Et overveldende flertall av delegatene på MDGs landsmøte stemte for Grønn Ungdoms forslag om å fase ut oljenæringen i løpet av 15 år.
Det var i strid med innstillingen fra de rutinerte kreftene i MDG. Både programkomiteen og sentralstyret ønsket å beholde den opprinnelige teksten, der en gradvis og planmessig utfasing av olje- og gassindustrien skal skje over en periode på 20 år.
Yngre krefter i partiet talte imidlertid sterkt for å skjerpe dette punktet under partiets landsmøte i Lillehammer fredag.
– AUF vedtok nylig på sitt landsmøte at de vil fase ut innen 2035, to år før oss. Det er ingenting som tilsier at vi skal utsette dette med fem år, sa Ivar Arnesen, nestleder i Grønn Ungdoms fylkesstyre i Oslo.
Med sistnevnte siktet til at partiet ønsket å fase ut over en 20-årsperiode også ved forrige stortingsvalg.
Enkelte andre forslag om å skjerpe punkter om forbruk og produksjon av fossilt brennstoff, falt imidlertid. Blant dem var forslaget fra mindretallet i programkomiteen om at 10 prosent av bilene i distriktene skal bort innen 2030, i tillegg til at biltrafikken i storbyene skal reduseres med en tredel innen 2030.
I stedet vil MDG bruke kreftene sine på å arbeide for å redusere biltrafikken i storbyområdene med minst 20 prosent i løpet av stortingsperioden.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne ber Ap og Høyre om hjelp til å skape 10.000 nye arbeidsplasser i året for å erstatte 200.000 oljejobber.
– Derfor utfordrer vi her og nå Erna og Jonas til å sammen med oss å skape 10.000 nye, grønne arbeidsplasser hvert eneste år de neste 20 årene. Vi må starte nå, sa De Grønnes nasjonale talsperson Une Bastholm i sin landsmøtetale fredag.
– Men er det mulig? Er ikke det fryktelig urealistisk? Er det ikke veldig uansvarlig, spurte Batsholm og besvarte sine egne spørsmål: – Vi har ikke noe valg: 200.000 oljeavhengige arbeidsplasser må erstattes,.
Nye næringer
Bastholm viste til at Norge mistet over 40.000 oljejobber allerede i 2015.
– Ikke på grunn av noe ondt grønt komplott mot oljevirksomheten, men fordi oljepolitikken undergraver seg selv. Norge har basert økonomien vår på å eksportere et produkt som verden vil etterspørre stadig mindre av, sa hun.
Bastholm la også fram en liste over nye arbeidsplasser i Norge:
Potensial for titusenvis av arbeidsplasser i matproduksjon og skog.
15.000 arbeidsplasser innen skipsfart og fiske.
14.000 nye arbeidsplasser innen energieffektivisering av alle bygg i Norge.
50.000 i en sirkulærøkonomi, hvor det kommer nye jobber innen resirkulering, gjenvinning, reparasjon, gjenbruk, leasing og utlån.
– Vi tør å banne i oljekatedralen og si: Det må ta slutt, sa Hansson.
Nei til Frp
De Grønne har et mål om å bryte sperregrensen på 4 prosent i høstens stortingsvalg. Partiet insisterer på sin blokkuavhengighet og vil gjerne samarbeide med hvem som helst – unntatt Frp.
– Nå har vi hatt fire år med en regjering der statsråder brenner aviser de ikke liker, sa Hansson, som fikk bifall fra Bastholm.
– Derfor sier vi tydelig nei til en regjering med Frp i. Vi sier nei til å bare tenke på oss selv, nei til å ødelegge jorda for dem som kommer etter oss, sa hun.
– Hovedskillet i vår tid går ikke lenger mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått, slo Bastholm fast.
Gjennombrudd
MDG fikk et stort nasjonalt gjennombrudd da Hansson ble valgt inn på Stortinget i 2013. Etter lokalvalget i 2015 er partiet representert i en rekke kommuner og fylker, og i Oslo styrer De Grønne sammen med Ap og SV.
