Akers verdijusterte egenkapital øker, og eierne får utbetalt til sammen 1,2 milliarder kroner i aksjeutbytte. Storeier Kjell Inge Røkke får klart mest.
Selskapets netto verdijusterte egenkapital økte fra 29,8 til 34,3 milliarder kroner fra tredje til fjerde kvartal. Per aksje steg den verdijusterte egenkapitalen fra 401 til 462 kroner. Ifølge kvartalsrapporten vil selskapet utbetale 16 kroner per aksje for fjerde kvartal, eller om lag 1,2 milliarder kroner.
Hovedaksjonær Kjell Inge Røkke og hans familie kan innkassere rundt 800 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.
– Aker fortsatte en positiv utvikling i fjerde kvartal ved å øke vår netto verdijusterte egenkapital med 15 prosent, mens aksjekursen økte 17 prosent. Kvartalet avslutter et år i endring for Aker. Vi avsluttet 2016 med en mer fokusert og kontantgenererende portefølje enn Aker har hatt noen gang tidligere som et industrielt investeringsselskap, sier Akers toppsjef Øyvind Eriksen.
Kvartalsresultatet viser for øvrig et resultat før skatt på minus 1,6 milliarder kroner. Driftsresultatet svekket seg med rundt 900 millioner til en snau halvmilliard, mens driftsinntektene falt med snaue tre milliarder kroner.
Nøkkeltall fra Aker ASAs resultatregnskap for fjerde kvartal 2016, samt foreløpig årsresultat for 2016. Tilsvarende tall for i 2015 i parentes.
Driftsinntekter: 11.353 millioner kroner (14.333 millioner kroner)
Driftsresultat: -474 millioner kroner (424 millioner kroner)
Resultat før skatt: -1.621 millioner kroner (-49 millioner kroner)
Foreløpig årsresultat for 2016:
Driftsinntekter: 43.673 millioner kroner (58.470 millioner kroner)
Driftsresultat: 1.572 millioner kroner (727 millioner kroner)
Resultat før skatt: -1.020 millioner kroner (-656 millioner kroner)
(©NTB)
Seadrill leverer et svakt resultat for fjerde kvartal. Samtidig henger konkursspøkelset over John Fredriksens riggselskap.
Selskapet skriver i kvartalsrapporten tirsdag at det trolig er nødvendig med store endringer i låneavtalene med bankene for å hente inn ny kapital.
Men det er slett ikke sikkert at alle partene vil akseptere en finansieringsforlengelse. Dermed spøker det for riggkjempens framtid, skriver Dagens Næringsliv.
I rapporten skriver selskapet at enkelte interesseholdere og mulige nye finansieringskilder har gitt tilbakemeldinger som indikerer at en omfattende og omforent avtale trolig vil kreve konvertering av obligasjoner til egenkapital.
– I så fall vil en ny kapitalinnhenting og medfølgende gjeldskonvertering trolig medføre betydelig utvanning av dagens aksjonærer og mulige tap for andre finansielle interesseholdere, skriver selskapet.
Nøkkeltall fra Seadrills resultatregnskap for fjerde kvartal og årsresultat for 2016. Tilsvarende tall fra 2015 i parentes:
Driftsinntekter: 667 millioner dollar (959 millioner dollar)
Driftsresultat: 118 millioner dollar (223 millioner dollar)
Resultat før skatt: 137 millioner dollar (343 millioner dollar)
Årsresultat for 2016:
Driftsinntekter: 3.169 millioner dollar (4.335 millioner dollar)
Driftsresultat: 1.057 millioner dollar (1.019 millioner dollar)
Resultat før skatt: 88 millioner dollar (-427 millioner dollar)
(©NTB)
Miljødirektoratet har godkjent et avfallsprodukt fra palmeolje til bruk i miljøvennlig biodiesel.
Ifølge Bergens Tidende , Adresseavisen og Aftenposten dreier det seg om en søknad fra verdens største biodieselprodusent; det finske selskapet Neste.
