Forfatterarkiv: Marit Holm

Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor

Fondet solgte seg ned i 16 selskaper hvor kull utgjør en relevant del av kraftproduksjonen. Samtidig kvittet fondet seg med aksjer i tolv selskaper hvor kullutvinningen utgjør en «relevant del av selskapets virksomhet». Totalt solgte oljefondet seg dermed ned i 28 kullselskaper av klimahensyn. Samtidig foretok fondet åtte såkalte risikobaserte nedsalg av menneskerettshensyn, mens ett selskap forsvant ut av fondets portefølje på grunn av korrupsjonspåstander. Fondet solgte seg ut av fem selskaper av andre hensyn, blant annet virksomhet knyttet til uakseptabel miljørisiko. Siden 2012 har fondet solgt seg ut av totalt 282 selskaper til en verdi av 32 milliarder kroner. Hvitvasking I kjølvannet av flere skandaler knyttet til hvitvasking tok oljefondet i fjor opp problemer knyttet til dette med 14 ulike banker i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning. – Hvitvasking er ett av temaene vi har hatt særlig fokus på i 2019. Selskaper som er utsatt for dette, bør ha interne retningslinjer og prosedyrer for å unngå hvitvasking, sier eierskapssjef Carine Smith Ihenacho. – Vi har blant annet innledet dialog med 14 banker som på grunn av sine produkter og tjenester kan bli misbrukt til hvitvasking, sier hun. Anslag oljefondet refererer til, tyder på at 2–5 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt (BNP) hvitvaskes hvert år. Oljefondets årlige rapport om ansvarlig forvaltning ble lagt fram tirsdag. Fondet hadde i fjor totalt 3.412 møter med 1.474 selskaper og stemte på totalt 116.777 forslag på 11.518 generalforsamlinger. Oljefondet foretok også 3.941 analyser av selskapsrapportering. Stiller krav Arbeidet med ansvarlig forvaltning drives langs tre pilarer hvor fondet setter standarder, utøver eierskap og tilpasser investeringene sine. – Vi ønsker både å få bedriftene til å fungere og få verdens kapitalmarkeder til å fungere bedre, sier oljefondets avtroppende sjef Yngve Slyngstad. Han understreker at dette er sentralt for å nå fondets langsiktige mål om høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. I sitt arbeid med ansvarlig forvaltning utarbeider og oppdaterer oljefondet en rekke forventningsdokumenter på områder som barns rettigheter, klima og kamp mot korrupsjon, hvor hvitvasking inngår. Fem selskaper ble utelukket av fondet i fjor. Oljefondet er nå verdt i overkant av 10.000 milliarder kroner. Uro på verdens børser har på kort tid senket verdien med flere hundre milliarder kroner. Fakta Forlenge Lukke Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, ble opprettet i 1996. Fondet er nå et av verdens største statlige fond og eier nesten 1,5 prosent av aller børsnoterte selskap i verden.  Fondets investeringer er i dag verdt nærmere 11.000 milliarder kroner. Stortinget og Finansdepartementet har fastlagt rammene for forvaltning av fondet. Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investeres i selskap som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft. Det samme gjelder selskap som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner». Finansdepartementet har opprettet det uavhengige Etikkrådet for å vurdere hvilke selskaper det ikke skal investeres i. Etikkrådet, som ledes av finansmannen Johan H. Andresen, sender sine anbefalinger til Hovedstyret i Norges Bank, som fatter vedtak om utelukkelse, observasjon eller eierskapsutøvelse. (Kilde: NTB, oljefondet, Finansdepartementet) The post Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor appeared first on SYSLA.

