Tolv norske dokumenter er nå tatt opp i UNESCO-registeret over Norges dokumentarv. Blant dokumentene er en trolldomsbok fra middelalderen, arkivet etter Sigrid Undset og styreprotokoller fra Statoil.
Norges dokumentarv er et register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet.
Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv og framstå som menneskehetens kollektive hukommelse.
Sigrid Undset
Arkivet etter Sigrid Undset (1882– 1949) er et av tolv dokumenter som fra 9. desember er med i samlingen over Norges viktigste dokumenter.
I arkivet finnes blant annet barnetegninger og dukketeater fra forfatterens tidlige barndom, samt litterære manuskripter fra hele livsløpet, blant annet de håndskrevne trykkmanuskriptene til Kristin Lavransdatter, bøkene hun ble belønnet med nobelprisen for i 1928.
Arkivet rommer også upubliserte litterære forsøk, som gir et verdifullt innsyn i forfatterens interesseområder og arbeidsmåter.
Trolldom, middelalderen og sjørøveri
Vinjeboka er den eldste bevarte trolldomsboka i Skandinavia og enestående i sitt slag. Dette er den eneste svarteboka som er bevart fra katolsk mellomalder i Norge.
Det best bevarte middelalderseglet med den norske løven finnes på et brev fra 12. mai 1292 og er et unikt dokument som viser den første bruken av løven i Norge.
Gammelt er også pergamentet fra det 15. århundre – Olavssekvensen – et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den hellige ved olsok.
Arkivet fra Kristiansand og Trondheim priserett fra årene 1807 til 1814 gir et innblikk i et tid der eiere av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovlig sjørøveri.
Minner etter 22. juli 2011
Også nyere tid er representert i dokumentene som nå er å betegne som Norges viktigste.
Styreprotokollen etter Statoil er et viktig symbol på den norske oljehistorien de første årene fra 1972 til 1975, mens arkivene etter Akers mekaniske Verksted fra 1841 til 1982 dokumenterer hvordan det så ut på bryggekanten før det ble et rent shoppingsenter.
Fra før av ligger minnematerialet fra Oslo og Utvika etter terrorhandlingene i 2011 inne i dokumentsamlingen. Nå er også tilsvarende minnemateriale som kondolanser, dikt, tegninger, bamser, flagg og annet materiale fra minnestedet ved «Den blå steinen» i Bergen.
Registeret ble åpnet i 2012 og inneholder for det meste dokumenter og bøker, men også runesteiner, fagforeningsfaner, filmnegativer, radioopptak og digitalfilm. (©NTB)
Påtroppende president Donald Trump får skarp kritikk for utnevnelsen av klimaskeptikeren Scott Pruitt til å lede det amerikanske miljødirektoratet EPA.
Pruitt, som kommer fra jobben som riksadvokat i Oklahoma, har jobbet tett med olje- og gasselskapene som er en viktig del av delstatens økonomi.
Trumps politiske motstandere og miljøbevegelsen verden over frykter nå at president Barack Obamas innsats for å stanse menneskeskapt global oppvarming nå kan bli reversert.
EPA-sjefen har en stor innvirkning på USAs kamp mot klimaendringer. Direktoratet avgjør både hvilke internasjonale forpliktelser landet kan inngå, og har ansvaret for å sette dem ut i livet.
– Ute av kontroll
– Altfor lenge har Environmental Protection Agency (EPA) brukt skattebetalernes penger på en antienergiagenda som er ute av kontroll, som har kostet millioner av arbeidsplasser, og undergravet våre fantastiske bønder og mange andre selskaper og industrier ved enhver korsvei, heter det i en uttalelse fra Trump.
Pruitt skal «snu denne trenden og på nytt innsette EPAs grunnleggende oppdrag, som er å holde luften og vannet rent og trygt», heter det.
Kritikerne av utnevnelsen påpeker at Pruitt har brukt mye tid og energi på å bekjempe direktoratet han nå er satt til å lede.
– Ingenting positivt
– Scott Pruitt har brukt de siste årene på å kjempe med nebb og klør for å hjelpe forurenserne til å viske ut eller omgå de kritiske miljøtiltakene som landet vårt har fått på plass, sier demokraten Steny Hoyer, som sitter i Representantenes hus.
– Det er ingenting positivt ved dette, sier Michael Burger ved Columbia Law Schools senter for juss knyttet til klimatiltak.
– Pruitt er kjent for å konspirere med oljeindustrien, og jeg mener det helt bokstavelig, sier han, og henviser til at Pruitt gjorde felles front med oljeselskapene i kampen mot EPA-regler i 2014.
– Ekstrem
Ken Kimmell, som leder forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists, frykter at Pruitt vil forsøke å avvikle Obams plan for ren energi.
