Innleggsnavigasjon
FNs generalsekretær Ban Ki-moon er overbevist om at Donald Trump vil revurdere sitt valgkampløfte om å skrote Parisavtalen.
Når Trump blir president, vil han forstå alvoret i trusselen som klimaendringene utgjør, håper Ban.
– Jeg er sikker på at han vil forstå dette. Han vil lytte, og revurdere uttalelsene han kom med i valgkampen, sa Ban på FNs klimamøte i Marrakech i Marokko tirsdag.
I valgkampen lovet Trump å «kansellere» klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i fjor. I tillegg lovet han å oppheve amerikanske klimatiltak, stanse all støtte til FNs arbeid for å bekjempe klimaendringene, og satse på kull for å skape arbeidsplasser.
Tidligere har Trump omtalt klimaforskningen som «svindel» diktet opp av Kina for å ramme USAs økonomi. (©NTB)
USAs egne klimaforhandlere er usikre på hva slags klimapolitikk Donald Trump vil føre, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Han møtte tirsdag USAs forhandlingsleder Jonathan Pershing på FNs klimamøte i Marrakech i Marokko.
– Amerikanerne ønsker ikke å spekulere om hva som vil skje når Trump overtar som president, sier Helgesen på telefon til NTB.
I likhet med de fleste andre vet USAs forhandlere lite om hva Trump i praksis kommer til å gjøre. I valgkampen lovet han å «kansellere» Parisavtalen, og det spekuleres på om han vil trekke USA helt ut av de internasjonale klimaforhandlingene.
I Marokko er amerikanerne i stedet konsentrert om å oppnå et best mulig resultat i forhandlingene som pågår nå, ifølge Helgesen. Et viktig tema i samtalene er regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen.
Trumps valgseier blir likevel hyppig diskutert i mer uformelle sammenhenger på klimamøtet. Og på en pressekonferanse mandag sa Pershing at han er overbevist om at kampen mot klimaendringene vil fortsette, ifølge nettstedet Climate Home.
– Jeg er overbevist om at vi kan og vil opprettholde en varig internasjonal innsats for å takle klimaendringene, sa USAs forhandlingsleder. (©NTB)
Sysselsettingen i petroleumsnæringen vil reduseres framover. Samtidig vil næringer som benytter personer med lang utdanningslengde, vokse sterkest.
Det fremgår av en rapport om sysselsetting og utdanningsvalg fram mot 2035 som Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte tirsdag.
Rapporten viser til at det arbeider mange med videregående fagutdanning og lang utdanning i petroleumssektoren. Men SSB tror nedgangen i etterspørselen etter videregående fagutdanning vil bli motvirket av økning i andre næringer, spesielt innen bygg og anlegg.
Tjenestesektoren vokser også mye fram til 2035 i beregningene til statistikerne, og de næringene som benytter ansatte med lang utdanningslengde, vokser sterkest. Forskning, forretningsmessig tjenesteyting og helse og omsorg er eksempler på slike næringer. (©NTB)
Lokalstyreleder Arild Olsen blir neppe bønnhørt i sitt ønske om klarere politiske signaler fra Stortinget om Store Norske og videre kulldrift.
Onsdag legger Stortingets utenriks- og forsvarskomité fram sin innstilling til regjeringens melding om Svalbard. Dette er den femte meldingen til Stortinget om svalbardpolitikken på 40 år, og den første på åtte år. Etter det NTB får opplyst er det heller ikke denne gang noen stor uenighet om hovedlinjene i norsk svalbardpolitikk.
Dramatiske kutt
Stortingsmeldingen ble framskyndet etter at flere hundre i fjor mistet jobben i det statlige kullselskapet Store Norske. Turisme, forskning og kulldrift har vært de tre pilarene Svalbard-samfunnet er bygd på.
Regjeringen gir i meldingen ingen klare signaler om den ønsker å fortsette eller avvikle den stadig mer kontroversielle kulldriften.
– Hele kapitlet om Store Norske er et stort spørsmålstegn. Vi har ønsket en tydeliggjøring av hva man ønsker med selskapet som nå har endret kategori til subsidiert statsselskap. Her er det politikerne som må sette retning, sier Olsen til NTB.
Ikke på spissen
Etter det NTB forstår blir han neppe bønnhørt. Kulldriften er kontroversiell, og hvis spørsmålet settes på spissen, kan svaret fort bli et ønske om å avvikle kulldrift.
– Ut fra et klimaperspektiv er det krevende å fortsette kulldriften. KrF er opptatt av at vi skal være i dialog med samfunnet på Svalbard. Vi ser at prosessen med å få etablert nye næringer går ganske bra, og da er vi opptatt av ikke å ødelegge de gode prosessene som er på gang, sier KrF-leder Arild Hareide.
