Forskere som jobber med miljødesign i HydroCen vil kombinere data fra satellitter, droner og feltmålinger for å forstå og forutsi hva som skjer i elver og innsjøer. Det skal gi ny kunnskap om vassdragsmiljøet til glede for både miljøet og vannkraftprodusentene.
— En slik arena er ideell for å diskutere hva vi har lært, det er rom for å prøve å feile, vi skal teste nye metoder og snappe opp gode ideer fra hverandre. Når vi er sammen om det, går det minst dobbelt så fort fram, sier prosjektleder Atle Harby i FME HydroCen/SINTEF Energi.
Internasjonale forskere var også til stede da HydroCen, Cedren og Miljødirektoratet nylig inviterte til seminar om fjernmåling og databehandling. En av dem var Simone Bizzi, fra Italias største tekniske universitet, Politecnico Milano.
— Gjennom det europeiske romprogrammets (ESA) Copernicus-prosjekt har vi nå fått tilgang til en mengde informasjon fra satellittbilder som er uten sidestykke. Takket være EU-kommisjonens mandat for overvåkning av jorda er det også gratis for alle, sier Bizzi.
Selv om oppløsningen fortsatt er på 10-20 meter per pixel, sender hver satellitt bilder som er detaljerte nok til å overvåke store og middels store elver.
— Det som er revolusjonerende er at vi dermed får data nærmest daglig fra ulike satellitter, radar eller andre høyoppløselige bilder. Muligheten til å kombinere denne informasjonen for å få ny kunnskap om miljøet og hvordan det endrer seg over tid, er ganske enestående og vil definere våre muligheter til å overvåke økosystemer i framtida, sier Bizzi.
Han jobber nå med et prosjekt der de bruker droner til å fly over elver for å ta høyoppløselige bilder, slik at de kan verifisere det de ser på satellittbildene.
— Hvis det fungerer, vil vi lage et rammeverk for et verktøy som kombinerer satellitt- og dronebilder og som forhåpentligvis kan brukes i Europa og kanskje til og med globalt for å overvåke elvene våre nærmest fra dag til dag, sier Bizzi.
Elvene i Europa forvaltes blant annet gjennom EUs vanndirektiv som skal sikre en gradvis forbedret økologisk tilstand. Den store forskjellen med å bruke satellittmålinger og droner sammen med tradisjonelle overvåkingsmetoder er at det potensielt kan gi objektive verktøy som kan brukes over hele Europa og målinger med mye høyere presisjon.
— Hvis ideene våre fungerer, vil man også kunne overvåke de større elvene månedlig, ukentlig og til og med daglig for å se om man treffer blink med anslagene man har gjort, sier Bizzi.
Da vil man også kunne gjøre nødvendige tiltak i elva på et tidlig tidspunkt hvis det skjer noe som truer miljøet.
— Utfordringen er å behandle alle dataene vi nå kan samle inn, å forstå hva de betyr, og helst kunne gjøre det automatisk med god treffsikkerhet uten å gjøre feil, sier Harby.
Hans drømmescenario er at man for eksempel skal ha veldig detaljerte satellittbilder eller dronebilder av hele vassdraget, og så kunne hente disse dataene rett inn i beregningsmodeller for vannføring, vurdering av flomfare, simulering av forholdene for fisk og mye mer.
Slike modeller vil også vise hvordan forholdene vil endre seg ved nytt klima eller miljøtiltak i elva. I en sånn situasjon vil både myndigheter og kraftprodusenter kunne ta informerte beslutninger for drift og tiltak i vassdragene.
— Å få til den prosessen automatisk er utfordrende og veldig tidkrevende i dag. Det hadde vært virkelig flott å få til det, sier Harby.
Det er mange problemstillinger som i såfall må håndteres.
Hvor mye vann skal det gå i elva?
Hva bør vannstanden være i vannmagasinet?
Hvordan bør kraftverket operere hvis det er fare for flom?
I hvilke perioder må kraftverket ta ekstra hensyn til fiskevandring?