De to frontfigurene la i sin tale vekt på hva partiet har fått til med sin ene representant, Hansson, på Stortinget. Hansson understreket at MDGs forslag gjerne blir nedstemt, for så å bli plukket av andre partier, utvannet og så vedtatt.
– Nå får Norge en klimalov som slår fast at Norge innen 2050 skal være et lavutslippssamfunn med 80–95 prosent lavere utslipp enn i 1990, sa Hansson.
(©NTB)
Ikke siden juli 2014 har Nav mottatt så få varsler om oppsigelser og permitteringer som i april. Da gjaldt varslene 1.200 personer.
– At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Hittil i år har Nav mottatt varsler som gjelder 8.100 personer. Samme periode i fjor var tallet 20.400. I april 2016 mottok Nav varsler angående 5.700 personer.
I Rogaland ble det sendt varsler som angikk i underkant av 200 personer i april. På samme tid i fjor var antall varsler ti ganger så høyt.
I år skiller Buskerud seg ut som det eneste fylket hvor Nav ikke har mottatt et eneste varsel så langt.
– Det er svært positivt at vi mottar så få varsler om oppsigelser og permitteringer. Tallene kan variere mye mellom hver måned og påvirkes av nedskjæringer i store bedrifter, men trenden er en jevn nedgang i antall varsler det siste året, sier Vågeng.
Bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte må varsle Nav. Vanligvis resulterer ikke alle varslene i oppsigelser.
(©NTB)
Norske klimagassutslipp utgjorde 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016, viser foreløpige tall. Det er en nedgang på litt under 1 prosent fra året før.
Det ble sluppet ut nesten 0,5 millioner tonn mindre klimagasser, målt i C02-ekvivalenter. Viktigste årsak er redusert bruk av fossile brensler til veitrafikk og olje- og gassutvinning, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Selv om vi eier flere biler og kjører mer med dem, bidro innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel sterkt til nedgangen i klimagassutslipp fra veitrafikk, som sank 3,6 prosent i 2016. I fjor ble det likevel solgt 4,3 milliarder liter bensin og autodiesel – 119 millioner liter mer enn året før.
Også utslippene fra olje- og gassektoren gikk ned i fjor sammenlignet med 2015. Denne nedgangen er på 1,6 prosent, skriver byrået.
(©NTB)
I desember 2008 utgjorde petroleumsskatt 31,7 prosent av skatteinnbetalingene i Norge. I april i år var andelen nede i 6,5 prosent, ifølge Stavanger Aftenblad.
Den samlede skatteinntekten fra petroleumsutvinning på norsk sokkel var i 2008 på 239,4 milliarder. I fjor var det tilsvarende tallet 41,1 milliarder kroner, skriver Aftenbladet.
– Olje og gass spiller en mindre viktig rolle i norsk økonomi nå, sier Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at staten hittil i år har tatt inn 3 milliarder kroner mer i skatt enn i fjor på samme tid, så norsk økonomi ser ut til å gå oppover, men ikke takket være oljeskatter, snarere tvert imot. Sammenlignet med samme periode i fjor er skatteinntektene fra petroleumsnæringen gått ned 4,7 milliarder.
(©NTB)
Les også:
Betydelig lavere skatteinntekter fra olje- og gassbransjen
Så mye har olje- og gassinntektene falt
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeindustrien er glad for at regjeringspartiene og Venstre avviser å innføre arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy, men de rødgrønne varsler omkamp.
– Vi mener fortsatt at arbeidsmiljøloven også bør gjelde på flerbruksfartøy, sier Aps Dag Terje Andersen til NTB.
Flerbruksfartøy brukes ofte til undervannsinstallasjoner på norsk sokkel og er gjerne registrert under bekvemmelighetsflagg. De maritimt ansatte kommer inn under sjøfartslovgivingen, mens de som arbeider med oljerelaterte operasjoner, gjerne er innleid fra bemanningsselskaper.