Arbeidsplasser
Senterpartiets Liv Signe Navarsete opplyser at de ikke ønsker å avvikle kulldriften nå. Hun mener også at den
framtidige rollen til Store Norske på Svalbard må avklares.
– For Sp er det viktig å sikre norsk suverenitetshevdelse på Svalbard. Den mest effektive måten å gjøre det på, er å sikre arbeidsplasser og dermed bosetting, sier hun.
Både Navarsete og Hareide så vel som saksordfører Trine Skei Grande (V) understreker at det er viktig å avklare den framtidige energisituasjonen i Longyearbyen. I dag står Norges eneste kullkraftverk for strømforsyningen i Longyearbyen.
– Det gamle kullkraftverket lever ikke evig. Venstre ønsker en bred gjennomgang av energisituasjonen. Det må vi starte med nå uten at vi er opphengt i en eller annen forhåndsbestemt løsning, sier Skei Grande til NTB.
Holdningsendring
Hun er også forsiktig med å flagge et bastant nei til fortsatt kulldrift i en viktig brytningstid med mye omstilling.
– Jeg ser en stor endring også i Svalbard-samfunnet når det gjelder folks holdning til hvor viktig kulldriften er for Svalbard-samfunnet. Driftshvilen i Svea har avdekket at det er mange pendlere som ikke setter et stort avtrykk i Longyearbyen, sier Skei Grande.
Mindre dramatisk
Lokalstyreleder Arild Olsen bekrefter at de dramatiske kuttene i Store Norske har gått mindre ut over familiesamfunnet i Longyearbyen enn man fryktet på forhånd.
– Etter hvert som månedene går, registrerer vi at folketallet holder seg stabilt og til dels øker. Vi følger med på skoler og barnehager, men driftsstansen hadde ikke den effekten vi trodde. Riktignok måtte vi stenge en barnehage fordi barnetallet har gått ned. Men hovedårsaken er ikke Store Norske, sier lokalstyrelederen til NTB. (©NTB)
Påtroppende president Donald Trump vurderer en oljemilliardær som energiminister i sin regjering. Målet er å raskt endre president Barack Obamas miljø- og energipolitikk.
Trump har lovet å fjerne alle Obamas «jobbødeleggende restriksjoner». Han vil gå inn for å øke boringen etter olje og gass på statlig grunn og åpne for oljeboring i områder i Atlanterhavet som hittil har vært vernet. Trump vil også oppheve Obamas plan for å redusere CO2-utslippene fra kullfyrte fabrikker og stoppe forsøkene på å redusere luft- og vannforurensning.
Blant personene han vurderer som energiminister er Harold Hamm, en oljemagnat fra Oklahoma og forkjemper for fracking. En annen mulighet er Nord-Dakotas kongressrepresentant Kevin Cramer, som har støttet Trump fra tidlig i valgkampen.
Forretningsmannen Robert Grady, som jobbet i president George Bushs administrasjon, skal være kandidat til toppjobbene i enten energi– eller innenriksdepartementet. (©NTB)
Den amerikanske hæren sier den trenger mer tid og informasjon før den kan godkjenne en omstridt oljeledning. Deler av Dakota Access skal krysse land eid av hæren.
Mandag kunngjorde hæren at den hadde fullført en gjennomgang av egne prosedyrer for å godkjenne traseen til oljeledningen. Forsvaret sier nå det trengs ytterligere undersøkelser, og den ønsker bidrag fra urbefolkningen ved Standing Rock. Hærens ingeniørkorps eier deler av grunnen der det er planlagt at den omstridte ledningen skal krysse under et vannreservoar knyttet til Missouri-vassdraget.
Lokal motstand
Utsettelsen er gode nyheter for siouxene i Standing Rock, som sier milliardprosjektet truer både drikkevannet og områder som er viktige for deres kultur. Utbyggerne ETP avviser dette og sier de er innstilt på å bore en tunnel under Missouri-elven.
En næringslivsgruppe som støtter utbyggingen, er derimot mindre fornøyd med den siste uttalelsen fra hæren, som tidligere har gitt sin tillatelse til å bruke grunnen den eier.
Politisk
MAIN-koalisjonen er en sammenslutning av deler av landbruket, næringslivet og arbeidstakerorganisasjoner som vil dra nytte av – og støtter – infrastrukturprosjekter i Midtvesten. De mener hæren har tatt en politisk avgjørelse og forsøket å ta livet av utbyggingen ved å forsinke den.
