SSB er Norges faglige uavhengige institusjon som har ansvaret for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk innenfor en rekke områder. Et av de områdene er statistikk for elektrisiteten, og under der sorterer blant annet elektrisitetsproduksjonen og – forbruket. enerWE rapporterer regelmessig disse tallene da de sier en del om utviklingen i det norske kraftmarkedet. Samtidig mangler det en vesentlig strømkilde som vi skriver mye om, nemlig solkraften. Vi vet at den ikke utgjør så mye i dag, men at den vokser kraftig. Solkraft er også en energikilde som fungerer litt anerledes enn produksjonen vi får fra kraftverk som vind- og vannkraft. I og med at denne strømmen produseres lokalt på hustakene til private boligeiere og på næringsbygg, har den et fortrinn som kommer i tillegg til selve kraftproduksjonen ettersom den kan være med på å redusere investeringsbehovet i selve strømnettet. – Vi publiserer dessverre ikke informasjon om hvor mye solkraft som produseres i Norge i elektrisitetsstatistikkene i dag, sier Thomas Aanensen i SSB til enerWE. Han kan heller ikke love at solkraften vil bli inkludert i den offisielle statistikken med det første. – Hvorvidt solkraft skal inkluderes i den offisielle statistikken i fremtiden vil avhenge av omfanget av denne typen kraftproduksjon og hvilke kilder vi har til å innhente denne typen data av nødvendig kvalitet. Dette er noe vi vurderer løpende, sier Aanensen. SSB er avhengig av godt datagrunnlag for å kunne levere god statistikk, og slik situasjonen er nå har de ikke tilgang til data som gir godt nok grunnlag til å utarbeide offisielle tall for hvor mye solkraften bidrar med. Det kan endre seg når Elhub-prosjektet er oppe og går. – Når datahuben for måledata for strøm i Norge er på plass, vil det være en viktig kilde for elektrisitetsstatistikkene i SSB. Vi håper at den kan være et grunnlag for å publisere informasjon om produksjonen av solkraft i Norge i fremtiden, sier Aanensen. Elhub-prosjektet går ut på å lage en nasjonal datahub der alle måledata for strøm i Norge samles inn. Det gjøres ved at alle automatiske strømmålere (AMS) vil sende informasjon til sitt lokale nettselskap, som så videreformidler dette automatisk til elhub.no innen 07:00 hver dag. Elhub-prosjektet er imidlertid forsinket til høsten 2018. Vi må derfor vente og smøre oss med tålmodighet en stund til før vi kan få regelmessig oppdaterte offiselle tall om hvordan det går med solkraftutviklingen i Norge. SSB kan heller ikke gi noen estimater om solkraften basert på andre tall. – Vi har dessverre ikke noen estimat på hvor mye solkraften utgjør per i dag eller hvordan produksjonen av solkraft vil utvikle seg, sier Aanensen. Les også: Utsetter Elhub-lansering til høsten 2018 Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden – Solenergi har svært få likheter med olje, gass og offshore vind Statoil går inn i sitt første solprosjekt – For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen – Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Det internasjonale energibyrået IEA (International Energy Agency) forteller i sin siste månedlige rapport at fossile energikilder nå står for 58,2 prosent av strømproduksjonen i OECD-landene så langt i år. Videre følger atomkraft med 17,6 prosent, vannkraft med 14,5 prosent og andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft med totalt 9,7 prosent. Bruken av fossile energikilder falt med 1,1 prosent totalt sett i juli måned som følge av nedganger på henholdsvis 5,7 og 0,2 prosent i Amerika og Asia. I Europa derimot, økte bruken av fossil energi med 10,3 prosent. IEA-rapporten skiller ikke mellom kull og gass i sin rapport, men samler begge deler under fossil kraft. I løpet av årets 7 første måneder steg bruken av fossil energi med 0,7 prosent, mens atomkraften produserte 2,9 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Vannkraften produserte 2,0 prosent mindre, mens andre fornybare energikilder som sol- og vindkraft økte med hele 12,5 prosent. I