Oljeprisen er notorisk vanskelig å spå, og den kan svinge raskt og kraftig.
Det kan til tider virke som at alle tilsynelatende er enig om at oljeprisen vil forbli høy når den er høy, og at den vil forbli lav når den er lav. Slik har det aldri gått.
Etter at oljeprisen falt fra godt over 100 ned til 27 dollar fatet har det kommet mange på banen med spådommer om at det grønne skiftet vil gjøre oljen mye mindre verdt i årene fremover. Det kan godt tenkes, men den har tatt seg kraftig opp igjen, og ligger nå midt på 60-tallet.
I et historisk perspektiv er det relativt høyt. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1999 for å se en oljepris som var nede i 10 dollar fatet.
Når mange sier at vi neppe vil se en oljepris på 100 dollar fatet igjen, er det verdt å ta en liten titt på statistikken og de historiske oljeprisene.
I en graf på Macrotrends.net kan vi se oljeprisens utvikling fra januar 1946 og frem til i dag. Der ser vi at oljeprisen lå relativt lavt frem til 1973, for så å begynne å svinge markant før det tok skikkelig av i 2007.
En kjapp opptelling viser at oljeprisen var over 100 dollar fatet i fem forskjellige år:
2008
2011
2012
2013
2014
Oljeprisen har kun vært over 100 dollar fatet fem år.
Merk at grafen fra Macrotrends.net viser prisen for West Texas Intermediate (WTI) Brent-prisen som oljen fra norsk sokkel får varierer litt fra denne.
At oljeprisen har vært over 100 dollar fatet i hele fem forskjellige år er interessant nok i seg selv. Hvis vi derimot ser på tilsvarende graf, men justerer for inflasjonen blir det straks enda mer spennende.
Justert for inflasjon ser vi at oljeprisen faktisk har vært over 100 dollar fatet mange ganger siden 1979 og frem til i dag.
Her ser vi at med inflasjonsjustering har oljeprisen vært over 100 dollar fatet i hele 10 av de 72 årene som grafen viser:
1979
1980
1981
2007
2008
2010
2011
2012
2013
2014
Det er godt mulig at ting er annerledes denne gangen, og at det grønne skiftet er et så stort paradigmeskifte at vi aldri ser 100 dollar fatet igjen. Den historiske utviklingen viser likevel at det ikke kan utelukkes at det kan skje enda en gang.
Les også:
Norge har fått mer enn forventet for oljen i år
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
I forbindelse med at interesseorganisasjonen Norsk olje og gass la frem sine nye prognoser for aktiviteten i olje- og gassbransjen på norsk sokkel var Anders R. Høgalmen fra analyseselskapet Oslo Economics tilstede for å presentere sine funn. De har fått i oppdrag å se på og vurdere olje- og gasselskapenes tilnærminger til klimarelaterte risikofaktorer.
Analyseselskapet har intervjuet de åtte største selskapene som opererer på norsk sokkel, og de har kommet frem til at selskapene tar risikoen på alvor og at de håndterer den.
For det første er det vår vurdering at selskapene gjør inngående vurderinger av klimarisiko, og at de tilpasser sin virksomhet til risikobildet. Vurderingene selskapene gjør er i tråd med de eksisterende analysene på området. Det er derfor ikke grunnlag for å si at selskapene overser klimarisikoen. Selskapene vurderer det slik at samtidig som verden tilpasser seg for å møte klimamålene, så vil det være behov for betydelig olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel for å dekke det globale energibehovet.
For det andre er det vår vurdering at, fordi oljeselskapene faktisk vurderer klimarisiko i beslutningene sine og disse vurderingene er konsistente med foreliggende analyser, er det vanskelig å si at selskapene systematisk foretar gale investeringsvalg.
I arbeidet har Oslo Economics sett på de systematiske og de usystematiske risikoene som selskapene må forholde seg til. Usystematisk risiko kan diversifiseres bort i en portefølje. Klimarisiko er systematisk risiko som kan ramme hele bransjen.
