Det statlige danske energiselskapet Dong kvitter seg med olje- og gassvirksomheten.
Selskapet, der den danske stat eier 72 prosent, opplyser i en børsmelding at den britiske kjemigiganten Ineos er kjøper og at verdien av avtalen er på nærmere 11 milliarder norske kroner.
– Siden vi i 2016 fattet en beslutning om å selge ut vår upstream olje- og gassvirksomhet har vi arbeidet målrettet for å få i stand den beste avtalen ved å selge virksomheten i sin helhet, heter det i børsmeldingen.
70 prosent av de rundt 100.000 fatene med olje Dong produserer daglig, kommer fra norske oljefelt. Kjøpet innebærer også omfattende forpliktelser i Nordsjøen, der gamle oljeinstallasjoner må fjernes på en forsvarlig måte.
440 ansatte følger med på kjøpet, men Dong vil fortsatt ha rundt 5.800 ansatte etter salget av olje- og gassvirksomheten til Ineos.
(©NTB)
Det var 124 000 arbeidsledige i mars. Det er 4,5 prosent av arbeidsstyrken, opp 0,2 prosentpoeng fra februar.
Det er litt mer enn det DNB Markets ventet i forkant av tallene. For mars ventet de at ledigheten skulle litt opp, til 4,4 prosent, skriver E24.
Fra desember 2016 til mars 2017 gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten opp med 0,1 prosentpoeng, eller 2.000 personer.
(©NTB)
Forskningsrådet lyser ut en rekordstor pengesum til forskning i næringslivet. Over en milliard kroner skal brukes på gode ideer.
Alle bedrifter kan søke, og de bestemmer i hovedsak selv hva de vil forske på.
– Vi må tenke grønnere, smartere og mer nyskapende. Forskning og innovasjon kan få fram nye ideer og løsninger. Det kan bidra til å sikre og skape nye arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Regjeringen har styrket forskning og innovasjon med i alt over tre milliarder kroner siden 2013. Dette inkluderer Skattefunn-ordningen.
– Norske bedrifter kjemper i krevende verdensmesterskap hver dag. Gjennom den sterke satsingen regjeringen har på forskning og innovasjon, ruster vi næringslivet til å møte konkurransen. Jeg håper at flest mulig bedrifter nå benytter seg av muligheten til å søke Forskningsrådet om penger, sier Mæland.
Forskningsrådet lyser ut penger til næringslivet gjennom flere programmer. Den største utlysninger kommer gjennom programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
(©NTB)
Regjeringen ønsker en ny tiårsperiode med skattefritak for norskkontrollerte rederier. Den ønsker også å utvide ordningen til å gjelde vindmøllefartøyer.
Nå jobber regjeringen med å få unntaket godkjent av EU, skriver Dagens Næringsliv.
– Det er viktig for regjeringen å sikre gode og konkurransedyktige betingelser for denne næringen. Skatteordningen har vært godkjent av ESA med utløp 1. juli. Derfor har vi nå arbeidet med å notifisere en ny, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Rederibeskatningsordningen innebærer at driftsinntekter fra rederivirksomhet er fritatt fra beskatning så lenge overskuddet beholdes i virksomheten. Ordningen har også inkludert seismikk- og andre fartøyer i offshorevirksomheten, og skal nå utvides til å inkludere skip engasjert i havvindmølleprosjekter.
Finansministeren mener at utvidelsen passer godt med det grønne skiftet og en gradvis omstilling fra offshore petroleumsvirksomhet.
Administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund mener ordningen er svært viktig, spesielt for offshorebransjen og viser til oljepriskollapsen i 2014 som sørget for at oljeservicefartøyene mistet halvparten av inntektene sine på tre år, riggselskapene på to år.
(©NTB)
OPEC har ikke noe annet valg enn å kutte i produksjonen for å få oljeprisen opp, ifølge Nordea-analytiker Thina Saltvedt.
Torsdag samles OPEC-landene til et møte som kan få stor betydning for oljeprisens utvikling.
Spørsmålet er om oljekartellet klarer å oppnå enighet om å forlenge produksjonskuttet fra november i fjor, om det eventuelt vil bli opprettholdt i seks eller ni måneder og om kuttet vil bli økt.
– Det er et kjempeviktig møte. Hvis de ikke kommer til enighet om å forlenge kuttet, kan oljeprisen falle kraftig fra dagens nivå. Den kan ende på nivået før kuttet i november, det vil si på 45–50 dollar fatet, sier Saltvedt.
24 av 25 analytikere nyhetsbyrået Bloomberg News har spurt, forventer at OPEC opprettholder produksjonskuttene, spørsmålet er bare i hvor lang tid.
– Jeg mener det vil være et temmelig stort sjokk hvis de ikke gjør det, sier analytiker Thomas Pugh i Capital Economics til nyhetsbyrået AFP.
