Færre velger realfag på videregående skole, viser et nytt realfagsbarometer. Det bekymrer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Høsten 2015 lanserte regjeringen en egen realfagsstrategi. Barometeret som legges fram torsdag, er en del av denne.
– At færre velger realfag, er bekymringsfullt med tanke på rekruttering til realfaglige yrker og utdanninger, sier Røe Isaksen.
– For å løse store samfunnsutfordringer som klimakrise, eldrebølge og raske teknologiske skifter, trenger vi mange dyktige realister i årene som kommer, mener han.
Tallene viser at 42 prosent av elevene som tar studiespesialiserende utdanningsprogram på videregående skole, valgte realfag høsten 2016. Det er en nedgang fra de to forrige skoleårene, da andelen var 44 prosent.
Fire at ti elever har dette skoleåret realfag som programområde i 2. klasse på videregående, mens seks av ti har språk, samfunn og økonomi.
Kjønnsdelt
De ferske tallene viser en klar kjønnsdeling på mange av realfagene i videregående skole. Mens jentene velger biologi, kjemi og samfunnsfaglig matematikk i større grad enn guttene, er guttene i klart flertall på teknologifagene, fysikk og realfaglig matematikk, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Realfagsbarometeret for 2017 viser samtidig at norske elever gjør det bedre i matematikk og naturfag enn tidligere. Grunnlaget er både de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PISA og nasjonale prøver i regning.
Samtidig gikk i fjor én av fem elever ut av 10. klasse på ungdomsskolen med karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk.
– Disse elevene kan få store problemer med å fullføre videregående skole og med å få seg jobb senere i livet, sier Røe Isaksen.
Egen strategi
Regjeringen lanserte i august 2015 strategien Tett på realfag 2015–2019. Målet med den var å bedre resultatene i matematikk og naturfag.
Blant hovedtiltakene i Isaksens strategi er ny og bedre undervisning i realfagene, systematisk jobbing med matematikk i alle landets barnehager og bedre tilrettelegging både for de høyest og de lavest presterende elevene.
Fra i høst deltar 54 kommuner i regjeringens realfagssatsing. Ved hjelp av det nye barometeret som Utdanningsdirektoratet har laget, kan alle kommuner finne ut hvordan de ligger an når det gjelder satsing på matematikk, naturfag og teknologi.
– Realfagsbarometeret gir grunnlag for å sette inn tiltak og vurdere om vi når målene i realfagsstrategien, sier Røe Isaksen.
(©NTB)
Det kunne ha vært satt inn sikkerhetstiltak som ville ha forhindret helikopterulykken på Turøy, ifølge Airbus Helicopters.
– Alt vi gjør nå, burde vært gjort tidligere, sier Airbus-sjef Guillaume Faury til TV 2.
Super Puma-helikopteret som styrtet på Turøy vest for Bergen i april i fjor, styrtet trolig som følge av den samme mekaniske slitasjedefekten som forårsaket en tilsvarende ulykke utenfor Skottland i 2009. Allerede da ble det gitt 17 anbefalinger om sikkerhets- og vedlikeholdstiltak for denne helikoptermodellen, melder TV 2.
Anbefalingene fra den britiske havarikommisjonen ble ikke fulgt opp godt nok, ifølge Faury.
– Men det vi gjør nå, er nødvendig etter det som skjedde i 2016. Hvis vi hadde gjort det tidligere, ville vi ha forhindret 2016, men det var mye vi ikke visste, sier Faury.
Ulykken på Turøy skjedde 29. april i fjor. Elleve oljearbeidere og to piloter var om bord i Super Puma-helikopteret som var på vei fra Gullfaks B-plattformen. Alle døde da helikopteret styrtet som følge av at helikopterets rotor løsnet. Det samme skjedde i Skottland sju år tidligere. Da mistet 16 mennesker livet.
Begge ulykkene ble utløst av et brudd i et tannhjul i girboksen.
– Vi ser klare likhetstrekk mellom den bruddflaten vi ser her og det bruddet som ble funnet etter ulykken på engelsk sektor i 2009, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Statens havarikommisjon for transport.
(©NTB)
USAs energiminister mener det kan bli nødvendig å reforhandle Parisavtalen. Det kan USA ikke gjøre på egen hånd, påpeker Norges klima- og miljøminister.