– Hvis noen tar feil, så tar alle feil, sier Høgalmen.
Han legger til at klimarisikoen også skiller seg fra andre typer risiko ved at den i all hovedsak er indirekte. Den påvirker selskapene via andre faktorer, som for eksempel at den endrer markedet, omdømmet og fremtidige reguleringer.
Det snakkes mye om at etterspørselen etter olje vil avta som følge av det grønne skiftet, og selv om det gjenstår å se kan det godt være korrekt. Oljeselskapene beskriver imidlertid en situasjon der etterspørselen ser ut til å forbli større enn tilbudet.
– Selskapene beskriver en situasjon der eksisterende kapasitet fases ut raskere enn etterspørselen faller bort, sier Høgalmen.
Når det gjelder omdømme forteller Høgalmen at dette er litt spesielt i Norge.
– I Norge oppfattes det at omdømmerisiko er mer knyttet til bransjen mer enn til enkeltprosjekter og selskaper, sier Høgalmen.
Dermed overlates arbeidet med omdømmet i stor grad til interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.
Oslo Economics forteller også at olje- og gassbransjen tar klimaendringene inn over seg, og at de er innforstått med at det vil påvirke deres aktiviteter i årene fremover.
– Oljebransjen forventer en gradvis tilstramming, sier Høgalmen.
Selskapene som Oslo Economics har snakket med forventer blant annet det vil føre til en økning av CO2-prisingen.
Når det gjelder Barentshavet ser ikke oljeselskapene det som noe spesielt.
– Barentshavet er et område med samme risiko som øvrige områder, sier Høgalmen.
Han påpeker at flere av selskapene de snakket med trekker frem at det er mindre vind i Barentshavet enn i andre områder. Det koker utelukkende ned til hvilke funn de gjør, og hvorvidt det blir økonomisk lønnsomt med funn som er langt fra land.
Alt i alt konkluderer Oslo Economics med at olje- og gasselskapene tar hensyn til klimarisikoen når de gjør sine investeringer, og at de anser seg selv som såpass tilpasningsdyktige at de vil klare de utfordringene som kommer.
– Klimarisiko kommer stadig høyere på oljeselskapenes agenda, men oljeselskapene mener de opererer i en svært omstillingsdyktig bransje som vil tilpasse seg, sier Høgalmen.
Han legger også til at investorene deler denne oppfatningen.
– Kapitalmarkedene tror oljeselskapene vil tjene penger, sier Høgalmen.
Oslo Economics slår derfor fast at selskapene i et risikoperspektiv har en fornuftig tilnærming til sine investeringer.
– Det er liten fare for at selskapene systematisk foretar investeringer i dag som kan vise seg å bli ulønnsomme i fremtiden, sier Høgalmen.
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass legger i dag frem sin nye prognose for olje- og gassvirksomheten i Norge på Litteraturhuset i Oslo hvor enerWE er tilstede.
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke til neste år, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Det betyr likevel ikke at investeringene øker. Som en følge av at kostnadsnivået er kraftig redusert, ender de samlede investeringene litt lavere til neste år.
– Vi får mer for mindre, sier Schjøtt-Pedersen.
I sin nye prognose presenteres prognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Fra 4 prosent i 2017 til 15 prosent i 2021 og 2022, sier Schjøtt-Pedersen.
Investeringene forventes å øke fra 2018 til 2020, men så indikerer prognosen et fall i 2021 og 2022.
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger frem i tid. De neste store prosjektene mangler, sier Schjøtt-Pedersen.
Han mener derfor at det er viktig at politikerne følger opp og sikrer tilgang til nytt areal og fortsatt gode rammebetingelser for bransjen.
enerWE er tilstede på presentasjonen, og kommer tilbake med mer.
I den ukentlige oppdateringen fra NVE kommer det frem at fyllingsgraden fortsetter å falle, og at den nå er under 80 prosent på landsbasis.
– Ved utgangen av uke 48 var fyllingsgraden i norske magasin 78,8 prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 2,8 prosentpoeng, mot 1,5 prosentpoeng uken før, skriver NVE.
