Forfatterarkiv: NTB

Fire Ap-lag sa ja til olje-utredning utenfor Lofoten

Nordland var ett av fire fylkeslag i Ap som søndag sa ja til konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten. Men mange fylkeslag vender tommelen ned. På årsmøtet til Nordland Arbeiderparti stemte 92 for konsekvensutredning av havområdet Nordland VI, mens 36 stemte mot, skriver Avisa Nordland. Det var i hovedsak delegatene fra Lofoten og Nordland AUF som stemte imot, mens resten var for. Søndag ble det gjort tilsvarende avstemninger i flere andre fylkeslag. I både Rogaland, Oppland og Hedmark ble det flertall for programkomiteens kompromissforslag om konsekvensutredning sør for Lofoten, mens et flertall i Vestfold tidligere har gått inn for det samme. – Krigserklæring I fylkeslagene i Akershus og Sogn og Fjordane er imidlertid motstanden mot konsekvensutredning stor. Søndag ble det nei i begge fylkeslagene. I forrige uke sa også Buskerud Ap nei, mens fylkeslagene i Troms og Finnmark tidligere har fattet samme vedtak. – Løpet er på ingen måte kjørt. I april skal saken opp på landsmøtet, sier Laila Jusnes Kristiansen, leder i Moskenes Ap, til Avisa Nordland. I sin tale til årsmøtet var hun krystallklar på hva hun mener om en konsekvensutredning: – Å åpne for en konsekvensutredning i et av de rikeste fiskefeltene vi har, det er en krigserklæring og ikke et kompromiss. Tredelt løsning I januar stilte en samlet programkomité i Arbeiderpartiet seg bak et forslag om å konsekvensutrede havområdene sør for Lofoten, Nordland VI. Tanken er å få brakt på det rene hvor man kan åpne for olje- og gassvirksomhet og hvor man ikke kan det. For områdene Nordland VII og Troms II skal man vente på oppdatert kunnskap. Den tredelte løsningen innebærer også at et belte på 50 kilometer fra land utenfor Lofoten skal gjøres til petroleumsfri sone. Også hele Vestfjorden defineres som petroleumsfritt område. Det skal stemmes over forslaget på Aps landsmøte i april. Dissens og eget forslag Ungdomsorganisasjonen AUF er rykende uenig med programkomiteen og partiledelsen, og har tatt dissens på Lofoten-kompromisset. AUF slår fast at det ikke skal settes i gang konsekvensutredning overhodet i neste periode av blokkene Nordland VI og VII og Troms II. AUF kommer til å legge fram sitt eget alternative forslag til kompromiss på landsmøtet. – AUFs prinsipielle standpunkt er varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men ledelsen i AUF og sentralstyret har bestemt seg for å være litt pragmatiske i håp om at forslaget får flertall. I stedet for å stå på varig vern på Ap-landsmøtet i april, vil vi fremme et forslag hvor vi foreslår at vi venter i fire år med å avgjøre om området skal konsekvensutredes, sa AUF-leder Mani Hussaini til VG i januar. (©NTB)

Hvert niende kontor står tomt i Stavanger

I Stavanger og omegn er 11,3 prosent av de tilgjengelige kontorlokalene ledige. Det vil si at hvert niende kontor står tomt. Tallene for hele regionen kommer fra DNBs ferske markedsrapport, men i enkelte områder står det enda verre til, skriver Stavanger Aftenblad. I Jåttåvågen står 20 prosent – en femdel – ledig. På Forus er hele 145.000 kvadratmeter kontorplass ledig, noe som tilsvarer 60 prosent av de ledige kontorene i Stavanger-området. I sentrumsområdene er situasjonen bedre. Mindre enn 5 prosent av kontorlokalene i Stavanger og Sandnes sentrum er uten leietakere. – I sentrumssonen i Stavanger og Sandnes er ledigheten lavere enn andre byer, som Bergen og Trondheim. I områdene som sliter, har det vært mye oljerelatert virksomhet, forteller analytiker Magnus Havikbotn Jacobsen i DNB Næringsmegling, som synes det er interessant å se hvor store forskjellene er. Han tror det vil bli enda flere ledige lokaler i løpet av året. Jan Inge Røyland, som er leder for næringseiendom i SR-Bank, tror heller ikke på bedring med det aller første. –Jeg tror vi vil se en fortsatt høy ledighet av kontorlokaler også i 2017 og 2018. Det kommer an på hvordan utviklingen i det regionale næringslivet blir fremover. (©NTB)

Statoil skrinlegger planer om milliardbygg i Stavanger

Statoil legger vekk planene om et nytt kontorbygg til tre milliarder kroner på Forus i Stavanger. – Vi har besluttet å skrinlegge planene om et nytt bygg på Forus. Vi har dekket behovet for den kapasiteten vi trenger med de byggene vi har på Forus øst og Forus, sier pressetalsmann Morten Eek til Stavanger Aftenblad. Han sier at i tillegg til å skrinlegge planene om nytt hovedkontorbygg, vil selskapet også avslutte leieavtalen på to av fire bygg de holde til i på Forus i dag. Beslutningen om å bygge nytt ble tatt i 2012, midt i oljeboomen. Da var planen skal det nye bygget skulle stå ferdig i 2018. Bygget, som etter planen skulle bli 90 meter høyt, kunne ha kommet til å koste mellom 2,5 og 3 milliarder kroner. Fallet i oljeprisen har ført til at Statoil har kuttet både kostnader, investeringer og antall arbeidsplasser kraftig. Mange har derfor spekulert i om det nye bygget ikke ville bli noe av likevel. (©NTB)