— Det er viktig at avgjørelsene er kunnskapsbasert. Det er mange meninger som kan forandre seg når vi får de riktige dataene, det har vi god erfaring med, sier Bjørn Otto Dønnum, som er miljøkoordinator i energikonsernet E-CO Energi.
Han mener samarbeid mellom forskere og bransje er avgjørende, og sier at møteplasser som det nylig arrangerte fjernmålingsseminaret er viktige for å komme fram til de gode løsningene.
— Det er helt avgjørende, for her kommer vi med forskjellig syn, og det er mulig å diskutere ting. Dette arbeidet er ulikt de formelle prosessene som følger strenge løp, der får man ikke alltid til den gode dynamikken som man får på disse seminarene her, sier Dønnum.
Han mener at bransjen også må sette seg inn i hva som må gjøres, slik at de også kan stille kritiske spørsmål til forskerne.
— Det aller viktigste er at når man forholder seg til et sett data man kan stole på, da er det lettere å innse at det jeg mente ikke var riktig likevel og tørre å ombestemme seg. Det er grunnlaget for all utvikling i samfunnet, men det er fort å glemme, påpeker han. Og det gjelder for alle aktører, enten man jobber i et kraftselskap, interesseorganisasjoner eller forvaltningen, sier Dønnum.
Les hele saken, og last ned presentasjoner fra seminaret om fjernmåling og databehandling på HydroCen-bloggen.
DEA deltar i forskningsprosjekt som kartlegger sjøfugl og hekking i de nord-atlantiske havområdene.
Prosjektet omfatter 38 områder i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, og kartlegger sjøfuglkolonier fra Russland, Norge, Storbritannia, Færøyene og Island. Forskningsprosjektet SEATRACK ble lansert i 2014 og skal etter planen vare i fire år. DEA har deltatt siden starten.
– Vi er alltid på jakt etter å økt kunnskap om områdene vi opererer i. Da er det selvsagt at vi bidrar til å støtte forskningsprosjekt, som gir oss bedre grunnlag for å drive virksomheten vår, forteller Kjetil Hjertvik, Kommunikasjonssjef i DEA Norge til enerWE.
HSSEQ-sjef ved DEA i Norge, Jan Andreassen følger prosjektet med stor interesse.
– For DEA vil tilgang til data og rapporter fra studiene være nyttige i vårt arbeid med å minimere sjansen for at vi påvirker eksisterende økosystem i de områdene vi planlegger å operere i. Prosjektet hjelper oss også med å sette opp mer robuste og effektive beredskapsløsninger, forteller Andreassen i en pressemelding.
Et splitter nytt lys-loggingssystem har gitt forskerne ny og viktig informasjon om trekkruter og overvintringsområder i de nord-atlantiske havområdene.
– De fleste sjøfuglartene er spredd over store havområder og går kun til land i forbindelse med hekking om våren og sommeren. Med bruk av ny teknologi får vi endelig vite mer om sjøfuglens liv utenfor hekkesesongen, forklarer leder for SEATRACK, Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt.
I følge Strøm, gir forskningsprosjektet mer kunnskap om
De viktigste myte-områdene (fjærfelling), trekkrutene og overvintringsområdene for de største sjøfuglpopulasjonene
Størrelse og sammensetning (hvilken koloni fuglene kommer fra) av sjøfuglpopulasjoner utenom hekkeperioden
Trusler mot sjøfuglbestandene
Hvilke populasjoner som rammes ved akutte ulykker
Hvordan klimatiske forhold og endringer påvirker den enkelte populasjon og koloni.
En dedikert SEATRACK-app gir åpen og løpene tilgang til resultater fra prosjektet. Med appen kan for eksempel brukere velge mellom art, årstall, sesong, koloni og få resultater presentert i ett kart. Kartet viser hvilken art som sannsynligvis befinner seg i et spesifikt område til hvilken tid.
SEATRACK er en modul i forskningsprosjektet SEAPOP, men har sin egen prosjektgruppe med representanter fra Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for naturforskning (NINA) and Miljødirektoratet.
