Forfatterarkiv: NTB

Miljøvernere advarer om at gigantisk kullgruve kan ødelegge Great Barrier Reef

Miljøvernere advarer mot å bygge en gigantisk kullgruve som de mener vil ødelegge verdens største korallrev, Great Barrier Reef utenfor østkysten av Australia. Gruveprosjektet til det indiske konglomeratet Adani koster om lag 135 milliarder kroner og er planlagt å bli et av verdens største i sitt slag. Kullgruva Carmichael som har hatt en rekke juridiske hindringer, har blitt utsatt i sju år. Nå starter byggingen allerede til høsten, ifølge selskapet. Via en 160 kilometer lang undergrunnsgruve 160 kilometer nordvest for Clermont i delstaten Queensland, skal gruva produsere og eksportere 60 millioner tonn kull til India årlig. En 189 kilometer lang jernbane knytter gruva til havnen. Gruveprosjektet får miljøvernere til å se rødt. De mener gruva vil skade korallrevet, som er på UNESCOs verdensarvliste. Revet strekker seg langs Australias nordøstlige kyst, som allerede er truet av klimaendringer. Ifølge selskapet kommer prosjektet til å generere 10.000 arbeidsplasser. Aktivistene har utfordret prosjektet i flere år. – Vi blir fortsatt utfordret av aktivister. Men vi kommer til å gjennomføre prosjektet, sier styreleder for selskapet Gautamj Adani. (©NTB)

Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet

Norge er helt avhengig av oljeprisen for å få statsbudsjettet til å gå opp. Da statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem høsten 2017 ble det lagt til grunn at oljeprisen ville ligge på 425 norske kroner pr. fat. Det ble jekket opp til 444 kroner fatet da revidert statsbudsjett ble lagt frem. Store deler av året så det da også ut til at oljeprisen ville holde seg der, men rett før det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem fallt oljeprisen ganske markant. Målt i dollar holder den seg nå rundt 50 dollar fatet, men den svinger både over og under. Samtidig svinger dollarkursen mellom 8,20 og 8,70 kroner. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det gir ganske stort utslag for hva oljeprisen blir i norske kroner. I grafen nedenfor vises oljeprisen i norske kroner. Den røde streken viser en oljepris på 425 kroner fatet, mens den grønne streken viser hvor oljeprisen må ligge for å utgjøre 444 kroner fatet. Som vi ser ligger prisen godt over det opprinnelige anslaget, men ganske markant under det oppdaterte anslaget fra revidert statsbudsjett. Samtidig drar statsbudsjettet nytte av at oljeprisen var høy på starten av året, og dermed ligger snittet så langt i år på 455,70 kroner fatet. Det er 11,70 kroner mer enn revidert statsbudsjett forventer. Året er imidlertid knapt halvveis, så oljeprisen bør stige litt i tiden fremover for at statbsudsjettet skal holde seg. Les også: Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Iran holder sin del av atomavtalen

Iran holder sin del av atomavtalen med omverdenen, slår Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fast. Iran gikk i 2015 med på å trappe ned sitt atomprogram og åpne sine anlegg for inspektører fra IAEA mot at FN opphevet de økonomiske sanksjonene mot landet. IAEA overvåker avtalen nøye og konkluderer med at Iran overholder sine forpliktelser. Det bør berolige de som frykter at iranerne i all hemmelighet ønsker å utvikle atomvåpen, noe ledelsen i Teheran selv nekter for. USAs president Donald Trump har kalt atomavtalen med Iran «katastrofal». Han har skjerpet USAs sanksjoner mot landet og i stedet omfavnet iranernes erkerival Saudi-Arabia. Ifølge IAEA har Iran redusert lagrene av lavanriket uran, og landet har heller ikke produsert mer høyanriket uran enn lovet. Lageret av tungtvann er også innenfor det atomavtalen åpner for, og arbeidet med Arak-reaktoren har ikke startet opp igjen, slår IAEA fast. (©NTB)