Fortsatt ligger fyllingsgraden over mediannivået for denne tiden av året, men nedgangen er større enn før.
– Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 78,9 prosent, og minimumsverdien 57,6 prosent, skriver NVE.
Samtidig steg prisene.
– Det kalde været preget det nord-europeiske kraftmarkedet sist uke. Høyere kraftetterspørsel, lavere vindkraftproduksjon og redusert tilgjengelighet på fransk kjernekraft bidro til at kraftprisene steg til over 1 kr(kWh onsdag ettermiddag. Alle de norske elspotområdene fulgte med på pristoppen, skriver NVE i sin ukentlige kraftrapport.
Det førte også til økt eksport fra Norge og Norden. Totalt økte den med hele 225GWh sammenlignet med uken før. Den nordiske økningen kom primært som følge av økt norsk vannkraftproduksjon i Norge og høyere kjernekraftproduksjon i Sverige.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Oljeprisen er notorisk vanskelig å forutse, og det gjør det vanskelig å vite hvilken pris som skal legges til grunn for statsbudsjettets oljeinntekter.
Da statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem i fjor høst ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 norske kroner pr. fat. På starten av året holdt oljeprisen seg stabilt over dette nivået, og da det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem ble forventningen jekket opp til 444 kroner fatet. Så og si samtidig falt oljeprisen, og gikk under både det reviderte anslaget og det opprinnelige prisanslaget.
Så begynte oljeprisen å løfte seg igjen, men da statsbudsjettet for neste år ble lagt frem ble forventet oljepris jekket ned til 438 kroner for både inneværende og neste år. Det skjedde samtidig som oljeprisen løftet seg til årsbeste.
Målt i dollar har oljekursen vært helt nede i 44,82 dollar fatet og den er nå oppe i 64,27 dollar fatet.
Oljeprisen var stabil på starten av året før den falt relativt markant før sommeren. På sensommeren og høsten har den løftet seg kraftig igjen.
Oljeprisen svinger mer enn nok på egenhånd, men det norske statsbudsjettet må også forholde seg til dollarkursen. Den har også svingt mye i løpet av året. I år har den variert mellom 7,73 kroner pr. dollar og 8,68 kroner dollaren.
Dollarkursen har løftet seg litt igjen mot slutten av året, og det har bidratt til høyere oljeinntekter for Norge.
Målt i norske kroner har oljeprisen i år vært helt nede i 382,70 kroner fatet, og nå i begynnelsen av desember er den helt oppe i 528,87 kroner fatet.
Oljeprisen har skutt i været nå mot slutten av året. Strekene viser hva statsbudsjettet forutsetter av oljepris i henholdsvis opprinnelig statsbudsjett, revidert og statsbudsjettet for 2018.
Snittprisen for hele året så langt ligger på 445,93 kroner fatet. Det er altså litt over det mest optimistiske anslaget som ble brukt i det reviderte statsbudsjettet for 2017.
Med utgangspunkt i finansdepartementets tommelfingerregel om at hver tikrone på oljeprisen gir et utslag på 4,3 milliarder for statens inntekter, kan vi anslå en ekstrainntekt på ca 800 millioner kroner sammenlignet med det høyeste anslaget. Sammenlignet med det siste anslaget ligger ekstrainntekten på omtrent 3,5 milliarder kroner.
Les også:
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
I sin siste månedlige oppdatering av elektrisitetsstatistikken skriver SSB at vannkraften i oktober utgjorde 94,5 prosent av elektrisitetsproduksjonen i oktober.
Totalt ble det produsert 12,4 TWh med strøm i oktober, og det var en økning på 2,9 prosent fra samme måned i fjor. Vannkraften økte med 0,9 prosent, men samtidig steg varmekraftproduksjonen med 19,1 prosent og vindkraftproduksjonen med hele 115,3 prosent. Dermed falt andelen fra vannkraft.
