Lundin Petroleums styreleder Ian Lundin og administrerende direktør Alex Schneiter mistenkes for alvorlige forbrytelser mot folkeretten i Sudan, ifølge Aftonbladet.
Oljeselskapet, som tidligere het Lundin Oil, mistenkes for å ha begått folkerettsbrudd i Sudan mellom 1997 og 2003. Selskapet skal ifølge påtalemyndigheten ha gitt økonomisk støtte til militæret under borgerkrigen for å drive ut folk som bodde i området hvor selskapet ønsket å ha sin virksomhet, skriver Aftonbladet.
Rundt 12.000 mennesker skal ha blitt drept, og 160.000 tvunget til å forlate området, ifølge rapporten « Unpaid debt », som danner grunnlaget for etterforskningen mot selskapet.
Aktor Magnus Elving sier at Lundin og Schneiter er mistenkte for medvirkning til grove forbrytelser i henhold til internasjonal lov.
– Utredningen er i gang og kommer til å fortsette, sier han kort.
Benekter anklagene
– Vi er helt overbevist om at det ikke er grunnlag for eventuelle påstander om utilbørlig oppførsel av representanter for Lundin, sier pressetalsmann i Lundin Petroleum, Robert Eriksson, til avisen.
Han bekrefter at Ian Lundin og Alex Schneiter i forrige uke møtte påtalemyndigheten.
– Det er en del av den pågående etterforskningen, og det betyr ikke at man vil bli tiltalt, sier han til avisen.
Lang etterforskning
Ifølge Eriksson har man fra Lundin Petroleums side lenger forsøkt å bli hørt i rettsprosessen.
– Etterforskningen er nå inne i sitt sjuende år, så det er veldig bra å endelig ha fått anledning til å møte aktor, og for Ian Lundin å få gi sitt syn på aktivitetene i Sudan, sier han.
Lundin Petroleum er et uavhengig internasjonalt svensk oljeselskap. Selskapet ble grunnlagt av Adolf Lundin i 2001 etter at det tidligere selskapet Lundin Oil AB ble overtatt av Talisman Energy. Statoil eier 20 prosent i selskapet, et oppkjøp som ble fullført i sommer. (©NTB)
Norsk støtte til produksjon av biokull får grønt lys hos EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Enova vil gi 138 millioner kroner i støtte til Arba Follum på Ringerike. Pengene skal gå til et prosjekt der selskapet skal teste en ny og effektiv måte å produsere svarte pellets på. Disse skal kunne erstatte fossilt kull i kullkraftverk uten at det trengs store tilpasninger eller investeringer i kraftverkene.
ESA har ingen innvendinger.
– Dette prosjektet kan forbedre et allerede miljøvennlig alternativ til kull, sier ESA-president Sven Erik Svedman.
Han påpeker at ESA også tidligere har godkjent statsstøtte til prøveprosjekter for å utvikle grønn teknologi. (©NTB)
Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark sier nei til å konsekvensutrede oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå vendes blikket mot Nordland og Ap-årsmøtet i mars.
– Det kan bli et veldig viktig møte. Det er ingen tvil om at lokale hensyn vil veie tungt for landsmøtets vurdering, sier stortingsrepresentant Per Rune Henriksen til NTB. Han sitter til daglig i energi- og miljøkomiteen, er tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet og ønsker konsekvensutredning.
– Arbeiderpartiet har alltid ment at petroleumspolitikken skal være kunnskapsbasert. Det er viktig å skille skarpt mellom konsekvensutredning og åpning for oljevirksomhet, sier han.
Motbakke
Skulle Nordland Ap under årsmøtet i mars si nei til konsekvensutredning, slik Troms og Finnmark gjorde i helgen, vil motbakken bli bratt for oljetilhengerne i Arbeiderpartiet fram mot vårens landsmøte.
– Det er ingen signaler om at vi vil endre vår holdning om at en konsekvensutredning må på plass, men jeg skal ikke forskuttere noe, sier leder Bjørnar Skjæran i Nordland Ap til NTB.
– Vår holdning per i dag er at vi mener det er riktig med en utredning for å finne ut om det er mulig og ønskelig med petroleumsvirksomhet i disse områdene. Men styret har sagt at hensynet til andre næringer skal tydeliggjøres. Det er uaktuelt for oss med oljevirksomhet dersom fiskeriressursene settes i fare, sier han.
At Troms Ap i helgen sa nei til konsekvensutredning, overrasket ham ikke. Men at Finnmark også sa nei, så han ikke komme.
– Nei, det var uventet, sier Skjæran.
Schjøttens hjemmebane
Finnmark Ap er den politiske hjemmebanen til Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, som er administrerende direktør i Norsk olje og gass. Han var ikke tilgjengelig for kommentar mandag, men flere lokale Ap-topper kritiserer søndagens to vedtak.
