Forfatterarkiv: Anders Lie Brenna

Nå er vannmagasinene 82,8 prosent fulle

De norske vannmagasinene holder seg nesten på samme nivå som i uken før. I uke 39 ligger den nasjonale fyllingsgraden på 82,8 prosent, ned marginale 0,1 prosentpoeng fra uken før. Dette er omtrent på normalnivået for denne tiden av året, selv om det er litt lavere enn mediannivået på 86,1 prosent. På sitt laveste har fyllingsgraden vært nede på 57,8 prosent på denne tiden. Nord-Norge Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Vestlandet Les også: Litt mindre vann i vannmagasinene Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

– Solenergi har svært få likheter med olje, gass og offshore vind

I dag ble det kjent at Statoil kjøper seg inn i sitt første solenergiprosjekt. Det skjer i Brasil der Statoil nå har kjøpt 40 prosent av et solprosjektet Apodi som skal få en kapasitet på 162MW, noe som tilsvarer strømforbruket til 162.000 husstander. Olje- og energiministeren er godt fornøyd med at Statoil nå gjør dette grepet. – Statoil fører en stor satsing på fornybar energi. At selskapet nå går inn i sitt første solprosjekt vil ytterligere styrke denne satsingen, noe som jeg synes er gledelig, sier olje- og energiminister Terje Søviknes, til enerWE. Nyheten ble også godt mottatt av miljøorganisasjonen Zero, som påpeker at det er mye som blir nytt for Statoil når de nå går inn på solenergi. – Dette ser ut som et fornuftig og forsiktig første steg inn i solenergi for Statoil, og en mulighet for å teste om Statoil hører hjemme i solenergi. Solenergi har, både under utbyggingsfase og driftsfase, svært få likheter med olje, gass og offshore vind. Jeg applauderer at Statoil tester ut, og håper de finner sin rolle, sier Marius Holm, daglig leder i Zero til enerWE. Når enerWE spør Statoil om dette er det første av flere solprosjekter, får vi til svar at dette er det første og at Statoil må gjøre seg erfaringer her først. – Først og fremst skal vi nå være med og bygge ut og levere Apodi-prosjektet på en trygg og sikker måte, og ta med oss verdifull erfaring og kompetanse videre. Vi har ingen konkrete planer for flere prosjekter. Sol er i tillegg til vind den fornybare energien som vokser mest, og Statoil har en klar ambisjon om å vokse i lønnsom fornybar energi, noe som gjør det naturlig å vurdere flere muligheter også innen sol framover, sier Elin A. Isaksen, kommunikasjonssjef for nye energiløsninger i Statoil, til enerWE. Hun mener at selv om solenergi er et nytt område for Statoil, har de mye relevant erfaring innen prosjektstyring og utbygging som vil komme godt med i arbeidet innen solenergi. – Vi har et lite miljø innenfor enheten for nye energiløsninger, men vi har lang erfaring innenfor prosjektutvikling og utbygging. Gjennom dette prosjektet vil vi delta med personell og tjenester både fra Brasil og Norge, og det vil bygge opp vår kompetanse innenfor solområdet, sier Isaksen. Solenergi en en veldig raskt voksende energikilde, men prisnivået er et helt annet enn det Statoil er vant til fra sitt arbeid offshore med olje og gass. – I motsetning til olje og gass som har en global pris, vil dette variere fra prosjekt til prosjekt og fra region til region når det gjelder sol- og vindprosjekter. Derfor må man gjøre en vurdering fra prosjekt til prosjekt om de lokale betingelsen er attraktive. Dette prosjektet er helt i tråd med vår strategi om gradvis å komplementere vår olje og gas-portefølje med lønnsom fornybar energi, sier Isaksen. Les også: Statoil går inn i sitt første solprosjekt – For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen – Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Kan vi droppe oljen og bare satse på gass?