Elektrisitetsforbruket falt litt og endte på 10,1 TWh. Norge hadde dermed et ganske markant kraftoverskudd.
Ser vi på utviklingen over tid, ser vi at vi må helt tilbake til 2013 for å finne en måned der strømimporten var større enn strømeksporten.
Grafen viser produksjon, forbruk, import og eksport av kraft fra 2010 og frem til og med oktober 2017.
Vindkraften har vokst kraftig i Norge i det siste, men det er fra et relativt lavt nivå. Når vi setter opp fordelingen mellom vannkraft, varmekraft og vindkraft over tid, ser vi at vannkraften fortsatt dominerer fullstendig.
Selv om vindkraften har økt, er det fortsatt vannkraften som dominerer norsk kraftproduksjon.
Les også:
Oslo og Akershus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Strømprisene økte med 15 prosent
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Norge er en energinasjon, og vi produserer mer kraft enn vi forbruker. Det gjør det mulig å eksportere noe av kraften til utlandet. Samtidig er det stor forskjell på fylkene når det gjelder hvor mye som produseres og forbrukes.
I en tidligere artikkel om det norske kraftnettet tok enerWE en titt på nettleien, og da fant vi blant annet ut at Oslo og Akershus hadde den billigste nettleien. Det har sin naturlige forklaring ettersom dette er det tettest befolkede området i Norge, men det var et frustrasjonsmoment for mange som mente at det var urettferdig at fylkene med så lite strømproduksjon slapp billigst unna.
Vi bestemte oss derfor for å se litt på hvor strømmen produseres og brukes i Norge, og det har vi gjort med utgangspunkt i statistikk fra SSB.
Kraftforbruket er størst i Hordaland. I 2016 hadde fylket et forbruk på hele 13,4TWh. Deretter fulgte Møre og Romsdal med 11,8TWh og Rogaland med 11,2TWh. Hovedstaden Oslo er på femteplass med et totalt forbruk på 8,9TWh i 2016.
Kraftforbruket er størst i Hordaland og Møre og Romsdal.
Mye av forbruket kan i enkelte fylker forklares med mye kraftkrevende industri. Det gjelder spesielt Møre og Romsdal som brukte 6,5TWh på kraftkrevende industri i 2016. Så kommer Nordland med 5,9TWh og Sogn og Fjordane med 5,0 TWh. Hovedstaden Oslo har noe kraftkrevende industri, men de bruker kun strøm tilsvarende en hundredel av Nordlands kraftkrevende industri.
Den kraftkrevende industrien er ikke helt jevnt fordelt utover landet.
Ser vi på kraftproduksjonen ser vi at Hordaland også topper listen med en årlig kraftproduksjon på 20,3 TWh. Deretter følger Nordland med 17,6TWh og Sogn og Fjordane med 17,0TWh.
Hordaland er fylket med størst kraftproduksjon. Hovedstaden Oslo produserer litt, men ikke mer enn at det så vidt er mer enn på Svalbard og i Vestfold.
Når vi så sammenligner fylkenes kraftproduksjon med kraftforbruk blir det fort interessant.
Oslo og Akerhsus topper listen med størst fylkesvis strømunderskudd.
Da ser vi at Oslo har et strømunderskudd på hele 8,9TWh på et år. De følges tett av nabofylket Akershus som har et strømunderskudd på 7,4TWh.
I den andre enden av skalaen er det Sogn og Fjordane som har det største strømoverskuddet. De produserer hele 10,0TWh mer enn de selv bruker. Deretter følger Telemark med et strømoverskudd på 9,8 TWh.
Les også:
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Strømprisene økte med 15 prosent
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
Denne uken sendte Statoil ut en pressemelding der de fortalte at deres Hywind-prosjekt i Skotland vil bli tilkoblet et gigantisk batteri for lagring av strøm fra vindparken.
– Som en del av Statoils strategi for å gradvis supplere vår olje- og gassportefølje med lønnsom fornybar energi, er det viktig å forstå hvordan energilagring foregår. Etter hvert som mer fornybar energi kommer i produksjon, blir lagring av energi avgjørende for å sikre forutsigbar energiforsyning i perioder uten vind eller sol, sier leder for Hywind Development i Statoil, Sebastian Bringsværd.
