Forfatterarkiv: NTB

Søviknes advarer Fagforbundet om oljestans

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier Fagforbundet sager over greina de selv sitter på i vedtaket om å fase ut oljen innen 2050. LOs største forbund, Fagforbundet, vil ha slutt på petroleumsinvesteringer innen 2050. – Det provoserer meg at deler av Fagbevegelsen nå er i ferd med å sage over greina de sitter på, sier Søviknes til Dagsavisen. Avisen skrev tirsdag at i Fagforbundets forslag heter det at «investeringer som vil gi utslipp, lokalt eller globalt, i et tidsperspektiv utover 2050 må unngås.» – Dette forslaget ville skapt problemer for titusener av arbeidsplasser. Hadde det ikke vært for inntektene fra petroleumssektoren hadde vi ikke fått bygd ut skoler og barnehager, hvor mange av Fagforbundets medlemmer jobber, påpeker Søviknes. Han advarer Fagforbundets leder, Mette Nord, mot å sende ut signaler som kan skremme vekk investorer. Men Miljøpartiet De Grønne (MDG) støtter vedtaket. – Den norske debatten er helt svart-hvitt. Enten er du for olje og gass, eller så er du imot. I realiteten kan man både ha en sterk næring og nå målene i Parisavtalen, hevder han. Statsråden viser til analyser fra blant andre det internasjonale energibyrået (IEA), som viser at vi trenger olje og gass også i framtidens energimiks. (©NTB)

Statoil med klimaadvarsel til Trump-rådgiver

I et brev til president Donald Trumps rådgiver i klimaspørsmål advarer Statoil-direktør Bjørn Otto Sverdrup USA mot å si opp klimaavtalen fra Paris. Trump har tidligere gått ut med at han ønsker å si opp Parisavtalen som ble inngått i 2015. Mens dette diskuteres innad i Det hvite hus har Statoils direktør for bærekraftig utvikling, Bjørn Otto Sverdrup, funnet det nødvendig å advare mot en slik utmelding. Advarselen kommer i et brev Sverdrup har sendt til George David Banks, rådgiver i Det hvite hus i globale klima- og energispørsmål, skriver Stavanger Aftenblad. «Jeg skriver til deg for å uttrykke støtte til fortsatt amerikansk i Paris-deltakelse i avtalen,» skriver Bjørn Otto Sverdrup i brevet, som han har lagt ut på Twitter. Sverdrup peker på at Statoil har investert over 30 millioner dollar i løpet av sine 30 år i USA, og skapt tusenvis av jobber. Han framhever Parisavtalen som et godt rammeverk og understreker at fortsatt amerikanske deltakelse vil være til stor fordel for selskaper som opererer i USA. (©NTB)

Kina lover å forsvare Parisavtalen

Kinas president Xi Jinping har lovet å forsvare Parisavtalen i en telefonsamtale med Frankrikes påtroppende president Emmanuel Macron. De to snakket sammen på telefon tirsdag, ifølge statlige kinesiske medier. Myndighetene i Kina har også flere ganger tidligere lovet å respektere klimaavtalen fra Paris – uansett hva USA gjør. USAs president Donald Trump lovet i valgkampen i fjor å trekke USA fra Parisavtalen. Så langt har han ikke gjort det, og Trumps medarbeidere skal være svært uenige om saken. Trump har lovet å treffe en beslutning i løpet av mai. Det er blitt spekulert på om avgjørelsen vil komme tirsdag, men dette er ikke bekreftet. Macron har tatt til orde for en offensiv klimapolitikk, og også han har lovet å forsvare Parisavtalen. Den franske valgvinneren gjorde dette klart i en telefonsamtale med Trump mandag, ifølge flere medier. Kina og USA er landene med størst klimautslipp, mens EU samlet sett ligger på tredje plass. (©NTB)