LO og Industri Energi mener arbeidsmiljøloven må gjelde også for disse fartøyene, men flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomité avviste denne uken et forslag fra Ap, SV og Sp om å innføre en forskriftsendring om dette innen 1. august.
Moderert
Ap og SV har selv forlatt ordlyden i det opprinnelige forslaget, som nå bare støttes av Sp. De to andre rødgrønne partiene går i stedet inn for at regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet skal «gjennomgå dagens regelverk og forskrifter med sikte på å endre arbeidsmiljølovens virkeområde».
– Gjennom høringen i komiteen ble det klart at det framstår som urealistisk å rekke dette innen august. At partene i arbeidslivet blir tettere involvert i prosessen er også noe vi ønsker. Men utgangspunktet vårt er det samme – at arbeidsmiljøloven bør gjelde, sier Andersen.
Samme budskap kommer fra SV-nestleder Kirsti Bergstø.
– Norske myndigheter skryter av å være verdensledende på sikkerhet. Hvis ikke arbeidsmiljøloven gjelder for halvparten av all norsk olje- og gassutvinning, blir det bare tomme ord, sier hun.
Kritisk
Å slå fast nå at arbeidsmiljøloven skal gjelde for flerbruksfartøy ville være å gamble med arbeidsplassene på norsk sokkel, mener Høyres Arve Kambe.
Kambe, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, viser til at Norsk olje og gass har påpekt at det ville være sterkt kostnadsdrivende og kunne føre til at viktige utbyggingsprosjekter utsettes.
– Konsekvensene er så store av Arbeiderpartiets forslag at jeg er av den oppfatning at det er uforsvarlig å vedta representantforslaget siden konsekvensene ikke er utredet verken folkerettslig, faglig eller økonomisk, sier han.
Stortingsflertallet med Høyre, Frp og Venstre (KrF er ikke representert i komiteen) avviser også det mer modererte forslaget fra Ap og SV.
– Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om flerbruksfartøy i stortingsmeldingen om sikkerhet i petroleumsvirksomheten, som etter planen skal legges fram vinteren 2018. Det pågår nå et godt arbeid med partene i arbeidslivet som jeg har stor tiltro til, sier Kambe.
(©NTB)
USAs president Donald Trump mener at Parisavtalen ikke er rettslig bindende og ser etter måter avtalen kan fungere for USA på, sier en kilde i Det hvite hus.
– Hvis presidenten kan finne en måte å gjøre avtalen bra for USA, er jeg sikker på at han er åpen for å potensielt forbli en del av den, sier den anonyme kilden til det tyske nyhetsbyrået DPA.
Den nye amerikanske administrasjonen gjennomgår Parisavtalen, og president Donald Trump, som har uttrykt sterk skepsis til klimaavtalen, er ventet å komme med avgjørelsen om USA forblir en del av den etter et G7-møte neste uke.
– Hvis han føler at det er en avtale der andre land ikke gjør noe og opprettholder høye utslippsnivå, og det fører til restriksjoner for amerikansk industri, da kommer han til å gå ut av avtalen, sier kilden videre.
Parisavtalen, som ble inngått under Obama-administrasjonen i desember 2015, har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
(©NTB)
Veksten i norsk økonomi har fått opp farten og vokser nå enda raskere enn ventet.
Veksten i Fastlands-BNP var 0,6 prosent i første kvartal i år, noe høyere enn anslått trendvekst, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I fjerde kvartal i fjor var veksten på 0,4 prosent og bidro til at årsveksten i Fastlands-BNP var på 0,9 i fjor, ifølge nasjonalregnskapet.
Blant analytikerne var det ventet en vekst på 0,5 prosent, mens SSB selv anslo 0,4 prosent før dagens tall forelå.
Kronekursen reagerte med umiddelbart å styrke seg mot dollaren, pundet og euroen tirsdag formiddag.
