Innleggsnavigasjon
Nesten halvparten av de langtidsledige hadde fått seg jobb seks måneder etter at dagpengene tok slutt. 20 prosent var fortsatt arbeidssøkere, ifølge Nav.
– Vi ser at flere kommer i jobb rundt tidspunktet der man mister dagpengene. Det skyldes nok at man søker på flere stillinger når det nærmer seg slutten på dagpengene, og at man kanskje også sier ja til stillinger man tidligere ikke ville tatt. Kanskje takker man f.eks. lettere ja til stillinger i andre deler av landet eller i andre bransjer enn man tidligere har jobbet i, sier Navs arbeidsmarkedsekspert Johannes Sørbø til E24.
Nav har nylig gjennomført en undersøkelse for å se hvor mange som var kommet tilbake i arbeid seks måneder etter at de hadde nådd maksgrensen for dagpengeytelser, som er på to år. Konklusjonen var at nesten halvparten, 44 prosent, av de 6.113 personene som var med i undersøkelsen, var i jobb igjen et halvt år etter dagpengestopp.
Av dem som ikke var i jobb, var blant annet 21 prosent ute av NAVs registre, enten som selvstendig næringsdrivende, hjemmeværende, døde eller utvandret, 19 prosent arbeidssøkende uten NAV-støtte, seks prosent var blitt pensjonister og fire prosent mottok sosialhjelp eller deltok i et kvalifiseringsprogram.
(©NTB)
Oppslutningen om å holde områdene utenfor Lofoten og Vesterålen fri for oljeboring øker, ifølge en undersøkelse utført av Norsk medborgerpanel.
Ut fra tallmaterialet øker motstanden i hele landet, i alle aldre og hos velgere i nesten alle partier. Den siste målingen viser et markant byks i oljemotstandernes favør fra høsten 2016 til våren 2017. 58 prosent vil nå at oljen skal bli liggende, mens 27 prosent vil utvinne, skriver Bergens Tidende. Rundt 4.000 personer har svart på spørsmålet om oljeboring.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener nasjonale hensyn bør veie tyngst i striden om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.
– Dette handler om verdiskaping, arbeidsplasser og ikke minst inntekter til finansiering av velferden vår, sier han.
Tallene fra Norsk medborgerpanel viser at to av tre spurte i Nord-Norge sier nei. Også majoriteten av vestlendingene vil verne (57 prosent), men motstanden er mindre enn i nord.
Blant dem som stemte Høyre i 2013, er det for første gang nå flere som vil verne enn utvinne i Lofoten og Vesterålen (45 mot 41 prosent). Fremskrittspartiet er det eneste partiet med flest oljetilhengere, men flertallet krymper (46 ja mot 41 prosent nei).
(©NTB)
LO, Unio, YS og Akademikerne slår seg for første gang sammen for å styrke arbeidet i landets fagforeninger.
Fram til starten av 90-tallet steg andelen av yrkesaktive i Norge som er medlem i en fagforening. Så begynte den å falle og var under 50 prosent i 2008.
– Vi er alle enige om at en sterk fagbevegelse er viktig for en god samfunnsutvikling, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Klassekampen.
De fire organisasjonene har laget en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for prosjektet. Første skritt blir å analysere årsakene til nedgangen. De vil deretter settes inn felles tiltak på tre felt – hva de selv kan gjøre, hva slags politiske tiltak som kan settes i verk og hva slags informasjonstiltak som trengs.
– Det er behov for et mye sterkere fokus fra grunnskolen og opp. Man lærer ikke om hovedavtalen på grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående, påpeker LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Lied legger til at det ikke blir så mye bedre senere i utdannelsesløpet.
– Etter- og videreutdanning for ledere har vi en stor utfordring med. De er ofte preget av amerikansk ledelsesideologi, langt fra vårt arbeidsliv. Her må vi snakke med fagmiljøene og jobbe med læreplanene, sier hun.
(©NTB)
Greenpeace-aktivistene som har tatt seg inn i sikkerhetssonen ved Statoils borerigg nord i Barentshavet, er av politiet fått pålegg om å fjerne seg.
Greenpeace-skipet Arctic Sunrise er i Barentshavet for å overvåke og protestere mot Statoils boringer, og aktivister har tatt seg inn i den 500 meter brede sikkerhetssonen rundt boreriggen og levert en flytende jordklode.