Miljøtopp går i protest mot Trumps budsjettkutt

Lederen for juridisk avdeling i det amerikanske miljødirektoratet EPA slutter i jobben i protest mot at USAs regjering vil kutte EPAs budsjett med 25 prosent. Lederen for EPAs avdeling for miljøjuss, Mustafa Ali, reagerer spesielt på at president Donald Trumps administrasjon fjerne midler til programmer som hjelper fattige og minoriteter Ali var en av grunnleggerne for EPA i 1990 og har arbeidet under republikanske og demokratiske presidenter. Til InsideClimate News sier han at det ikke er noe som tyder på at Trump vil hjelpe sårbare i samfunnet. – Mine verdier og prioriteringer er helt annerledes enn hos vår nåværende ledelse, og derfor føler jeg det er best jeg tar min kompetanse med meg et annet sted, sier Ali. I sitt oppsigelsesbrev ber han den nyutnevnte EPA-lederen, klimaskeptiker Scott Pruitt, revurdere de kraftige budsjettkuttene. Får motstand EPA-kuttene er en del av Trump-regjeringens foreslåtte hovedtrekk i statsbudsjettet for 2018. Budsjettet må godkjennes av Kongressen, og noen av kuttene i tiltak mot forurensing vil kunne møte motstand i begge de store partiene. I tillegg til å kutte budsjettet med 25 prosent, skal EPA redusere antall ansatte med 20 prosent. I tillegg ønsker regjeringen angivelig å fjerne alle ansatte i en avdeling som jobber med utslipp fra dieselbiler. – Skyldes ikke CO2 EPA-leder Pruitt har fått mye kritikk for sin uttrykte skepsis til at klimaendringer skyldes menneskers forurensing. Senest torsdag uttalte han til CNBC at han ikke tror karbondioksid og andre drivhusgasser er hovedårsak til global oppvarming. Pruitts standpunkt står i sterk kontrast til konsensus blant internasjonale vitenskapsmiljøer og forutsetningene for Parisavtalen, som USA har signert. Da han var justisminister i delstaten Oklahoma saksøkte han flere ganger EPA, som Trump nå har satt ham til å være leder for. Fjernet krav For en uke siden vakte det oppsikt da EPA fjernet kravet fra november om at olje- og gasselskaper må oppgi sine utslipp av metan. Metan er en kraftig klimagass, og utslippskutt kan være et effektivt og forholdsvis billig tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. – Denne redselsfulle beslutningen viser hvor raskt Pruitt omgjør EPA til en myntautomat for oljeindustrien, uttalte Vera Pardee fra organisasjonen Center for Biological Diversity. (©NTB)

Statoil vil lage CO2-lager i Nordsjøen

Statoil vil søke om operatørskap for et karbonfangst- og lagringsanlegg i Nordsjøen. Ifølge Dagens Næringsliv er det Yaras gjødselfabrikk, søppelanlegget på Klemetsrud i Oslo og Norcems sementfabrikk som nå skal renses. Planen er å frakte CO2 i skip til et reservoar i nærheten av Troll-feltet utenfor Bergen. På sikt ser Statoil for seg å utvide til å ta imot CO2 fra store utslippskilder på kontinentet og i Storbritannia, hvor det ikke er tillatt å lagre CO2 i bakken. I tillegg kan anlegget bli brukt til å skille ut CO2 fra naturgass og gjøre gassen om til hydrogen. Statoil søker å bli operatør gjennom statens CCS-prosjekt, som er en direkte arvtaker av månelandingsambisjonene som ble satt for Mongstad under den rødgrønne regjeringen.

Korrupsjonssak mot Statoil-ansatt og leder i helikopterselskap henlagt

Statsadvokaten har henlagt saken der en ansatt i Statoil og daglig leder i Norsk Helikopterservice var siktet for grov korrupsjon. Det opplyser den Statoil-ansattes advokat Tor Inge Borgersen til Stavanger Aftenblad torsdag kveld. Det var politiet som foreslo at saken skulle bli henlagt. – Saken er henlagt etter bevisets stilling, sier han videre, og forteller at han foreløpig ikke har fått noen respons fra sin klient om nyheten. Den tidligere korrupsjonssiktede Statoil-ansatte ble pågrepet og siktet i begynnelsen av desember fordi politiet mente han hadde utnyttet sin stilling til å skaffe seg utilbørlige fordeler fra et leverandørselskap. Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble også siktet i samme sak. Det er ved ett tilfelle for et par år siden at personer som står nært de to siktede, kan ha fått fordeler som kan knyttes til en helikopteravtale som ble inngått i fjor høst. Begge de siktede nektet straffskyld. Statoil-medarbeideren har vært midlertidig suspendert fra sin stilling i konsernet siden saken kom til overflaten. Statoil brøt også intensjonsavtalen med helikopterselskapet etter at de oppdaget det mulige bruddet på interne regelverk. Det var Statoil selv som i fjor høst orienterte politiet i Stavanger om en mulig korrupsjonssak. Daglig leder i Norsk Helikopterservice ble værende i jobben mens etterforskningen pågikk. Hans advokat, Dag Steinfeld, varslet i slutten av februar at hans part forberedte erstatningssøksmål mot Statoil som følge av at Statoil kansellerte kontrakten på grunn av korrupsjonsmistanken.

