EUs forslag til felles gjennomføring av klimaforpliktelsene vil ramme norsk skogbruk hardt, mener Norges Skogeierforbund. De er glade for Ap og Sps vegring.
– Blir det ikke vesentlige endringer i modellene som nå foreligger, vil det være bedre både for klima og for evnen til å utvikle ny industri å ikke slutte seg til EUs felles gjennomføringsplan, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
Forbundet organiserer skogeiere og virksomheter som står for over 80 prosent av hogsten i Norge.
Lahnstein mener klimaforslaget slik det nå foreligger fra EU, vil ha negative konsekvenser for Norge.
– Vi vil få økte klimagassutslipp og svekke mulighetene for å utvikle ny grønn industri, sier Lahnstein.
Fornøyd med Ap og Sp-utspill
Lahnstein viser til at det er store mengder ubenyttede fornybare ressurser i norsk skog. Gjennom å ta dette i bruk istedenfor stål og betong, og komme i gang med produksjon av bioplast og biodrivstoff, mener han norsk skognæring kan bidra til flere millioner tonn i reduserte utslipp hvert år.
EU-kommisjonens forslag vil ifølge Lahnstein sette en stopper for dette. Forslaget er å ta utgangspunkt i skogdekket slik det var i perioden fra 1990 til 2009. Ut fra dette skal man beregne et såkalt referansenivå for årene som kommer.
Blir utviklingen liggende under dette nivået, pådrar man seg en utslippsgjeld som man må gjøre opp for.
–Vi er derfor svært fornøyd med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet varsler at en eventuell ny regjering ikke uten videre vil ha en felles gjennomføringsmekanisme med EU, sier Lahnstein.
–Må bygge på misforståelse
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet mener skogeierne tar feil og at deres bekymring må bygge på en misforståelse. Han viser til at forslaget til regelverk for skog er rettet mot nasjonale myndigheter og ikke mot den enkelte skogeier.
– Forslaget legger ingen begrensninger på norsk skogpolitikk og får derfor ingen konsekvenser for norske skogeiere, uttaler statssekretæren til NTB.
Lunde påpeker at EU-kommisjonens forslag har møtt motstand blant andre store skogland som har samme interesser som Norge.
– Regjeringen følger derfor diskusjonen i EU med stor interesse og deltar i alle relevante fora, sier han.
(©NTB)
I snitt deler 13 elbiler på hvert allment tilgjengelig ladepunkt i sin kommune.
Parkeringstilgjengeligheten begrenses i byområder på grunn av miljøhensyn. Det var totalt 230.000 offentlige biloppstillingsplasser i 2016 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I Oslo og i Østfold var over halvparten av disse plassene avgiftsbelagte.
Flere elbiler stiller nye krav til parkeringsplasser og ladestasjoner. Allment tilgjengelig ladestasjoner finnes over hele landet, men noen få unntak. Men det er en stor variasjon i antallet elbiler per allment tilgjengelige ladepunkt. Blant større kommuner skiller Sarpsborg, Hamar, Oslo og Sandefjord seg ut med under ti elbiler per ladepunkt. I Asker og Sandnes må henholdsvis 38 og 36 elbiler dele hvert ladepunkt.
(©NTB)
Flere mulige samarbeidspartier er kritiske til at Ap-leder Jonas Gahr Støres nekter å binde seg til å nå klimamålene i fellesskap med EU.
– Arbeiderpartiet gjør her et totalt knefall for Senterpartiets europaskepsis. Jeg er svært overrasket over at Ap nå sår tvil om de vil inngå en forpliktende klimaavtale med EU, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.
Bakgrunnen er at Ap-lederen mandag uttalte at han ikke uten videre ville forplikte seg til planen om å samarbeide med EU om utslippskutt.
– Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sa Støre.
En viktig grunn til dette er usikkerheten om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge.
Krever avklaring
Denne motbøren har blant annet kommet fra Aps potensielle regjeringssamarbeidspartner Sp.
SV, som også er et av partiene Støre åpner for å diskutere et samarbeid med, krever nå en avklaring fra de to partiene.
– Da Stortinget stemte over klimaloven, gikk Ap og Sp inn for å avskaffe de norske klimamålene, og kun ha felles mål med EU. Nå sår de tvil om sitt eget vedtak. Velgerne trenger en avklaring, sier SVs førstekandidat i Oslo, Kari Elisabeth Kaski.
Det sentrale spørsmålet er hvorvidt et eventuelt brudd i forhandlingene om klimasamarbeid med EU, også innebærer at man går bort fra de ambisiøse klimamålene EU har satt seg.
