Ingen andre bransjer kan måle seg med oljenæringens betydning for norsk næringsliv og økonomi, fastslår statsminister Erna Solberg (H). – Jeg vil gjerne avlyse jakten på den nye oljen, sa Solberg under sin oppsummerende pressekonferanse onsdag. Bare ulovlig virksomhet er i nærheten av å være like innbringende som olje og gass, framholdt hun. – Men regjeringen har ingen planer om å begynne narkohandel, forsikret hun. Må tåle utslipp Norge må tåle at utslipp fra enkelte bedrifter eller enkelte sektorer øker hvis produksjonen er mer klimavennlig og kutter utslipp i Europa totalt sett, mener statsministeren. Hun kom på sin halvårlige pressekonferanse onsdag inn på klimaforpliktelsene Norge sammen med EU har påtatt seg i kvotepliktig sektor, nemlig at det skal kuttes 40 prosent fram mot 2030. Konkret viste Solberg til at økt produksjon av ammoniakk i Norge vil gi økte utslipp. – Det betyr at siden vi er suksessfulle på tradisjonell industri, går utslippene opp. Men utslippene per produsert enhet går ned, fremholdt hun. Resonnementet hviler på at slik produksjon i utlandet vil gi større klimautslipp per enhet. – Vinneren er de som slipper ut minst per enhet. Da kan vi være vinnere der. Da kan det være at utslippene i Norge går opp, men at utslippene i EU går ned, sier Solberg. – Det er viktig å huske på dette. Hvis ikke, kan vi komme i en situasjon hvor vi blir så nærsynte på utslippene at vi legger ned norske industriarbeidsplasser. Målet må være at vi er mest mulig energieffektive i produksjonen, ikke at vi legger ned industrien i Norge. Bedring i næringslivet Statsministeren ser tegn til bedring i norsk næringsliv, men konstaterer at det fortsatt skapes færre jobber enn det er behov for. – Etter min mening står vi overfor to utfordringer: Den ene er at vi må skape flere jobber og bedre økonomisk grunnlag for vår velferd. Vi skal være smartere, grønnere og mer nyskapende. Det andre er å sørge for at flest mulig kommer inn i arbeidslivet, sa Solberg under sin oppsummerende pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg onsdag. Hun slo fast at den største kilden til ulikhet handler om mangel på arbeid og mener budsjettforliket vil bidra til mer jobbskaping, ikke minst gjennom investeringene som gjøres i samferdselssektoren. (©NTB) Les også: Olje og gass er den store norske CO2-synderen Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Russland gleder seg over Donald Trumps valg av oljetoppen og Putin-vennen Rex Tillerson som utenriksminister. Børge Brende ser også fram til et tett samarbeid. 64 år gamle Rex Tillerson har jobbet for ExxonMobil, verdens største oljeselskap, helt siden 1970-tallet. Han har vært administrerende direktør siden 2006. – Rex Tillersons karriere er virkeliggjøringen av den amerikanske drømmen, mener Trump, som framhever hans «brede erfaring og dype forståelse for geopolitikk». Motstand i Senatet Trumps valg av utenriksminister må bekreftes av Senatet, noe som kan bli en utfordring. Flere senatorer, også i Det republikanske partiet, er skeptiske og mener Tillerson står Vladimir Putin og Russland for nær. I 2013 ble ExxonMobil-sjefen tildelt den russiske vennskapsordenen av Putin, og året etter kritiserte han de amerikanske og europeiske sanksjonene som ble innført mot Russland etter at landet annekterte Krim-halvøya. – Jeg tror det er omtrent 50 prosents sjanse for at Tillerson blir godkjent, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til NTB. Hvis alle demokratene i Senatet stemmer mot Tillerson, holder det at tre republikanere gjør det samme for å stanse utnevnelsen. Melby tror senatorenes høringer og diskusjoner om utenriksministeren kan pågå til langt utpå nyåret. Russland fornøyd Russland er ikke uventet godt