Europa står fossil energi for 47,9 prosent, mens atomkraft utgjør 22,3 prosent. Vannkraft utgjør 16,0 prosent av kraftproduksjonen, mens sol og vind står for 13,9 prosent. Det er verdt å merke seg at Danmark nå får mer enn halvparten av sin kraft fra fornybare energikilder som sol- og vindkraft etter en vekst på hele 20,6 prosent fra samme periode i fjor. De er likefullt helt avhengig av fossil energi som fortsatt står for 49,1 prosent av strømproduksjonen. Dette er gode nyheter for Danmark, men for oss nordmenn er det kanskje et paradoks at Danmark kan tiltrekke seg store IT-giganter som Facebook og Google takket være sin miljøvennlige kraft. For realiteten er at Norge er i en egen klasse når det gjelder produksjon og bruk av fornybar kraft. Ifølge IEA-rapporten henter vi 96,3 prosent av vår strømproduksjon fra vannkraften, mens andre fornybare energikilder som vind- og solkraft står for 1,8 prosent. Det er en økning på hele 15,6 prosent sammenlignet med i fjor. Her kan du laste ned IEA-rapporten. Les også: Kraftbransjen henter opptil 97 prosent av omsetningen fra strømeksport Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss Er flere utenlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie? Skremmebilde om utenlandskabler Historieløst om utenlandskabler Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge

I forslaget til statsbudsjett for 2018 som Regjeringen har lagt frem i dag legges det i utgangspunktet ikke opp til en økning av særavgiftene, men de øker likevel noe. – Alle særavgiftene er i utgangspunktet oppjustert med 1,6 prosent for å ta hensyn til forventet prisvekst, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett. Det betyr at den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft økes fra dagens 16,32 øre/kWh til 16,58 øre. Ifølge statens nye nettsted for statsregnskapet, bidro avgiften på elektrisk kraft med 10,1 milliarder kroner i 2016. Det var en økning på 18,1 prosent fra 8,6 milliarder kroner i 2015. Deler av inntektsøkningen skyldes økt strømforbruk i Norge, men også det at den da økte fra 16,00 til 16,32 øre/kWh. I 2013 var elavgiften 11,61 øre/kWh. Siden den gang har elavgiften totalt økt med 42,8 prosent når vi kommer til 1. januar neste år. Les også: Strømprisene økte med 15 prosent – Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Kraftbransjen har de færreste nordmenn et forhold til utover at man betaler for strømmen til boligen sin. Det er imidlertid en spennende bransje der det skjer mye for tiden nå som stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Det fører til økt strømforbruk, samtidig som energikilder som vind- og solkraft vokser kraftig. Det fører igjen til et stort behov for å oppgradere strømnettet, samtidig som det pågår diskusjoner om hvorvidt det er bra eller dårlig at det bygges nye strømkabler for å overføre strøm til og fra utlandet. Energinasjonen Norge er i en unik situasjon på kraftmarkedet fordi vi har en strømproduksjon som er tilnærmet 100 prosent fornybar. Det kan vi takke vannkraften for. Den står alene for rundt 96 prosent av norsk strømproduksjon. Resten kommer fra fjernvarme og vindkraft. Solkraften vises foreløpig ikke på den offisielle statistikken fra SSB, men den vokser kraft og vil nok ta andeler i årene fremover. I praksis er vi derfor en særdeles miljøvennlig kraftnasjon, men på papiret er vi faktisk blant de dårligste. Det er fordi langt flere kunder i utlandet kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftselskapene våre enn det de norske kundene gjør. Totalt sett produserer også Norge mer strøm enn vi bruker, og overskuddet kan vi eksportere til andre land og tjene penger på. Dette er likevel ikke en enveisoverføring. I løpet av døgnet importerer vi også strøm, og det kan være både dager og uker der vi importerer mer enn vi eksporterer. Det skjer som regel når strømmen i europa er billig pga mye vind og sol, eller når vi av forskjellige årsaker har kalde vinterdager i tørre perioder der nedbøren ikke har gitt nok