–Eneste som binder oss
Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B foreløpig å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.
Tvilen er imidlertid stor om hvorvidt dette innebærer sterke nok forpliktelser, og det er usikkerhet rundt hva en eventuell alternativ plan fra Ap og Sp går ut på.
–Dette kan i verste fall bety at klimapolitikken nok en gang blir hengende i løse lufta i årevis, og det har vi ikke tid til, sier Eivind Trædal, førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Aust-Agder.
Han får støtte fra Truls Gulowsen i Greenpeace Norge. Gulowsen betegner et rødgrønt flertall etter valget som et potensielt «fossilgrått mareritt».
– Siden 1990 har Norge lovet kutt vi ikke har levert. Det er skremmende at Ap åpner for å droppe det eneste som binder oss til reelle kutt her i Norge. Dette viser hvor langt Støre vil gå for å tekkes Sp, sier Gulowsen.
–Uthaling
Terje Aasland, Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann, understreker at partiet står fast ved forpliktelsene fra Parisavtalen.
– Høyre og Fremskrittspartiet bruker avtalen med EU som en mulighet til å drive uthalingstaktikk og å skyve ansvaret for norsk klimapolitikk over på EU, sier han.
Han mener at avtalen med EU ikke må stoppe Norge fra å få på plass konkrete klimatiltak allerede nå.
– Vi er for en avtale med EU, men må selvfølgelig se den først, så nå må regjeringen få fortgang i arbeidet.
Forhandlingene pågår
I EUs klimaplan er kuttene fordelt mellom medlemslandene slik at de rikeste landene må kutte mest og de fattigste minst.
Norge skal etter planen bli med i fordelingen og må trolig kutte utslippene med 40 prosent. EU og Norge er i gang med å diskutere vilkårene for deltakelse.
Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass.
(©NTB)
Høyre vil ha slutt på at oljeselskapene hopper til stadig nye felt framfor å utvinne mer av de gamle. De vil innføre krav om mer utvinning for nye konsesjoner.
Det var en av nyhetene statsminister Erna Solberg (H) hadde med seg til Rogaland da hun besøkte oljefylket under sin vestlandsturné denne uken.
– Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber, sier Solberg til NTB.
Ifølge beregninger vil en økning på 1 prosentpoeng i utvinningsgrad på de 25 største oljefeltene i produksjon tilsvare omkring 60 milliarder kroner i brutto salgsinntekter. Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel er i dag cirka 47 prosent for oljefelt. De resterende 53 prosentene blir liggende igjen i feltene.
Gir seg for lett
– Å øke utvinningen vil kunne ha en enorm betydning både for industri, arbeidsplasser og velferd. Staten tar en veldig stor andel av investeringene i starten av en utbygging, og så henter vi det inn igjen på skatt av produksjonen og overskuddet. Derfor er det i alles interesse at vi holder felt gående lengst mulig og får ut mest mulig av det feltet, for det er der pengene ligger for oss, sier Tina Bru, Høyres miljø- og energipolitiske talsperson.
Høyre mener det må bli slutt på at oljeselskapene bare utvinner den lettest tilgjengelige oljen i starten og ikke tar jobben med å utvinne restoljen – som er mer vanskelig tilgjengelig.
– Selskapene går i dag for fort videre til de neste felt. Ofte kan produksjonsselskapet selv ønske å utvinne mer, men de får nei av de andre aktørene på lisensen. At det nå kommer et myndighetskrav, vil legge press på dem og kunne pushe mer utviklingen av denne teknologien, sier Solberg.
Økte forskningsmidler
Hun sier bransjen selv ønsker å utvinne mer og har gode penger å tjene på å få opp mer olje, men hittil i liten grad har vært villig til å betale for forskningen og utviklingen som må til. Det nye konsesjonskravet følges derfor av en betydelig økning av forskningsmidler knyttet til økt utvinning på norsk sokkel.
Høyre lover å styrke forskningsprogrammet for norsk sokkel, DEMO2000, i løpet av neste periode og peker på at de i denne perioden nesten har doblet støtten til programmet.
– For Høyre har det vært viktig helt siden fusjonen av Statoil og Hydro at det ikke skulle føre til mindre satsing på forskning- og utvikling. Vi skal fortsatt være verdensledende på den type teknologi, og dette er et forsøk på det, sier Solberg.
(©NTB)
Den første synlige delen av oljefeltet Johan Sverdrup kom på plass i forrige uke. Det skjedde da 26.000 tonn stål ble senket ned på Utsirahøyden.
Stålunderstellet til stigerørsplattformen er det største på norsk sokkel og strekker seg 140 meter fra havbunnen.