– Pruitt er i den ytre, ekstreme utkanten, og å gi ham ansvaret for EPA kan virkelig ha ødeleggende konsekvenser, sier Kimmell.
Donald Trump lovet i valgkampen å «kansellere» Parisavtalen, oppheve amerikanske klimatiltak og stanse all støtte til FNs arbeid for å bekjempe global oppvarming. Han har tidligere kalt klimaforskningen «svindel».
Et overveldende flertall av verdens forskere mener den globale oppvarmingen har sammenheng med menneskenes utslipp av klimagasser. (©NTB)
Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,2 prosent fra oktober til november.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var hovedårsaken til oppgangen en økning i strømprisene.
Prisen på elektrisitet inkludert nettleie steg 8,2 prosent. Strømprisene har de siste to månedene steget kraftig, og vi må tilbake til årsskiftet 2010/2011 for å se et høyere prisnivå.
Prisene på mat falt 1,0 prosent fra oktober til november. Prisene på møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler falt 4,0 prosent i samme periode, mens flybilletter viste en samlet nedgang på 8,3 prosent i perioden.
Økte strømpriser var også den viktigste årsaken til at KPI i november i år var 3,5 prosent høyere enn i november i fjor. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie steg 31,4 prosent de siste tolv måneder.
Årsveksten på 3,5 prosent var som ventet, skriver DNB i en kommentar.
«Foruten den sterke prisveksten i boligmarkedet er det nå få faktorer som trekker oppover i renteregnskapet. Samlet tror vi fortsatt Norges Bank vil holde renten i ro fremover, men signalisere nedsiderisiko», skriver banken. (©NTB)
Les også:
Nordmenn bytter strømleverandør som aldri før
Kan Norge leve av å selge strøm?
Strømforbruket økte, men bransjen tjente mindre
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Markant høyere strømpriser enn i fjor høst
Det går bedre for norsk økonomi: Bunnen er nådd, oljeprisen vil fortsette å stige og kronekursen kan bli enda sterkere. Men arbeidsledigheten vil holde seg stabil, fastslår Nordeas økonomer.
I Nordeas makroøkonomiske rapport Nordea Economic Outlook , som ble publisert torsdag, anslår økonomene i Nordea at det ikke kommer nye rentekutt fra Norges Bank.
– Oljetunge næringer vil slite også neste år, men effektene av rentekuttene, den svake krona og den offentlige pengebruken er langt fra uttømt. Vi regner med en viss kronestyrking framover, men ikke nok til å true oppgangen. Så lenge økonomien er i bedring, vil Norges Bank neppe fyre opp under et brennhett boligmarked med ytterligere rentekutt, sier sjeføkonom Kjetil Olsen.
– Vi har bunnen i det langsiktige rentenivået bak oss, og det skal videre opp de neste årene, sier Olsen.
Nordea-analytikerne fastslår at et kraftig fall i oljeinvesteringene har gitt svak vekst i fastlandsøkonomien de siste årene. Det antas at fallet vil avta noe det neste året, men nedgangen ser likevel ut til å bli større enn analytikerne så for seg tidligere.
I rapporten pekes det på at det lave rentenivået har gitt mer stimulans til boligmarkedet enn ventet. Mens boligbyggingen er på full fart oppover, ser også byggingen av næringsbygg ut til å øke. Mens toppen er nådd for arbeidsledigheten, vil lave renter og en mer dempet inflasjon bidra til grei forbruksvekst de neste årene, mener Nordeas økonomer. (©NTB)
I oktober varslet Institutt for energiteknikk (Ife) at reaktoren på Kjeller skulle midlertidig stenges for å spare kostnader. Men nå strømmer oppdragene inn og stengningen er droppet.
Bakgrunnen for planene om nedstengning var for lav etterspørsel etter bestrålingstjenestene Institutt for energiteknikk (Ife) tilbyr i reaktoren, først og fremst av silisium til solcelleproduksjon. Etter planen skulle reaktoren stenges fra 1. desember, skriver Teknisk Ukeblad.
– I etterkant av beslutningen om stengning fikk vi plutselig en rekke nye oppdrag, sier Ifes administrerende direktør Nils Morten Huseby til Teknisk Ukeblad
Han utelukker ikke at nyheten om stengingen kan ha medvirket til å utløse de nye oppdragene.
Situasjonen er motsatt for Halden-reaktoren. Der var planen å utvide den ordinære høst og vinterstansen til begynnelsen av januar 2017, men utslippshendelsen tidligere i høst gjør at oppstarten er utsatt.
Ife har bestilt en ekstern rapport fra en uavhengig granskingsgruppe om hendelsen som skal være klar i slutten av januar. Rapporten skal sendes til Statens strålevern, som må gi Ife oppstartstillatelse.