tilsig til vannmagasinene. Debatten om utenlandskabler er opphetet. Det diskuteres mye om hvorvidt utbyggingen vil føre til et massivt prishopp for privatkunder og ikke minst den kraftkrevende industrien, eller om det bare vil gi utslag på noen få øre samtidig som det gir oss en mer stabil kraftforsyning. For å sette debatten litt i perspektiv har enerWE tatt en titt på omsetningstallene til den norske kraftbransjen, samt hvor mye av det som kommer fra salg til utlandet. Tallene har vi hentet fra SSB som har ansvaret for å oppdatere tallene hver måned. De viser at omsetningen svinger veldig fra måned til måned. Siden 2000 har tallene svingt fra helt nede i 3,5 milliarder og opp til hele 22,5 milliarder kroner. Kraftomsetningen svinger veldig fra måned til må svinger veldig fra måned til måned. Grafen viser omsetning pr. måned for både hjemmemarkedet og eksporten fra januar 2000 og frem til august 2017. Av dette utgjør ikke eksporten så stor andel. På sitt meste utgjør den 9,7 prosent av omsetningen, og i snitt ligger den på 3,3 prosent av kraftbransjens omsetning. Eksportandelen er relativt lav. På sitt meste er den oppe i 9,7 prosent på en måned, og i snitt (blå linje) ligger den på 3,3 prosent av kraftomsetningen. I kroner og øre snakker vi likevel om betydelige beløp. Fra januar til august har de norske kraftselskapene eksportert for mellom 309 og 562 millioner kroner hver måned. Hittil i 2017 har den norske kraftbransjen hentet mellom 309 og 562 millioner kroner på salg til utlandet hver måned. Så langt i år har den svingt mellom 8,6 og 14,5 milliarder kroner pr. måned – i det norske hjemmemarkedet. Strømforbruket øker fra år til år, men i Norge bruker vi mest strøm på vinteren. Det er fordi vi bruker mye strøm til oppvarming. Ser vi på omsetningen, ser vi da også at kraftbransjen selger mest strøm på hjemmemarked i de kalde vintermånedene. Den norske kraftbransjen selger mest strøm på vinteren.De tre nivåene viser henholdsvis max-, median- og minimumsnivåer. Eksporten følger derimot et litt annet mønster. Her ser vi at eksporten er litt mer jevnt fordelt også i sommermånedene. Den går imidlertid litt ned i mars, april og mai, og det skyldes trolig at dette er perioden der de norske vannmagasinene er på sitt laveste fyllingsnivå. Strømeksporten er vanligvis høyere på midten og slutten av året. Det gjenstår å se hvordan tallene blir når de nye utenlandskablene ferdigstilles. Interessert i klima- og energipolitikk? Bli med i Facebook-gruppen for energibransjen! Les også: Er flere utenlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie? Skremmebilde om utenlandskabler Historieløst om utenlandskabler Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge

Energibransjen er en spennende bransje. Her er det mange forskjellige energikilder som har sine styrker og svakheter, samt hver sin gruppe med entusiastiske tilhengere og motstandere. Det er mange måter å produsere strøm, og en sammenligning vil måtte bli en slags sammenligning av epler og pærer. Samtidig har vi et tilkoblet strømnett der forskjellige strømkilder kan levere sin strøm, og det gjør at alt kan sammenlignes på pris. I bransjen brukes LCOE til nettopp dette. Det er en forkortelse for «levelized cost of electricity», som er en kalkuleringsformel for å kunne sammenligne forskjellige strømkilder. Det gjøres ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlige totalkostnader for å bygge og drifte et kraftverk. LCOE er nettopp det den utgir seg for å være – et verktøy for å kalkulere gjennomsnittskostnader som kan sammenligne kostnadsnivået på tvers av energikilder. Det gjør den godt egnet til å få en oversikt over hvilket prisnivå strømmen må ligge på for at et nytt kraftverk skal gå med overskudd. I sommer la NVE frem oppdaterte LCOE tall for diverse kraftkilder, og enerWE har tatt en titt på tallene for å lage en sammenlignbar oversikt. Den viser at det er store forskjeller på for eksempel solkraft og vindkraft. Disse to energikildene er i hver sin ende