Verden venter nervøst på svar fra USAs president om hva han vil gjøre med Parisavtalen. Norge vil stå ved den uansett, lover statsminister Erna Solberg (H).
NTB var med Solberg da hun denne uka besøkte Frankrikes statsminister Bernard Cazeneuve i byen der klimaavtalen ble vedtatt.
Avtalen ble banket igjennom med en liten grønn hammer på konferansesenteret Le Bourget i Paris lørdag 12. desember 2015. For første gang hadde verden klart å samle seg bak en klimaavtale som stilte krav til absolutt alle.
Nå kan avtalen lide et alvorlig tilbakeslag hvis USAs president Donald Trump gjør alvor av truslene fra valgkampen om å forlate den.
– Jeg tror ikke bare franskmenn skal være nervøse for Parisavtalens skjebne. Det bør vi alle som er avhengige av det globale miljøet, sier Solberg til NTB.
Tror avtalen vil overleve
Statsministeren tror likevel at avtalen vil overleve et dolkestøt fra USA.
– Jeg tror det er en tyngde i Parisavtalen som gjør at den vil fortsette. Det blir et tilbakeskritt hvis amerikanerne ikke følger opp sine forpliktelser. Men avtalen er der, store land rundt omkring i verden kommer til å følge opp, og det skjer en stor teknologiendring. Så jeg tror egentlig dette toget er på skinner uansett hva som skjer i USA, sier Solberg.
– De globale klimaproblemene forsvinner ikke fordi om vi har en president i USA som ikke anerkjenner dem, understreker hun.
– Kommer Norge til å stå ved avtalen uansett?
– Ja, svarer Solberg kontant.
Hun viser til at Norge har vedtatt at utslippene av klimagasser skal kuttes med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Planen er å oppfylle dette målet i samarbeid med EU.
Spenning
Etter to uker med en virvelvind av kontroversielle vedtak fra Trump er det knyttet stor spenning til hva han vil gjøre med klimaavtalen.
Da Trump vant presidentvalget i USA i fjor høst, hentet han inn den profilerte klimaskeptikeren Myron Ebell som rådgiver. Ebell har sagt at han er sikker på at Trump kommer til å trekke USA ut av Parisavtalen.
– Han kan gjøre det i en presidentordre i morgen, eller han kan vente og gjøre det som del av en større pakke. Det er mange måter å gjøre det på, og jeg har ingen anelse om når det vil skje, sa han på et møte i London denne uka ifølge uttalelser som er gjengitt av flere medier.
Ifølge Ebell er Trump svært bestemt på å gjennomføre det han lovte i valgkampen.
Trump selv sa i en tale i fjor at han ville kansellere Parisavtalen innen 100 dager etter overtakelsen som president. Samlet sett har signalene hans om klimaavtalen likevel vært noe blandede.
(©NTB)
Med klimaskeptikeren Donald Trump i førersetet i USA blir det enda viktigere at Norge fører en tydelig klimapolitikk, mener utenriksminister Børge Brende (H).
– Vi må være enda tydeligere, mens klimafinansiering fra vår side blir enda viktigere, slo utenriksministeren fast i Stortingets muntlige spørretime onsdag.
Der fikk Brende spørsmål fra Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust, som sitter i energi- og miljøkomiteen, om hvordan de nye klimasignalene fra USA kan påvirke både Norge og klimakampen internasjonalt.
– Først vil jeg gjerne si til Trump-administrasjonen at klimaet som vår tids store trussel ikke forsvinner selv om man tar den vekk fra hjemmesiden til Det hvite hus, sa Brende.
Han erkjenner at de første signalene fra USA ikke har vært positive.
(©NTB)
En gjennomsnittlig månedslønn var i september i fjor 43.300 kroner, en økning på 1,6 prosent sammenlignet med samme måned året før.
En gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte steg fra 42.600 kroner i september 2015 til 43.300 samme måned 2016, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
Økningen tilsvarer 1,6 prosent, som er den laveste lønnsveksten SSB har målt på 2000-tallet.
Tallene fra SSB viser at en gjennomsnittlig månedslønn i privat sektor og offentlige foretak er 43.800 kroner (+1,4 prosent). Det er noe høyere enn i kommuneforvaltningen, der tallet er 39.500 kroner (+2,3 prosent). I statsforvaltningen er snittlønna 46.500 kroner per måned (+1,8 prosent).
En gjennomsnittlig månedslønn for menn ligger på 46.200 kroner, en økning på 1,3 prosent. For kvinner er månedslønna 39.800 kroner, en økning på 2,3 prosent.
Rogaland er fylket der kvinner har minst andel av menns lønn. Her var månedslønna for kvinner i 2016 på 40.400 kroner. Menn i fylket hadde 49.700 kroner i månedslønn. Dermed var månedslønna for kvinner 81,3 prosent av gjennomsnittet for menn.
Motsatt var Hedmark det fylket med minst ulikhet mellom kjønnene, hvor kvinners andel av menns lønn var på 94,7 prosent. Her var gjennomsnittslønna henholdsvis 37.800 kroner for kvinner og 39.900 kroner for menn.
(©NTB)
Statoil har tildelt kontrakter for nær 1,3 milliarder kroner til Aibel og Aker Solutions på Johan Sverdrup-feltet.
70 prosent av kontraktene er gått til norske leverandører.
– Dagens kontrakter er nok et eksempel på hvor viktig nye prosjekter på sokkelen generelt og Sverdrup-utbyggingen spesielt er for norske arbeidsplasser og verdiskaping. Derfor legger regjeringen til rette for at vi skal opprettholde høy aktivitet på norsk sokkel i tiår framover. Det er det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Arbeidsomfanget vil på topp gi behov for anslagsvis 650 stillinger som går i rotasjon i tre skift. Det vil utgjøre nærmere 2.000 offshorearbeidere.
– Dette er en fantastisk god nyhet og vil være en skikkelig vitamininnsprøytning for to av våre store bedrifter, sier forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Forberedelsesarbeidet starter umiddelbart, og oppkoblingsarbeidet offshore starter sommeren 2018. Så skal plattformunderstell, plattformer, brønner, undervannsutstyr, eksportrør og kraft fra land kobles sammen til et feltsenter, før produksjonen etter planen starter i slutten av 2019.
– Dette er et viktig oppdrag for Aibel. Vi har jobbet målrettet og hardt for å oppnå god konkurransekraft og gleder oss over å vinne fram i et stramt marked, sier konsernsjef i Aibel, Mads Andersen.
Verdien på Aibels kontrakt er på nærmere 400 millioner og har en opsjon på oppkobling av to andre plattformer. Selskapets arbeid skal ledes fra Aibels kontor i Haugesund.
Kværner skal være underleverandør til Aker Solutions og skal bistå med planlegging, ledelse og sammenkobling av sju plattformmoduler.
Johan Sverdrup, som ligger 140 kilometer vest for Stavanger, er et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet.
(©NTB)
Les også: Deler 900 millioners kontrakt på Johan Sverdrup
Scanergy AS har fått tillatelse til bygging av et vindkraftverk i Marker kommune i Østfold. Kraftverket skal produsere strøm til 10.000 husstander i året.
– Høgås og Joarknatten vindkraftverk er et spennende prosjekt sentralt plassert på Østlandet. Prosjektet vil kunne bidra til årlig strømproduksjon til over 10.000 husstander og vil kunne gi lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping i regionen. Dette prosjektet viser at vindkraft nå ikke bare kan etableres langs kysten, men også i flere innlandsregioner, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Olje- og energidepartementet har særlig vurdert vindkraftverkets visuelle virkninger for bosetning i Ørje og omkringliggende områder. Departementet har kommet til at fordelene overstiger skader og ulemper tiltaket har på allmenne og private interesser.
Konsesjon for utbyggingen av vindkraftverket er tidligere gitt til E.ON. I etterkant ble den påklaget av en rekke aktører, blant annet vertskommunen Marker og nabokommunen Årjäng i Sverige.
Scanergy tok over E. ONs prosjekt og har redusert planområdet og antall planlagte turbiner. De to kommunene har nå trukket klagene sine.
(©NTB)
Shell har besluttet å selge sine eierandeler i en rekke oljefelt i Nordsjøen, opplyser den britisk-nederlandske oljegiganten.
Eierandelene selges til oljeselskapet Chrysaor for opptil 3,8 milliarder dollar, tilsvarende over 31 milliarder kroner. Det er snakk om hele Shells andel i ni oljefelt og deler av et tiende felt.
I en pressemelding tirsdag opplyser Shell at salget vil føre til en mer strømlinjeformet beholdning etter at selskapet overtok BG Group i 2016. (©NTB)
Les også:
Internasjonal interesse for norsk sokkel
Irland dropper investering i fossil energi
Den svenske regjeringen godkjenner bruk av Karlshamn til oppbevaring av rør til det russiske gassledningen Nord Stream 2.
Utenriksminister Margot Wallström mener at prosjektet, som er en gassledning mellom Russland og Tyskland gjennom Østersjøen, ikke truer landets forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser.
I henhold til den nye avtalen, kommer det nederlandske selskapet Wasco til å laste sine fartøy og oppbevare russiske rør ved havnen. Lokale myndigheter anslår at avtalen vil gi inntekter på om lag 100 millioner svenske kroner. (©NTB)
Internasjonale oppkjøpsfond står klare til å bruke oppimot 20 milliarder kroner på norsk sokkel. Det nye oljeselskapet Pandion er en av dem.
Dagens Næringsliv skriver at mens tradisjonelle oljeselskaper krymper investeringsbudsjettene, øyner nye aktører muligheter. Såkalte oppkjøpsfond, også kalt private equity- eller PE-fond, står nå bak et titall nye aktører på norsk sokkel.
Pandion er det siste nye initiativet av denne typen, eid av PE-fondet Kerogen. En håndfull norske oljeveteraner kan nå gå i gang med å kjøpe lisensandeler, med mellom 100 og 300 millioner dollar i ryggen.
– Kerogen er et PE-fond som er spesialisert på olje og gass oppstrøms, og som investerte i to oljeselskaper på britisk sokkel i 2015 og 2016. Vi er deres første satsing på norsk sokkel, sier Pandion-sjef Jan Christian Ellefsen.
Ifølge avisen finnes det et titall lignende aktører som posisjonerer seg ved å trekke lodd i det norske oljelotteriet. Samlet kan disse nykomlingene kalle på oppimot 20 milliarder dollar i fondskapital. Dette tallet er basert på et anslag med utgangspunkt i den offisielle informasjonen om kommittert kapital. Det vil si rammen for den egenkapitalen selskapene har stilt til rådighet. I tillegg tar oljeselskapene opp lån.
– Når mange vil selge, er det interessant å være på kjøperen. PE-kapital er på jakt etter gode kjøp. Det er lettere å gjøre gode kjøp når det er mange selgere, sier finansdirektør i Origo, Ørjan Gjerde.
(©NTB)
Irlands nasjonalforsamling har stemt for at landets statlige investeringsfond skal droppe alle investeringer i fossil energi.
Den irske nasjonalforsamlingen stemte før helga for det historiske lovforslaget som første land i verden, ifølge the Independent.
Med 90 mot 53 stemmer ble det vedtatt å ikke lenger investere midler fra det statlige investeringsfondet i kull, olje eller gass. Fondet har investeringer tilsvarende 70 milliarder kroner.
Lovforslaget er ventet å bli godkjent i løpet av de kommende månedene, etter at landets finanskomité har gjort sin vurdering.
– Prinsippet om etisk finansiering viser globale selskaper at deres kontinuerlige manipulasjon av klimaforskning, fornektelsen av klimaendringer og deres kontroversielle lobbyvirksomhet rundt i verden ikke lenger tolereres, sier Thomas Pringle, som fremmet lovforslaget.
I Norge stemte Stortinget i 2015 for at oljefondet skulle trekke seg ut av selskaper som baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på kullkraft eller kullgruver. Over 50 selskaper var i 2016 ute av fondets aksjeportefølje som følge av kullkriteriene.
Leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, mener Irlands utsalg av fossil energi er et eksempel til etterfølgelse for resten av verden.
– Gratulerer, dette er strålende nyheter fra Irland. Nå må Norge følge etter og trekke oljefondet ut av alt fossilt, ikke bare kull, sier Gulowsen. (©NTB)
Les også:
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Alle de rundt 1.800 ansatte i Rolls Royces marinedivisjon i Norge er tilbudt sluttpakke som ledd i konsernets planer om kostnadskutt.
De ansatte fikk sluttpakketilbudet mandag, skriver Sunnmørsposten.
– Jeg vil gjerne understreke at dette er en frivillig ordning. Vi har ikke satt noe mål på antall søknader som kan komme inn, opplyser kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk til avisen.
Hun legger til at tilbudet om å ta sluttpakke er ett av tiltakene konsernet gjennomfører for å kutte kostnader. De ansatte har etter det avisen kjenner til to ukers frist på å søke. Utenom oppsigelsestiden tilbyr selskapet tre til sju måneders lønn. Etter planen skal sluttpakkene tre i kraft 1. mars.
Rolls-Royce opplyste i desember at de planla å nedbemanne med 800 ansatte i marinedivisjonen globalt. 1. desember i fjor hadde selskapet rundt 1.800 ansatte i Norge, 1.630 av dem jobber ved fem avdelinger i Møre og Romsdal. (©NTB)