Godkjenningen innebærer at drivstoff basert på avfallsproduktet palm effluent sludge (PES) kan brukes til å innfri omsetningskravet for bruk av biodiesel. Fra 1. januar i år skal minst 7 prosent av alt drivstoff i veigående transportsektor være biodiesel.
I EUs fornybardirektiv gis biodrivstoff basert på avfall og produksjonsrester dobbelt verdi. 1 liter slik biodiesel teller som 2 liter når utslippsreduksjoner i transportsektoren skal regnes ut.
I fjor høst avviste stortingsflertallet et forslag fra SV om å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeoljeprodukter. Forslaget fikk kun støtte fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
(©NTB)
Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene.
I forrige uke la SSB fram Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som viser at andelen av befolkningen som er i arbeid eller søker arbeid, går nedover. For nordmenn under 25 år er fallet dramatisk, skriver Dagens Næringsliv.
Utviklingen der norske ungdommer havner utenfor arbeidslivet skyldes at andelen langtidsledige har økt, at færre utenfor arbeidsstyrken kommer i arbeid og færre studenter har deltidsjobb, forklarer seniorrådgiver Erik Herstad Horgen i SSB. I 2016 var 55 prosent av personene mellom 15 og 24 år i arbeidsstyrken, den samme andelen som fra 1993 til 1995. På slutten av 90-tallet kom det imidlertid en oppgang som førte til at flere unge kom seg inn i arbeidsmarkedet.
– Man kan ikke ta for gitt at det samme vil skje igjen. På 90-tallet opplevde Norge et kraftig oppsving etter krisen med sterk vekst i oljevirksomheten, investeringer og sterk sysselsettingsvekst. Det ble et veldig gunstig arbeidsmarked utover på 90-tallet, sier forsker Jon Erik Dølvik ved forskningsinstituttet Fafo. Dagens situasjon er en annen med nedgang i oljepris, -investeringer og -inntekter, i tillegg til at et teknologisk skifte kan eliminere jobber.
– Denne gangen trengs det kraftigere innsats for å bidra til å løfte kompetansen til dem som er mest utsatt for å falle ut eller allerede har falt ut, sier han.
(©NTB)
Venstre foreslår at oljefondet satser på passiv forvaltning av formuen fremfor såkalt aksjeplukking. Andre partier vurderer nå saken.
Aksjeplukking er ifølge Dagens Næringsliv at oljefondets forvaltere «vedder» på hvilke aksjer de tror kan gjøre det bedre enn markedet for øvrig.
– Erfaringene viser at man kan stille spørsmål ved om resultatet av aksjeplukkingen veier opp for kostnadene og risikoen, sier finanspolitisk talsmann Terje Breivik i Venstre.
Ifølge avisen har den aktive aksjeforvaltningen i oljefondet vært kostbar på grunn av høye forvalterhonorarer, men har gitt dårlige resultater. Oljefondet har avvist dette.
Finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier det ikke er noen grunn til å tro at oljefondet er bedre enn andre forvaltere.
– I gjennomsnitt er det ikke mulig å få ekstraavkastning på aksjeplukking, og etter kostnader blir avkastningen derfor typisk lavere enn indeks, sier hun. Finansprofessor Bernt Arne Ødegaard ved Universitetet i Stavanger er uenig og sier det er negativt for fondet om det blir mer passivt.
Regjeringen har foreslått å øke aksjeandelen i oljefondet til 70 prosent, men har ikke det påkrevde stortingsflertallet bak seg. Venstre vil være med på å øke aksjeandelen, men da må fondet kvitte seg med den aktive aksjeforvaltningen. KrF avviser ikke en økning i aksjeandelen, men ønsker mer informasjon før de gjør seg opp en mening om aktiv forvaltning, mens Arbeiderpartiet opplyser at de er åpen for diskusjonen. Statssekretær Tore Vamraak (H) i finansdepartementet opplyser at diskusjonen om den aktive forvaltningen av oljefondet først vil bli vurdert neste år.
(©NTB)
EU-kommisjonen ønsker å skjerpe målet for energisparing i årene fram mot 2030. Forslaget møter motstand i flere av EUs medlemsland.