I en tidligere artikkel på enerWE.no tok vi for oss de påviste reservene vi har på norsk sokkel. Da kom vi frem til at Norge har 80 prosent mer gass enn olje igjen i de påviste funnene. Norge har mye større gassreserver enn oljereserver. Gass er en fossil energikilde, men den er langt fra så forurensende som oljen. – I klimasammenheng er naturgass i utgangspunktet den reneste energikilden av de fossile, men selv om fotavtrykket er lavere enn for olje og kull, må CO2 også her fjernes for at den skal bli akseptert i fremtiden, skrev NTNU-professor Johan Hustad i en kronikk på enerWE tidligere denne høsten. Mange miljøvernsorganisasjoner ser helst at verden går direkte over på fornybare energikilder som vindkraft og solkraft, men det vil ta tid og disse energiteknologiene har noen utfordringer som må håndteres. Det går delvis på at kostnadsnivået må ytterligere ned, men også på utfordringer med å produsere nok strøm når det ikke blåser eller sola ikke skinner. Her har den fornybare vannkraften et stort fortrinn, men hvis vi ser bort fra Norge er det få eller ingen land som kan dekke opp med fornybar energi når det er lite vind eller sol. Dermed må de ty til atomkraft, kullkraft eller gasskraft. Av disse bør gasskraft være det opplagte valget, hvis vi skal tro Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, lederen av interesseorganisasjonen Norsk olje og gass. – Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon, sa Schjøtt-Pedersen på en klimadebatt i fjor høst. Med utgangspunkt i at gass forurenser mindre enn olje, og mye mindre enn kull, samtidig som Norge er i ferd med å tjene mer penger på gass enn olje, er det interessant å se på om vi kan gjøre noen enkle grep for å skifte fokus over på det miljømessig minste ondet. Vi tar derfor kontakt med Tommy Hansen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, for å stille det hypotetiske spørsmålet om Norge kan droppe oljen og satse utelukkende på gass? Det korte svaret er at nei, det går ikke, men hvis vi skal bli litt klokere på hvordan ting henger sammen i olje- og gassbransjen holder ikke det. Vi går derfor opp løypa likevel for å finne ut hvorfor det ikke går. På et overordnet plan henger alt sammen med alt, og det å plukke et element ut og droppe det vil påvirke mange aktører, interessenter og politiske prosesser. – Vi har et system som er bygd opp rundt alt fra infrastrukturen på norsk sokkel, aktørbildet, politiske føringer, ressursforvaltning og annet rammeverk. For selskapene er lønnsomhet et avgjørende insentiv for investeringsbeslutninger, sier Hansen. Her kommer likevel et forsøk på å svare på spørsmålene dine, men altså i hypotetisk øyemed. Om å velge selektivt hva man vil produsere – De fleste felt inneholder både olje og gass. Det som produseres fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass, sier Hansen. – Noen steder velger man å produsere oljen først, mens man injiserer gass for å opprettholde trykk og utvinning. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning. I siste fase blir feltet et rent gassfelt, sier Hansen. Hansen henviser til Trollfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen, et felt som har vært i aktiv produksjon siden 1995. Der ble det først hentet ut mest olje, og så tok etterhvert gassen over og ble den dominerende produserte ressursen. I starten var det mest olje, men etterhvert hentes det ut markant mer gass enn olje fra Troll-feltet. Foruten det tekniske er det også et politisk og kommersielt spørsmål om det lar seg gjøre å skille mellom gass- og oljeutvinning. – Det er en politisk ambisjon om at Norge fortsatt skal være en stabil og pålitelig leverandør av både olje og gass, men vi kan ikke svare for selskapenes kommersielle forpliktelser, sier Hansen. Her kan man kanskje se for seg at selskapene som eier funnene kan velge å prioritere gassutvinning foran olje, men så lenge det er gode penger i oljen er det liten grunn til å tro at noen vil velge å prioritere det bort. Gassen utgjør en stadig større del av Norges inntekter, og i flere månederi fjor tjente Norge mer på gass enn på olje. Slik vil det trolig fortsette, og sånn sett blir bare gassen viktigere og viktigere. – I dag står Norge for 20 prosent av gassforbruket i Europa, og det har vi ambisjon om å fortsette med i fremtiden. Norge er en strategisk og viktig leverandør av gass til Europa, og det ønsker norske myndigheter å fortsette å være. Dette har også EU erkjent en rekke ganger i ulike strategiske dokumenter, sier Hansen. Norsk olje og gass er naturlig nok optimister på vegne av fremtiden for både olje og gass i årene fremover – Det er riktig at gassproduksjonen har økt over lang tid. De senere årene ser vi også en liten vekst i oljeproduksjonen etter at den har falt fra toppnivået tidlig på 2000-tallet. Av verdens samlede produksjon kommer to prosent av oljen og tre prosent av gassen fra Norge. For Norge er altså begge deler viktig, og det vil det også være fremover. I de kommende tiårene forventes det en fortsatt stor global etterspørsel etter både olje og gass. Oljedirektoratets Ressursrapport 2017 viser at det gjenstår betydelige mengder av begge deler på norsk sokkel, sier Hansen. Tidligere snakket vi stort sett bare om oljen, og glemte mer eller mindre gassen. Slik er det på mange måter fortsatt med NGL og kondensater. Dette er produkter som også utvinnes og selges på omtrent samme måte som olje og gass. Hansen forklarer at de også kommer på kjøpet når man driver med olje- og gassutvinning. – NGL og kondensater kommer fra samme brønnstrøm som olje og gass. Det vil ikke være mulig å hindre det fra å komme med i selve brønnstrømmen, sier Hansen. Når det gjelder letearbeidet så kan man gjøre en analyse av leteresultatene for å anslå om det er mest olje eller gass i et felt, men helt sikker blir man aldri. Det er da også vanlig at mange prøvebrønner ender med skuffelse. – Når selskapene tolker seismikk gjøres det grundige undersøkelser for å estimere et så nøyaktig olje/gass-volumanslag som mulig. Likevel vil det alltid være usikkerhet knyttet til hvorvidt det i det hele tatt finnes hydrokarboner i områdene man skal bore, og hvorvidt det er olje eller gass. Man er aldri helt sikker før man har boret en letebrønn, og man vet heller ikke med sikkerhet hva og hvor mye man eventuelt finner. Før selskapene borer letebrønner foretar de grundige vurderinger av hva og hvor mye et reservoar inneholder, men brønnene må bores før man får fasiten, sier Hansen. Les også: Norge har større gassreserver enn oljereserver Slik bruker EU norsk gass – Gass er like rent og norsk som et glass helmelk – Norsk klimadebatt er mye mer polarisert enn debatten i resten av Europa

