Kategoriarkiv: Oljefag

Statoil’s styreprotokoll er nå offisiell norsk kulturarv

Tolv norske dokumenter er nå tatt opp i UNESCO-registeret over Norges dokumentarv. Blant dokumentene er en trolldomsbok fra middelalderen, arkivet etter Sigrid Undset og styreprotokoller fra Statoil. Norges dokumentarv er et register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv og framstå som menneskehetens kollektive hukommelse. Sigrid Undset Arkivet etter Sigrid Undset (1882– 1949) er et av tolv dokumenter som fra 9. desember er med i samlingen over Norges viktigste dokumenter. I arkivet finnes blant annet barnetegninger og dukketeater fra forfatterens tidlige barndom, samt litterære manuskripter fra hele livsløpet, blant annet de håndskrevne trykkmanuskriptene til Kristin Lavransdatter, bøkene hun ble belønnet med nobelprisen for i 1928. Arkivet rommer også upubliserte litterære forsøk, som gir et verdifullt innsyn i forfatterens interesseområder og arbeidsmåter. Trolldom, middelalderen og sjørøveri Vinjeboka er den eldste bevarte trolldomsboka i Skandinavia og enestående i sitt slag. Dette er den eneste svarteboka som er bevart fra katolsk mellomalder i Norge. Det best bevarte middelalderseglet med den norske løven finnes på et brev fra 12. mai 1292 og er et unikt dokument som viser den første bruken av løven i Norge. Gammelt er også pergamentet fra det 15. århundre – Olavssekvensen – et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den hellige ved olsok. Arkivet fra Kristiansand og Trondheim priserett fra årene 1807 til 1814 gir et innblikk i et tid der eiere av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovlig sjørøveri. Minner etter 22. juli 2011 Også nyere tid er representert i dokumentene som nå er å betegne som Norges viktigste. Styreprotokollen etter Statoil er et viktig symbol på den norske oljehistorien de første årene fra 1972 til 1975, mens arkivene etter Akers mekaniske Verksted fra 1841 til 1982 dokumenterer hvordan det så ut på bryggekanten før det ble et rent shoppingsenter. Fra før av ligger minnematerialet fra Oslo og Utvika etter terrorhandlingene i 2011 inne i dokumentsamlingen. Nå er også tilsvarende minnemateriale som kondolanser, dikt, tegninger, bamser, flagg og annet materiale fra minnestedet ved «Den blå steinen» i Bergen. Registeret ble åpnet i 2012 og inneholder for det meste dokumenter og bøker, men også runesteiner, fagforeningsfaner, filmnegativer, radioopptak og digitalfilm. (©NTB)

Oljeforskningssamarbeid med Israel skaper reaksjoner

Forskere ved NTNU i Trondheim skal utrede mulighetene for et samarbeid med Israel om petroleumsforskning. Det kan bidra til folkerettsbrudd, frykter studentorganisasjon. Leder Inga Marie Nymo Riseth i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) reagerer på at forskerne fra NTNU blir med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) på tur til Israel, skriver Vårt Land. – NTNU kan ha akademisk samarbeid med israelske forskere på andre områder, men hvis de deltar i dette prosjektet, risikerer de indirekte å bidra til folkerettsbrudd gjennom olje- og gassutvinning fra palestinsk eller syrisk territorium, sier Riseth. Hun viser til at NTNUs etiske retningslinjer sier at universitetet skal fremme menneskerettigheter og demokrati gjennom forskning. – Jeg tviler på at dette prosjektet gjør noen av delene. NTNU-rektor Gunnar Bovim sier han forstår problemstillingen og at saken ikke er uproblematisk. Samtidig sier han at NTNU i utgangspunktet skal ha akademisk samarbeid med andre land som ønsker det. – Vi betrakter ikke det som en politisk handling, men som en faglig handling, som også kan være med på utvikle internasjonal forståelse. Men vi går ikke ukritisk inn i et samarbeid, og det vil tas nye vurderinger etter turen i september.

Oljeforskningssamarbeid med Israel skaper reaksjoner

Forskere ved NTNU i Trondheim skal utrede mulighetene for et samarbeid med Israel om petroleumsforskning. Det kan bidra til folkerettsbrudd, frykter studentorganisasjon. Leder Inga Marie Nymo Riseth i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) reagerer på at forskerne fra NTNU blir med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) på tur til Israel, skriver Vårt Land. – NTNU kan ha akademisk samarbeid med israelske forskere på andre områder, men hvis de deltar i dette prosjektet, risikerer de indirekte å bidra til folkerettsbrudd gjennom olje- og gassutvinning fra palestinsk eller syrisk territorium, sier Riseth. Hun viser til at NTNUs etiske retningslinjer sier at universitetet skal fremme menneskerettigheter og demokrati gjennom forskning. – Jeg tviler på at dette prosjektet gjør noen av delene. NTNU-rektor Gunnar Bovim sier han forstår problemstillingen og at saken ikke er uproblematisk. Samtidig sier han at NTNU i utgangspunktet skal ha akademisk samarbeid med andre land som ønsker det. – Vi betrakter ikke det som en politisk handling, men som en faglig handling, som også kan være med på utvikle internasjonal forståelse. Men vi går ikke ukritisk inn i et samarbeid, og det vil tas nye vurderinger etter turen i september.