– Dette er en milepæl for oss fordi det blir det første synlige beviset på Johan Sverdrup-feltet. Framover vil stadig mer bli synlig på overflaten, sier Kjetel Degre, som er direktør for Johan Sverdrup i Statoil.
Plattformen som skal stå på understellet, vil settes på plass neste år. Johan Sverdrup vil være blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel når produksjonen etter planen starter opp om to år.
Ressursestimatet lyder på 1,9-3,0 milliarder tonn olje. Det er nok til 50 års produksjon, og på det meste vil Sverdrup-oljen utgjøre om lag 40 prosent av den totale oljeproduksjonen på norsk sokkel.
(©NTB)
Statsminister Erna Solberg (H) gleder seg over stadig færre oljeledige på Vestlandet, men hun kan ikke love at regionen nå er fullt og helt over kneika.
Krisen i oljebransjen har rammet mange familier i Rogaland hardt de siste årene. Mandag fikk statsministeren komme hjem på lunsj til en av dem. For Gunvald Gundersen og familien på Randaberg utenfor Stavanger ble tilværelsen snudd på hodet da han før jul 2016 mistet jobben etter 17 år i oljebransjen. Solberg besøkte familien også for et og et halvt år siden, da alt så som mørkest ut. I dag kunne Gundersen invitere til lunsj i familiens splitter nye hus og fortelle om lysere tider med ny, fast jobb i eventbransjen.
Statsministeren gledet seg over de gode nyhetene for trebarnsfaren og hans familie.
– Dette viser at det kan gå bra, og at den erfaringen som man har med seg fra oljebransjen, kan brukes på helt andre områder og i helt nye type jobber, sa Solberg.
Ledigheten synker
Ferske arbeidsledighetstall fra SSB viser også at ledigheten nå er på vei nedover med henholdsvis 4,3 prosent på landsbasis og 4,7 prosent ledige i Rogaland. Til sammenligning var ledigheten i juli i fjor på henholdsvis 5 prosent og 5,2 prosent i juli.
– Bunnen er nådd nå, og alle piler peker oppover igjen. Det viser at regjeringens tiltak har virket, mener Solberg.
Hun understreker samtidig at utfordringene ikke er over for folk i de tradisjonelle oljefylkene.
– Vi vet at det vil gå opp og ned i oljebransjen også i årene fremover. Det er kontrakter som går ut, og vi trenger mer stabil tilførsel av nye prosjekter innen oljeindustrien. Ifølge tall fra Norsk olje og gass i 2016 var det ventet at ytterligere 12.000 jobber i olje- og gassindustrien kom til å forsvinne i 2016 og 2017 i tillegg til de 38.000 som på det tidspunktet allerede var blitt borte.
Solberg oppfordrer folk på Vestlandet til å være innstilt på fortsatt omstilling og for å sørge for påfyll av kompetanse fremover.
-Ingen skal gå ut på dato
Under vestlandsturneen mandag lovet Høyre-lederen å gjennomføre en ny, stor kompetansereform dersom hun får fortsette i regjering etter valget.
– Høyre ønsker et samfunn der alle som trenger det, skal få en ny sjanse. Derfor legger vi nå fram en plan for kompetansepolitikk i neste periode. Da må vi sikre at kompetansen til hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen av ny teknologi, automatisering og digitalisering. Ingen skal oppleve at de går ut på dato, sier Høyre-lederen til NTB.
Hun peker på tall som viser at om lag 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing. Enda flere mangler grunnleggende ferdigheter i tallforståelse, og hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter.
Kompetansereformen har fått navnet «læringsløftet» og inneholder ti konkrete punkter. Ett av hovedgrepene er at alle som står utenfor arbeidslivet, skal få rett til kartlegging av sine grunnleggende ferdigheter. Et annet er en ny og utvidet belønningsordning for bedrifter som vil investere i de ansatte og dessuten mer støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter.
Høyre har foreløpig ikke tallfestet hvor mye reformen vil koste.
Mellom
Gunvald Gundersen sier det var et hardt slag å miste jobben.
– Den følelsen at de ikke har behov for deg lenger, den er ganske tøff å få, konstaterer han overfor NTB.
Nå stortrives han i ny jobb i eventbransjen, men han har fremdeles flere kollegaer som ikke er tilbake i jobb. Solberg sier regjeringen vil satse mer på å følge opp langtidsledige fremover, og peker på økte bevilgninger til dette i revidert nasjonalbudsjett.
– Det er mange her som fremdeles har det tungt, men din historie viser at man ikke må gi opp håpet, sa hun til Gundersen.