Store omveltninger
Oljeprisen falt som en stein høsten 2014 og har aldri siden vært i nærheten av toppnivået på 115 dollar fatet det året. I år har prisen styrket seg etter at OPEC iverksatte sitt produksjonskutt på 1,2 millioner fat per dag i januar, men den ligger fortsatt ikke høyere enn noe over 50 dollar fatet. Også andre nasjoner fulgte opp OPECs kutt ved å love kutt på 600.000 fat per dag.
Analytikerne peker på to hovedgrunner til at prisen ikke er høyere.
De amerikanske skiferprodusentene har gang på gang overrasket markedet med å være mer effektive, komme raskere tilbake i produksjon og levere større volumer enn ventet, ifølge Saltvedt. Hun sier skiferoljen er lønnsom ved en oljepris på 50–55 dollar fatet.
Hittil har skiferprodusentene økt produksjonen fra 850.000 fat per dag i fjor, til 9,3 millioner fat per dag nå, ifølge AFP. Et drastisk OPEC-kutt som sender oljeprisen i været, vil kunne få enda flere av skiferprodusentene i sving igjen.
Den andre hovedforklaringen på at oljeprisen ikke har steget mer, er at lagertallene forblir høye, og at det dermed fortsatt er et overskudd av olje i verden.
Viktig enighet
I forkant av OPEC-møtet er Russland og Saudi-Arabia enige om å forlenge kuttet i produksjonen. Russland er blant verdens største oljeeksportører, men ikke OPEC-medlem.
– Russland har en viktig rolle både som mekler og oljeprodusent. Hadde det ikke vært for dem, ville det ikke blitt noen avtale om kutt, sier Saltvedt til NTB.
Hun har anslått en oljepris på 56 dollar fatet i andre kvartal i år, 57 dollar for året som helhet og 62 dollar i 2018.
DNBs oljeanalytiker Torbjørn Kjus tror markedet etter hvert vil merke at oljeproduksjonen faktisk er kraftig kuttet.
– Jeg tror markedet vil fortsette å trade i 50–55 dollar fatet en stund fremover. Men etter at markedet har sett rapportert, håndfast lagertrekk i noen måneder, tror jeg vi vil se 60-tallet igjen, sier han til E24.
Kjus tror at oljeprisen deretter kan nå over 70 dollar i fjerde kvartal. Det forutsetter at OPEC holder omtrent samme produksjon som i dag, og at USAs produksjon fortsetter å vokse i samme fart som de siste månedene.
(©NTB)
President Donald Trump ønsker å selge halvparten av USAs strategiske oljelager, ifølge CNN. Det vil gi høyere prisrisiko for forbrukerne, mener analytiker.
USA har et strategisk oljelager på rundt 700 millioner fat, for å sikre se mot plutselige økninger i oljeprisen som følge av uforutsette hendelser. Flere ganger har landet benyttet seg av reserven, blant annet under urolighetene i Libya i 2011 og etter orkanen Katrina i 2005.
Nå vil Trump selge halve lageret, men det er ikke kjent når og hvordan salget skal foregå, ut over at det skal skje over tid, melder CNN. Ifølge kanalen viser et budsjettoverslag for 2018 at salget vil skaffe regjeringen 16,6 milliarder dollar i løpet av de neste ti årene og bidra til innsatsen for å balansere statsbudsjettet. Det tilsvarer rundt 138 millioner kroner etter dagens kurs.
Trump-administrasjonen bruker økt oljeproduksjon i USA, blant annet fra skiferolje, som argument for å redusere det strategiske lageret.
– Risikoen faller dramatisk når vi har økt produksjonen slik vi har i dag, sier Mick Mulvaney, som leder trumps kontor for budsjettarbeid.
Det argumentet er ikke nok til å overbevise oljeanalytiker Mick Mulvaney.
– Det er litt bekymringsfullt. De reduserer regjeringens budsjettunderskudd, men legger mer risiko på forbrukerne. Det er de som må betale for dette, sier Mulvaney, som synes planene virker som et kortsiktig forsøk på å skaffe seg penger.
(©NTB)
Arbeidstakerorganisasjonen Lederne har brutt forhandlingene med motparten Norsk olje og gass, og dermed går mellomoppgjøret til mekling.
For organiserte i Industri Energi ble det tirsdag kveld enighet etter to dager med forhandlinger.
Resultatet er en lønnsøkning på 12.500 kroner, pluss et etterslep på 1.264 kroner. I tillegg blir skift- og konferansetillegget økt med henholdsvis 0,50 og 1,50 kroner.
Skuffet, men enige
– Frontfaget har dannet rammen for oppgjøret, men vi er skuffet over at vi ikke får mer igjen for å ha vist moderasjon i de to foregående oppgjørene, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Ledernes krav var 3,5 prosent i generelt tillegg og 4 kroner på skifttillegg med konferansetid.
