DNB og de andre bankene som deltar i finansieringen av en omstridt oljerørledning i North-Dakota i USA, har engasjert en uavhengig menneskerettighetsekspert som skal gå gjennom prosjektet. DNB følger situasjonen i North-Dakota tett, skriver banken i en pressemelding onsdag. – Etter initiativ fra DNB har bankene som deltar i finansieringen av prosjektet Dakota Access Pipeline, engasjert en uavhengig menneskerettighetsekspert for å gjennomgå ulike sider av godkjennelsesprosessen knyttet til rørledningen. Selskapet Foley Hoag LLP, som har fått oppdraget, skal blant annet vurdere prosessen når det gjelder konsultasjon av berørte urfolksgrupper, skriver banken. I begynnelsen av november sa DNB at de var bekymret for hvordan situasjonen rundt oljerørledningen i North-Dakota har utviklet seg. Banken har bidratt med 3 milliarder kroner for å finansiere prosjektet, ifølge Aftenposten. Siden april har flere tusen aktivister og urfolk demonstrert mot utbyggingen. Amerikanske myndigheter har pågrepet og utvist flere aktivister fra området. Oljerørledningen skal etter planen legges under Missouri-elven nær grenseområdet mellom North-Dakota og South-Dakota. Elven er en ferskvannskilde for innbyggerne i Sioux-reservatet, som blant annet frykter at eventuelle lekkasjer vil ødelegge vannet. (©NTB)

Et strengt planregime for energi og klima er på trappene i EU. Krav om sparemål for energibruken kan føre til gnisninger. EU-kommisjonen foreslår å innføre en helt ny styringsmodell for klima og energi. Forslaget er et av de sentrale grepene i den såkalte Vinterpakken, en stor samling med lover og regler som EU-kommisjonen vil ha på plass for å gi retning til energipolitikken fram mot 2030. I det nye systemet skal hvert enkelt medlemsland utarbeide integrerte nasjonale planer for klima og energi. Forordningen er stemplet «EØS-relevant», noe som betyr at Kommisjonen i utgangspunktet mener den også skal gjelde for Norge. Energisparing Ett av kravene til de nye nasjonale planene er at de må inneholde et mål for energisparing. Det kan by på problemer for Norge. Grunnen er at vi i dag produserer omtrent 10 prosent mer fornybar kraft enn vi bruker. Denne kraften har vi et uttalt mål om å bruke mer av hjemme, blant annet ved å lokke til oss mer kraftkrevende industri. Det rimer dårlig med EUs ønske om et sparemål. Norges forslag har vært å sette et mål for energiintensitet i stedet, det vil si et mål om å bruke mindre energi per krone. Energibruken kan da fortsette å vokse så lenge økonomien vokser raskere. Håper på samarbeid EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete sier til NTB at han håper på tett samarbeid med Norge når den nye styringsmodellen skal sjøsettes. – Det er alltid bra med felles systemer for hvordan vi gjennomfører våre nasjonale handlingsplaner, sier han. Arias legger likevel ikke skjul på at arbeidet med å få på plass integrerte planer for klima og energi vil bli en komplisert øvelse. Norge er langt fra det eneste landet som kommer til å ha innsigelser, og det kan gå flere år før de nye forslagene går igjennom i EU-parlamentet og EUs ministerråd. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) understreker at ingenting er avgjort ennå om hvordan Norge skal innlemmes i det nye systemet. – Hvordan dette skal gjøres, vil måtte avklares i forhandlinger mellom Norge og EU. Dette blir en viktig diskusjon framover, sier han. Uformell dialog NTB er kjent med at EU-kommisjonens tekniske arbeidsgruppe allerede har startet en uformell dialog med Norge. Noe av problemet er at de nye nasjonale planene blir så omfattende at det ikke vil være mulig å vente til alle detaljer er endelig vedtatt. Arbeidet med foreløpige planer må starte allerede nå. Ifølge en EU-kilde er det for tidlig å si om Norge kan slippe unna noen av kravene. – Men vi mener det vil være veldig fordelaktig hvis Norge kommer om bord, sier kilden. (©NTB)

Fra neste år begynner norske universiteter å fjerne investeringer fra fond som er knyttet til fossil energi. I 2017 vil Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) å fjerne olje, kull og gass fra sine investeringer til grønnere alternativer, melder NRK. I følge Framtiden i våre henders beregninger vil utsalget være på 183 millioner kroner. – Universiteter er noe av det mest bærekraftige vi har i et demokratisk samfunn. Da må det være en likhet med midlene som kommer til universitet og midlene vi representerer, sier Hans Jørgen Stang, direktør i Forvaltningsstiftelsen for fond og legater, UNIFOR, til NRK. Målet er helt fossilfrie investeringer innen fem år. Framtiden i våre hender sier dette er en merkedag i miljøhistorien. – Det viktigste er at Norges fremste kunnskapsinstitusjoner nå sender et glassklart signal om at de tar ansvar for miljøet, sier Christoffer R. Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender. UNIFOR har en forvaltningskapital på om lag to milliarder kroner og forvalter penger som går til forskning. De ser på det som en strategisk beslutning å trekke ut alle de investeringene som er med på å skade miljøet på lang sikt. (©NTB)