Norsk olje- og gassarkiv deltok nylig på European Oil and Gas Arhive Network (EOGAN) konferansen 2017, i Paris. EOGAN er et nettverk av arkivinstitusjoner, oljeselskaper, forskningsinstitusjoner og oljemuseer i Europa, skriver Arkivverket i en pressemelding.
Nettverket holder årlige konferanser med temaer som ligger i skjæringspunktet mellom bevaring av arkiv og forskning på energihistorie.
Problemløsning
– Så langt vi vet er dette et unikt nettverk der arkiv, selskaper og forskere kan diskutere felles problemstillinger og hvordan vi kan hjelpe hverandre for å løse disse problemstillingene, forteller Helen F. Nicholson, seniorrådgiver i Arkivverket.
I år er det franske oljeselskapet Total som er vert for konferansen.
Norske universiteter viser liten interesse for olje og energihistorie
– Vi har blitt invitert til deres hovedkontor i La Dèfence i Paris. Fokuset for årets konferanse er ”Transition in Energy History”, forteller Helen F. Nicholson. Europeiske universiteter har stort fokus på oljehistorie og energihistorie og den påvirkning olje og gass har på samfunnsutviklingen. Noe norske universiteter ennå ikke vist noe særlig interesse for.
På årets konferanse deltok det rundt 60 personer med veldig varierte bakgrunner. Gjennom syv sesjoner over to dager har veldig forskjellige temaer blitt presentert.
– Vi har hørt innlegg fra forskere om europeisk energihistorie, oljeindustriens påvirkning på lokalsamfunn i Europa, utviklingen av et internasjonalt oljemarked og bevaring av arkiver fra europeiske oljeselskaper, forteller Helen F. Nicholson.
Torkel Thime (Norsk olje- og gassarkiv/Statsarkivet i Stavanger) forteller om Norsk olje- og gassarkiv
Kan bidra i forbindelse med nedstenging og fjerning av oljeinstallasjoner
Fra Norge har Norsk olje- og gassarkiv bidratt med to innlegg.
– Vi har snakket om hvordan arkivmateriale kan brukes til å forstå den samfunnsendringen vi står overfor. I tillegg har vi holdt innlegg om hvordan arkivinstitusjoner kan bidra i arbeidet med nedstenging og fjerning av oljeinstallasjoner på sokkelen, forteller Helen F. Nicholson.
Norsk Oljemuseum har også bidratt med innlegg angående Kulturminne Draugen, utviklingen av norsk undervannsteknologi og hvordan oljeteknologi brukes til å produsere fornybar energi.
– Tilbakemeldingene på arbeidet vi har gjort med oljearkiv i Norge veldig gode. Det er bare Universitetet i Aberdeen som har et lignende prosjekt med systematisk bevaring av oljearkiver. Mange av våre europeiske samarbeidspartnere er derfor litt misunnelige på det vi har fått til. Neste år kan Arkivverket kanskje være vert for konferansen i det nye Arkivenes Hus i Stavanger, avslutter hun med et smil.
Foto øverst i artikkelen: Janet Birkedal Martin, Eivind Skarung og Ine Fintland fra Norsk olje- og gassarkiv/Statsarkivet i Stavanger på plass i Paris.
TEKNOLOGIDAGEN samlet denne uken mer enn 100 deltakere. Det kom som en stor positiv overraskelse på arrangementskomitéen.
Vi fikk ideén på et salgsmøte
– Vi satt og diskuterte litt frem og tilbake på et salgsmøte. Så lanserte kollega Sølvar Flatmo en idé, forteller Eirik Juritzen. Sølvar foreslo å arrangere en åpen dag for kunder og samarbeidspartnere!
Juritzen forteller at de forsiktig håpet på at det kanskje kunne komme 40 besøkende.
Klikk her for å se bilder fra arrangementet.
– Når vi nærmet oss fredagen forrige uke telte vi rundt 60 på lista, og ved siste opptelling passerte vi 100!