– Vi kan ikke akseptere en lønnsnedgang for våre medlemmer nå når pilene snur etter at vi gjennom flere år har bidratt til sterk moderasjon og samarbeid i krisetider, sier forbundsleder Audun Ingvartsen.
Til mekling
Ifølge Norsk olje og gass er det kun Lederne som har streikerett i år. Oppgjøret går nå til mekling, men datoen er ikke satt.
Lederne har rundt 983 medlemmer – eller rundt 13 prosent – av det totale antall organiserte som er omfattet av sokkelavtalene.
– Det er svært beklagelig at Lederne ikke ville godta det fremsatte tilbudet som var i tråd med rammen i de sentrale forhandlingene mellom hovedorganisasjonene, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass (NOG).
Det var også forhandlinger med SAFE , som valgte å ikke signere og er skuffet over motpartens forhandlingsvilje.
– Det er ikke streikerett i forbindelse med årets mellomoppgjør på denne avtalen, og dette benyttet NOG seg av, skriver arbeidstakerorganisasjonen.
(©NTB)
Hva slags kompetanse vil norsk arbeidsliv ha behov for i fremtiden? Hva slags utdanning skal vi satse på? Regjeringen ber et utvalg finne svar.
Professor Steinar Holden skal lede arbeidet, som går under navnet Kompetansebehovutvalget.
– Vi vet at norsk arbeidsliv vil endre seg fremover, og at roboter vil overta flere arbeidsoppgaver, men vi vet for lite om hva slags kompetanse vi vil ha behov for. Vi må finne ut mer om dette. Det er viktig både for den enkelte som skal velge utdanning og yrke, og for samfunnet som helhet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Utvalget skal bidra til mer forskning samt å utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte.
Arbeidet vil blant annet være en viktig del av beslutningsgrunnlaget når man bestemmer hva slags utdanninger Norge skal ha og hvor stor kapasitet det skal være ved de ulike utdanningsretningene.
Utvalgets medlemmer inkluderer forskere, representanter for myndighetene og for hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Utvalget skal levere en årlig rapport. Den første er planlagt 1. februar neste år.
(©NTB)
En ny måte å måle den samlede økonomiske aktiviteten på, viser at veksten i norsk økonomi akkurat nå skyter ytterligere fart.
Den nye aktivitetsindeksen FNI viser at veksten har tatt seg betydelig opp så langt i andre kvartal sammenlignet med årets første kvartal, skriver Dagens Næringsliv.
FNI-indeksen (Financial News Index) er utviklet av forskere ved Centre for Applied Macro and Petroleum Economics (Camp) på Handelshøyskolen BI og publiseres i samarbeid med medieovervåkningsselskapet Retriever.
Indeksen viser at norsk fastlandsøkonomi er på god vei oppover igjen. Den samlede aktiviteten i økonomien måles ved brutto nasjonalproduktet (BNP).
Mens den offisielle BNP-målingen for Norge først publiseres i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise nasjonalregnskap rundt én og en halv måned etter at kvartalet er avsluttet, måler FNI-indeksen utviklingen i BNP på daglig basis.
Den såkalte sanntidsindikatoren er basert på tekstanalyser av daglige nyhetsartikler i utvalgte norske aviser.
– Nyhetsstrømmen så langt tyder på at veksten blir høyere enn i første kvartal, sier professor Hilde C. Bjørnland, som leder Camp-senteret ved BI.
(©NTB)
Ola Borten Moe og Erik Hauganes selskap Okea har kjøpt Totals andel av Gina Krog-feltet for 3 milliarder kroner.
Selskapet søker nå 4,8 milliarder kroner i kapital før børsnotering.
I to år har den tidligere olje- og energiministeren og Sp-nestlederen og den tidligere Det Norske-sjefen arbeidet med Norges nyeste oljeselskap, Okea, skriver Finansavisen.
Støttet av Seacrest inngikk de avtale om kjøp av Repsols 60 prosent i Yme, hvilket i fjor høst ble redusert til 45 prosent. I april i fjor kjøpte de 0,554 prosent av Ivar Aasen-feltet fra OMV. Tre måneder senere kjøpte de 30 prosent av Grevling-funnet. Deretter kjøpte de Wintershalls 10 prosent i Yme.
Nå har de nettopp sikret seg 15 prosent av Gina Krog-feltet fra Total. Andelen har en prislapp på 350 millioner dollar eller rundt tre milliarder kroner og har produksjonsstart om få uker.
Okea går på Oslo Børs innen 12 måneder, men må først få inn 560 millioner dollar i kapital. Det tilsvarer 4,8 milliarder kroner fordelt på 2,2 milliarder kroner i egenkapital og 2,6 milliarder kroner i obligasjonslån.
Hittil er det investert 70 millioner dollar i Okea, tilsvarende 590 millioner kroner.
(©NTB)
