Kategoriarkiv: Industri

Produksjonsfall i industrien på tross av økt aktivitet hos petroleumsleverandørene

Norsk industriproduksjon falt med 1,1 prosent fra fjerde kvartal 2017 til første kvartal 2018, viser sesongjusterte tall Nedgangen kan særlig knyttes til lavere produksjon i næringsmiddelindustrien og innenfor næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). På den andre siden bidro bygging av skip og oljeplattformer til å dempe det samlede... Source

Industrilederne er optimistiske

Norske industriledere melder ifølge SSB om uendret produksjon og økt ordretilgang i første kvartal 2018. Flertallet er positive i vurderingen av andre kvartal. Det viser konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som opplyser at fallet i den samlede industrisysselsettingen – som startet i 2015 – har bremset opp. – Industrilederne melder om at vedtatte investeringsplaner oppjusteres noe, og sysselsettingen er ventet å øke. Mange industriledere venter at ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet vil øke videre. Det ventes også vekst i den samlede ordrebeholdningen, skriver SSB. (©NTB)

Brudd på regelverket i tre av fire tilsyn i industrien

Arbeidstilsynet avdekket nylig flere alvorlige regelbrudd under en aksjon i industrien. Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen. Arbeidstilsynet mener at mange maskiner utgjør en reell ulykkesfare for ansatte i industrien. Under en tilsynsaksjon i løpet av tre uker i februar og mars avdekket Arbeidstilsynet mangelfullt maskinvern mot bevegelige deler i halvparten av tilsynene. – Dette er alvorlige funn. Verneinnretningene skal være på plass nettopp for å hindre at ulykker med maskiner skjer. Uten vern er det lett å få fingre og kroppsdeler inn i maskinen. Dette er dessverre et vanlig ulykkesscenario, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, i en pressemelding. Totalt ble det gjennomført 219 tilsyn under aksjonen, og flest tilsyn ble det gjort i metallvareindustrien og trevareindustrien. Det ble gitt reaksjoner på regelverksbrudd i omtrent tre av fire tilsyn, og Arbeidstilsynet stanset bruken av en eller flere maskiner i 29 virksomheter. – Det er alltid arbeidsgivers ansvar å sørge for at maskinene er sikre i bruk. Og kravet til sikkerhet gjelder om maskinen er helt ny eller over hundre år. Eldre maskiner skal gjøres sikre ved å ettermontere verneinnretninger, sier Vollheim. Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen. (©NTB)

Økonomisk optimisme i vest

Næringslivet på Vestlandet er mer optimistiske enn på flere år. Mange tror fisk og havbruk kan bli større enn olje om 30 år. Vestlandsindeksen viser den største fremtidstroen på nesten fem år blant lokale bredriftsledere, skriver Bergens Tidende. – Bedriftene forventer bedring både i investeringer, sysselsetting, etterspørsel og lønnsomhet fremover, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Banken står bak indeksen, som utarbeides hvert kvartal på bakgrunn av spørsmål til 700 bedriftsledere på Vestlandet. Stemningsskifte Optimismen drives i stor grad av at stemningen i oljenæringen har snudd etter at oljeprisen og forventningene til fremtidige investeringer har økt. Oppturen har likevel en viss bismak for banksjefen. – Det er selvfølgelig positivt at offshorebedriftene opplever økt aktivitet og optimisme. Samtidig vet vi at næringen ikke skal tilbake til 2014-nivå. Jeg skulle derfor gjerne sett en beredere oppgang for vekstbedrifter i andre bransjer, sier Fresvik. Fisk er fremtiden Bedriftslederen har også blitt spurt hvilke tre næringer de tror vil være viktigst for Vestlandet om 30 år, skriver Stavanger Aftenblad. 46 prosent tror olje og gass fortsatt vil være blant de viktigste næringene i fremtiden. Hele 65 prosent svarte havbruk og fiske, en næring som bare 45 prosent satte på topp tre i 2013. Sjømatnæringen sto for 1,8 prosent av den landbaserte verdiskapningen i 2016, mens petroleumsnæringen sto for 14,2 prosent. Fresvik har ingen tro på at en eller to bransjer kan bli den samme motoren i økonomien som oljenæringen har vært. Hun mener imidlertid at ingeniør- og teknologikompetanse for petroleumsnæringen kan videreutvikles. Sparebankdirektøren viser blant annet til vindkraft og til norske verft som bygger batteriferger og hybridbåter. (©NTB)