Han synes det er utrolig morsomt å se at det INTEK Engineering holder på med på lille Raufoss appellerer til såpass mange.
– Det tydelig at vi gjør noe riktig. Det kom både potensielle og eksisterende kunder fra hele landet.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Nødvendig for å lykkes i det internasjonale markedet
Anita Hager er General Manager i INTEK Engineering. Hun forteller at digitalisering, automatisering og robotisering er noe av nøkkelen for å lykkes med omstillingen Norge nå står midt i.
– Vi konkurrerer med hele verden, og vi klarer ikke konkurrere på timepris for arbeidskraft. Derfor må vi konkurrere på andre områder, forteller Anita Hager. Ved hjelp av digitalisering, automatisering og robotisering kan norsk industri igjen bli konkurransedyktig i det internasjonale markedet.
Lusekatter og VR-briller
INTEK Engineering er ledende innen sitt fagfelt, men de ønsker også å ha beina godt plantet på jorda. Eksempelvis vil Anita Hager omtales som robotrektor.
– Ja, rektor er en bedre stillingstittel enn General manager, sier hun og ler.
Eirik Juritzen skyter inn.
– Ja, det er vel egentlig umulig ikke å ha beina planta godt på jorda når vi jobber ut fra Raufoss, forteller Juritzen. Her er vi vant med å jobbe hardt og målrettet i samarbeid med industrien.
Samtidig så er INTEK Engineering veldig fremoverlent.
– Ja, jeg synes lusekatter, gløgg og pepperkaker i kombinasjon med VR-brilller og IBM Watson er en god beskrivelse av hvem vi er. Vi har beina godt plantet på jorda, men vi har hendene løftet mot himmelen.
Hva kan vi lære av IBM Watson?
Han er stolt av at IBM Watson ble presentert på TEKNOLOGIDAGEN.
– Mange kjenner IBM Watson fra artikler om fremtidens sykehus, forteller Juritzen. Det som er viktig å understreke er at IBM Watson ikke er en robot, men et selskap som utvikler programvare. Det er denne programvaren som blant annet benyttes aktivt innen avanserte medisinske miljøer for å løse komplekse problemstillinger, og det er den samme type programvare som kan benyttes også i industrien. Både INTEK Engineering og IBM Watson ser på mange av de samme problemstillingene, og her kan vi dra stort utbytte av å dele erfaringer, forteller Juritzen.
IBM Watson er altså ikke en fysisk robot, men en softwarerobot.
– IBM Watson gir roboten hjerne, forteller Juritzen.
Stor takk til viktige samarbeidspartnere
Anita Hager er rørt over engasjementet fra kunder og samarbeidspartnere.
– Dette er ikke noe vi har gjort alene, forteller hun. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med IBM Watson, Zivid, Vixel og Kuka.
Følg oss på Facebook
Blinde skal se!
Kuka leverer selve roboten, men roboten er i utgangspunktet blind.
– For å få roboten til å gjøre noe må man si eksakt hvor den skal gå, og det gjør at roboten kan kun utføre helt spesifikke oppgaver som vi setter den til.
Med Zivid gir INTEK Engineering roboten farge og dybdesyn.
– Det gjør at roboten selv kan finn ut hvor den skal gå. Kort fortalt, IBM Watson gir roboten hjerne, og Zivid gir en blind robot øyne.
Effektiviserer opplæring og service
Vixel deltok på TEKONOLOGIDAGEN og delte erfaringer med bruk av VR-briller i industrien.
– VR-briller kan blant annet brukes til opplæring og sevice, forteller Juritzen. Slik kan vi effektivisere flere prosesser tilknyttet digitalisering, automatisering og robotisering.
Teknologi for deg og meg
Et av målene med TEKNOLOGIDAGEN var å presentere teknologi så folk flest forstår. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at dette målet ble nådd.
– Ja, så jeg vil rette en stor takk til alle samarbeidspartnerne for at de stilte opp. Sammen klarte vi å presentere avansert teknologi på en god og forståelig måte!