Høyre-lederen startet sin fire dager lange vestlandsturné lørdag i Bergen og skal innom rundt 15 kommuner i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder for hun avslutter velgersankingen i Dyreparken i Kristiansand tirsdag.
(©NTB)
Greenpeace-leder Truls Gulowsen sier det er hårreisende at regjeringen lar Statoil bore i Barentshavet uten krav til hvor mye sjøfugl det kan være i området.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
(©NTB)
Det britisk-nederlandske oljeselskapet Shell har besluttet å midlertidig stenge Europas største oljeraffineri etter brann i en kraftstasjon natt til søndag.
Skyer av røyk etter flammene la seg som et teppe over havna i Rotterdam etter flammene som brøt ut ved høyspentanlegget på Shell-raffineriet Pernis.
Brannvesenet fikk kontroll på flammene ved 6-tiden natt til søndag, men konsekvensene strekker seg ut.
– Shell har påbegynt prosessen med å stenge alle enheter ved raffineriet, sier en talsperson for Shell til AFP.
Han legger til at alle enhetene er knyttet sammen, og at flere av dem er ute av stand på grunn av strømbruddet brannen medførte.
– Det tar timer, eller til og med flere dager hver gang operasjonene stenges eller blir startet på nytt, sier han.
Shell kan ikke bekrefte opplysningene fra lokale medier om at brannen ble forårsaket av en kortslutning. Isteden sier selskapet at de vil vente til de vet mer om omstendighetene før de går ut med brannårsaken. Selskapet kan heller ikke bekrefte hvor omfattende skadene ved raffineriet er, eller når det vil kunne fungere som vanlig igjen.
Pernis strekker seg over et område på størrelse med 800 fotballbaner, og rørledningene er lange nok til å gå rundt jorden mer enn fire ganger hvis de ble lagt i en rett linje.
Det har kapasitet til å produsere 400.000 fat oljeprodukter daglig, men ifølge Shell vil ikke midlertidig stenging av fasilitetene føre til mangel på bensin, sier talspersonen.
– Vi tror ikke folk vil merke noen utslag i form av økte bensinpriser, sier han.
(©NTB)
Per Olaf Lundteigen (Sp) svarer på Une Aina Bastholms (MDG) klimautspill med at han vil ha en åpen debatt i Karl Johans gate i Oslo i august.
Tirsdag sa MDGs nasjonale talsperson Bastholm at hun ønsker å skolere Lundteigen om klima.
– Jeg tar utfordringen og vil ha en debatt med Bastholm på Karl Johan midt i august. På gateplan, med skikkelige høyttaleranlegg og muligheter for forbipasserende å stille spørsmål. Og da skal vi diskutere klima – fag og politikk, sier Lundteigen til Nationen.
Bastholm er åpen for det.
– Jeg stiller gjerne opp for en offentlig debatt med Lundteigen, sier hun.
Tirsdag tok Bastholm til orde for at Lundteigen undervurderer hvor stor andel klimautslipp landbruket står for.
Lundteigen er ikke uenig om at metangass fra dyr bidrar til klimautslipp, men hovedproblemet er eksosen, samt eksosen fra biodrivstoff, mener han.
– Bastholm og MDG ønsker å ta skogen ut av bruk ved å innføre en streng vernepolitikk, men gjør ingenting for alt det trevirket som råtner og som slipper ut CO2 i dag, sier han.
(©NTB)
Kronen har styrket seg med 7 prosent i juli. Flere analytikere og valutastrateger tror at kronen vil styrke seg ytterligere mot nyttår.
– Når det er såpass kraftig bedring i norsk økonomi som det har vært det siste året, faktisk bedre enn ventet, er det paradoksalt at kronen er svakere nå enn ved årets inngang, sier Øystein Børsum til Dagens Næringsliv , som sikter til kronens utvikling mot euro.
Han er sjeføkonom i Swedbank, og han er en av dem avisen har snakket med som er mest positiv til kronen. Økningen i juli har styrket kronen med omkring 60 øre mot amerikanske dollar og 30 øre mot euro.
Kronens svake utvikling henger sammen med oljeprisen og det avtakende boligmarkedet, mener Børsum.
– Utenfra kan det ikke se bra ut at boligprisene faller etter 20 år med økning, men vi har et annet perspektiv. Dette er Oslo-spesifikt. Nå svarer tilbudet på boliger endelig, og tilbudet kommer kraftig. Det betyr at prisoppgangen i fjor var for sterk og må korrigeres tilbake. Derfor kan vi vente en sterkere krone igjennom høsten etter hvert som dette bildet fester seg, sier han.
(©NTB)