Trump-møte om Parisavtalen utsatt

Et møte hvor Donald Trump og hans medarbeidere tirsdag skulle vurdere å trekke USA fra Parisavtalen, er blitt utsatt. Det opplyste Det hvite hus mandag kveld lokal tid. Noe nytt tidspunkt er foreløpig ikke oppgitt. Trump lovet i valgkampen å «kansellere» Parisavtalen, og han har varslet en avgjørelse i løpet av mai. De aktuelle alternativene er trolig å enten trekke USA fra avtalen eller senke landets mål om utslippskutt. Presidentens nærmeste medarbeidere og rådgivere skal være svært uenige i denne saken. En rekke møter om saken er blitt holdt, og minst ett møte er tidligere blitt utsatt. Avisa Washington Post skrev nylig at det ligger an til at Trump vil trekke USA fra avtalen. Andre kilder har hevdet det motsatte. Formålet med Parisavtalen er å senke utslippene av klimagasser og dempe risikoen for katastrofale klimaendringer. (©NTB)

LOs neste leder ber om samling

Påtroppende leder Hans-Christian Gabrielsen ber LO-kongressen finne samlende svar på de tre stridssakene om EØS, Lofoten-olje og sekstimersdag. – LO har makt når vi kommer fram til samlende standpunkter alle står bak, sa Gabrielsen da han presenterte utkastet til nytt handlingsprogram under andre dag av LO-kongressen tirsdag. Gabrielsen ruver i terrenget med sine 195 centimeter. Fra torsdag vil han ruve i LO også, som ny leder i landets største arbeidstakerorganisasjon. – LO er en familie med 26 forbund, som hver og en er satt til å ivareta interessene til sine medlemmer. I denne familien har vi tradisjoner for å ta hensyn til det eller de forbundene som har de sterkeste interessene i en sak, sa han. Skygget unna Gabrielsen satt selv i redaksjonskomiteen som før kongressen valgte å holde seg helt unna de tre stridssakene om EØS, Lofoten og sekstimersdag. I stedet la komiteen fram en innstilling med de samme formuleringene som kongressen samlet seg om for fire år siden. – Jeg er sikker på at vi også denne gangen finner de gode, samlende kompromissene. Dette er saker der det er ulike syn, og det er saker som har avgjørende betydning for verdiskaping og sysselsetting i bransjer der LO har mange medlemmer, sa Gabrielsen. Hans eget forbund, Fellesforbundet, har advart kraftig mot å reforhandle eller si opp EØS-avtalen. I tillegg ønsker forbundet konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Forslaget fra LOs største forbund Fagforbundet om sekstimersdagen har Fellesforbundet heller ingen sans for. Ap-kompromiss Det er ventet at LO vil samle seg om et Lofoten-kompromiss à la Ap under kongressen. – I denne saken er det mange ulike syn, men jeg er trygg på at vi også på denne kongressen skal finne gode løsninger, som står seg i årene som kommer, sa Gabrielsen før han, i likhet med LO-leder Gerd Kristiansen dagen før, slo ring om EØS-avtalen. – Den har tjent oss godt i 25 år, sa han før han medga at avtalen har budt på utfordringer, særlig knyttet til lavlønnskonkurranse fra østeuropeiske land. – Det gjelder å balansere hensynene på en god måte, men vi trenger å beholde markedsadgangen og forutsigbarheten for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, sa Gabrielsen. Krav til Støre LOs neste leder mener det er opp til politiske myndigheter i Norge å demme opp for uheldige følger av EØS-avtalen. – Det var ikke EU som forlangte flere midlertidige ansettelser. Det er ikke EU som vil ta fra folk overtidsbetaling for kveldsarbeid og utvide rammene for normalarbeidsdagen. Høyrepolitikken er ikke noe vi importerer fra utlandet – den settes ut i livet av vår egen regjering, sa Gabrielsen før han kom med to klare krav til en regjering ledet av Aps Jonas Gahr Støre: – Altså – Jonas: Først fjerner du den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Så forbyr du fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag. Så kan du henge av deg frakken. (©NTB)