Det radioaktive utslippet var imidlertid ikke så høyt at det var helseskadelig, verken for de ansatte eller for folk i nærmiljøet. Huseby tror reaktoren vil være i gang igjen i løpet av våren 2017. (©NTB)
Aps Marianne Marthinsen vil øke avgiften på ladbare hybridbiler med små batterier. Det er rekkevidden som skal bestemme avgiften.
Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen vil foreslå at regjeringen innretter vektfradraget for ladbare hybrider slik at det gjenspeiler rekkevidden bilen har når den går på strøm, skriver Dagens Næringsliv.
– Vi må vurdere en ny innretning når batteriet er svært lite i forhold til bilens vekt, og vi i tillegg har fått nye tall som tyder på at kjøremønsteret er annerledes enn det vi så for oss. De har også høyere utslipp enn antatt, sier Marthinsen til avisen.
Samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre er i prinsippet enige med Ap. I lørdagens budsjettforlik ber de fire partiene regjeringen «legge fram forslag til endring i engangsavgiften som innebærer at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde.»
Etter planen kommer forslaget i revidert nasjonalbudsjett til våren
Marthinsen sier de vil støtte forslaget når det kommer. Bilene det her er snakk om, er hybrider i den tyngste og største klassen fra blant andre Porsche, Mercedes, BMW og Volvo. (©NTB)
Storsatsing på biodrivstoff er et av regjeringens viktigste klimagrep. Men mye av drivstoffet bidrar trolig til økte globale utslipp, ifølge regjeringens beregninger.
– Vanlig diesel kan medføre lavere globale klimautslipp enn dagens biodrivstoff fra matvekster, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.
I forhandlingene om statsbudsjettet godtok regjeringen Venstres krav om en svært kraftig satsing på biodrivstoff. Andelen biodrivstoff i veitrafikken skal innen 2020 økes fra 5,5 til 20 prosent. 8 prosent av totalen skal være såkalt avansert biodrivstoff, som ofte er basert på avfall eller skogråstoff.
Resten vil etter alt å dømme være «første generasjons» biodrivstoff laget av raps, sukkerrør, mais og andre jordbruksprodukter – som Helgesen erkjenner kan være verre enn vanlig diesel og bensin.
– Mye fram og tilbake
Å beregne klimautslipp fra biodrivstoff er ingen enkel sak, siden mange ulike faktorer påvirker regnestykket.
Helgesen baserer seg på anslag som tar hensyn til det som kalles indirekte arealbruksendringer (ILUC). Biodrivstoff dyrket av bønder i EU, kan øke etterspørselen etter mat fra land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til jordbruk – noe som medfører klimautslipp.
EU har begynt å ta hensyn til ILUC når ulike typer drivstoff vurderes, og det samme gjorde Klima- og miljødepartementet i et høringsnotat som ble sent ut tidligere i år. Resultatet er at første generasjons biodrivstoff kommer langt dårligere ut enn før.
– Det har vært mye fram og tilbake om biodrivstoff både i EU og Norge. Drivstoff er ikke nødvendigvis bærekraftig fordi det står bio foran, sier Helgesen.
Norges klimaregnskap
Beregningene av indirekte klimautslipp er usikre og basert på modeller. Men i gjennomsnitt mener både EU og Helgesens departement at første generasjons biodrivstoff fører til høyere globale utslipp enn vanlig bensin og diesel.
I det norske utslippsregnskapet er biodrivstoffet likevel gunstig, siden ILUC-utslippene skjer i andre land.
Tross problemene knyttet til første generasjons biodrivstoff, er Venstres nestleder Ola Elvestuen glad partiet fikk gehør for sitt krav i budsjettforhandlingene. Han mener det er usikkert om drivstoff laget av matvekster virkelig har så store indirekte utslipp som EU anslår.
– Alternativet er å fortsette med fossilt drivstoff, sier han.
– Må gå framover
Hvis det blir lettere enn antatt å skaffe avansert biodrivstoff, tror Elvestuen det kan bli aktuelt å øke andelen av denne typen drivstoff i 2020-målet.
Han avviser at det er aktuelt å redusere bruken av første generasjons biodrivstoff – som norske myndigheter altså mener er verre enn bensin og diesel i et globalt perspektiv.
– Vi er nødt til å gå framover for å redusere bruken av det fossile drivstoffet, sier Elvestuen.
Helgesen understreker at hele biodrivstoff-satsingen samlet sett vil senke klimautslippene både i Norge og globalt. Årsaken er at mer avansert drivstoff oppveier de negative effektene av første generasjons-drivstoffet.
Samtidig erkjenner han at produksjon av biodrivstoff fra matvekster kan bidra til ødeleggelse av regnskog i andre deler av verden.
– Over tid blir det viktig å redusere bruken av første generasjons biodrivstoff, fastslår han. (©NTB)
John Fredriksen-selskapet North Atlantic Drilling har stevnet Statoil for retten etter uenighet om betaling for bemanningen på to rigger hvor selskapene hadde kontrakt.