Helikopter mistet høyde etter takeoff på Maersk-rigg

Helikopteret mistet høyde og befant seg på et nivå under helidekket før pilotene fikk iverksatt tiltak slik at maskinen gjenvant høyde. – Det var ni passasjerer om bord, i tillegg til de to pilotene, sier norgessjef Heidi W. Heimark i Bristow. – Betegner dere dette som en nesten-ulykke? – Det er ingen tvil om at det var en alvorlig hendelse, sier Heimark, som understreker at det ikke er funnet noen teknisk feil med helikopteret. – Signifikant sikkerhetshendelse Det var nattemørkt, regn og redusert sikt mandag kveld. Det inntrufne beskrives, etter det Aftenbladet erfarer, som en signifikant sikkerhetshendelse under en kritisk fase av takeoff. Da pilotene fikk kontroll på situasjonen, foretok de en test av helikopteret. Da det viste seg at alt fungerte som det skulle, ble det besluttet å fortsette flygingen til Sola. Der ble det foretatt en ny kontroll av helikopteret. Heller ikke den avdekket noen tekniske feil ved helikopteret. Ble informert etter landing Riggen «Maersk Invincible» er fram til 2022 på oppdrag for oljeselskapet Aker BP. Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, opplyser overfor Aftenbladet at passasjerene ble informert av pilotene om hendelsen etter landing på Sola og at Luftfartstilsynet og Petroleumstilsynet ble varslet om hendelsen i tråd med vanlig rutine. Hendelsen granskes nå av helikopteroperatør Bristow. Aker BP deltar som observatør. Tilbud om oppfølging Passasjerene skal ha fått tilbud om individuell oppfølging fra de involverte selskapene Maersk Drilling og Aker BP. – Vi tar dette veldig alvorlig. Det er altfor tidlig å si noe om årsaken til hendelsen. Vi har ingenting å skjule, og følger de ulike prosedyrer som gjelder slike hendelser, slik at vi kan detektere årsaken og ta læring av det som har skjedd, sier Heidi W. Heimark i Bristow. Fakta Forlenge Lukke Maersk Invincible er verdens største oppjekkbare borerigg. Ferdig bygget i 2016. Riggen kan jobbe på inntil 150 meters dyp. Nå på Valhall-feltet, 322 km sørvest for Stavanger, fram til oktober 2018, men riggen har kontrakt med Aker BP fram til 2022. Riggen drives med strøm fra land i en 294 kilometer kabel som kommer fra Lista. The post Helikopter mistet høyde etter takeoff på Maersk-rigg appeared first on SYSLA.

Gangbrua til flotellet koblet seg fra Martin Linge-plattformen

– Rett før klokken 11 i dag fikk vi melding om at gangbrua koblet fra. Vi vet ikke årsaken til dette, sier Elin Isaksen, kommunikasjonsleder i Equinor, som er operatør for Martin Linge-feltet, til Aftenbladet. 764 personer befinner seg på Martin Linge-feltet. Det er nå ingen fysisk forbindelse mellom de andre Martin Linge-installasjonene og flotellet, siden gangbrua har koplet seg fra. Flotellet er et flytende hotell eller boligkvarter for personellet på plattformen. – Vi kjenner ikke årsaken til at gangbrua har koplet seg fra. Men det er veldig dårlig vær i området. Alle de 764 personene på feltet er gjort rede for og det er ikke rapportert om noen skadde. To helikoptre i sving To helikoptre ble satt inn som erstatter for gangbrua. Det er begrenset hvor mange personer som kan befinne seg på riggene, så personell måtte fraktes tilbake til flotellet, som har større kapasitet. – Noe personell må flyttes. Siden det ikke er forbindelse mellom flotellet og boreriggen, må folk flys med helikopter. Ting tar mer tid når vi må fly personell. Dette er en ren logistikkoperasjon for å ivareta sikkerheten til folkene der ute, forklarte Isaksen tidligere i ettermiddag. Klokken 15.30 kunne Isaksen fortelle at situasjonen var under kontroll. Flyttet over 200 – 243 personer er nå flyttet over til flotellet i henhold til planen og beredsskapsorganiseringen er demobilisert, sier kommunikasjonslederen. – Tips går på at gangbrua kollapset. Kan dere si mer om hva som er årsaken til at den koblet seg fra nå? – Nei. Vi kjenner ikke årsaken til at den koblet seg fra. Hvorfor og hva som har skjedd må vi undersøke nærmere. Vi har ingen konklusjon akkurat nå, sier Isaksen. The post Gangbrua til flotellet koblet seg fra Martin Linge-plattformen appeared first on SYSLA.

KNM Helge Ingstad blir solgt som skrapmetall

I sommer ble det kjent at det koster for mye å reparere fregatten som kolliderte med oljetankeren Sola TS i Hjeltefjorden utenfor Bergen i november 2018. Nå er planen for destruering av KNM Helge Ingstad oversendt fra Forsvarsmateriell til Forsvarsdepartementet. – Stål og andre metaller som har salgsverdi, vil bli solgt til den enhver gjeldende skrapmetallpris, opplyser kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell til Forsvarets forum. Det er ikke klart når og hvor destruksjonen av fregatten skal skje, men det skjer så snart konkurranseprosessen er gjennomført og det er kapasitet i verftsindustrien. The post KNM Helge Ingstad blir solgt som skrapmetall appeared first on SYSLA.