EU-kommisjonens forslag er å skjerpe målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå.
Forslaget ble tatt opp til diskusjon da EUs energiministre møttes i Brussel mandag. Meningene er delte, og flere østlige medlemsland gjorde det klart at de ikke kunne støtte skjerpingen.
– Vi vet alle hvor sensitivt dette spørsmålet er. Det blir ikke enkelt å nå enighet, sier en EU-diplomat anonymt om diskusjonene.
Rammer gass
Sparemålet er også sensitivt for petroleumsnæringen i Norge. Grunnen er at energisparing vil dempe EUs behov for gass, noe som kan ramme norske eksportører.
EUs egne beregninger viser at skjerpingen vil føre til at behovet for importert gass blir 12 prosent lavere enn hvis målet hadde blitt stående på 27 prosent.
EU ligger likevel an til å importere mer gass i 2030 enn i dag. Importen lå på 254 milliarder kubikkmeter gass i 2014, men er ventet å stige til 270 milliarder kubikkmeter i 2030, til tross for det skjerpede sparemålet. Det skyldes først og fremst at EUs egen produksjon av gass er på vei ned.
Frokostmøte
Norge var vertskap for en nordisk-baltisk frokost i Brussel før mandagens ministermøte. Der kom det fram at det også innad i Norden og Baltikum er splittelse om sparemålet.
Mens land som Sverige støtter det nye målet, ønsker andre å gå tilbake til 27 prosent. Det er også ulikt syn på om målet bør gjøres bindende på EU-nivå.
–De enkelte landene ser selvfølgelig dette ut fra sitt eget ståsted. Det er ulike land med ulik energimiks, og inntrykket jeg satt igjen med, var at de representerte utgangspunktene sine, sier statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) i Olje- og energidepartementet etter møtet.
Nølende holdning
Norge har så langt vegret seg for å flagge et klart standpunkt i saken.
– Vi jobber med dette ennå, sier Tybring-Gjedde til NTB.
–Det som er viktig for oss, er å høre hvordan vi skal innrette oss, og hvordan de ulike landene ser på det, sier hun.
Det er likevel ikke til å legge skjul på at forslagene skaper bekymring. Det skyldes ikke bare norsk gasseksport, men også at vi har et uttalt mål om å lokke til oss mer kraftkrevende industri og bruke mer av kraften hjemme.
Stor energipakke
Sparemålet inngår i en stor pakke med forslag om hvordan EUs energipolitikk skal innrettes fram mot 2030. På ministermøtet mandag sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete at EU-kommisjonen bevisst har gått inn for en ambisiøs tilnærming.
– Vi kunne ha gått inn for et mindre ambisiøst rammeverk, men det ville ha vært meningsløst, sa Arias, som likevel merket seg motstanden.
Polen var blant landene som gikk hardest ut mot energipakken.
– Forslagene fra Kommisjonen er skadelige for Polen på en partisk måte, sa Polens energiminister Krzysztof Tchórzewski.
Han beskyldte Kommisjonen for å ha «tvangstanker» om å bekjempe kull, som Polen er sterkt avhengig av.
(©NTB)
Det er stor pågang fra utenlandske studenter til petroleumsfag ved NTNU, men lave søkertall blant norske studenter bekymrer.
– Det er riktig at vi ser en betydelig nedgang i antall norske studenter som tør å satse på petroleumsfag. Dette er en naturlig konsekvens av usikkerheten i bransjen. Vi vil presisere at dette er snakk om norske studenter.Vi har fremdeles enorm søknad fra utenlandske studenter, sier Egil Tjåland, instituttleder for geovitenskap og petroleum ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Hele 1.200 utenlandske studenter kjempet om 30 studieplasser på petroleumsfag ved universitetet i 2016.
Dagens Næringsliv skrev forrige uke at det bare er to studenter på førsteåret, men ifølge Tjåland er det riktige 19. De til sammen 266 studentene med studierett som studerer petroleumsfag, fordeler seg på 196 nordmenn på femårig studium, samt 63 internasjonale og 7 norske på toårig studium.