Det var tirsdag USAs energiminister Rick Perry lettet på sløret om hva han vil anbefale president Donald Trump å gjøre i spørsmålet om Parisavtalen.
– Jeg vil ikke oppfordre USAs president til å gå bort fra avtalen. Men det jeg kommer til å si, er at vi trolig er nødt til å reforhandle den, sa Perry under en konferanse arrangert av medieselskapet Bloomberg i New York.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) påpeker imidlertid at USA på egen hånd ikke kan reforhandle den globale klimaavtalen, som ble vedtatt i Paris i 2015.
– Nei, USA kan ikke reforhandle Parisavtalen på egen hånd, og det er ingen vilje til det internasjonalt, sier Helgesen.
– Under Parisavtalen er landenes utslippsmål nasjonalt bestemt, og en eventuell revurdering av USAs ambisjoner er først og fremst noe de må vurdere og ta ansvar for selv, sier Helgesen til NTB onsdag.
Refs
På konferansen i New York sa Perry at USA og Kina har gjort en stor innsats i å redusere verdens miljøskadelige utslipp, mens han stiller spørsmål ved hvorvidt Frankrike og Tyskland gjør nok. Som eksempel trakk han fram Tyskland:
– Faktum er at deres utslipp har økt fordi de bruker mer kull, og de bruker kull som er, du vet, ikke ren teknologi.
– Vi må sette oss ned, og de må begynne å ta dette på alvor, la han til.
– Mitt poeng er: Ikke signer en avtale og forvent at vi følger opp avtalen hvis du ikke virkelig har tenkt å delta og være en del av det.
Signalene fra Trump-administrasjonen om hvordan USA kan komme til å stille seg til Parisavtalen, har imidlertid vært motstridende. Perrys uttalelser kom bare halvannen uke etter at den nye sjefen for USAs miljødirektorat EPA, Scott Pruitt, sa USA må ut av klimaavtalen.
Avgjøres i mai
Også blant andre av president Donald Trumps nære medarbeidere skal meningene om avtalen være svært delte. Sjefstrateg Steve Bannon er mot den, mens utenriksminister Rex Tillerson og Trumps datter Ivanka er positive til avtalen, ifølge amerikanske medier.
I valgkampen i fjor var Trump svært tydelig og sa han ville «kansellere» avtalen. Etter at han ble president, har han gitt ordre om å fjerne en rekke amerikanske klimatiltak.
Det er ventet at Trump-regjeringen vil ta en avgjørelse om Parisavtalen i løpet av mai. Lederen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, sa mandag at han tror USA blir værende i avtalen.
(©NTB)
USAs energiminister mener det kan bli nødvendig å reforhandle Parisavtalen. Det kan USA ikke gjøre på egen hånd, påpeker Norges klima- og miljøminister.
Det var tirsdag USAs energiminister Rick Perry lettet på sløret om hva han vil anbefale president Donald Trump å gjøre i spørsmålet om Parisavtalen.
– Jeg vil ikke oppfordre USAs president til å gå bort fra avtalen. Men det jeg kommer til å si, er at vi trolig er nødt til å reforhandle den, sa Perry under en konferanse arrangert av medieselskapet Bloomberg i New York.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) påpeker imidlertid at USA på egen hånd ikke kan reforhandle den globale klimaavtalen, som ble vedtatt i Paris i 2015.
– Nei, USA kan ikke reforhandle Parisavtalen på egen hånd, og det er ingen vilje til det internasjonalt, sier Helgesen.
– Under Parisavtalen er landenes utslippsmål nasjonalt bestemt, og en eventuell revurdering av USAs ambisjoner er først og fremst noe de må vurdere og ta ansvar for selv, sier Helgesen til NTB onsdag.
Refs
På konferansen i New York sa Perry at USA og Kina har gjort en stor innsats i å redusere verdens miljøskadelige utslipp, mens han stiller spørsmål ved hvorvidt Frankrike og Tyskland gjør nok. Som eksempel trakk han fram Tyskland:
– Faktum er at deres utslipp har økt fordi de bruker mer kull, og de bruker kull som er, du vet, ikke ren teknologi.
– Vi må sette oss ned, og de må begynne å ta dette på alvor, la han til.
– Mitt poeng er: Ikke signer en avtale og forvent at vi følger opp avtalen hvis du ikke virkelig har tenkt å delta og være en del av det.