– Her blir vi så lenge vi kan, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB.
– Riggen har tatt kontakt og fortalt oss at de er lei av at vi er der, og vil anmelde tilstedeværelsen. Det bryr vi oss ikke noe om.
Greenpeace hevder at boringen kommer til å påvirke fuglelivet på Bjørnøya.
– Uansvarlig
Statoil, som tidligere har tilbakevist påstandene, bekrefter at boreriggen har hatt en dialog med aktivistene, som tok seg inn i området med lettbåter og kajakker.
– Det er ulovlig og uansvarlig å bryte sikkerhetssonen. Vi har anmodet dem om å flytte seg ut, men de har ikke etterkommet dette, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til NTB.
– Dette er en situasjon vi ikke liker. Riggen ligger i operasjon og går på propelldrift, så sikkerhetssonen er der av en grunn.
Pålegg
Politiet har gitt Greenpeace-skipet Arctic Sunrise med tilhørende småbåter og mannskap pålegg om å fjerne seg fra sikkerhetssonen.
De er til hinder for leteboringen, noe som er i strid med norske interesser etter petroleumsloven, heter det i en pressemelding fra politimesteren i Troms.
Om miljøaktivistene ikke forlater området frivillig, vil de bli fjernet med bistand fra Kystvakta.
(©NTB)
Kraftgiganten Statkraft vurderer ifølge E24 å outsource IT-tjenestene. Valget skal stå mellom et indisk og to amerikanske selskap.
Ifølge E24s opplysninger skal Statkraft ta en beslutning i løpet av høsten om deler av IT-systemene som i dag driftes internt, skal overføres og driftes av en ekstern aktør.
Statkrafts pressetalsmann Knut Fjerdingstad sier at han ikke ønsker å kommentere interne prosesser før eventuelle beslutninger er tatt.
Ifølge E24 står valget mellom det indiske selskapet HCL Technologies og de to amerikanske selskapene Cognizant og AT&T.
En tidligere russisk minister som er tiltalt for korrupsjon, anklager sjefen for oljeselskapet Rosneft for å ha lurt ham i en felle.
Tidligere økonomiminister Aleksej Uljukajev møtte onsdag i retten for å svare på tiltalen om millionbestikkelser. Han beskyldte Rosneft-sjef Igor Setsjin, en nær medarbeider av president Vladimir Putin, for å ha lurt ham til å ta imot bestikkelser.
Det er første gang i nyere russisk tid at et tidligere regjeringsmedlem må møte i retten i en korrupsjonssak.
Uljukajev ble pågrepet i november i fjor mens han fortsatt var medlem av regjeringen. Han skal angivelig ha mottatt to millioner dollar for å godta at Rosneft fikk overta en eierandel i oljeselskapet Bashneft.
Den 61 år gamle tidligere ministeren avviser enhver påstand om korrupsjon. Han risikerer opptil 15 år fengsel hvis han blir funnet skyldig.
Uljukajev sier han ble lurt til å møte opp i Rosnefts lokaler, der en veske med penger ble overlevert. Da dukket plutselig sikkerhetstjenesten FSB opp og pågrep ham.
Setsjin er en av de mektigste i Putins indre krets. Under president Putin er Rofneft bygd ut til å bli det største offentlig omsatte oljeselskap i verden.
Klimaendringene vil ha stor negativ effekt på hvete-, ris- og maisavlinger, ifølge en stor vitenskapelig rapport som sammenfatter 70 studier.
De tidligere studiene har brukt en rekke metoder, fra eksperimenter i åkre, simuleringer av hvordan ulike avlinger reagerer på temperaturendringer, til statistiske modeller basert på vær- og avlingsdata.
– Alle disse metodene indikerer at økende temperaturer sannsynligvis vil ha negativ effekt på den globale avkastningen fra hvete, ris og mais, står det i rapporten som er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.
Ifølge rapporten vil hveteavlingene synke med 6 prosent for hver grad temperaturen stiger, målt i celsius. Risavlingene vil synke med 3,2 prosent og mais med 7,4 prosent for hver grad.