Workshops og erfaringsdeling
Dagen ble avsluttet med workshops. Her delte forsamlingen seg i fire, og det ble rom for diskusjon, spørsmål og erfaringsdeling.
– Det var kø i alle fire rommene, forteller Juritzen. Han forteller også at flere viktige kontakter ble knyttet mellom potensielle samarbeidspartnere.
Vel møtt på neste TEKNOLOGIDAG!
Det er første gangen INTEK Engineering har så mange på besøk på en gang, men det er nok definitivt ikke den siste.
– Vi har allerede begynt diskusjonene om vårt neste arrangement, forteller Juritzen. Det er tydelig at Norge er klare for å digitaliseres, automatiseres og robotiseres, og vi ønsker å være den naturlige partneren i denne spennende omstillingen.
– Man må ikke slutte å planlegge for fremtiden selv om man må gjennom tøft forbedringsarbeid, sier Tord Lien til enerWE.
OG21 ble etablert i 2001 for å møte utfordringene med en effektiv og forsvarlig petroleumsvirksomhet. I dag var bransjen invitert til lansering og diskusjon av ny teknologistrategi. Den røde tråden var hvordan ny teknologi kan gi mer olje og gass fra norsk sokkel, til reduserte kostnader og med lavere klimagassutslipp.
enerWE tok en prat med Olje- og energiminister Tord Lien.
– Hvordan vil etterspørselen etter norsk olje og gass være de neste 30 årene?
– Det er ikke noen tvil om de globale energimarkedene i årene fremover kommer til å være preget av at vi må føre en strammere klimapolitikk globalt, sier Tord Lien til enerWE.no. Samtidig er det ingen scenarier som ikke peker i retning av at fossile energikilder kommer til å utgjøre ryggraden i den globale energiforsyningen.
Lien understreker at verdens energibehov i tiårene som ligger foran oss.
– Det kommer også i fremtiden til å være etterspørsel etter olje og gass, og da er det viktig at dette leveres av leverandører som klarer å produsere denne så miljøvennlig og klimavennlig som mulig.
Jubler ikke for små svingninger i oljeprisen
I dag bikket oljeprisen 50 dollar fatet. Lien jubler ikke av den grunn.
– Nei, jeg far bare notere meg at måten OPEC-landene kommuniserer på i det korte bildet bidrar til en ikke ubetydelig volatilitet i oljemarkedet. Det er en kortsiktig effekt. Samtidig så tror jeg at oljemarkedet er i ferd med å balansere seg i løpet av månedene og årene som ligger foran oss uavhengig av hvordan OPEC måtte peke på.
Lien mener det vil være en dårlig strategi for Norge og norsk industri å basere utviklingen av industrien på en forhåpning av priser på 100 dollar fatet.
– Vi må tvert imot forberede oss til et prisleie som er lavere enn det vi har vært vant med frem til 2014.
170 millioner til forskning i petroleumsindustrien
Olje- og energiminister Tord Lien har foreslått 100 millioner ekstra til utvikling av teknologi innen petroleumsnæringen over Statsbudsjettet for 2017. Pengene er en videreføring av tiltakspakken for å sikre kompetanse og sysselsetting i petroleumsnæringen. De vil gå til Forskningsrådsprogrammet DEMO 2000 og kommer i tillegg til et foreslått budsjett på 70 millioner.
– Hva er kriteriene for å få tildelt forskningsmidler?
– Nå vet det fleste som følger med på norsk politikk at det er noen uklarheter om hvorvidt budsjettet blir vedtatt eller ikke, men vi har valgt å organisere petroleumsforskning i mange tiår i Norge på en måte som inkluderer industrien i utviklingen av de forskningspolitiske strategiene. I det lyset må vi se rapporten vi har mottatt i dag fra OG21, og den vil departementet ta med seg i det videre arbeidet. Men mesteparten av midlene blir tildelt Forskningsrådet med en klar formening fra vår side om hvordan vi mener strategien skal følges opp.