Skipsverftet Rosenberg ansetter 200 nye folk

Det Stavanger-baserte skipsverftet Rosenberg varsler at de trenger 200 nye ansatte i tiden fremover. Dermed har lykken snudd for bedriften. Torsdag var det allmøte i kantinen i verftets kontorbygg, og der kom direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons AS med gode nyheter til de ansatte, til tross for at verftet nylig la fram et svakt resultat, ifølge Stavanger Aftenblad. Som følge av nedgangen i oljebransjen besluttet bedriften i 2014 å si opp 100 ansatte, og ytterligere 150 ble permittert slik at bedriften hadde en bemanning på 450. Før dette jobbet rundt 700 personer på verftet. –Snart har vi alle de permitterte tilbake i jobb, men videre skal vi oppbemanne med 200 personer før sommeren, sier Narvestad avisen, som skriver at Rosenberg i løpet av sommeren vil ha 800 faste ansatte. Årsaken til optimismen er at de har fått flere større ordre som gir trygghet i ordreporteføljen fram mot 2020. Særlig er det prosjekter i forbindelse med oljeplattformene Johan Sverdrup og Martin Linge som bidrar til den økte inntektsstrømmen. (©NTB)

Shell selger seg ut av tjæresandprosjekter i Canada

Royal Dutch Shell selger seg ut av selskaper som utvinner olje fra tjæresand i Canada. Oljegiganten beholder kun en eierandel på 10 prosent. Miljøorganisasjonen Greenpeace hyller avgjørelsen. – Dette er fantastiske nyheter og på høy tid. Tjæresand er den skitneste formen for oljeutvinning, og det er merkelig at de store selskapene ikke har gjort dette for lenge siden, sier Greenpeace’ klima- og energirådgiver Martin Norman i en pressemelding. Han mener oljeselskapene har kastet bort store summer på engasjementet i tjæresand, og at de tidligere burde forstått at de bør satse på fornybar energi. Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjekter i canadiske Alberta på tampen av fjoråret. Ifølge Shells toppsjef Ben van Beurden er salget et viktig skritt for å omforme selskapets portefølje i tråd med dets langsiktige strategi. Det er også en tilpasning til en periode med lavere oljepris. Salget skal gjøres i to omganger, og det vil gi det britisk-nederlandske selskapet 7,25 milliarder dollar (62 milliarder kroner). Shell sitter igjen med en eierandel på 10 prosent i Athabasca-prosjektet, mens det selger seg helt ut av Peace River. Kjøperen er Canadian Natural Resources Ltd. Utvinning av tjæresand, eller oljesand, er svært ressurskrevende, og lønnsomheten er derfor lav i perioder med lave oljepriser. (©NTB)

SSB: Mot lysere tider for norsk økonomi

Statistisk sentralbyrå forventer en forsiktig konjunkturoppgang i årene som kommer, og sier at norsk økonomi går mot litt lysere tider. Fallet i petroleumsinvesteringene avtar, eksporten øker og privat etterspørsel tar seg opp, skriver Statistisk sentralbyrå(SSB) i sin prognoserapport «Økonomiske analyser» som ble lagt fram torsdag. SSB skriver at dette snart vil bringe norsk økonomi inn i en forsiktig konjunkturoppgang. Reallønna stiger litt i år og i de neste årene, etter stort fall i fjor. – Fallet i etterspørselen fra petroleumsnæringen fra slutten av 2013 og mange år med svak internasjonal etterspørselsutvikling, preger fortsatt norsk økonomi. Konjunkturnedgangen har nå vart i to og et halvt år. Veksten i BNP Fastlands-Norge har tatt seg noe opp gjennom 2016, etter en nær nullvekst gjennom 2015, og vi venter at veksten tar seg ytterligere noe opp framover, står det i rapporten. Konjunkturnedgangen ble møtt av ekspansiv finanspolitikk og reduserte renter. Fallet i oljepris og lavere renter, bidro til at krona kom ned på et historisk svakt nivå. SSB mener dette har stimulert lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor og at norsk eksport er blitt høyere og importen lavere enn det de ellers hadde vært. – Lavere rente bidrar også til å øke husholdningenes inntekter og til å stimulere til økt konsum, investeringer og boligpriser. Høy vekst i offentlig konsum og investeringer bidrar direkte til sysselsettingen og dermed til husholdningenes inntekter, i tillegg til at det bidrar til å løfte etterspørselen rettet mot privat sektor, skriver SSB. (©NTB)