av skalaen når det gjelder kostnader. Ifølge tallene som NVE har kommet frem til trenger solkraft en pris på mellom 132,00 og 158,50 øre for hver kWh for at investeringen skal komme i pluss, mens vannkraft trenger så lite som 29,6 øre. Det er også stor forskjell innad for vindkraften. Den havbaserte vindkraften trenger en pris på 116 øre pr. kWh mens landbasert havvind er blant de bedre med en kostnad på 40,9 kWh. Kjernekraft ligger på 58,7 øre/kWh, mens kullkraft med og uten karbonfangstløsninger ligger på  henholdsvis 72,5 og 38,3 kWh. Her er det verdt å merke seg at disse prisene baseres på dagens avgiftsnivå. Det betyr at det fortsatt er mye billigere å forurense med et kullkraftverk enn å ta miljøkostnaden ved å håndtere karbonutslippene. På den annen side er det i dette tilfellet en teoretisk regneøvelse da Norge ikke driver med kullkraftverk, og det foreligger heller ingen planer om det. Når det gjelder gasskraftverk er det stor forskjell på gassturbinverk som trenger en pris på 122,7 øre/kWh og gassfyrte kombikraftverk med og uten karbonfangsløsninger. De krever en strømpris på henholdsvis 72,5 og 38,3 øre/kWh. Også her er det markant mer lønnsomt å droppe karbonfangsten selv om det må betales CO2-avgift på utslippene. Det er store forskjeller i kostnadsnivået for de forskjellige energikildene. Det skjer imidlertid mye i energimarkedet, og noen energiteknologier har en teknologiutvikling som gjør at de blir raskt billigere mens andre står mer eller mindre sted på hvil. Det gir store utslag for hvordan prisnivået forventes å bli i fremtiden. I sin prognose forventer NVE ganske store forandringer i tiden frem til år 2035. Det gir et spesielt stort løft til solkraften, men også til havvind. Det gjør at de kan bli mer langt mer konkurransedyktige på pris enn det de er i dag. Vannkraft forventes å holde seg på et stabilt kostnadsnivå i årene fremover, mens solkraftskostnadene vil gå kraftig ned. Hvis NVE’s prognoser slår til vil landbasert vindkraft komme ned på omtrent samme prisnivå som vannkraft, mens solkraften begynner å bli konkurransedyktig mot kjernekraft og havvind, samt gassfyrte kombinasjonskraftverk. I 2035 forventes det at solkraft har blitt markant billigere, mens vannkraft holder seg på samme prisnivå. LCOE egner seg som nevnt godt til å få et grovt overslag over hvordan de forskjellige strømkildene står seg i forhold til hverandre, men det er viktig å ha i bakhodet at dette på ingen måte kan ses på som en endelig fasit. Solkraft er for eksempel en av de få energikildene som egner seg godt også til små installasjoner i privatmarkedet. I NVE’s tall er det da også tatt med eksempler som tar utgangspunkt i henholdsvis private eneboliger, næringsbygg og store frittstående installasjoner. Førstnevnte blir markant dyrere pr. kWh enn sistnevnte da driftskostnadene går markant ned når man henter ut stordriftsfordeler. Det hjelper heller ikke at vannkraft både er den mest kostnadseffektive strømkilden samtidig som den er fornybar. De fleste nordmenn har ikke en elv rennende gjennom hagen sin som kan brukes til vannkraft, og de få som har det må uansett gjennom en omfattende prosess for å få en eventuell godkjenning til å bygge sitt eget vannkraftverk. Med solkraft krever det normalt sett ingen godkjenning for å sette i gang. Som enerWE tidligere har rapportert, er det heller ikke så mange som ser for seg å sette opp egne vindmøller i hagen sin. LCOE tar heller ikke hensyn til strømkildenes forskjellige egenskaper. Vannkraft har for eksempel et stort fortrinn i at produksjonen kan skrus opp og ned for å tilpasses strømforbruket. Solkraft er på sin side en lokal strømkilde som gjør at det blir mindre behov for å bygge ut kraftnettet ettersom den kan dekke deler av strømforbruket med lokal strøm. Les også: Statoil går inn i sitt første solprosjekt Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030 – For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen – Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen