Siden 1990 har utslippene av de sterke, fluorholdige klimagassene HFK økt tilsvarende kuttet i CO2-utslippet fra oppvarming i husholdninger og næringsbygg.
Utslippene av de sterke, fluorholdige klimagassene HFK har gått opp til 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016. Fra å være ubetydelig i 1990 har utslippet av disse gassene vokst, og i fjor utgjorde de nesten 3 prosent av de totale klimagassutslippene, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Veksten er av samme størrelse som kuttet i CO2-utslippet fra oppvarming i husholdninger og næringsbygg i samme periode.
HFK brukes hovedsakelig som kjølemedium i klimaanlegg og forbruket av slike produkter øker. For eksempel har de fleste biler i dag klimaanlegg, samtidig som antall biler er i vekst. Varmepumper er et annet eksempel på et produkt som stadig flere eier, og som inneholder HFK-gasser.
Totalt ble det sluppet ut 53,4 millioner tonn klimagasser i Norge i 2016, målt i CO2-ekvivalenter. Det var en liten nedgang sammenlignet med året før, som følge av lavere utslipp av CO2 fra fossile brensler.
(©NTB)
Oljeselskapet ConocoPhilips’ resultat før skatt var nesten 70 prosent lavere i 2016 enn året før. De har likevel ingen planer om å selge seg ut av norsk sokkel.
Oljegiganten ConocoPhillips hadde i fjor 14,8 milliarder kroner i inntekter fra norsk sokkel. Dermed har inntektene falt med knappe 10 milliarder på to år. I 2014 var tilsvarende tall 24,6 milliarder, mens det i 2015 ble 17,9 milliarder kroner, skriver Sysla.no.
Årsaken til fallet er den lave oljeprisen. I fjor fikk selskapet i snitt 43,50 dollar per fat olje det solgte, ned fra 97,4 dollar per fat i 2014. Fallende inntekter ga seg også utslag på selskapets bunnlinje. Resultatet før skatt ble 1,2 milliarder kroner, en nedgang på nesten 70 prosent fra 3,9 milliarder året før. I 2014 var tilsvarende tall 11,9 milliarder.
Fra 2014 til 2016 reduserte selskapet antallet fast ansatte medarbeidere med 240 på norsk sokkel, i tillegg til om lag 400 innleide medarbeidere, men de har ikke planer om ytterligere kutt.
– ConocoPhillips har en langsiktig strategi i Norge – med mål om å være en nøkkelspiller på norsk sokkel også i 2050, sier Stig S. Kvendseth, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i ConocoPhillips Norge, til Sysla.
(©NTB)
En nobelprisvinner i økonomi skal hjelpe oljefondet til å møte klimaendringene.
– Det er to kjennetegn ved oljefondet. Vi er meget langsiktige og vi er globale, sier direktør Ole Christian Bech-Moen i fondet til Aftenposten.
Det store spørsmålet fondet stiller seg er om risikoen for slike klimaendringer skal inngå i vurderingene når fondet skrur på knappene i forvaltningen.
– Det ser ut til å være lite forskning på dette. Derfor har vi lyst ut forskningsprosjekter for å øke kunnskapen om sammenhengene mellom klimaendringer og vår forvaltning av penger, sier Bech-Moen.
For å kunne møte klimaendringene har oljefondet i internasjonal konkurranse tildelt to forskningsprosjekter til to fremtredende amerikanske økonomer:
Nobelprisvinneren i økonomi fra 2003, Robert Engle, ved New York University Stern School of Business er tildelt rundt 324.000 dollar, eller nær 2,8 millioner kroner, over tre år, blant annet for å prøve å tallfeste sammenhengene mellom klimaendringer og risikoen og avkastning i forvaltningen av oljepengene.
Harrison Hong ved Columbia University i New York er tildelt 105.000 dollar, eller om lag 900.000 kroner, for å forske og arrangere to konferanser. Han skal blant annet prøve å finne ut om dagens finansmarkeder tar klimarisikoen inn over seg.
(©NTB)
OPEC-landene går inn for å begrense oljeproduksjonen i ytterligere ni måneder for å få oljeprisen opp.
Torsdag møttes OPEC-landenes oljeministre i Wien for å vedta oljebremsen formelt.
Siden januar har OPEC-landene og elleve andre oljeproduserende land pumpet opp 1,8 millioner fat mindre per dag enn på samme tid i fjor.