– Hovedtrekkene er i det store som ventet. Veksten er relativt bred med en sunn vekst både i produksjon og tjenesteyting. Veksten i oljeeksponert sektor er fortsatt negativ, men bremsen avtar tydelig, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets i sin kommentar.
Han konkluderer med at den positive utviklingen svekker muligheten for nye kutt i styringsrenta.
Lysere utsikter
Utviklingen som gir seg til kjenne i de ferske SSB-tallene, føyer seg inn i en rekke prognoser og forventninger om at norsk økonomi er på bedringens vei etter å ha gått på lavgir siden det dramatiske fallet i oljeprisen som startet i 2013. I forbindelse med framleggelsen av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett i forrige uke, ga finansminister Siv Jensen (Frp) også uttrykk for tydelige positive forventninger til utviklingen i norsk økonomi: Veksten skal ta seg opp, arbeidsledigheten falle og oljeprisen stige ytterligere.
Jensen venter at BNP-veksten i år skal opp i 1,6 prosent, men kan komme til å se enda sterkere tall når året er omme, i og med at tolvmånedersveksten allerede nå er oppe i 1,6 prosent. Neste år er det ventet en vekst på 2,4 prosent i Fastlands-BNP, ifølge prognosene i revidert nasjonalbudsjett.
– Veksten i norsk økonomi tar seg som ventet gradvis opp. Noen tilfeldigheter og en reversering av eksportfallet i fjerde kvartal gjør veksttakten i første kvartal relativt frisk, men det endrer ikke vårt bilde av et gradvis vekstoppsving i økonomien, skriver makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets i sin kommentar.
Økt sysselsetting
Foreløpige beregninger viser dessuten at sysselsettingen økte svakt, med 0,1 prosent, tilsvarende rundt 3.100 personer i fjerde kvartal i fjor. I første kvartal i år var det rundt 14.000 flere sysselsatte enn i samme kvartal i året før. Mye av jobbveksten, som DNB Markets omtaler som «fortsatt puslete», kom i offentlig sektor, men det var betydelig økning også i bygg- og anleggsvirksomhet. Også i forretningsmessig tjenesteyting og i overnattings- og serveringsvirksomhet har det vært klar vekst.
I petroleumsvirksomhet og i industrien fortsatte derimot nedgangen som startet i 2014, skriver SSB.
– Sysselsettingsveksten er ikke mye å skryte av med en marginal oppgang i første kvartal, skriver Fjære.
Næringsminister Monica Mæland (H) medgir at arbeidsmarkedssituasjonen fortsatt er tøff for mange, spesielt for dem som jobbet i petroleumsrelaterte bedrifter, men mener sysselsettingsveksten er et positivt tegn.
– Det er gode nyheter når SSBs tall nå viser at sysselsettingen stiger, sier Mæland.
Industri og bergverk
Industri og bergverk vokser med 0,9 prosent i første kvartal etter to år med nedgang og er den sektoren som bidrar mest til BNP-veksten. Aktivitetsveksten var tydelig i næringsmiddelindustrien og råvareindustrien, som produksjon av kjemiske og farmasøytisk råvarer.
For andre deler av industrien, som produksjon av metallvarer, maskiner og skipsbygging, gikk aktiviteten ned i første kvartal etter svakt positive tall på tampen av fjoråret.
Svake tall i kraftforsyningsnæringen dempet veksten for fjerde kvartal på rad, mens bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet fortsatte den sterke veksten som startet tidlig i 2015. Også for tradisjonelt fiske var det god vekst i 1. kvartal, mens produksjonen i akvakultur var tilnærmet uendret fra kvartalet før, skriver SSB.
– Vi ser nå også tegn til en mer bredt basert vekst med oppgang for fastlandsnæringene utenom el og bygg og anlegg, men svingninger fra kvartal til kvartal gjør tallene for enkeltgrupper noe usikre, skriver DNB-økonom Fjære
(©NTB)