Sammen med soya, som ikke ble signifikant endret, utgjør disse tre matvarene to tredjedeler av maten verdens befolkning får i seg. Økt temperatur kan også føre til høyere avlinger enkelte steder, ifølge rapporten, men de fleste steder vil matproduksjonen synke.
(©NTB)
Seks av ti ungdommer tror de vil bli arbeidsledige i løpet av yrkeslivet, viser en ny undersøkelse.
Onsdag presenteres Ungdata-undersøkelsen der 100.000 elever pa? ungdomsskolen og videregående skole har svart pa? spørsmål om blant annet skole, helse og framtida. Et av de tydeligste funnene i årets rapport er at stadig færre ungdommer er trygge pa? at de vil slippe a? ga? arbeidsledige etter endt utdanning, skriver Klassekampen.
I 2013 svarte 44,8 prosent av ungdomsskoleelevene at de ikke regnet med a? bli arbeidsledige i løpet av yrkeslivet. I 2016 har andelen som er sikre pa? at de vil slippe a? ga? arbeidsledige, sunket med 7,5 prosentpoeng til 37,2 prosent. Jenter er litt mindre usikre pa? framtida enn gutter.
38 prosent tror de aldri vil bli arbeidsledige, mot 36 prosent blant guttene.
– Vi ser en tydelig tendens over flere år. Det er vanskelig a? si hva som er årsaken, men det virker som ungdom følger med og har fått med seg at det kan bli krevende tider i arbeidslivet i framtida, sier Anders Bakken, forsker ved velferdsforskningsinstituttet Nova og ansvarlig for rapporten.
(©NTB)
Det norsk-amerikanske selskapet Kolos planlegger å bygge et datalagringssenter i Ballangen i Nordland.
Miljøminister Vidar Helgesen (H) deltar fredag når planene blir presentert på et folkemøte i kommunen, som har rundt 2.500 innbyggere.
– Vi ser at ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes flere jobber. Regjeringen vil legge til rette for at det kan etableres datasentre i Norge, og vi har blant annet senket avgiftene for å trekke til oss denne typen virksomhet. Jeg møtte nylig Apple og Google i California, og der markedsførte jeg Norge som vertsland for grønne datasentre, sier Helgesen til TV 2.
Planene om at Kolos vil bygge verdens største datalagringssenter på norsk jord, ble kjent mandag.
– Behovet for datasentre vil øke fremover som verden blir mer digital. Norge har glimrende forutsetninger for datasentre. Vi har fornybar energi og kjølige omgivelser. Dette kan bli en viktig vekstnæring og skape arbeidsplasser i distriktene, sier Helgesen.
Kolos skal ifølge BBC allerede ha på plass en solid finansieringsplan, som innebærer flere millioner kroner fra private norske investorer. Det jobbes også med å få en amerikansk bank til å bidra med fullfinansiering.
Senteret vil fullt utbygd være på 600.000 kvadratmeter over fire etasjer. Sikker strømforsyning trekkes fram som en av Ballangens største fordeler for denne typen virksomhet.
(©NTB)
Frisk vekst i verdensøkonomien førte til at Statens pensjonsfond Norge økte med 4,3 milliarder kroner til 220 milliarder i andre kvartal 2017.
– Vi ser at friskere vekst i verdensøkonomien, bedre inntjening i næringslivet og optimisme i finansmarkedene har løftet verdien av porteføljen, sier administrerende direktør i Folketrygdfondet, Olaug Svarva.
Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge, som Folketrygdfondet forvalter, var 2,0 prosent i andre kvartal. Det er 0,1 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen fondet sammenlignes med, men med en samlet vekst på 3,7 prosent første halvår ligger fondet 0,2 prosentpoeng høyere enn indeksen.
Gjennomsnittlig avkastning de siste ti årene er 6,5 prosent, som er 1,0 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen.
Avkastningen for aksjeporteføljen var 2,7 prosent i første kvartal, 0,3 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen. Første halvår sett under sett er avkastningen 4,7 prosent, 0,1 prosentpoeng lavere enn indeksen.
Renteporteføljen slo imidlertid markedet, og var med en avkastning på 1 prosent om lag 0,3 prosentpoeng bedre enn indeksen. Halvåret sett under ett er utviklingen enda sterkere, og med en avkastning på 2,2 prosent gjør renteporteføljen det 0,7 prosent bedre enn indeksen.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