Signalene fra Trump-administrasjonen om hvordan USA kan komme til å stille seg til Parisavtalen, har imidlertid vært motstridende. Perrys uttalelser kom bare halvannen uke etter at den nye sjefen for USAs miljødirektorat EPA, Scott Pruitt, sa USA må ut av klimaavtalen.
Avgjøres i mai
Også blant andre av president Donald Trumps nære medarbeidere skal meningene om avtalen være svært delte. Sjefstrateg Steve Bannon er mot den, mens utenriksminister Rex Tillerson og Trumps datter Ivanka er positive til avtalen, ifølge amerikanske medier.
I valgkampen i fjor var Trump svært tydelig og sa han ville «kansellere» avtalen. Etter at han ble president, har han gitt ordre om å fjerne en rekke amerikanske klimatiltak.
Det er ventet at Trump-regjeringen vil ta en avgjørelse om Parisavtalen i løpet av mai. Lederen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, sa mandag at han tror USA blir værende i avtalen.
(©NTB)
Oslo kommune sikrer seg eierskap over Hafslunds strømnett og kraftproduksjon. – Vi får kontroll over selve arvesølvet, sier byrådsleder Raymond Johansen.
– Dette er den mest omfattende avtalen byrådet har jobbet med. Det er den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge, fastslo en tydelig stolt byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på en pressekonferanse i rådhuset onsdag formiddag.
– Avtalen gir Oslo kommune kontroll over selve arvesølvet, som vil bidra til å sikre inntektene til Oslos innbyggere i generasjoner fremover, legger han til.
Finansierer seg selv
I dag eier Oslo kommune 53,7 prosent av Hafslund, mens det finske energiselskapet Fortums eierandel er 34,3 prosent. Byrådets forslag innebærer i korte trekk at Oslo kommune tar Hafslund av børs. Deretter kjøper Oslo kommune ut Fortum, og til sist innløses minoritetsaksjonærene.
– Dette er den største handelen innenfor kraft noensinne. Transaksjonen finansierer seg selv ved at prisen Oslo kommune må betale dekkes inn av salget av eiendeler til Fortum, sier byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap).
Fortum blir altså med videre. Avtalen innebærer at Oslo kommune får full kontroll over nettselskapet og 90 prosent eierskap i Hafslunds produksjon av vannkraft. Fortum overtar på sin side hele delen som primært driver med strømsalg. Deretter blir Oslo kommune og Fortum likeverdige eiere av Varme, som slås sammen med Klemetsrudanlegget AS.
I tillegg blir Hafslund Produksjon et datterselskap av Oslo kommunes heleide kraftselskap E-CO energi. Dette blir Norges nest største nettselskap i Norge.
Stabile inntekter
– Godt eierskap krever mer enn å sitte stille. Vi skal ikke bare beskytte, men også videreutvikle kommunens eierskap. Denne avtalen er en svært god løsning for Oslo kommunes innbyggere, klimamålene og fremtidige generasjoner, framholder Raymond Johansen.
Han understreker at offentlig eierskap over evigvarende naturressurser og viktig infrastruktur, samt rendyrkingen av Hafslund som et heleid nettselskap, er en helt sentral målsetting for byrådet.
At Fortum overtar alt som har med strømsalg å gjøre, skyldes at dette ikke er en naturlig oppgave for Oslo kommune, sier Johansen.
– Med denne avtalen sikrer vi offentlig eierskap til arvesølvet i kraftsektoren, stabile inntekter fremover, og får en strategisk partner som vil bidra til det grønne skiftet i Oslo, sier Johansen.
Aksjehopp
På Oslo Børs hoppet Hafslunds A- og B-aksjer begge opp over 11 prosent etter nyheten om avtalen onsdag formiddag. Bakgrunnen for børshoppet er trolig kommunens tilbud på 100 kroner per aksje, minus utbetalt utbytte for 2017. Tirsdag var aksjeverdien 85,25 og 85,5 kroner per aksje.
Gjennomføringen av transaksjonen og forpliktelsene er betinget av godkjenning av bystyret og konkurransemyndighetene i Norge, Sverige og Finland, i tillegg til Olje- og energidepartementet.
Tidsplanen for overtakelsen av Hafslund starter med forventet godkjenning i kraftselskapets styre 16. mai og av den ekstraordinære generalforsamlingen rundt 19. juni. Bystyret ventes å stemme over transaksjonen 14. juni, mens myndighetenes godkjenning også forventes å være på plass i andre halvdel av juni.