MAIN-talsmann Craig Stevens sier dette er et eksempel på hvorfor så mange velgere vendte Demokratene ryggen i forrige ukes valg. Han håper siste ord i saken ikke er sagt før Donald Trump inntar Det hvite hus. Motstanderne av oljeledningen håper på sin side at Barack Obamas administrasjon tar en endelig avgjørelse i saken før hans presidentperiode utløper i januar. (©NTB)
Tre år er gått uten vekst i verdens CO2-utslipp. – Dette kan være vendepunktet vi har håpet på, sier britisk professor.
En ny studie tyder på at de siste årenes utflatning fortsetter også i 2016. CO2-utslippene fra fossile brensler og industri ligger an til å vokse med 0,2 prosent – noe som knapt er vekst i det hele tatt.
– Dette er gode nyheter, fastslår forsker Glen Peters ved CICERO senter for klimaforskning i Oslo.
Samtidig som utslippsveksten har stoppet opp, har verdensøkonomien fortsatt å vokse. Tidligere har CO2-utslippene sluttet å øke bare i perioder med økonomisk krise eller tilbakegang.
Nedgang i Kina og USA
Kina kan ta mye av æren for at de globale utslippene har flatet ut. Mens Kinas utslipp tidligere økte jevnt og trutt, har de sunket de siste par årene. Forklaringen er mindre bruk av kullkraft i verdens største utslippsnasjon.
Også i USA, verdens nest største utslippsnasjon, har utslippene gått ned. Nedgangen ligger an til å bli på 1,7 prosent i år.
I India er situasjonen motsatt. Kraftig økonomisk vekst fører til at CO2-utslippene der fortsatt stiger. Men ikke nok til å veie opp for nedgangen i Kina og USA.
– Dette tredje året nesten uten vekst i utslippene er enestående i en tid med sterk økonomisk vekst, seier forskningsleder Corinne Le Quere ved University of East Anglia.
Le Quere har ledet beregningene av utslippene i forskningsprosjektet Global Carbon Project, hvor også Peters deltar. Rapporten med anslagene for utslippene i 2016 ble offentliggjort på FNs klimamøte i Marrakech i Marokko mandag.
Økonomiske problemer
Selv om vi har lagt bak oss tre år uten utslippsvekst, mener Peters det er for tidlig å slå fast at toppen er nådd.
Mye usikkerhet preger de kinesiske utslippstallene, og det er uklart hvorfor Kina bruker mindre kullkraft enn før. Én mulig forklaring er at landet satser hardt på fornybar energi og prøver å legge om økonomien for å bli mindre avhengig av industri.
Men nedgangen kan også skyldes at Kina sliter med økonomiske problemer. Lavere vekst i industrien kan ha senket behovet for strøm fra landets kullkraftverk.
Trumps klimatrusler
Om nedgangen i de globale utslippene vil fortsette, er også uklart. USAs neste president Donald Trump har i valgkampen lovet å «kansellere» Parisavtalen og oppheve klimatiltak innført av president Barack Obama. Mange klimaforskere frykter at Trump vil få USAs utslipp til å stige igjen.
Og skal vi nå målet om å unngå mer enn 2 graders global oppvarming, holder det ikke at CO2-utslippene slutter å stige. Da må de snart begynne å synke.
Professor David Ray ved universitetet i Edinburgh, som ikke selv har deltatt i utslippsberegningene, er likevel optimistisk. Han peker på hvor viktig det er å unngå at utslippene vokser i takt med økonomien.
– Dette kan være vendepunktet vi har håpet på, sier Ray. (©NTB)
Det norske energiselskapet Bekk og Strøm og finske SV Vattenkraft går sammen om å eie og drive 15 norske vannkraftverk i et nytt felleseid selskap.
SV Vattenfall har allerede i flere år hatt eierskap i de tre kraftverkene Svartdalen, Imsland og Fosstveit. I det nye felleseide selskapet BoS Vattenkraft legger Bekk og Strøm inn sine tolv småkraftverk i Trøndelag. De til sammen 15 kraftverkene skal drives av Bekk og Strøms nystartede operatørselskap BoS Management.
– Bekk og Strøm og SV Vattenkraft har sammenfallende oppfatninger om hva fremtiden for norsk småkraftbransje angår, og vi ser fram til å videreutvikle vår tilstedeværelse i det norske markedet sammen med selskapet, sier administrerende direktør Akke Kuusela i SV Vattenkraft i en pressemelding.
Total årlig produksjon blir 90 gigawattimer, noe som tilsvarer det årlige forbruket for 4.500 husstander. (©NTB)
Et nytt CO2-fond for næringslivet og avgiftskutt ved kjøp av miljøvennlige biler, foreslår et underutvalg i budsjettsamtalene. Utvalget skal ikke ha åpnet regjeringens bilpakke.
Søndag møttes de fire borgerlige partienes igjen på Stortinget til budsjettforhandlinger.