Røkke legger omstridt Aker-bok gratis ut på nett

Kjell Inge Røkke fikk ikke stoppet forfatter Henrik Langelands bok om Aker. Nå svarer han med å legge manuset ut på nettet. I et eget forord skriver Røkke at han skulle ha brukt de fire millionene til forlag og forfatter på noe mer nyttig, melder VG. «Vi i Aker vil derfor gi fire millioner til et godt formål – som en påminnelse og kontrast til denne saken,» heter det i selskapets forord. Langeland ble i 2014 hyret inn for å skrive en jubileumsbok i forbindelse med Akers 175-årsjubileum. Dagens Næringsliv skrev i november at samarbeidet havarerte, etter uenigheter mellom forfatteren og Røkke. Forhandlingene mellom Aker og Tiden Norsk Forlag endte resultatløst. I januar ble det kjent at forlaget gikk videre med planene om å utgi industrikonsernets jubileumsbok mot hovedeier Kjell Inge Røkkes vilje. Nå svarer Røkke med å offentliggjøre manuset på selskapets nettside, for å komme forlaget i forkjøpet. I forordet begrunner Røkke hvorfor han legger ut bokmanuset på Akers hjemmesider: «Var det viktigere for forfatteren å bekrefte journalistenes mediebilde enn å lage en uavhengig fortelling om Aker? (…) Aker kjøpte og betalte for en tjeneste som til slutt viste seg ikke å holde mål. Vi sitter på opphavsretten og eiendomsretten til boken.» Røkke referere blant annet til at forfatteren ville ha med mediefremstillingen av Kjell Inge Røkke som en playboy, og mener det ikke har noen relevans til Aker. Som begrunnelse for at de publiserer boken i sin helhet, skriver de at forlagssjef Richard Aarø mener at manuset er et betydelig verk som må utgis. – Vi tar forlagssjefen på ordet og overlater til leserne å ta standpunkt, står det i forordet, som er signert Kjell Inge Røkke og konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker: – For det første skal de som er interessert slippe å betale for det. For det andre (…): Det står intet i manuset som vi ønsker å skjule. NTB jobber med å innhente kommentar fra forlaget og forfatter Henrik Langeland. (©NTB)

Vekst i industriproduksjonen

Norsk industriproduksjon gikk opp 1,1 prosent fra tredje til fjerde kvartal i 2017, viser sesongjusterte tall. En produksjonsøkning i både petroleumsrettet leverandørindustri og annen industri bidro til veksten, melder Statistisk sentralbyrå. Bygging av skip og oljeplattformer bidro mest til den samlede økningen med en vekst på 4 prosent. Kalenderjusterte tall viser en årsendring for norsk industriproduksjon på 0,4 prosent fra 2016 til 2017. (©NTB)

Norsk rederi kansellerer bygging av nytt skip

Det norske rederiet Island Offshore har kansellert ordren på bygging av et nytt skip hos japanske Kawasaki Heavy Industries. Skipet, Island Navigator, skulle opprinnelig ha blitt levert i år, og ble bestilt i 2014. Men oljekrisen og dårlige tider i næringen sørget for en utsettelse. Likevel, senest i januar i år, var næringsminister Monica Mæland (H) i Japan der hun satte i gang den høytidelige brenningen av det første stålet til skipet. Nå er hele byggingen annullert etter enighet mellom partene, opplyser Island Offshore. Det er store utfordringer i planleggingen av byggingen samt en kraftig økning i materialkostnader som er noen av årsakene i tillegg til nedgangen i offshoreindustrien. Island Offshore har nedbemannet kraftig og er i ferd med å restrukturere hele organisasjonen. Kanselleringen av kontrakten får ingen økonomiske konsekvenser for rederiet. (©NTB)