Norsk samba
– Du kom nettopp tilbake fra Brasil. Hvordan kan norsk teknologi lykkes i Brasil?
– I Brasil er det stor oppmerksomhet rundt norsk oljeforvaltning og norsk oljeindustri er betydelig. Her ligger det store muligheter for norsk leverandørindustri, men også for forskningssamarbeid mellom norske institutter og bedrifter i Norge og Brasil.
– Teknologi skal gjøre norsk industri konkurransedyktig. Samtidig struper bedriftsledere igjen pengekranen. Hva er din beskjed til de som ikke tør satse på forskning og utvikling?
– Vi har et uttrykk i nord-norge som heter å tisse i buksa for å bli varm på føttene. Det er en strategi som på lang sikt fungerer dårlig. Jeg vil oppfordre alle industriledere til å gjennomføre nødvendige forbedringer og grep for å få kostnadene under kontroll. Samtidig må man ikke slutte å planlegge for fremtiden selv om man må gjennom tøft forbedringsarbeid.
Det begynte som en morsom ide, og endte med et nytenkende 3D-spill, da den norske Harvard-studenten skulle lage kortspill av plattformer i Nordsjøen. Nå lanserer han “Norske plattformer 3D”.
Gisle Birkeland (30), studerer for tiden datateknologi ved Harvard University i Cambridge, USA. Som en del av studiene utfordres studentene til å tenke nytt i sammenhenger hvor teknologi kan innføre en ny dimensjon til eksisterende produkter eller løsninger.
Målet er er ikke å bli rik
– Dette er ikke et prosjekt vi i Codefish AS har som mål å bli rik på.Målet er heller å lære mest mulig om AR-teknologien (Augmented Reality), som i større og større grad vil komme til å prege hverdagen vår i løpet av de neste 5 årene. Sånn sett er dette bare en «prøvebalong» for mer ambisiøse prosjekter som vi jobber med å kommersialisere, sier han til enerWE.no.
Altfor få nordmenn forstår hva oljebransjen er
– Jeg jobbet jo offshore under studietiden i Norge, forteller Birkeland, og lærte mye om en industri som dessverre altfor få nordmenn har skikkelig kjennskap til. Samtidig ble jeg jo kjent med mange flotte mennesker, som har utrolig mye kunnskap om næringen og norsk oljehistorie, forteller Birkeland.
Kombinasjonen av historiene, litt ventetid i helikopterlounger og en sterk interesse for ny teknologi, førte til at Birkeland lagde et nytt type kortspill. Spillet kan spilles som et ordinært kortspill, hvor man samler poeng på plattformenes ulike egenskaper, og inneholder derfor utvalgt nøkkelinfo om plattformene.
En av målsettingene med plattformspillet, er at også venner og familie til oljearbeiderne skal bli kjent med den industrien som preger arbeidshverdagen til så mange nordmenn. For alle som har vært offshore, vet man at det er et stort samfunn der ute, som er helt avskilt fra fastlandet.
– For den som ikke har vært ute og sett dette, er det nok vanskelig å skjønne hvordan industrien og samfunnet er bygd opp, forklarer Birkeland. Spillet han har utviklet, håper han derfor kan bidra til å spre litt mer innsikt og kunnskap. Ikke bare blir man kjent med nøkkelinformasjon fra installasjonene, man kan også utforske utvalgte installasjoner i full 3D!
Ved å holde telefonen over utvalgte kort, spretter det opp en fullt skalerbar 3D-modell av plattformen på telefonskjermen. Modellene kan man observere fra alle retninger ved å snurre kortene rundt, zoome inn og utforske detaljer på dekk eller installasjon.
– Tanken er at mor eller far skal kunne vise hvilken lugar de bor på, og hvilken avdeling på plattformen de pleier å jobbe på, forklarer Birkeland.
Kortspillet har fått god mottagelse
Birkeland gleder seg over at Norske Plattformer 3D, som ble lansert den 21. november, har fått veldig god mottagelse, og ser frem til å lage nye produkter i krysningen mellom tradisjonelle produkter og ny teknologi.