– Vi har nå fått et nytt tilbud fra regjeringspartiene over bordet i kveld. Dette vil vi nå se på og etter hvert gi en tilbakemelding på. Det går fremover uten at vi kan si at vi nå ser noen målstrek, sier finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) til NTB søndag kveld.
Partene vil nødig røpe innholdet på listen over mulige klimatiltak når de nå går inn i budsjettforhandlingenes avgjørende uke. Men verken Venstre eller KrF legger skjul på at innspillene i hovedsak er en sammenstilling av ulike forslag til klimakutt fra partienes alternative budsjetter.
– Det viktigste er de grepene vi gjør på engangsavgiften, på kjøp av biler. Det skal absolutt lønne seg å kjøpe elbil og de plug-in-hybridene som kjører lengst på batterier, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad, som har sittet i underutvalget.
Det har også Venstre-nestleder Ola Elvestuen.
– Venstre har spilt inn våre budsjettforslag om å skifte ut fossil med fornybar energi, å gjøre miljøvennlige valg lønnsomme og bidra til at det grønne skiftet forsterkes med økonomiske støtteordninger og grønne skatteletter, sier han til NTB.
CO2-fond
Også Høyres Nikolai Astrup og Frps Kenneth Svendsen var med i utvalget, som leverte sin liste fredag. Spørsmålet nå er hvilke forslag som overlever forhandlingene og til slutt blir en del av en eventuell budsjettavtale.
Verken Frp eller Høyre vil si hva de har spilt inn.
Både Ropstad og Elvestuen understreker at det viktigste er tiltak som gir utslippskutt.
I tillegg til forslag om å vri engangsavgiften og årsavgiften i miljøvennlig retning, trekker Ropstad fram et forslag fra utvalget om et nytt CO2-fond for næringslivet.
– 40 prosent av utslippene fra transport kommer fra næringslivet, konstaterer han.
Et slikt CO2-fond vil innebære at en del av økte avgifter på for eksempel diesel går tilbake til næringen selv, som får mulighet til å disponere pengene mot at de selv påtar seg forpliktende utslippskutt.
Ikke bilpakke
Elefanten i rommet er imidlertid regjeringens bilpakke. Den har, etter det NTB forstår, underutvalget ikke rørt, annet enn å spille inn forslagene fra KrF og Venstres alternative budsjetter. Det var også regjeringspartienes utgangspunkt før forhandlingene.
Pakken innebærer noe økt bensin- og dieselavgift, men samtidig økt pendlerfradrag, bompengekutt og redusert årsavgift for fossilbiler. Mens regjeringen har stått på at pakken gir utslippskutt, mener Venstre det motsatte kan være tilfelle.
Ropstad peker selv på grunnen til at pakken trolig blir tema i forhandlingsinnspurten.
– Slik klimapolitikken nå er blitt, er det primært transportsektoren politikerne må konsentrere seg om. Det skyldes at andre sektorer enten er del av kvotepliktig sektor eller at det er andre mekanismer som styrer.
Mens Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi fredag understreket at pakken ligger fast, hadde hans kollega i Høyre Svein Flåtten en annen tilnærming:
– Her inne forhandler vi og prøver å finne løsninger, fremfor å kaste ultimatum og dekreter over bordet til hverandre. (©NTB)
To utenlandske dykkere saksøker den norske staten for diskriminering. De er ikke omfattet av erstatningsordningen for nordsjødykkerne.
Mens de norske dykkerne etter hvert har fått kompensasjon for skader, er utlendinger som dykket på norsk sokkel ikke omfattet av erstatningsordningen. Den stiller nemlig medlemskap i den norske folketrygden som krav.
– Under vann er det ingen som spør hva slags pass du har. Det handlet bare om å gjøre jobben så raskt som mulig, sier britiske James Baker. Sammen med irske Patrick Stevens står han bak søksmålet mot Norge.
– Jeg deltok og ble skadd i et prøvedykk til 450 meter i Bergen, sier Stevens. Han forteller at dykket var en del av veien fram til godkjenning av Troll-utbyggingen, et felt som fortsatt er i drift.
Dykkerne representeres av advokat Per Danielsen. Han sier i en pressemelding at saken blir en prøvestein for de mange utenlandske dykkerne som jobbet i norske farvann.
– Jeg er glad disse to dykkerne har mot til å ta denne saken til domstolen, sier Rolf Guttorm Engebretsen, som har vært sentral i Nordsjødykkeralliansen og som kjempet i en årrekke for å få kompensasjon fra staten.
I fjor sommer sa daværende likestillingsombud Sunniva Ørstavik til Dagsavisen at hun mente det var diskriminerende at utenlandske dykkere ikke får kompensasjon fra staten.
Innleggsnavigasjon