Oslo kåret til Europas miljøhovedstad

I konkurranse med 13 andre europeiske byer er Oslo kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Hovedstaden ble rangert høyest i åtte av tolv kategorier. Kandidatbyene er blitt vurdert på klimapolitikk, luftkvalitet, grønn innovasjon, kollektivtransport, biologisk mangfold, vannkvalitet og friluftsliv. – Det er en fantastisk anerkjennelse for Oslo å bli kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Vi ligger i front på en rekke områder og passerte en milepæl i fjor da flere valgte å reise kollektivt framfor å kjøre bil. Nå satser vi fullt på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv, sier en strålende fornøyd byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Han sier hele byen inviteres med når Oslo i 2019 skal vise framtidens miljøløsninger sammen med Europa. Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) passer på å rette en pekefinger til USAs president Donald Trump, som torsdag kunngjorde at USA trekker seg fra Parisavtalen. Aldri har byenes rolle vært viktigere, understreker Berg. – Mens Trump fornekter klimaendringene, ser vi nå at byer over hele verden går foran i klima- og miljøarbeidet. Som Europas miljøhovedstad kan vi vise hvordan det gode byliv og god politikk henger sammen. Samarbeid på tvers av Europa kan gi flere mot til å lede an i det grønne skiftet, sier Berg. (©NTB)

Stortinget vedtok klimalov

En ny klimalov ble banket gjennom i Stortinget fredag. Loven sier at utslippsnivået skal reduseres med minst 40 prosent i 2030. Venstre, som presset på for å innføre en klimalov under budsjettforhandlingene i fjor høst, er fornøyd – Nå som Trump har valgt å trekke USA ut av Parisavtalen, er det desto viktigere at andre land skjerper sin egen innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. Den nye klimaloven vil gi oss en sterkere systematikk i arbeidet med å kutte norske utslipp, og forplikter fremtidige regjeringer og Storting til å gjennomføre utslippskutt i tråd med våre egne mål og internasjonale forpliktelser, sier Ola Elvestuen (V), som også leder Stortingets energi- og miljøkomité Han påpeker at klimamålene Stortinget har vedtatt med dette blir fastsatt som lov, og regjeringen må rapportere konkret på hvilke kutt som gjennomføres og hvordan man ligger an til å nå målene. SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket seg imidlertid en enda strengere lov. – De langsiktige og kortsiktige målene om utslippskutt skal oppnås i fellesskap med EU. Det er ingen plan for hvor mye vi skal kutte i Norge, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås i sitt innlegg da saken ble behandlet rett før pinsehelgen ble innledet. Han stemte likevel for loven, uten endringene han og MDG ønsket seg. Ifølge vedtaket skal utslippsnivået i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen. (©NTB)

– Ledigheten er nå tilbake på samme nivået som før oljeprisfallet høsten 2014

Andelen helt arbeidsledige har falt fra 2,9 til 2,6 prosent de siste tolv månedene. Bare i mai ble det 1.900 færre arbeidsledige her i landet, ifølge Nav. – Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært positiv de siste seks månedene, og i mai hadde vi en markant nedgang i antall arbeidsledige. Flere ledige stillinger og færre varsler om oppsigelser og permitteringer gjør at vi forventer at ledigheten skal gå videre ned, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. I mai var det registrert 70.900 helt arbeidsledige hos Nav, en nedgang på 9.400 sammenlignet med mai i fjor. Andelen helt ledige er nå på 2,6 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 2,9 prosent i mai i fjor. Til sammen var 93.100 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos Nav. Det er 6.000 færre enn for ett år siden, og tilsvarer 3,3 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,6 prosent i fjor. Avviker fra SSBs tall – Det siste året ser vi nedgang i samtlige av landets fylker, også i oljefylkene i Sør-Vest. Regjeringens politikk virker: Ledigheten går ned, og den økonomiske veksten tar seg opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Ved utgangen av mai var 8.300 personer registrert med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Dette er 1.200 færre enn mai i fjor, og viser at det er langt færre nye som melder seg ledig nå. Ved utgangen av mai var det 49.400 helt ledige som hadde vært arbeidssøkere i under ett år. Det er 10.100 færre enn på samme tid i fjor. – Ledigheten er nå tilbake på samme nivået som før oljeprisfallet høsten 2014, sier Hauglie. Tallene og utviklingen avviker imidlertid fra de siste tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen for en uke siden. Den gjennomsnittlige sesongjusterte arbeidsledigheten i perioden desember-mars gikk opp med 0,1 prosentpoeng til 4,5 prosent. SSB-tallene inneholder flere grupper og baserer seg på dem som anser seg som arbeidsledige. Advarer mot avdramatisering Også økonomene Kyrre Aamdal og Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets påpeker i en kort kommentar at AKU ikke understøtter konklusjonen som NAV-tallene gir grunnlag for, at kapasitetsutnyttelsen i arbeidsmarkedet øker. Generalsekretær i Tekna, Ivar Horneland Kristensen i fagforeningen Tekna, som organiserer 72 000 sivilingeniører og teknologer, advarer mot å avdramatisere situasjonen på arbeidsmarkedet. Ledigheten er fortsatt høyere enn under finanskriseårene fra 2011 til 2013. – Det er viktig at arbeidet for å få ned ledigheten ikke stopper opp. Finansministeren har gått langt i å avdramatisere situasjonen. Det er det ikke grunn til. Ledigheten er fortsatt høyere enn under finanskrisen, sier Horneland.