Han leverer førjulsgaven fra Cognite til Røkke-eide Aker BP

Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”. At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere. Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul. – Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd. Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen Selskap i sterk vekst Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon. I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik. Fakta Forlenge Lukke Cognite AS Stiftet 7. desember 2016. Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker. Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte. Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA. I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet. Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet. – Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet. Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet. Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under: – Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik. Eier stiller krav Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet. – I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen. Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde. – Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært  suksesskriterier for oss, sier Lervik. Intens høst Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer. Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende. – Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik. Til: Røkke – Fra: Lervik De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge. De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik. Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen – Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han. Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata. Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen. – På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed. Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen.  Foto: Chris Ronald Hermansen Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på. Samler tilgjengelige data De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken. Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy. Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen – Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han. Jobber med AI-løsning På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet. – Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk. – Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han. Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet. Rapport: 30 mrd. kan spares I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund. I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder. – Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik. Raskere enn noen gang før Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper. I samtaler med andre næringer – Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før. Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over. – Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik. Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite. Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen. – Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han. Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater. – Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han. John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen

SINTEF vil teste norsk hyperloop

SINTEF vil bygge et testanlegg for transportløsningen hyperloop i Trøndelag. Målet er å se om laks kan sendes i det rørpostlignende systemet. Tanken bak hyperloop er at både mennesker og varer kan transporteres raskt i rør under vakuum. Uten luft blir det heller ingen luftmotstand for kapslene som brukes til transporten. Vi er tidlig i dette arbeidet, men har allerede oppdaget at utviklingen av hyperrask transport gjennom rør går raskere enn vi var klar over. 2018 kan bli et meget spennende år for hyperloop, sier Terje Kristensen, forsker i SINTEF teknologi og samfunn til Adresseavisen. Stiftelsen tror den største muligheten i Norge er innen varetransport og ser for seg å forske på muligheten for lynrask laksetransport. – Vi ønsker å bygge et forskningslaboratorium, en teststrekning som vil koste anslagsvis 200 millioner kroner, sier forretningsutvikler Thor Myklebust i SINTEF digital. Med en hastighet på opptil 1.200 kilometer i timen, kan fersk norsk laks i teorien sendes fra Trøndelag til Paris – 1.400 kilometer unna i rett linje – på en drøy time. Fra før er det kjent at forskningsstiftelsen mener Norge har verdifull kompetanse etter bygging av undersjøiske oljeledninger, kompetanse som kan overføres til hyperloop. – Vi har drevet med rørtransport i 60 år. Norske fagmiljøer og kunnskap er dermed svært relevant for etablering og drift av Hyperloop, sa Kristensen til Dagbladet nylig. (©NTB)

Nedgang for norsk industriproduksjon

Norsk industriproduksjon har gått ned med 2,3 prosent fra august til oktober i år sammenlignet med forrige tremånedersperiode. Nedgangen skyldes blant annet at produksjonen i august var spesielt svak. Det er nedgangen i det Statistisk sentralbyrå (SSB) omtaler som petroleumsrettet leverandørindustri som i all hovedsak fører til nedgangen. Innenfor denne gruppen er nedgangen størst innenfor dataindustri og elektrisk utstyrsindustri (-1,9 prosent) og deretter følger bygging av skip og oljeplattformer (-1,8 prosent) og maskinreparasjon og – installasjon med en nedgang på 1,7 prosent. Metallindustrien gikk ned med 1,1 prosent. Fallet dempes noe av en oppgang på 0,9 prosent i næringsmiddelindustrien. Denne oppgangen skyldes hovedsakelig en høy produksjon innen foredling og konservering av fisk, viser de sesongjusterte tallene fra SSB. Fra september til oktober viser imidlertid tallene en liten oppgang på 0,7 prosent. Tolvmånedersveksten fra september 2016 til september 2017 var på 1,2 prosent. Dette er langt svakere enn industriproduksjonen innenfor EU, som økte med hele 3,9 prosent i samme periode. (©NTB)