Rapport: Stans i oljeutvinning blir dyrt

LO-forbundene strider om oljeutvinning på norsk sokkel. Ved utfasing av oljen vil det koste om lag 100 milliarder kroner og senke antall sysselsatte betydelig. Flere av forbundene i LO ønsker å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. LOs største forbund, Fagforbundet, vil ha slutt på petroleumsinvesteringer innen 2050. Ifølge Dagsavisen heter det i deres forslag at «investeringer som vil gi utslipp, lokalt eller globalt, i et tidsperspektiv utover 2050 må unngås.» Dette får privat-LO til å se rødt. – Det er å skyte seg selv i foten. Man kan ikke spå hva som skjer i 2050. LO-kongressen i 2017 skal ivareta noe helt annet enn det som skal skje i 2050, sier lederen av Fellesforbundet, Jørn Eggum, til avisen. Rapport Flere av fagforbundene har engasjert Samfunnsøkonomisk analyse i beregninger av kostnaden av nedtrapping av norsk olje- og gassutvinning, skriver Dagbladet. Ved stopp i både leteaktivitet og åpning av nye felt, vil antall sysselsatte ligge i gjennomsnitt på 63.000 personer under det som er estimert tidligere. Med stans av kun leteaktivitet, ligger tallet på 36.000 personer mindre. Rapporten mener derimot at det er mulig å motvirke disse tallene fullstendig ved å øke offentlige investeringer og konsum. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn bør dette kanaliseres til å opprette klimajobber, ifølge rapporten. 100 milliarder Om det ikke åpnes nye oljefelt, vil det koste 97 milliarder kroner årlig fram til 2060, og 57 milliarder om en utvinner de eksisterende feltene, men stopper leting. – Det viktigste med denne rapporten er at den illustrerer at vi har noen valg. Det er ikke slik at det eneste alternativet ved utfasing av olje er massearbeidsledighet og sosial nød, slik man kan få inntrykk av, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT forbundet. –Jeg tror det vil være lurt for Norge å heller satse på å vinne kappløpet om de nye arbeidsplassene, framfor å være den som utvinner den aller siste olja, sier han. (©NTB)

Optimisme blant bedrifter i Rogaland

Det har skjedd et stemningsskifte blant bedrifter i Rogaland, viser en ny konjunkturrapport. Bedrifter i oljefylket ser lyst på fremtiden. 600 bedrifter på Sørvestlandet har deltatt i undersøkelsen som er laget for Sparebank 1 SR-Bank. Funnene i undersøkelsen var oppsiktsvekkende, synes sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. – Det viser et markant skifte. Vi ble veldig overrasket. Vi måtte ta en fot i bakken og dobbeltsjekke, sier sjeføkonom Kyrre. M. Knudsen i SR-Bank til Dagens Næringsliv. Rogaland er fylket der optimismen øker mest. Også de mest oljeavhengige bedriftene i undersøkelsen tror på økt omsetning, bedret ordrereserve og oppgang i lønnsomheten det neste året, ifølge undersøkelsen som er laget av TNS Gallup. Knudsen mener dette kan tilsi en økt sysselsetting på mellom 5.000 og 10.000 årsverk i Rogaland de neste tolv månedene. (©NTB)