IKM øker, men Kyllingstad er fortsatt ikke fornøyd

IKM Gruppen nærmer seg fire milliarder kroner i omsetning igjen. I 2019 endte inntektene på 3,95 milliarder kroner, med et driftsresultat på 323 millioner kroner. Resultat før skatt endte på 238 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. Både omsetning og resultat er markant opp fra 2018. Eier og konsernsjef Ståle Kyllingstad kan dermed se at omsetningen nærmer seg 2014 – året da oljeprisen begynte å falle – hvor IKM Gruppen endte på 4,1 milliarder kroner. Da ble overskuddet imidlertid langt dårligere enn i fjor, med et resultat før skatt på 129 millioner kroner. Les historien om hvordan IKM-konsernet ble bygd opp: 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse  Likevel er ikke Kyllingstad helt fornøyd med overskuddet for fjoråret, som også preges av inntekter på 150 millioner kroner fra et salg, skriver DN. – Marginene er pinte. Dette er ikke en superlønnsom bransje. Vi tjente for lite penger i utlandet i fjor. Samtidig henger det ennå igjen kontrakter inngått da prisene var lavere. Målet vårt er en driftsmargin på fem prosent. Vi håper å klare det allerede i år, men målet er at vi i alle fall skal klare det 2021, sier Kyllingstad til avisen. Har du fått med deg siste episode av podkasten Det vi lever av? Den handler om Equinor: Hvorfor årsresultatet ble svakere,  hva selskapets satsing på utslippskutt og fornybarvekst innebærer og ikke minst: Klarer de å holde kostnadene nede? Episoden kan du høre her: Gjester er Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.     The post IKM øker, men Kyllingstad er fortsatt ikke fornøyd appeared first on SYSLA.

Wilhelm Wilhelmsen er død

Han gikk bort lørdag. Wilhelmsen var fjerdegenerasjons eier av familiebedriften. Han var del av bedriften fra ung alder av og ble styreleder i Wilhelmsen-gruppen i 1992. Med unntak av en kort periode som administrerende direktør har han vært styreleder helt fram til 2010. Han var aktiv i selskapet fram til dagen han døde, skriver selskapet i pressemeldingen. Wilhelmsen etterlater seg kona Ninni, tre barn og åtte barnebarn. The post Wilhelm Wilhelmsen er død appeared first on SYSLA.

Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag

Utvalget foreslo en omlegging av skattesystemet for vannkraft. – Vi har gjennomgått utvalgets forslag, og vi har funnet ut at vi ikke kommer til å følge opp kraftverksbeskatningsutvalget. Hvis vi skal gjøre endringer, så tror vi ikke at det er grunnlaget. Endringene må eventuelt komme i de opprinnelige skatteoppleggene, sier statsminister Erna Solberg (H) til Adresseavisen. Vertskommunene ville miste rundt 3 milliarder kroner i inntekter fra vannkraftverkene med utvalgets forslag. Skatteinntektene skulle i stedet gå direkte til staten. Utvalgslederen, den tidligere NVE-sjefen Per Sanderud, påpekte imidlertid at staten kunne fordele disse pengene til kommunene igjen. – Ingen endringer Solberg gjør det klart at kommunene ikke trenger å være bekymret for å miste inntekter fra salg av konsesjonskraft og skatter. – Dette betyr at vi har lagt vekk hele forslaget fra utvalget, og i utgangspunktet ikke har tenkt å gjøre endringer, sier Solberg, som viser til at en stor del av høringsforslagene som kom inn var negative. Kraftskatteutvalget anbefalte å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene. Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier de har valgt å lytte til kommunene og næringen i saken. – En gledens dag Det er distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) strålende fornøyd med. – Dette er en gledens dag for distriktene. Inntektene betyr mye for kommunene hvor innbyggerne og de lokale myndighetene legger til rette for at naturressursene kan tas i bruk, sier hun til NTB. Hun syns ikke det er urettferdig at kraftinntektene ikke fordeles videre til andre kommuner, som ikke har vannkraftverk. – Vi har andre fordelingstiltak, men det avgjørende her er at man har tillit og ønsker å legge til rette for bruk av naturressurser, sier hun. Hofstad Helleland mener de samme prinsippene for skattlegging i vannkraften gjerne kan overføres til både vindkraft og havbruk. Men hun understreker at regjeringen kun har vurdert vannkraftbeskatningen denne gangen. – Vi har ikke tatt stilling til endringer verken for vindkraft eller oppdrett, presiserer hun. Lettelse i distriktene Leder Hanne Alstrup Velure i Utmarkskommunenes Sammenslutning er lettet over regjeringens avklaring. Sammenslutningen samarbeider med Landsforeningen for Vasskraftkommuner i paraplyorganisasjonen Naturressurskommunene. – Fremfor å fokusere på endring eller utradering av de lokale inntektsordninger på vannkraft som har vist seg å være en stor suksess både lokalt og nasjonalt, bør heller perspektivet være: Hvordan overføre de samme prinsippene til andre naturressurstyper, skriver Velure i en pressemelding. Velure er også lokalpolitiker for Høyre i Lesja og sitter i Høyres sentralstyre. Heller ikke vannkraftselskapene selv ønsket forslaget fra Sanderud-utvalget velkommen. Bransjeorganisasjonen Energi Norge har imidlertid etterlyst mindre endringer i dagens skatteregime som de mener vil gjøre det lønnsomt å ruste opp vannkraftverkene. Les også kommentar fra Hans K. Mjelva: Lettare å ruste opp gammal vasskraft enn å byggje nye vindmøller The post Regjeringen dropper omstridt kraftskatteforslag appeared first on SYSLA.