fornøyd. President Vladimir Putins fremste utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov kaller Tillerson et solid valg og omtaler 64-åringen som svært profesjonell. – Russiske tjenestemenn, ikke bare presidenten, har gode, forretningsmessige forhold til Tillerson. Han er en svært solid figur, sier Usjakov. Utenriksminister Børge Brende (H) føyer seg også inn i rekken av gratulanter og sier at han ser fram til et nært og godt samarbeid med Tillerson. – Jeg vil gratulere Rex Tillerson så mye med nominasjonen som ny amerikansk utenriksminister, sier Brende i en kommentar til utnevnelsen. Skal granske Russlands rolle Etterretningsorganisasjonen CIA skal nylig ha konkludert med at Russland prøvde å påvirke det amerikanske presidentvalget med dataangrep og lekkasjer i håp om å få Trump valgt til president. Mandag bekreftet Republikanernes øverste ledere i Kongressen at de støtter kravet om gransking av anklagene mot Russland. Selv har Trump fullstendig avvist CIAs konklusjon, noe som har vakt betydelig oppsikt. I valgkampen skrøt Trump av Putin flere ganger, og på ett tidspunkt oppfordret han russerne til å offentliggjøre informasjon stjålet i dataangrep mot Hillary Clintons epostkontoer – dersom de satt på noe slikt. – En type krigføring Melby understreker at det er svært spesielt at anklagene mot Russland skal granskes samtidig som Senatet vurderer Tillersons bånd til Putin og Trump venter på å overta som president. – Dette er en situasjon med betydelig politisk sprengstoff, konstaterer han. Siden mange republikanere er svært kritiske til Putin, kan det bli vanskelig for dem å forholde seg til Trumps mer forsonende holdning til Russland. Senator John McCain har kalt Russlands forsøk på å påvirke det amerikanske valget en form for krigføring. Melby minner om at USA selv har prøvd å påvirke valg i andre land opp gjennom historien. Han utelukker ikke at Putin kan ha ønsket å la amerikanerne få smake sin egen medisin. – Russerne kan ha tenkt at det var tid for «pay back». Samtidig mener han det er nytt at dataangrep brukes til denne typen påvirkning. Det kan bli et «kjempeproblem» og en trussel mot valg også i Europa, ifølge Melby. (©NTB)

KOMMENTAR av Kristian Skårdalsmo, NTB Norsk økonomi er ikke rammet av hjerteinfarkt, men snarere av lokal oljesyke. Smertene er avtagende, men hva om medisinen slutter å virke? Etter over to år med oljebrems er fasiten at medisinen har dempet betennelsen i Norges sørvestlige hjørne kraftig. En cocktail av rentekutt, oljepenger og reallønnsnedgang har sendt kronen nedover, styrket konkurranseevnen og holdt aktiviteten oppe. Ekspertene mener de berømte støtdemperne har fungert godt, og at norsk økonomi går mot friskmelding i form av konjunkturoppgang over nyttår. Men resonnementet hviler på at medisinen vil fortsette å virke, at dosene er tilstrekkelige og at sykdomsforløpet og omgivelsene ikke endres. Kan det tas for gitt? Støtdempere En styringsrente på 0,5 prosent har virket etter hensikten – kronen har svekket seg kraftig og bedret norske bedrifters eksportevne. Hele effekten av dette er trolig fortsatt ikke tatt ut. Samtidig betyr det rekordlave rentenivået at muligheten for nye reduksjoner er små. Analytikerne tviler dessuten på om nye kutt vil ha noen særlig effekt. Det betyr i så fall at det neppe er mer å hente i rentesettingen. I budsjettpolitikken har regjeringen dundret på med stadig flere oljekroner – i 2017 over 225 milliarder av dem. Det sørger for solid fart i økonomien, men en slik stimulering kan ikke opprettholdes særlig lenge uten å spise av selve fondet. Økonomene er derfor ikke i tvil: Bruken av oljepenger må snart reduseres. Også forsiktige lønnsoppgjør har gjort økonomien godt, men alt tyder på at lønnsveksten når et mer normalt nivå neste år. Det kan bety økt forbruk, men også økte kostnader for bedriftene. Oppsummert: Økte doser medisin – i form av nye rentekutt, flere oljekroner eller ytterligere reallønnsnedgang – er ikke særlig realistisk for å påskynde friskmeldingen av norsk økonomi. Oljepris og oljebrems Konklusjonen om konjunkturoppgang i 2017 hviler dessuten på flere forutsetninger helt utenfor behandlingsapparatets kontroll, først og fremst økt oljepris. Betydningen oljeprisen har for norsk økonomi, kan vanskelig overvurderes, og en stagnasjon eller nedgang får store følger. Som Statistisk sentralbyrå skriver: En oljepris som ligger 10 dollar under den forutsatte, vil langt på vei slå beina under konjunkturoppgangen i Norge. Selv om boliginvesteringene tar seg kraftig opp, stuper oljeinvesteringen videre nedover neste år og bidrar slik til at problemene i sørvest ikke blir borte. I klartekst betyr det færre oppdrag for leverandører både ute og hjemme, rigger i opplag og fortsatt høy ledighet i sørvest. Det store lyspunktet er det gigantiske Johan Sverdrup-feltet, som i Statoil-kantinen visstnok beskrives som oljeindustriens Noahs ark. Oppsummeringen er uansett at et nytt oljeprisfall og påfølgende investeringstørke vil kunne forverre situasjonen i sørvest. Først i 2017 får vi svar på om betennelsen snart er leget og pasienten frisk, eller om oljesyken blir kronisk og forverrer seg. (©NTB) Les også: Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Oljefallet fortsetter –  næringen ser mot nord Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Oljegiganten ExxonMobils toppsjef Rex Tillerson blir utpekt som utenriksminister av Donald Trump, bekrefter flere amerikanske medier. New York Times, Washington Post og NBC News er blant dem som melder dette, med henvisning til opplysninger fra ikke navngitte kilder. Tidligere har kilder blant Trumps medarbeidere sagt at Tillerson trolig ville bli utpekt som utenriksminister. Selv har Trump opplyst at han vil presentere sin beslutning tirsdag morgen lokal tid. Andre kandidater som har vært aktuelle for utenriksministerjobben er tidligere Massachusetts-guvernør og presidentkandidat Mitt Romney, tidligere FN-ambassadør John Bolton, tidligere CIA-sjef David Petraeus og tidligere Ford-sjef Alan Mulally. Skeptiske senatorer Romney bekrefter i et Facebook-innlegg at han ikke får jobben. – Det har vært en ære å ha blitt vurdert som utenriksminister. Mine samtaler med president Trump har vært både hyggelige og opplysende. Jeg har veldig store forhåpninger om at den nye administrasjonen vil lede nasjonen og tilføre landet styrke, velstand og fred, skriver Romney. Trumps valg av minister må bekreftes av Senatet, og Trump kan få en utfordring når han skal overbevise de folkevalgte her. Grunnen er at flere senatorer også i Det republikanske partiet er skeptiske til Tillerson siden han har hatt nære forbindelser til Russland og president Vladimir Putin. I 2013 overrakte Putin ham en medalje – den russiske vennskapsordenen. Skal granske Russlands rolle Senator Marco Rubio, som sitter i utenrikskomiteen i Senatet og var én av Trumps rivaler i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat, har gjort det klart at han ikke synes det er positivt at Tillerson er «Vladimirs venn». Etterretningsorganisasjonen CIA skal nylig ha konkludert med at Russland prøvde å påvirke det amerikanske presidentvalget med dataangrep og lekkasjer i håp om å få Trump valgt til president. Trumps valg av Tillerson som utenriksminister skjer dagen etter at Republikanernes øverste ledere i Kongressen bekreftet at de støtter kravet om en gransking av anklagene mot Russland. (©NTB) Les også: Oljetopp med bånd til Putin kan bli USAs utenriksminister