Partene er uenige om hvem som tjente på at det kun var sju catering- og forpleiningsansatte per skift på hver av de to offshoreriggene, når det skulle vært ti, skriver Stavanger Aftenblad.
Tvistesaken kommer opp for Stavanger tingrett i mars neste år.
– North Atlantic Drilling Limited kan bekrefte at vi i juni sendte en stevning til Stavanger tingrett vedrørende Statoil Petroleum. Stevningen gjelder en tvist knyttet til uoppgjorte tjenester fra leieforholdet av riggene West Elara og West Epsilon, sier administrerende direktør Alf Ragnar Løvdal til avisen.
Statoil vil ikke kommentere innholdet i saken så lenge den ligger hos domstolene. (©NTB)
Sjøisen i Barentshavet krympet i november, stikk i strid med hva som er normalt. Utbredelsen av sjøisen både i Arktis og Antarktis er den minste som noen gang er målt på denne tiden av året.
Det viser målinger gjort av amerikanske National Snow and Ice Data Centre ( NSIDC ).
Med vinteren i anmarsj er det vanlig at havisen i Barentshavet begynner å fryse til igjen, men i år har det altså gått motsatt vei i det viktige havområdet nord for Norge. I det som normalt skal være en kald måned, krympet isen med 50.000 kvadratkilometer, et område på størrelse med Finnmark fylke.
Havisen i hele Arktis målte totalt 9,1 millioner kvadratkilometer i forrige måned, det minste gjennomsnittlige arealet i november siden satellittmålingene begynte på slutten av 1970-tallet.
– Det er helt vilt det som skjer der oppe. Det er ille, sier havforsker Jennifer Francis ved Rutgers University i USA.
– Får trolig uvanlig vær
2016 har vært et dårlig år for havisen i nord, og november er den sjuende måneden der det settes minimumsrekord.
Hovedårsaken til at isen minker, antas å være menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen på kloden så langt i år er den høyeste som noen gang er målt, og fjorårets varmerekord blir høyst sannsynlig slått.
Tidligere er det påvist en sammenfall mellom isutviklingen i Barentshavet og ekstremvær lenger sør.
– Vi vil nesten helt sikkert oppleve uvanlige værhendelser denne vinteren, sier Francis.
Noen steder i Arktis var lufttemperaturen 10 grader høyere enn normalt i november, mens havtemperaturen var 4 grader over normalen. Det hindrer dannelsen av ny havis.
Ekstremt varmt på Svalbard
Arealet med sjøis i Arktis forrige måned var 800.000 kvadratkilometer mindre enn forrige minimumsrekord fra 2006. Forskjellen er et areal på størrelse med Norge og Sverige til sammen.
I fjordene på Svalbard pleier det å dannes is i begynnelsen av november. Men det skjedde ikke i år, påpeker NSIDC. Både temperaturer og nedbørsmengder på de norske øyene var «eksepsjonelt høye».
Én av årsakene var endringer i havstrømmer som bringer varmt og saltholdig vann inn i fjordene på Svalbard.
Også i Antarktis var det rekordlite sjøis i november. Her var utbredelsen 1 million kvadratkilometer mindre enn forrige rekord fra 1986.
Isbjørner
En studie som ble offentliggjort onsdag, bekrefter at den krympende havisen i Arktis er en trussel mot isbjørnene som lever der.
Det er 70 prosent risiko for at isbjørnbestanden vil bli redusert med mer enn 30 prosent i løpet av de neste 35 årene, ifølge studien. Perioden tilsvarer tre generasjoner for arten, som er klassifisert som «sårbar». Bestanden anslås i dag å bestå av rundt 16.000 dyr.
– Isbjørner er avhengige av havisen for de fleste aspekter av sitt livsløp, heter det i studien som er publisert i tidsskriftet «Biology Letters».
En av grunnene til at isen er viktig, er at bjørnene trenger den for å kunne jakte på sel. I åpen sjø klarer selene å svømme fra isbjørnene. (©NTB)
Industriproduksjonen i Norge økte fra september til oktober, men for siste tremånedersperiode var det en nedgang.
Industriproduksjonen var 3,2 prosent lavere i perioden august til oktober i år, sammenlignet med tremånedersperioden før, melder Statistisk sentralbyrå.
Fra september til oktober var det imidlertid en økning på 0,2 prosent.
Den petroleumsrettede leverandørindustrien er preget av lav aktivitet og permitteringer. Størst var nedgangen i bygging av skip og oljeplattformer, her sank produksjonen med 12 prosent. Det er også kraftig nedgang i næringer som maskinindustri, dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, maskinreparasjon og -installasjon.
Ser man bare på månedstallene fra september til oktober, økte imidlertid byggingen av skip og oljeplattformer med 5,7 prosent. (©NTB)