Harstad-ordfører Marianne Bremnes er blant dem.
– Jeg er mildt sagt kjempeskuffet, men ikke utslått. Det er tross alt landsmøtet som avgjør dette, sier hun til Harstad Tidende.
AUF-leder Mani Hussaini mener på sin side den lange striden om Lofoten har nådd et vendepunkt.
– Dette er et tydelig signal til ledelsen i Arbeiderpartiet. Troms og Finnmark Arbeiderparti sier nei, folket sier nei, og alle kommunene i Lofoten sier nei, framholder han. (©NTB)
Ulykkeshelikopteret Super Puma kan bli tatt i bruk selv om årsaken til styrten ved Turøy i Hordaland ikke er kjent.
Ifølge TV 2 krever overvåkingsorganet ESA at Norge opphever flyforbudet på linje med resten av EU.
I Norge er to typer såkalte Super Puma-helikoptre satt på bakken av sikkerhetsårsaker etter Turøy-ulykken i april. Tolv menn og en kvinne omkom i ulykken.
Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået (EASA) mener at nødvendige sikkerhetstiltak er iverksatt, samtidig som en nå kjenner til ulykkens årsak, som var et tretthetsbrudd i et tannhjul i girboksen.
Norske luftfartsmyndigheter mener imidlertid at flere svar må på plass før flyforbudet oppheves.
– Samarbeidsforum stiller seg bak og støtter norske myndigheters håndtering av denne saken. Vi mener det er viktig at man får Havarikommisjonens konklusjoner på plass, og at Airbus også kan redegjøre for hva som ligger bak en beslutning om å fortsette å bruke disse helikoptrene, sier Anders Røsok, leder for Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel.
Forumet er sammensatt av representanter fra Norsk Flygerforbund, Luftfartstilsynet, helikopterselskaper og ansattes organisasjoner. Forumet mener at man i dag ikke kjenner den bakenforliggende årsaken som kan forklare hvordan tretthetsbruddet oppsto, og hvordan det kunne utvikle seg uten å bli oppdaget.
Også britiske myndigheter opprettholder flyforbudet for de omtalte helikoptertypene. (©NTB)
Japanske myndigheter har nesten doblet anslaget for kostnadene etter ulykken ved atomkraftverket i Fukushima i 2011.
Handelsdepartementet forventer nå at atomulykken til sammen vil koste over 1.500 milliarder kroner, ifølge Reuters.
Beløpet omfatter blant annet kompensasjon til de mange tusen menneskene som av frykt for radioaktive utslipp ble tvangsflyttet fra området. I tillegg dekker kostnadene nedstengningen av anlegget og opprydningen i områdene rundt. Bakgrunnen for oppjusteringen er en forventning om høyere utbetalinger til rammede som har saksøkt energiselskapet Tepco, som sto for driften av anlegget. I tillegg ser selve opprydningen ut til å bli dyrere enn ventet. (©NTB)
Oljeprisen falt mandag som følge av bekymring for at OPEC-landene ikke blir enige om produksjonskutt.
Prisen på nordsjøolje falt i morgentimene på det asiatiske markedet og ble omsatt for 46,29 dollar fatet, ifølge Reuters. Utviklingen følger i samme retning som før helgen, da økende bekymring for at OPEC-landene ikke kommer til enighet om produksjonskutt førte til et fall på 3,6 prosent.
Saudi-Arabia opplyste fredag at de ikke vil delta i samtaler med ikke-OPEC-medlemmer på mandag. (©NTB)
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
191 ordførere og varaordførere fra Høyre, Frp, KrF, V, Ap, Sp og SV har undertegnet en felles protest mot regjeringens kutt i eiendomsskattinntektene fra vannkraftanleggene.
En pressemelding fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sier grunnlaget for protesten er et inntektstap i 2017 på nesten 400 millioner kroner. Regjeringen mener lavere kraftpriser innebærer et fall i markedsverdien av alle vannkraftanleggene i Norge på 54 milliarder kroner fra 2016 til 2017.
– Hvis regjeringen hadde tatt hensyn til det lavere rentenivået ved beregningen av markedsverdien og ikke bare lavere kraftpriser, ville vi hatt samme markedsverdi og eiendomsskatt i 2017 som i 2016, sier Torfinn Opheim, leder i LVK.
Opheim mener redusert eiendomsskatt vil øke statens inntekter med om lag 300 millioner kroner. Sammen krever ordførerne en ny skatteberegning.
– Beregningen av markedsverdien er uriktig, og staten inndrar gjennom dette distriktenes egne verdier, stikk i strid med regjeringspartienes partiprogrammer hvor det heter at kommunene skal beholde en større del av verdiene der de skapes, fortsetter han og viser til den store tverrpolitiske reaksjonen fra et samlet Distrikts-Norge. (©NTB)
Arbeiderpartiets fylkeslag i Troms og Finnmark sa søndag begge nei til konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
– En stor dag, sier AUF-leder Mani Hussaini, som mener de to vedtakene utgjør et vendepunkt i den lange striden om oljevirksomhet i nord.