Tilbudet er planlagt fremsatt 1. juli, med en akseptperiode på fire uker. Oppgjøret vil skje rundt 1. august og gjennomføringen er ventet å skje i løpet av tredje kvartal.
(©NTB)
Oslo kommune og det finske energiselskapet Fortum har inngått en avtale som vil gjøre Oslo kommune til eneeier i kraftselskapet Hafslund.
Avtalen innebærer den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge, opplyser byrådsleder Raymond Johansen og næringsbyråd Geir Lippestad. De presenterer avtalen på en pressekonferanse i rådhuset klokka 9.
I en børsmelding opplyser Hafslund at Oslo kommune gjennom det heleide selskapet Bidco vil fremsette et frivillig tilbud på 100 kroner per aksje, fratrukket eventuelt utbytte for 2017. Både Fortum og Oslo kommune, som eier totalt 87,8 prosent av aksjene i Hafslund fra før, har forpliktet seg til å selge samtlige aksjer til Bidco.
Samlet eier Oslo kommune og Fortum 115,4 millioner A-aksjer og 79,7 millioner B-aksjer i Hafslund i dag. Eierskapet utgjør drøye 91 prosent av stemmene.
Må godkjennes
Etter gjennomføringen av salget, vil Bidco foreta tvangsinnløsning av eventuelle minoritetsaksjonærer, samt at Hafslunds aksjer strykes fra Oslo Børs. Deretter blir det gjennomført en fisjon hvor samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser, bortsett fra det som tilhører Hafslund Produksjon, blir det nye selskapet Nye Hafslund.
Bidco blir stående som eneeier av det gjenværende selskapet, som blant annet omfatter Hafslund Produksjon AS og Sarp Kraftstasjon AS, og Nye Hafslund, som blant annet omfatter Hafslund Marked AS, Hafslund Varme AS og Hafslund Nett AS. Oslo kommune og Fortum forplikter seg også til å gjennomføre en restrukturering av eierskapet i Produksjon, Varme, Marked, Distribusjon og Klemetsrudanlegget AS.
Gjennomføringen av transaksjonen og forpliktelsene er betinget av godkjenning av bystyret og konkurransemyndighetene i Norge, Sverige og Finland, i tillegg til Olje- og energidepartementet.
1. august
Tidsplanen for overtakelsen av Hafslund starter med forventet godkjenning i kraftselskapets styre 16. mai og av den ekstraordinære generalforsamlingen rundt 19. juni. Bystyret ventes å stemme over transaksjonen 14. juni, mens myndighetenes godkjenning også forventes å være på plass i andre halvdel av juni.
Tilbudet er planlagt fremsatt 1. juli, med en akseptperiode på fire uker. Oppgjøret vil skje rundt 1. august og gjennomføringen av fisjonen umiddelbart etterpå.
(©NTB)
Den amerikanske energiministeren Rick Perry mener USA ikke bør trekke seg fra Parisavtalen – men reforhandle den.
– Jeg vil ikke oppfordre USAs president til å gå bort fra avtalen. Men det jeg kommer til å si er at vi trolig behøver å reforhandle den, sa Perry under en konferanse arrangert av medieselskapet Bloomberg i New York tirsdag.
Perry uttalte seg om saken bare halvannen uke etter at den nye sjefen for USAs miljødirektorat EPA, Scott Pruitt, sa det stikk motsatte. Han mener USA må ut av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris.
Refs
Perry mener at USA og Kina har gjort en stor innsats i å redusere verdens miljøskadelige utslipp, mens han stiller spørsmål ved hvorvidt Frankrike og Tyskland gjør nok. Som eksempel trakk han fram Tyskland:
– Faktum er at deres utslipp har økt fordi de bruker mer kull, og de bruker kull som er, du vet, ikke ren teknologi.
– Vi må sette oss ned, og de må begynne å ta dette på alvor, la han til.
– Mitt poeng er: Ikke signér en avtale og forvent at vi følger opp avtalen hvis du ikke virkelig har tenkt å delta og være en del av det.
Avgjøres i mai
Også blant andre av president Donald Trumps nære medarbeidere skal meningene om avtalen være svært delte. Sjefstrateg Steve Bannon er imot den, mens utenriksminister Rex Tillerson og Trumps datter Ivanka er positive til avtalen, ifølge amerikanske medier.