Hywind er verdens største flytende havvindpark, og den produserer strøm tilsvarende forbruket til 650.000 britiske hjem.
Samtidig er det en utfordring når det er lite vind, og det ønsker Statoil å gjøre noe med ved å installere et batterilagringssystem med en kapasitet på 1MW/1,3MWh.
– Batwind kan skape økt verdi ved å motvirke perioder hvor det ikke blåser – noe som gjør vind til en mer pålitelig energiprodusent året rundt. Dette kan utvide bruken og markedet for vind og fornybare energikilder i framtiden, sier Bringsværd.
For å utnytte vindkraften optimalt satser Statoil på å gjøre mer enn bare å lagre strømmen. De vil bygge en løsning med kunstig intelligens for å få mest mulig ut av batteriet.
– Gjennom Batwind tilføyes programvare – eller en «hjerne» – til batteriet for å sikre at batteriet oppfører seg slik vi ønsker. Vi ønsker at batteriet automatisk skal vite når det skal holde igjen og lagre elektrisitet, og når det skal sende elektrisiteten til nettet. Batteribaserte energilagringssystemer har vært tilgjengelig i markedet i mange år og er under rask utvikling. Kunnskapene er imidlertid begrenset om hvordan man skal få et batteri til å opptre basert på dynamisk informasjon slik at verdien av den fornybare energien maksimeres, sier Bringsværd.
Ingen batteriplaner i Norge
Utfordringen med varierende kraftproduksjon fra vindkraften er ikke like stor i Norge, selv om vindkraftsatsingen trappes kraftig opp. Det er få eller ingen som bygger eller planlegger batteriløsninger tilknyttet verken eksisterende eller nye norske vindkraftprosjekter.
– Jeg har ikke sett noen planer om batterier her hjemme, men jeg vet det jobbes med for eksempel hydrogenproduksjon. Det er ikke i første rekke for å jevne ut svingninger, men heller utnytte vindressursen på steder hvor nett er mangelvare, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i interesseorganisasjonen Norwea, til enerWE.
Spesialrådgiver Andreas T. Aasheim i interesseorganisasjonen Norwea tror ikke det blir aktuelt med batteriløsninger i norske vindkraftverk.
Han tror heller ikke at det vil bli aktuelt.
– I teorien kan man se for seg batterier a lá det Elon Musk leverte til Australia forleden, men jeg tror det i så fall vil komme som følge av anstrengt nettdrift i regioner, sier Aasheim.
Det kan vi i stor grad takke vannkraften for. I tillegg til å være en fornybar energikilde, har den også en god egenskap i form av at den er regulerbar. Når det er behov for mer strøm kan vannkraftprodusentene slippe mer vann gjennom og produsere mer strøm, og når strømforbruket faller kan de redusere kraftproduksjonen.
Sånn sett er vindkraften en konkurrerende kraftkilde som også er avhengig av sin konkurrent, vannkraften.
– Vi har ikke ett eneste sekund latet som annet enn at vind og vann går hand i hand. Selvsagt er det positivt for vindkraften at vi har vannkraften som balansekraft, men like selvsagt er det positivt for den regulerbare vannkraften at den blir frigjort til å fungere som nettopp det: regulerbar vannkraft, sier Aasheim.
En av fordelen med vindkraft i Norge er at den genererer mest strøm på vinteren når nordmenn bruker mest strøm, samtidig som vannmagasinene gradvis tømmes. Det gjør også at vannkraftprodusentene kan styre sin produksjon etter når de får best betalt for den.
Negative kraftpriser
I land uten tilgang på egen vannkraft, men mye vindkraft, kan kraftprisene variere veldig. Tyskland har for eksempel hatt perioder med negative kraftpriser når det har blåst kraftig samtidig som forbruket har vært dekket.
Aasheim mener det har sin naturlige forklaring.