Miljøorganisasjoner fordømmer Trumps exit fra Parisavtalen

Miljøorganisasjonene betegner beslutningen om å trekke USA fra Parisavtalen som umoralsk og uforståelig og kaller USA verdens største klimaskurk. – Trump har tatt en svært umoralsk beslutning, som vil ha negative konsekvenser for hele verden, men også for amerikanerne, som Trump feilaktig påstår at vil ha godt av at USA trekker seg, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. – At USA trekker seg fra Parisavtalen er selvsagt tragisk, men ikke uoverkommelig. Vi ser allerede at EU og Kina er enda tydeligere på gjennomføringen av avtalen, fastslår Gulowsen. Klimaskurk Leder Ask Lundberg i Naturvernforbundet sier det er et stort tilbakeslag for arbeidet med å begrense utslippene av klimagasser at verdens nest største utslippsland fornekter klimavitenskapen, og trekker seg ut. – Vi forventer nå at verdenssamfunnet øker sine ambisjoner om utslippskutt, og samtidig sørger for at USAs uansvarlige og uforståelige alenegang i klimasaken får konsekvenser for dem, sier Lundberg. Lundberg peker på at Tysklands statsminister i etterkant av det siste G7-møtet var tydelig i sin oppfordring til USA om ikke å trekke seg fra Parisavtalen. Like i forkant av kunngjøringen torsdag kveld, kastet også de nordiske statsministrene seg på og oppfordret Donald Trump til å snu og utvise globalt lederskap. – Donald Trump har som oppdrag å ofre vår planet til kull- og oljeindustrien. Ved å trekke USA ut av Parisavtalen gjør Trump USA til verdens største klimaskurk. Men flertallet av amerikanerne avviser Trumps ekstreme agenda, og krever klimahandling. Dagens kunngjøring styrker vår motstand, sier Erich Pica, leder i Naturvernforbundets søsterorganisasjon Friends of the Earth USA. Ekstra press på Norge Miljøorganisasjonene mener Donald Trumps beslutning betyr at Norge pålegges et enda større og viktigere arbeid i kampen for klimaet. – Vi kan ikke sitte på hendene og vente på at et annet land bestemmer seg for å leke frelser. Ansvaret for å stanse klimaendringene hviler på skuldrene til alle verdens land; dette inkluderer også Norge. At Trump nå trekker seg ut, betyr at resten av verden må gjøre mer, ikke mindre, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom. – Dette legger ekstra press på at Norge og andre land gjør enda mer for å gjennomføre de nødvendige klimakuttene, ettersom verdens klima ikke påvirkes av politiske ord, men av faktiske handlinger og naturlover. Klimakutt og regnskogspenger er bra, men også tiltak for å holde norsk olje i bakken er avgjørende, sier Gulowsen i Greenpeace Norge. Kinesisk konspirasjon Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson er heller ikke imponert over Donald Trumps Paris-erklæring, og mener det nå er åpent for andre land til å overta lederrollen i verden. – Det er et stort tilbakeskritt for internasjonalt samarbeid når verdens vitenskapelig mest avanserte land har en leder med en slik forakt for kunnskap og ansvarlig styring, sier Hansson, som ikke var overrasket over at USAs president nå holder løftet fra valgkampen i fjor. – Dette er ingen stor overraskelse, for Trump tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. Han tror det er en kinesisk konspirasjon for å ramme amerikansk økonomi. Dette betyr at Norge og resten av verden må forsterke sin innsats for å begrense klimaendringer. Det er innlysende at når verdens nest største utslippsnasjon gir blaffen i alt som heter klima, blir jobben større for oss andre, sier Hansson. (©NTB)