– AUF har gjort en kjempejobb, miljøbevegelsen har gjort en kjempejobb. Dette flytter tyngdepunktet i norsk politikk. Nå blir det mest sannsynlig flertall mot konsekvensutredning på Aps landsmøte til våren, sier Bellonas Frederic Hauge til NTB.
To vedtak
Søndag sa først Troms Ap nei til konsekvensutredning med 37 mot 24 delegater. Så ble det nei også i Finnmark Ap. Nå gjenstår bare Nordland Ap, som tidligst ventes å ta stilling til spørsmålet på nytt under årsmøtet i mars neste år.
– Det er ingen stor overraskelse at Troms nå har stemt nei. Vi registrerer også at kommunene i Lofoten samt Finnmark Ap har fattet samme vedtak. Vi er ikke imot petroleum, heller ikke i nord. Men vi mener våre mest sårbare områder skal være oljefri, sier leder Cecilie Myrseth i Troms arbeiderparti til NTB.
Støre må lytte
Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet gratulerer Arbeiderpartiet i de to nordligste fylkene med «kloke og modige vedtak».
– Dette er fantastiske nyheter, og noe Jonas Gahr Støre må lytte til, sier hun.
Miljøbevegelsen feirer vedtaket som en seier på veien mot å vinne slaget om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, sier leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom.
– Vi ser nå en økende motstand mot dette prosjektet i nord, og meningsmålingene viser at vi har folket med oss, sier hun. (©NTB)
Donald Trump eier aksjer i selskapet som bygger den omstridte oljerørledningen Dakota Access. Ledningens motstandere frykter eierinteressene kan påvirke avgjørelser Trump tar som president.
USAs neste president eier aksjer for mellom 130.000 og 430.000 kroner i Texas-firmaet Energy Transfer Partners, samt mellom 860.000 og 2,1 millioner kroner i Phillips 66, som eier en firedel av Dakota Access.
Trump sier eierandelen i oljerørledningselskapet er beskjeden sammenlignet med hans andre aktiva, mens etikkeksperter sier den er av flere potensielle konflikter som kunne vært løst ved å la uavhengige forvaltere i et såkalt «blind trust» ta ansvar for eiendelene.
Sammenstøt
Bekymringene om Trumps mulige interessekonflikter kommer samtidig som det er demonstrasjoner daglig i North Dakota. Miljø- og urfolksaktivister nekter å gi opp kampen og har vært i harde sammenstøt med politi. Søndag hevdet politiet at demonstranter kastet stein og brennende vedkubber mot dem, mens demonstrantene anklager på sin side politiet for å ha brukt vannkanon mot dem til tross for kuldegrader i luften. Siden august er 528 demonstranter blitt pågrepet.
I grenseområdet mellom North og South Dakota skal rørledningen etter planen legges under Missouri-elven tett ved siouxreservatet i Standing Rock. Urbefolkningen frykter at lekkasjer skal forurense den viktigste drikkevannskilden deres og hevder også at rørledningen vil krysse områder som har stor historisk og kulturell betydning for dem.
Norske interesser
Den nærmere 2.000 kilometer lange Dakota Access-rørledningen strekker seg fra Bakken-feltet i North Dakota, via South Dakota og Iowa til Illinois. Statoil er tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, som ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951, men selskapet er ikke involvert i byggingen av rørledningen.
DNB-fondene solgte nylig sine eierandeler i ett av selskapene som bygger rørledningen, men har bidratt med rammelån på til sammen 2,8 milliarder kroner til prosjektet. Dette låneengasjementet er nå til vurdering.
Statens pensjonsfond utland har investert 6,7 milliarder kroner i de tre selskapene som bygger, eier og skal drifte rørledningen. Disse investeringene er til vurdering i Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet. (©NTB)
Regjeringen foreslår å tilføre inntil 244 millioner kroner i lån og egenkapital til Store Norske-konsernet på Svalbard.
– Vi har tidligere vært tydelige overfor Stortinget om at Store Norske-konsernet ville kunne trenge mer penger i år for å innfri forpliktelser i gruveselskapet ved utgangen av året. Dette følger vi nå opp. Forslaget vil bidra til at Gruve 7 kan drives videre, og til at driftshvile i Svea og Lunckefjell kan gjennomføres i 2017, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Forslaget til Stortinget om situasjonen i Store Norske-konsernet ble fremmet fredag.
Av de 244 foreslåtte millionene skal 100 millioner være et lån fra staten, med sikkerhet i Store Norskes boliger. I tillegg bidrar staten med 144 millioner kroner i ny egenkapital. (©NTB)