Trump feller dom over Parisavtalen

Donald Trumps beslutning om Parisavtalen kan være rett rundt hjørnet. I Tyskland venter bekymrede klimaforhandlere på dommen fra USA. Den kan komme allerede denne uka, ifølge avisa New York Times. Trump jobber med å finne ut om han skal trekke USA fra avtalen som er ment å redde jordas klima. Alternativet er trolig å bli værende i avtalen, men svekke USAs mål om utslippskutt. Begge utfallene vil være negative for arbeidet med å bekjempe den globale oppvarmingen, fastslår forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning. – Men det er langt verre hvis USA går ut av avtalen, sier han til NTB. Møte i Bonn Mens Trump og hans medarbeidere vurderer avtalen, er klimaforhandlere fra hele verden samlet i Bonn i Tyskland. De begynte mandag en ny runde samtaler om gjennomføringen av Parisavtalen. Dette er det første møtet med klimaforhandlinger etter at Trump overtok som president. USA har sendt representanter til møtet, men langt færre enn det som har vært vanlig. – Spekulasjonene vi hører fra Washington er åpenbart det vi tenker mest på nå, sier Maldivenes miljø- og energiminister Thoriq Ibrahim til nyhetsbyrået AFP. Ibrahim er en av deltakerne på Bonn-møtet. Store deler av Maldivene risikerer å havne under havets overflate som følge av klimaendringene. Hvor landets innbyggere i så fall skal bo, er uklart. – Motstandere har overtak Selv om det fortsatt er uklart hva Trump vil gjøre, er det kommet signaler som tyder på at han vil trekke USA fra Parisavtalen. Blant presidentens nærmeste medarbeider er det delte meninger om saken. Men avisa Washington Post skrev nylig at motstanderne av avtalen har fått et overtak. Dette har i så fall skjedd til tross for at motstanderne trolig er i mindretall. Sjefstrateg Steve Bannon og sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, vil droppe avtalen. Men både utenriksminister Rex Tillerson, energiminister Rick Perry, Trumps datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner skal ønske en annen løsning. Også representanter for en lang rekke andre land og mange store selskaper har bedt Trump om å bli værende i avtalen. Selv store amerikanske olje- og kullselskaper mener dette vil være bedre enn å droppe den. Mål må skjerpes Kallbekken forventer store konsekvenser for klimaforhandlingene uansett om USA går ut av Parisavtalen eller svekker sitt utslippsmål. – Det vil skape større rom for de landene som ønsker en mindre ambisiøs avtale, sier han. Parisavtalen fungerer som et rammeverk for frivillige mål om utslippskutt som verdens land selv har fastsatt. Skal avtalen effektivt dempe risikoen for katastrofale klimaendringer, må utslippsmålene skjerpes kraftig i årene som kommer. Men hvis USA gjør det stikk motsatte, kan også andre land miste motivasjonen for å skjerpe målene. – Det er dette jeg er mest bekymret for, sier Kallbekken. Hvis USA går ut av avtalen, tror han Kina til en viss grad kan få en lederrolle i kampen mot klimaendringene. Fakta om globale klimaendringer: Temperaturen på jorda lå i 2016 1,1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Arktis har vært omtrent det dobbelte. Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC). Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt. Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Økende temperatur på jorda kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet. Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene. (Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)

Industriproduksjonen falt fra februar til mars

Norsk industriproduksjon hadde en nedgang på 1,1 prosent fra februar til mars. For første kvartal var det en økning på 0,5 prosent fra første kvartal 2016. Det viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Når det gjelder kvartalstallene, var det næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som bidro mest til den totale veksten, med en klar økning på 8,7 prosent. Derimot ble nesten hele veksten i industriproduksjonen dempet av en nedgang i petroleumsrelaterte næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer, samt metallvareindustri. Samlet falt petroleumsrettet leverandørindustri med 4,3 prosent. For utviklingen fra februar til mars var det maskinindustri som sammen med metallindustri som bidro mest til den samlede nedgangen. Samtidig viste næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri en økning. (©NTB)

Inntektsfall for Kværner

Kværners driftsinntekter sank med over 600 millioner kroner i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Driftsinntektene falt til 1.554 millioner kroner, mot 2.228 millioner kroner i første kvartal i 2016. Justert driftsresultat før avskrivninger og gjeldsutgifter (EBITDA) endte på 105 millioner kroner i årets første kvartal, én million mindre enn i første kvartal i fjor. – Vi har forutsigbar drift i alle delene av virksomheten vår, vi har styrket konkurransekraften og vi har en ordrebok som gir økt forutsigbarhet. Kværner er godt posisjonert for å forfølge flere muligheter vi ser i markedet fremover, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan. Ordreinngangen i første kvartal var på 6,6 milliarder kroner, noe som gjør at ordrereserven har økt til 10,8 milliarder kroner. Nøkkeltall fra Kværner ASAs kvartalsregnskap for første kvartal 2017. Tall fra samme periode 2016 i parentes. Driftsinntekter: 1.554 millioner kroner (2.228 millioner kroner) Driftsresultat: 82 millioner kroner (60 millioner kroner) Resultat før skatt: 86 millioner kroner (26 millioner kroner)