Solberg: Svært skuffet over USAs klimabeslutning

Statsminister Erna Solberg sier hun er svært skuffet over at USA trekker seg fra Parisavtalen men sier Norge vil fortsette samarbeidet med uforminsket kraft. – Jeg er svært skuffet over at Trump-administrasjonen har besluttet å trekke USA ut av den viktigste klimaavtalen verden har kommet til enighet om. Vi vil fortsette klimaarbeidet med uforminsket kraft, sier Solberg i en pressemelding torsdag kveld. USAs president Donald Trumps beslutning om å trekke landet fra avtalen har vekket sterke reaksjoner. Solberg sier de resterende landene vil gå sammen om hvordan de skal kunne holde opprettholde avtalen. – Vi vil diskutere med andre land, inkludert EU, hvordan vi sammen skal sørge for gjennomføring av målene i Parisavtalen, sier statsminister Solberg. – Når USA nå trekker seg fra det internasjonale klimasamarbeidet, er det enda viktigere enn før at resten av verden forsterker samarbeidet om en effektiv gjennomføring av Parisavtalen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Også utenriksminister Børge Brende står fast på at et sterkere samarbeid må stå i sentrum. – Det er nå avgjørende at utviklingsland som trenger støtte til å gjennomføre sine mål og planer under Parisavtalen, får klar beskjed om at slik støtte vil være tilgjengelig også uten USA. Norge skal bidra med vår del i dette arbeidet, sier Brende. (©NTB)

Spetalen gir Trump full støtte

Milliardæren Øystein Stray Spetalen berømmer Donald Trump og slakter Parisavtalen USAs president Donald Trump annonserte torsdag at USA vil droppe Parisavtalen, en av de viktigste klimaavtalene mellom verdens nasjoner. Den kjente investoren støtter Trumps avgjørelse og kaller Paris-avtalen en «scam» – et bedrag. – Denne avtalen er ikke laget av forretningsmenn, den er laget av drømmere, sier Øystein Stray Spetalen til Dagbladet. Han skjønner veldig godt hvorfor USAs president vil ut av avtalen. –Talen til Trump burde sees av alle for den inneholder essensen i klimapolitikken, sier den profilerte norske investoren. – Dersom det er riktig at Kina ikke har noen forpliktelser til reduksjon i utslipp før i 2030, er Parisavtalen et bedrag. USA kan ikke ha en avtale der den største industrielle konkurrenten til USA kan kjøre på med fri eksos, sier han. (©NTB)

Tesla-grunnlegger vender ryggen til Trump

Tesla-grunnleggeren Elon Musk og en gruppe andre næringslivstopper har sittet i et råd som har gitt innspill til presidenten. Nå vil han ikke mer. – Klimaendringene er reelle. Det er verken bra for Amerika eller verden å forlate Parisavtalen, skriver Musk på Twitter. Foruten å grunnlegge elbilprodusenten Tesla Motors, har Musk også etablert romselskapet SpaceX og solcellefirmaet SolarCity. Uber-sjefen Travis Kalanick forlot Trumps råd av næringslivstopper i februar og begrunnet dette med at han ikke ville bli sett på som en støttespiller for Trump-administrasjonen. Musk har høstet kritikk for ikke å ha gjort det samme tidligere, men har understreket at hans deltakelse i presidentens råd ikke var uttrykk for noen støtte til Trump. (©NTB)