– Petroleumsnæringen er en internasjonal bransje, og det er fremdeles mange dyktige studenter ved NTNU som vil bli rekruttert inn i norsk oljeindustri når de er ferdig utdannet. Vi er selvfølgelig bekymret over søknadstallene for norske studenter, og dette er noe vi på sikt tror vil snu, sier instituttlederen.
Tjåland sier de ennå ikke kan fastslå hvor mange av førsteårsstudentene som søker seg videre, men at de jobber for at flere skal studere petroleumsfag videre.
(©NTB)
Nav mottok varsler om mulige oppsigelser og permitteringer av totalt 2.900 personer i januar. Dette er mer enn en halvering siden i fjor.
1.100 av varslene i januar gjaldt oppsigelser. Til samme tid i fjor fikk 3.100 varsler om oppsigelser.
– Vi ser en fortsettelse av trenden det siste halvåret med flere varsler om permitteringer enn oppsigelser. I perioden med nedgang i oljenæringen har vi som oftest sett det motsatte. At bedrifter nå i større grad bruker permitteringer kan bety at næringslivet forventer bedring i markedssituasjonen fremover, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Rogaland og Hordaland varsler fortsatt om flest oppsigelser og permitteringer, men betydelig færre enn for ett år siden. Rogaland har hatt en nedgang fra 1.900 varsler i januar i fjor til 560 varsler i januar i år. I Buskerud og Nord-Trøndelag kom det ingen varsler i januar.
51 prosent av alle varslene i januar kom fra industrien. Dette gjaldt totalt 1.472 personer.
Arbeidsgivere som planlegger masseoppsigelser eller permitteringer gir varsel om dette til Nav en gang i måneden, og disse tallene danner grunnlag for statistikken. Det er ikke alle varslene som resulterer i oppsigelser eller permitteringer, og det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte som må varsle Nav.
(©NTB)
Norske vindkraftverk hadde et rolig år i fjor, noe som gjorde at strømproduksjonen falt med 15 prosent.
– Vindforholdene i 2016 var de nest dårligste på flere tiår. I referansedatasettet vårt som går tilbake til 1981, var det bare 2010 som var dårligere, sier rådgiver David Edward Weir hosNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE)til Sysla.
Den totale vindkraftproduksjonen i fjor var 15 prosent lavere enn året før.
NVE årlige rapport om norsk vindkraftproduksjon, som legges fram mandag, viser at det i fjor ble produsert totalt 2,1 TWh vindkraft i Norge. Det tilsvarer 1,4 prosent av total strømproduksjon.
Produksjonsindeksen for norske vindkraftverk var på 92 prosent, som er det laveste siden begynnelsen av 2000. Produksjonsindeksen viser hvor mye som ble produsert målt opp mot produksjonen i et normalår.
Det ble ikke satt i drift ny vindkraft i fjor, ifølge NVE-rapporten.
(©NTB)
Prisen på biodrivstoff har steget kraftig etter årsskiftet. Posten og Bring er blant aktørene som nå går bort fra det miljøvennlige alternativet.
Biodrivstoffet HVO koster nå to til tre kroner mer enn vanlig diesel, skriver Aftenposten og Bergens Tidende. Ved årsskiftet ble HVO mindre tilgjengelig på grunn av nye norske krav til råstoffet palmeoljeavfall. Dermed selger drivstoffselskapene heller til land som ikke har disse kravene til sporing.
– Når vi fyller 30 millioner liter drivstoff i året i Norge, tåler vi ikke å måtte betale tre kroner mer for hver liter, sier direktør for miljø og samfunnsansvar Colin Campbell i Bring.
Utslippene fra lastebilene i Posten, Bring og Asko er ventet å øke igjen i 2017 etter fjorårets utslippsreduksjon. Nå krever de sammen med NHO logistikk og transport tiltak for å sikre satsingen på fossilfri næringstransport.
Regjeringen har ambisjon om å øke andelen biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent i 2020.
(©NTB)