Stjal solcellepanel – fyrlykt i Finnmark gikk i svart

– Tyver har rett og slett skrudd ned hele panelet og klippet kablene, forteller regiondirektør Jan Morten Hansen i Kystverket Troms og Finnmark. Fyrlykta Karken inngår i merkingen for leia mellom Loppa og Sørøysundet i Finnmark. Den er et viktig sjømerke for trafikken mellom Hammerfest, Hasvik, hele Sørøya og Loppa. På ett år skjer det om lag 4.300 passeringer forbi den. Tyveriet har trolig skjedd i løpet av den siste måneden. Les også: Denne signalstasjonen skal drives på sol og vind – Tyveri og hærverk på slike navigasjonsinstallasjoner er heldigvis ikke noe vi opplever ofte. Det er trist at noen stjeler utstyr som vi bruker til å forebygge ulykker til sjøs, sier Hansen. Regiondirektøren legger til at Kystverkets solcellepaneler er tilpasset Kystverkets installasjoner. – De er ikke av en type med høy effekt, så det vil ikke være et lønnsomt tyveritokt å stjele dem, sier han. Kystverket eier og drifter rundt 21.000 sjømerker med og uten lys langs kysten vår. Les også: Bruker sol og vind for å måle skipstrafikken The post Stjal solcellepanel – fyrlykt i Finnmark gikk i svart appeared first on SYSLA.

Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømatekspor

– Det største fallet har vært i løpet av de siste tre ukene. Målt i verdi har nedgangen imidlertid vært lavere, 1 prosent, som følge av høye priser på starten av året, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina. Etter kinesisk nyttår har innbyggerne i landet blitt oppfordret til å holde seg hjemme grunnet virusutbruddet. – Shanghai havn meldte torsdag om fulle fryselagre og det oppfordres til at varene sendes til andre havner. For fryst fisk er det Qingdao som er den viktigste havnen. Her meldes det om at det går mer eller mindre som normalt, sier Braathen. Laks for andre markeder Norsk eksport av fersk laks totalt hittil i år viser en nedgang i volumet på 5 prosent, mens verdien har økt med 12 prosent. – Som følge av lavere eksport av fersk laks til Kina, er det mer tilgjengelig laks for andre markeder, som for eksempel USA, Sør-Korea og Taiwan, som igjen fører til en reduksjon i pris, sier hun. Les også: Mowi: Laksemarkedet i Kina står stille Sjømatanalytiker Paul Aandahl i Sjømatrådet opplyser at til tross for dette er prisen over 20 prosent høyere hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. – Den største priseffekten vil vi se på kort sikt. På lang sikt vil etterspørselsveksten globalt overstige den midlertidige negative effekten, spår Aandahl. Havfarmen rammet Byggingen av milliardkonseptet Havfarmen til Nordlaks er også berørt av virusutbruddet. Selskapet utsetter reisen til Kina for de ansatte som skal arbeide på den store oppdrettsmodulen. Den ligger langt unna episenteret for virusutbruddet, men det påvirker likevel byggingen. Karantenebestemmelser fra kinesiske myndigheter gjør det utfordrende for byggeverftet å få verftet i full drift etter feiringen av kinesisk nyttår. – Ferien ble forlenget til 9. februar. Så har det vært noen tiltak fra kinesiske myndigheter om at folk som reiser tilbake fra ferie må være i karantene i fjorten dager før de kan stille på jobb igjen. Dette gjør det vanskeligere for verftet å skalere opp arbeidet etter ferien, sier kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks til IntraFish. Nordlaks skal bygge to Havfarmer, som hver har form som et skip, sett ovenfra. Den første skal ligge i Hadsel i Vesterålen, den andre skal etter planen ligge utenfor Hamarøy. Planen er å teste oppdrett til havs. Ligger fremtiden til norsk oppdrettsnæring offshore? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: ?   The post Virusutbruddet i Kina rammer norsk sjømatekspor appeared first on SYSLA.