I valgkampen i fjor var Trump svært tydelig og sa han ville «kansellere» avtalen. Etter at han ble president, har han gitt ordre om å fjerne en rekke amerikanske klimatiltak.
Det er ventet at Trump-regjeringen vil ta en avgjørelse om Parisavtalen i løpet av mai. Lederen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, sa mandag at han tror USA blir værende i avtalen.
(©NTB)
Statoil har varslet Petroleumstilsynet etter at det tirsdag ble utslag på en gassdetektor om bord på Sleipner A-plattformen.
– Vi må alltid ta en hver gassdeteksjon alvorlig. Vi har også sendt varsel til Petroleumstilsynet, som er vår rutine, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til Stavanger Aftenblad.
Detektoren i turbinhuset gjorde utslag i forbindelse med en testkjøring av kompressorer på plattformen. Detektorene hadde vært inne til vedlikehold.
– Dette er en situasjon vi tar alvorlig. Rutinen vår er da at disse kompressorene blir stengt ned, og vi trykkavlaster systemene. Vi mønstrer også personell om bord, sier Isaksen.
Noen av arbeiderne om bord ble sendt i livbåtene. Andre ble gjort rede for på andre mønstringssteder. Personellet kunne gå tilbake etter 30 minutter.
Hendelsen inntraff like før halv seks tirsdag ettermiddag.
(©NTB)
Konkurransetilsynet godkjenner sammenslåingen av Farstad Shipping, Solstad og Deep Sea Supply. Rederiet blir blant de største i verden.
Farstad Shipping opphører å eksistere 9. juni, ifølge Sysla. Selskapet slår seg sammen med John Fredriksens Deep Sea Supply og Solstad offshore som kontrolleres av Kjell Inge Røkke. Navnet på den nye gruppen blir Solstad Farstad og skal ha hovedsete i Skudeneshavn i Rogaland.
– Vi har vurdert om fusjonen i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse. Det finner vi ikke at den gjør, sier fungerende avdelingsdirektør Eivind Campbell Lillesveen i Konkurransetilsynet.
Det nye rederiet blir Norges desidert største, og blant de største i verden. Rederiet får en flåte på 154 skip, over dobbelt så mange som rederiet som til nå har vært Norges største, DOF.
Det pågår nå forhandlinger om hvordan Solstad Farstad skal driftes. Diskusjonene dreier seg i blant annet om hvilke avdelinger som skal drifte hvilke type skip, hvem som skal ha ansvaret for hva – også når det gjelder ulike kontor ute i verden.
(©NTB)
Tre dager før Havarikommisjonen offentliggjør en ny foreløpig rapport om helikopterstyrten ved Turøy er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål.
– Helt til bunns vil vi aldri komme i noen granskninger. Vi må alltid gjøre avgrensninger. Men vi håper på å få et svar på de spørsmålene vi har, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Statens havarikommisjon for transport til NRK tirsdag.
Havarikommisjonens forrige foreløpige rapport fra juni i fjor konkluderte med at et utmattingsbrudd i et av planetgirene til Airbus Helicopters H225 Super Puma-helikopteret som styrtet, trolig forårsaket ulykken.
Spørsmålet som gjenstår er hvordan dette tretthetsbruddet oppstod og fikk utvikle seg. En ny sentral del etter Turøy-ulykken ble funnet i vannet i februar i år. Det var delen som holdt planetgiret som slo sprekker, og den har ifølge NRK vært sentral i havarikommisjonens granskning siden da.
Havarikommisjonens femte foreløpige rapport, som frigis på dagen et år siden ulykken inntraff 29. april i 2015, blir den mest omfattende til nå. Politiet har også gjort en rekke undersøkelser siden ulykken, der alle 13 ombord omkom.
Ingen har på noe tidspunkt vært mistenkt eller siktet i saken, og politet heller ikke funnet tegn til at svikt i vedlikeholdsrutiner eller innsparinger kan ha bidratt til ulykken. De kan imidlertid ikke konkludere før Havarikommisjonens endelige granskningsrapport, skriver Stavanger Aftenblad.
– Den første tiden etter ulykken brukte vi mye folk på saken. På det meste var det 20-25 som jobbet med ulykken. Nå avventer vi undersøkelsene til havarikommisjonen og håper det finnes en løsning på saken, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest Politidistrikt til avisen.
(©NTB)