Nedbemanning tvinger frem innovasjon
Birkeland synes det er trist å se slekt og venner bli rammet av nedskjæringene i bransjen.
– Det å miste deler levebrødet sitt er jo noe av det vanskeligste en familie kan oppleve. På en annen side har vi jo lenge vært klar over at det ville komme nedgangstider – spørsmålet var bare når. Som evig optimist så velger jeg å se på kriser som en anledning til å få fram det beste i oss, og kan derfor tvinge fram nye og bedre måter og metoder å gjennomføre arbeidet på. Så, i et langsiktig perspektiv tror jeg dette bidrar til at bransjen blir mer levedyktig og innovativ, sier Birkeland til enerWE.no.
The sky is the limit
Kortspillet trykkes på norsk, og Birkeland forteller at det ikke er konkrete planer om en engelsk versjon.
– Men jeg samarbeider tett med den kjente Boston-baserte multi-kunstneren og arkitekten, Piper Ainsley, her borte i Boston for å bruke AR-teknologien på måter ingen har drømt om før. Mer enn det kan jeg ikke røpe ennå, men jeg er ikke tvil om at denne teknologien vil revolusjonere flere bransjer – også oljebransjen avslutter Birkeland.
Saken ble først publisert på VEKST.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Helseminister Bent Høie hadde fått æren av å offisielt åpne Nordic Edge Expo, og sammen med ordfører i Stavanger Christine Sagen Helgø satte han tonen for to dager med store ambisjoner for hva smarte byer kan bety. Det er andre året arrangementet går av stabelen, og antallet deltakere er mer enn tredoblet fra i fjor. Over 1900 registrerte deltakere forteller noe om interessen for fremtidsrettede løsninger i Stavanger-regionen.
Ivar Rusdal, styreleder i Nordic Edge var første mann på podiet, og han gav på en humoristisk måte tilhørerne annerkjennelse for å velge å delta. Etter eget sigende spådde Rusdal under fjorårets arrangement at flere ville oppdage verdien av en møteplass som Nordic Edge Expo.
– I told you so! Folk er ikke dumme, de ønsker å bidra!, sa Rusdal fra scenen under åpningen.
I løpet av to dager vil deltakerne få mulighet til å følge til sammen 50 presentasjoner med fokus på mulighetene innen utvikling av smarte byer. For en region i stor omstilling gir dette inspirasjon og tro på fremtiden.
– Smartby er et særdeles spennende næringsområde for byen, regionen og teknologimiljøene våre. Det internasjonale markedspotensialet og behovene i byene er så store at det ligger solide muligheter for bygge nye bærekraftige inntektskilder for de bedriftene som ønsker å satse innenfor smartbyområdet. Den kompetansen energiselskapene har bygget seg opp passer som hånd i hanske for de behovene smartbyene etterspør. Vår region har en stor fordel ved at vi har kompetansen her, vi slipper å bygge den, sier Jan Erik Søndeland, bystyrerepresentant for Venstre.
Les også: – Hele verden kommer til Stavanger
70% av oss bor i byer og det tallet kommer ikke til å minke i årene som kommer. Derfor er det sentralt å sikre at vi tar i bruk teknologi på en intelligent måte. Tim Turitto, World Wide General Manager Government, Microsoft brukte lite tid i sin presentasjon på å presentere teknologi, men la stor vekt på å snakke om viktigheten av å fokusere på inkludering, bærekraft og samhandling når vi utvikler teknologi og smarte byer. Gapet mellom de som lett kan ta i bruk ny teknologi og de som ikke kan det vil bare øke dersom vi ikke ivaretar alle samfunnslag og aldersgrupper i utviklingen av smarte løsninger.
Løsningene er svært komplekse og det er en krevende øvelse å sikre at de er så intuitive og brukervennlige at de kan tas i bruk og skape verdi. Dette er blant temaene som vil belyses i forskjellige fora i løpet av disse to dagene.