– Å holde dette nivået i nye ni måneder vil bidra til å balansere markedet, sier Iraks oljeminister Jabbar Ali Hussein al-Luiebi.
Det har vært snakk om å sette på bremsene for et helt år, men flere av ministrene sier at ni måneder er det mest realistiske scenarioet.
I forkant av møtet i Wien sa analytikere at oljeprisen kunne falle kraftig fra dagens nivå på litt over 50 dollar fatet dersom ikke landene ble enige om å forlenge kuttet.
(©NTB)
Flertallet i energi- og miljøkomiteen er enige om innholdet i en klimalov. SV er sterkt kritisk og mener loven ikke vil sikre norske utslippskutt.
Komiteen avga sin innstilling onsdag. Den nye loven tallfester ikke kutt i norske klimagassutslipp, men fastslår at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, ifølge WWF.
– Nå må enhver regjering hvert år komme til Stortinget for å presentere sin helhetlige klimapolitikk, og vi får en vurdering av klimaeffekten av statsbudsjettet. I tillegg skal klimamålene oppdateres hvert femte år for å fremme en omstilling mot 2050, sier generalsekretær Nina Jensen.
Konkret heter det seg i lovforslaget at utslippsnivået i 2030 skal reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.
Det får SV til å kalle den kommende loven «et makkverk av en klimalov», som ikke vil sikre utslippskutt i Norge.
– Regjeringen og Arbeiderpartiet holder folk for narr. De har laget en klimalov som gjør at de kan betale andre land for å kutte utslippene istedenfor å kutte i Norge, sier miljøpolitisk talsperson Heikki Eidsvoll Holmås i SV til NTB.
(©NTB)
Stortingsflertallet vil gi alle eiere i borettslag og sameier lovfestet rett til å opprette ladepunkt for elbil.
I flere vedtak onsdag pålegger Stortinget regjeringen blant annet å komme med et lovforslag som sikrer folk som eier boliger i borettslag og sameier, rett til å etablere ladepunkt for elbil. Unntaket fra en lovfestet rett er hvis «det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted», ifølge vedtaket.
Stortingsflertallet ber også regjeringen se på muligheten for å nedfelle krav om at nye bygg og bygg som skal gjennom omfattende ombygginger, blir gjort ladeklare.
Regjeringspartiene – Høyre og Fremskrittspartiet – er ikke med på flertallets tilråding om lovfestet rett til ladepunkt i borettslag, mens Fremskrittspartiet står alene i motstanden mot ønsket om et pålegg om ladeklare nybygg.
Høyre understreker at de er positive til at bygg skal gjøres ladeklare og at flest mulig som har elbil skal kunne lade hjemme. Men de skulle helst utredet saken først.
– Vårt forslag er å først gjøre en utredning av hvilke barrierer og problemstillinger som finnes og ikke kreve en nasjonal regulering umiddelbart. Vi tror de andre partiene gjør noe litt overilt her og at det kan skapes et inntrykk av at dette vil komme raskt på plass, sier politisk rådgiver Tony C. Tiller i Høyres stortingsgruppe.
(©NTB)
Les også:
Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg, sier konsernsjefen i AF Gruppen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Derfor faller bensinsalget
Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig
Derfor er borettslagene elbil-sinker
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
Veksten i norsk økonomi nådde en bunn i 2016, men er sakte på bedringens vei, sier Det internasjonale valutafondet (IMF) i sin årlige vurdering.
En delegasjon fra IMF overleverte onsdag sin årlige vurdering av norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Siv Jensen (Frp).
Valutafondet anslår at BNP Fastlands-Norge vil vokse med 1,45 prosent i år og 2,25 prosent i neste år. De forventer også at arbeidsledigheten avtar til 4 prosent innen årsskiftet.
De skryter samtidig av norsk finans- og pengepolitikk etter oljesmellen i 2016, og er blant annet positive til nedjusteringen av den forventede realavkastningen i Statens pensjonsfond utland fra 4 til 3 prosent
– IMF gir støtte til regjeringens finanspolitikk og mener at oljepengebruken er riktig inntil den økonomiske veksten har fått godt feste, sier finansministeren.
Samtidig trekker valutafondet fram at utenlandske forhold kan true den spirende oppgangen. Dersom veksten i verdensøkonomien blir svakere enn ventet, eller det oppstår ny uro i EU-landenes banker, svekkes vekstutsiktene.