Sentralbanksjefen: – Ingen næringer klare til å erstatte olje og gass

– Vi ser ennå ikke veldig stor produksjons-vekst i andre næringer. Riktignok er det litt økt turisme, litt økt tjeneste-produksjon, men vi har ennå ikke sett at det har vokst frem nye næringer som er i nærheten av å kunne erstatte bortfallet av inntektene fra olje og gass, sier Olsen. I sjette etasje i Norges Banks hovedbygning i Oslo har sentralbanksjefen forberedt sin viktigste tale – årstalen for representantskapet i Norges Bank – og invitert gjester. BT møtte sentralbanksjefen noen timer tidligere i hjørnekontoret. Så galt kan det gå Da en av hans forgjengere, Erik Brofoss, holdt sin tale ved inngangen til oljealderen for 50 år siden, var han mest opptatt av at Norge ikke lenger kunne leve av råvarer og energi. Veksten måtte komme med produksjon av ferdigvarer, der vi ikke hadde naturgitte fordeler. Han så ikke at Norge sto foran det første oljefunnet på Ekofisk, og nå et oljefond på utrolige 10.000 milliarder kroner. Men går det mot slutten på oljealderen? Sentralbanksjefen er bekymret for et økende handelsunderskudd utenfor olje. Det kan ikke fortsette, er budskapet fra Olsen. – Oljefondet vil ikke vokse noe særlig i tiden som kommer. Vi må tvert imot ta høyde for at det kan falle som følge av investeringer i aksjer, verdipapirer og eiendom, sier sentralbanksjefen. Laksen er neppe redningen – Mange snakker om sjømat som den nye store næringen. Men tall viser at statens løpende inntekter fra petroleumsvirksomheten i 2019 var på 286 milliarder kroner. Samlet skatt fra hele sjømatnæringen i 2018 var på mer beskjedne 20 milliarder, ifølge Aftenposten. Det er et stort gap? – Ja, det er et stort gap. Jeg tror ikke noen enkeltnæring kan erstatte olje og gass. Det som må komme i stedet er mange nye næringer med produksjon flere steder, sier Olsen. Han peker på at nettopp fordi oljefondet hele tiden har økt i verdi, har Norge lenge sluppet unna krevende innstramminger. Nå blir det annerledes. – Hvor tøft blir det? – Det er det finansminister Jan Tore Sanner som må svare på. Oljepengebruken har kommet opp på et veldig høyt nivå. Vi ser at offentlig konsum og investeringer har vokst voldsomt, men ikke investeringer i annen konkurranseutsatt virksomhet. Målt som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien er handelsunderskuddet større enn forventet avkastning fra oljefondet. Det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode der både etterspørsel fra norsk sokkel har falt, og kronekursen er svekket, sier Olsen. Frykter lavere oljepris – I fjor advarte du mot å la klimahensyn dempe oljeletingen, og fikk kritikk for det. Angrer du på å ha sendt ut et slikt signal? – Nei, de vurderingene står jeg ved. Jeg er fremdeles opptatt av klimautfordringene, men snakker i år mer om utfordringene når økonomien skal bli mindre oljeavhengig. Jeg er tross alt rimelig optimist. Norsk økonomi er ganske robust til å håndtere omstilling, så lenge omstillingen kan skje gradvis og naturlig, sier Olsen. Kommer det derimot brå omstillinger i rammebetingelser, får vi større utfordringer, tror han. – Det jeg først og fremst tenker på, er at det kan komme store endringer i internasjonal klimapolitikk, og nye rammebetingelser for oljenæringen som fører til en lavere oljepris, sier Olsen.   The post Sentralbanksjefen: – Ingen næringer klare til å erstatte olje og gass appeared first on SYSLA.