Norge må kutte CO2-utslippene sju til ti ganger så raskt som EU, dersom vi skal oppfylle løftet om kutt på 40 prosent innen 2030 helt uten kvotekjøp. Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må kutte årlige utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor med 10,5 millioner tonn innen 2030, noe som tilsvarer utslippene fra samtlige biler og trailere på norske veier, skriver Klassekampen. Det betyr årlige utslippskutt på 3,5 til 5 prosent. EU klarer seg derimot med en årlig reduksjon på rundt en halv prosent. Regjeringen har ingen plan for å nå klimamålet for 2020 og ser nå ti år lenger fram i tid. Norge har lovet EU en reduksjon av utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030. Ikke-kvotepliktig sektor er områder som transport, oppvarming og landbruk. Industri- og oljesektoren er derimot kvotepliktige sektorer. Samtlige EU-land, med unntak av Bulgaria, har lyktes med å kutte CO2-utslippene etter år 2000. Det har ikke Norge, som økte utslippene fra 2014 til 2015 med 1,5 prosent. Klimaminister Vidar Helgesen (H) ser optimistisk på muligheten til å nå de nye målene. – Ja, jeg mener det er realistisk, omstillingen er allerede i gang. Det nye er at vi må levere en årlig rapport til EU om hvordan vi ligger an, og hvis vi havner bakpå, kan vi få tilleggsforpliktelser, sier han.

Etter Donald Trumps valgseier er det avgjørende at resten av verden viser at vi fortsetter å bekjempe klimaendringene, mener klimaminister Vidar Helgesen (H). Han erkjenner at internasjonal klimapolitikk vil gå på et alvorlig tilbakeslag hvis Trump gjør alvor av sin trussel om å trekke USA fra Parisavtalen. – Det vil være svært negativt. USA er verdens største økonomi og verdens mest innflytelsesrike nasjon, sier Helgesen til NTB. I løpet av valgkampen lovet Trump å «kansellere» Parisavtalen, fjerne amerikanske klimatiltak og stanse all støtte til FNs arbeid for å bekjempe den globale oppvarmingen. Dette kan i sin tur svekke tilliten mellom landene i de internasjonale klimaforhandlingene. Andre store land kan bli mindre motivert for å kutte egne klimautslipp. I så fall kan verden bevege seg raskere i retning av kraftig global oppvarming og katastrofale klimaendringer. Gjenstår å se Helgesen understreker likevel at vi foreløpig ikke vet hvilke av disse truslene Trump vil sette ut i livet. – Det gjenstår å se om han faktisk vil trekke USA fra Parisavtalen. I så fall kommer det til å ta minst fire år, sier Helgesen. Trump har imidlertid en annen mulighet som vil gå raskere, og som vil være enda mer dramatisk. Han kan trekke USA fra hele FNs klimakonvensjon, noe som bare tar ett år. I så fall vil USA gå ut av Parisavtalen samtidig som forpliktelsene i konvensjonen opphører. USA vil bli ett av ytterst få land i verden som ikke deltar i FNs internasjonale klimaforhandlinger. – Dette er ikke noe Trump har varslet. Vi kan ikke spekulere og spå, og må uansett få til en dialog med dem som nå får viktige posisjoner i USAs regjering, sier Helgesen. Grønn teknologi Ifølge Helgesen er det ikke gitt at andre land vil svekke sine klimatiltak selv om Trump skulle gjøre det i USA. I Kina, verdens største utslippsnasjon, krever innbyggerne renere luft og mindre lokal forurensing. I tillegg satser landet hardt på utvikling av elbiler, solceller og annen grønn teknologi. Kinesiske ledere kan derfor oppleve at de har en egeninteresse av å videreføre sine miljø- og klimatiltak. – Det er viktig å være veldig tydelig på at resten av verden går videre, uavhengig av hva USA gjør, sier Helgesen. Tidligere denne uken begynte en ny runde klimaforhandlinger i Marrakech i Marokko. Her blir reglene for gjennomføringen av Parisavtalen diskutert. Helgesen tror de aller fleste landene her ønsker god framdrift i samtalene, for å få gjort mest mulig før Donald Trump overtar som president i USA.