Norge er helt avhengig av oljeprisen for å få statsbudsjettet til å gå opp.
Da statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem høsten 2017 ble det lagt til grunn at oljeprisen ville ligge på 425 norske kroner pr. fat. Det ble jekket opp til 444 kroner fatet da revidert statsbudsjett ble lagt frem.
Store deler av året så det da også ut til at oljeprisen ville holde seg der, men rett før det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem fallt oljeprisen ganske markant.
Målt i dollar holder den seg nå rundt 50 dollar fatet, men den svinger både over og under.
Samtidig svinger dollarkursen mellom 8,20 og 8,70 kroner. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det gir ganske stort utslag for hva oljeprisen blir i norske kroner.
I grafen nedenfor vises oljeprisen i norske kroner. Den røde streken viser en oljepris på 425 kroner fatet, mens den grønne streken viser hvor oljeprisen må ligge for å utgjøre 444 kroner fatet.
Som vi ser ligger prisen godt over det opprinnelige anslaget, men ganske markant under det oppdaterte anslaget fra revidert statsbudsjett.
Samtidig drar statsbudsjettet nytte av at oljeprisen var høy på starten av året, og dermed ligger snittet så langt i år på 455,70 kroner fatet. Det er 11,70 kroner mer enn revidert statsbudsjett forventer. Året er imidlertid knapt halvveis, så oljeprisen bør stige litt i tiden fremover for at statbsudsjettet skal holde seg.
Les også:
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Andelen helt arbeidsledige har falt fra 2,9 til 2,6 prosent de siste tolv månedene. Bare i mai ble det 1.900 færre arbeidsledige her i landet, ifølge Nav.
– Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært positiv de siste seks månedene, og i mai hadde vi en markant nedgang i antall arbeidsledige. Flere ledige stillinger og færre varsler om oppsigelser og permitteringer gjør at vi forventer at ledigheten skal gå videre ned, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I mai var det registrert 70.900 helt arbeidsledige hos Nav, en nedgang på 9.400 sammenlignet med mai i fjor. Andelen helt ledige er nå på 2,6 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 2,9 prosent i mai i fjor.
Til sammen var 93.100 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos Nav. Det er 6.000 færre enn for ett år siden, og tilsvarer 3,3 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,6 prosent i fjor.
Avviker fra SSBs tall
– Det siste året ser vi nedgang i samtlige av landets fylker, også i oljefylkene i Sør-Vest. Regjeringens politikk virker: Ledigheten går ned, og den økonomiske veksten tar seg opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Ved utgangen av mai var 8.300 personer registrert med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Dette er 1.200 færre enn mai i fjor, og viser at det er langt færre nye som melder seg ledig nå. Ved utgangen av mai var det 49.400 helt ledige som hadde vært arbeidssøkere i under ett år. Det er 10.100 færre enn på samme tid i fjor.
– Ledigheten er nå tilbake på samme nivået som før oljeprisfallet høsten 2014, sier Hauglie.
Tallene og utviklingen avviker imidlertid fra de siste tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen for en uke siden. Den gjennomsnittlige sesongjusterte arbeidsledigheten i perioden desember-mars gikk opp med 0,1 prosentpoeng til 4,5 prosent. SSB-tallene inneholder flere grupper og baserer seg på dem som anser seg som arbeidsledige.
Advarer mot avdramatisering
Også økonomene Kyrre Aamdal og Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets påpeker i en kort kommentar at AKU ikke understøtter konklusjonen som NAV-tallene gir grunnlag for, at kapasitetsutnyttelsen i arbeidsmarkedet øker.
Generalsekretær i Tekna, Ivar Horneland Kristensen i fagforeningen Tekna, som organiserer 72 000 sivilingeniører og teknologer, advarer mot å avdramatisere situasjonen på arbeidsmarkedet. Ledigheten er fortsatt høyere enn under finanskriseårene fra 2011 til 2013.
– Det er viktig at arbeidet for å få ned ledigheten ikke stopper opp. Finansministeren har gått langt i å avdramatisere situasjonen. Det er det ikke grunn til. Ledigheten er fortsatt høyere enn under finanskrisen, sier Horneland.