– Problemet er at vi har for mye fossil produksjon, og særlig den typen som ikke klarer å reagere på prissignaler, sier Aasheim til enerWE.
Et av argumentene for kullkraft, foruten at den er relativt billig, er at den lett kan skaleres opp og ned avhengig av kraftetterspørselen. Aasheim mener at det ikke er fullt så enkelt i praksis, og at kullkraftprodusentene ikke reagerer så fort som de burde når prisene svinger kraftig.
– Dersom kullkraften ønsker å produsere til negative priser må de gjerne gjøre det, men det er de som skal reagere på prissignalene og dermed stenge ned. Problemet er at de ikke er så fleksible som de gir inntrykk av, sier Aasheim.
Samtidig står ikke vindkraften helt uten skyld. Subsidieordningene i for eksempel Tyskland er ikke innrettet på en måte som gjør at de reagerer som de burde på kraftige prissvingninger gjennom døgnet.
– Vindkraften i Tyskland er gjennom støttesystemet ikke eksponert mot timesprisene, og har således null incentiver til å reagere på prissignaler, sier Aasheim.
Ikke et problem i Norge
Han tror imidlertid ikke at dette vil bli et problem i Norge.
– I Norge har vi ikke sett negative priser, og vi er nok et stykke unna enda, selv om vi i enkelttimer midt på sommeren 2016 ikke var langt unna. Regulerbarheten i systemet er nok såpass stor at det går bra, men det er ikke utelukket at vi får timer ned mot null også her. Hvorvidt det er et problem eller ikke, gjenstår å se, sier Aasheim.
Aasheim tror heller ikke at det vil skape problemer etterhvert som vindkraft går fra å produsere 1-2 prosent av Norges kraft og opp til 10 prosent.
– Danmark har et innslag på over 40 prosent vindkraft i sitt system, helt uten problemer. Vi kommer til å være på 10 prosent i 2021, og det kommer til å gå uten problemer, sier Aasheim.
Les også:
– Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Fyllingsgraden i Norges vannmagasiner fortsetter å falle.
– Ved utgangen av veke 47 var fyllingsgraden i norske magasin 81,6 prosent. Gjennom uka gikk fyllingsgraden ned med 1,5 prosentpoeng, mot 1,9 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering.
Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 80,8 prosent, og minimumverdien 61,0 prosent. Vannstanden ligger altså godt over dette, og det lover godt for prisnivået i tiden fremover.
Fra andre til tredje kvartal i år steg gjennomsnittslønningene i olje- og gassbransjen med 1,5 prosent mens de innen kraftforsyning steg med 1,1 prosent. Det viser nye tall fra SSBs kvartalsvise lønnsstatistikk som i dag ble oppdatert.
Denne statistikken sier ingenting om selve lønnsnivået som fortsatt er høyere innen olje og gass enn i kraftforsyningen, men tallene viser at det går i riktig retning for både olje- og gassbransjen og kraftbransjen.
På samme tid i fjor steg gjennomsnittslønningene innen olje og gass med kun 0,3 prosent, og i kraftbransjen sto de på stedet hvil med 0,0 prosent endring i lønnsindeksen. Da steg industrilønningene med 0,9 prosent.
Over litt tid er det kraftbransjen som har hatt den beste lønnsutviklingen, mens lønningene innen olje- og gass har steget litt mer enn industrilønningene.
Gjennomsnittslønningene innen kraftforsyning (grønn linje) stiger raskere enn lønningene innen olje og gass (blå linje) og industrilønningene (rød linje).
En økning på henholdsvis 1,5 og 1,1 prosent er ikke spesielt mye, men lønnsutviklingen står seg greit sammenlignet med andre bransjer.
Lønningene innen bygg og anlegg økte med 2,2 prosent, mens varehandelen økte med hele 2,5 prosent. I den nedre delen lå lønningene innen samferdsel som knapt økte med 0,1 prosent og hotell- og restaurantvirksomheten der snittlønnen sto på stedet hvil.