Delegasjonen påpeker også at innenlandske forhold kan true utviklingen. De konkluderer med at det norske bankvesenet er motstandsdyktig, men påpeker samtidig at høy gjeld i husholdningene og sterk boligprisvekst utgjør en sårbarhet for den finansielle stabiliteten.
IMF kommer også med en rekke anbefalinger. Blant annet mener de det er behov for ytterligere reformer av arbeidsledighets- og uføretrygd, og at det fortsatt er et potensial for å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet.
(©NTB)
Klima- og miljødepartementet har undertegnet en miljøavtale med 15 næringsorganisasjoner om reduksjon i utslippene av miljøskadelige nitrogenoksider (NOx).
Næringslivet skal redusere sine årlige NOx-utslipp med 16.000 tonn fram mot 2025. Avtalen er et viktig verktøy for å sikre at Norge overholder sine internasjonale utslippsforpliktelser, heter det i pressemeldingen fra departementet.
I stedet for å betale avgift til staten, skal de tilsluttede virksomhetene betale en medlemsavgift til Næringslivets NOx-fond. Fondet skal dele ut støtte til gjennomføring av utslippsreduserende tiltak i virksomhetene.
– Det er svært positivt at vi nå er i mål med en avtale som vil gi nye utslippskutt de kommende årene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
Den nye miljøavtalen har en varighet på åtte år fra 2018, og er den tredje i rekken av avtaler hvor næringslivet forplikter seg til å redusere sine NOx-utslipp.
Miljøforpliktelsen i den nye avtalen er utformet som samlet utslippstak for alle virksomhetene som omfattes av avtalen for perioder på to år, i alt fire perioder. Utslippstaket blir gradvis strammere fra en periode til neste.
Utslippene fra virksomhetene som omfattes er for 2016 beregnet til totalt 97.000 tonn. For siste toårsperiode (2024–2025) er utslippstaket et gjennomsnitt på 81.000 tonn per år
(©NTB)
Statistisk sentralbyrå anslår et fall i oljeinvesteringene på 3 prosent i 2018. 2017 ser ut til å være noe sterkere enn ventet, mener analytiker.
De samlede investeringene i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning blir i årets første anslag for 2018 beregnet til 196,2 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en nedgang på 3 prosent.
Anslaget for olje- og gassinvesteringene er 144 milliarder kroner. I fjor var tallet 155 milliarder kroner.
På forhånd var det ventet at tallet skulle være mellom 150 og 155 milliarder kroner.
Prosjekter som Johan Castberg og utvidelsen av Snorre-feltet inngår ikke i tallene. Det vil kunne løfte tallet for neste år.
– Oljeinvesteringene i 2018 kan ende opp mot 2017-tallet eller litt lavere, sier sjefanalytiker i Nordea Markets Erik Johannes Bruce.
– Det var en solid oppjustering for 2017, så samlet sett ser tallene greie ut, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til E24.
– Det kan se ut til at vi er på vei tilbake til det vanlige sesongmønsteret der de første tellingstallene er svake, og så tar de seg opp etter hvert, sier han.
(©NTB)
Regjeringen har besluttet at Norge ikke ønsker å innføre EUs tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner, til tross for å ha bidratt til å utforme dem.
Regjeringens beslutning er i tråd med Luftfartstilsynets anbefaling, opplyser Samferdselsdepartementet.
– Jeg er trygg på at det er en god løsning for Norge at vi ikke innfører EUs tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
Departementet begrunner avgjørelsen med at forordningen faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, og er dermed ikke EØS-relevant. De mener også Norges særegne værforhold, spesielt om vinteren, gjør at vi må ha et lokalt utformet regelverk.
– Den forferdelige helikopterstyrten ved Turøy var en tragisk påminnelse om at ulykker brått kan ramme. Jeg vet at oljemiljøet er opptatt av at sikkerhetsarbeidet videreføres med full kraft, og at alle regler og rutiner skal ta hensyn til norske forhold og den kompetansen som våre fagmiljøer har utviklet, sier samferdselsministeren
Solvik-Olsen understreker imidlertid at han har stor tillit til sikkerhetsarbeidet som foregår på europeisk nivå, og at flere elementer i regelverket kan bli tatt inn i norsk lov.
(©NTB)