– Trenger kloke hoder mer enn noen gang

Toppsjefene i olje- og leverandørselskapene på norsk sokkel håper studentene tør å satse på en bransje med lang fremtid. For selv om antall søkere til høyere utdanning med petroleumsfag som førstevalg har gått ned, og til tross for at olje- og gassbransjen er inne i en omstilling, er lederne i Shell, Statoil, Wintershall, Schlumberger og Norsea tydelige på at de trenger flere flinke folk. – Mer enn noen gang trenger vi kloke hoder til å løse de utfordringene bransjen står oppe i.  Da snakker jeg ikke bare om tekniske og økonomiske utfordringer, men også om samfunnsmessige og politiske utfordringer, sier administrerende direktør i Shell Norge, Tor Arnesen, til Norsk olje og gass. Les også: Fortsatt stort ingeniørbehov – Norge er en foregangsnasjon for energiproduksjon. Vi gjør det effektivt og miljøbevisst. Vi må likevel alltid forbedre oss. Derfor trenger denne bransjen innovative og dyktige fagfolk som kan bidra til enda mer effektiv og klimavennlig leting og utvinning av olje og gass, fortsetter han. Facebook: Se plattformdekket til Ivar Aasen bli løftet på plass Mener Norge er teknologilederen Tyske Wintershall har de siste årene vokst til å bli en sentral operatør på norsk sokkel. Administrerende direktør i Wintershall Norge, Bernd Schrimpf, mener erfaring og utdanning har gjort landet ledende innen olje og gass. – Å spå nøyaktig hva som vil skje fremover er selvfølgelig svært vanskelig, men jeg er sikker på at olje og gass vil spille en helt avgjørende rolle i fremtiden til norsk økonomi. Den norske regjeringen er klar på at den ønsker å produsere olje og gass så lenge verden trenger det. – Norge er teknologiledende innen dette feltet, og en kilde til ekspertise for andre produsenter verden over. Om det skal fortsette slik, trenger landet en jevn strøm av ingeniører og geologer, sier Schrimpf. Les også: Innovasjon Norge: – Olje- og gassnæringen helt sentral – Bransjen går i sykluser Oljeserviceselskapet Schlumberger har i likhet med mange andre vært nødt til å nedbemanne for å møte de krevende tidene i bransjen. Nedbemanningene kan være én av årsakene til at studentene velger å se mot andre næringer. – Hva skal studentene tro om sin egen fremtid i olje- og gassbransjen? – Jeg vil minne dem om at denne bransjen går i sykluser. Det er det samme omtrent hvert 15. år. Svingningene gjør at det er «huller» i aldersstatistikken, der vi har færre ansatte noen år. I dag er situasjonen slik at vi har mange som begynner å bli eldre. Det gjør at vi i Norge vil se mange avganger, som igjen gjør at vi kommer til å trenge ny arbeidskraft, sier Torjer Halle, styreleder i Schlumberger Norge, til Norsk olje og gass. – Hvilken type utdannelse ser dere etter fremover? – Bransjen vil de neste årene ha et mye sterkere miljøfokus. Det gjør at biologi-, kjemi- og miljøutdannelse kommer mer inn. Samtidig vil kostnadsfokuset gjøre at utdannelser som går på automasjon vil bli særlig relevante. Morgendagens folk i bransjen vil være bedre og annerledes utdannet enn hva vi ser i dag, mener Halle. Ber studenter se bort fra trender Norsk olje og gass’ fagsjef for kompetanse, Målfrid Rønnevik, mener det er skapt et bilde av en petroleumsnæring på hell. Hun påpeker at det vil bli behov for mange ingeniører, realister og teknologer for å kunne utvikle ny teknologi og bedre produksjonsmetoder. I forrige uke skrev E24 om rådene ledelsen i de ulike selskapene gir studentene. Statoils informasjonssjef Magnus Frantzen Eidsvold sier følgende til Norsk olje og gass: – Generelt er det viktigste å tenke på når en velger karrierevei å gjøre noe man synes virker interessant og spennende, uavhengig av øyeblikkets konjunktur og «trender og moter». Det er likevel en ting som kjennetegner olje- og gass: Næringen er tungt til stede over hele landet, på store og små steder, langs kysten og i innlandet, fra nord til sør. Det gir muligheter for jobb over hele landet. Samtidig er det en global næring med muligheter til å kunne jobbe internasjonalt. Norsea-president John Stangeland mener: – Få deg en generell god utdannelse i bunn. Konkurransen blir hardere i alle bransjer og det er mye bra å velge i. For administrative stillinger og operative stillinger med lederansvar i vår bransje, og i et mellomstort serviceselskap, ser vi etter bredde i utdannelsen. Da på et minimum av tre års høyskole. Hvis du ikke er helt sikker på hva du vil jobbe med slik at du kan ta en spesialist utdannelse, dreier det seg om å kunne være fleksibel.

Oljefag uten venteliste og poenggrense

For første gang på nærmere 15 år kom alle søkerne inn på bachelorstudiene i petroleum ved Universitetet i Stavanger. Det er ingen poenggrense, og ingen står på venteliste. Etter at opptaket var gjennomført, har det ligget plasser til både petroleumsteknologi og -geologi på restetorget, skriver Stavanger Aftenblad. – Det er vanskelig å tro at dette ikke er en konsekvens av oljekrisen, med de skremmende tallene man får presentert, sier førstekonsulent Caroline Meling ved Universitetet i Stavanger. Mens oljefagene henger tett sammen med en bransje med svingende konjunkturer, er det andre fag som er mindre påvirket, og Meling sier de ser at folk nå søker trygghet i studievalget. For industriell økonomi er det fortsatt høyt karakterkrav, slik det er på petroleumsfagene når bransjen går godt. Sykepleierstudiet i Stavanger har rekordlang venteliste. Hele 895 søkere håper det skal åpne seg en mulighet der. – Det er et veldig stabilt yrke, som ikke vil være avhengig av hvordan det går i markedet, sier Meling.