Oljeprisen er tilbake der den må være

Norge er en energinasjon som er helt avhengig av inntektene fra olje og gass. Det har gitt oss et oljefond på over 8.000 milliarder kroner som skal brukes til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser, samt til å dekke opp for underskudd på statsbudsjettet. Uten disse inntektene ville Norges politikere gjennomført beinaharde innskjæringer, og diskusjonene ville ikke gått på nye tiltak, men på hvor og hvor hardt det kan kuttes. Slik er det heldigvis ikke, og pengene fortsetter å strømme inn i statskassen på tross av at oljeprisen ikke er helt der den tidligere var. Fra en topp på over 100 dollar fatet, falt den helt ned til 27 dollar før den tok seg litt opp igjen. I år har den vært relativt stabil, men den har i store deler av året vært lavere enn forutsetningene som ligger til grunn for statsbudsjettet. I det opprinnelige statsbudsjettet ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet. Dette ble så jekket opp til 444 kroner fatet da det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem før sommeren. Omtrent samtidig tok oljeprisen et lite dykk nedover, og har i flere måneder holdt seg på et nivå under forutsetningene i statsbudsjettet. Dette endret seg imidlertid i september, og nå er oljeprisen oppe der den trenger å være igjen. Ser vi på året som helhet, ligger den imidlertid fortsatt litt bak. Etter at årets første tre kvartaler er unnagjort ligger snittprisen på 435,74 kroner fatet. Det betyr at den ligger 8,26 kroner under det som ligger til grunn i det reviderte statsbudsjettet. Vi får derfor håpe at prisen holder seg på dette nivået ut året. Oljeprisen har svingtmye i år, men har tatt seg markant opp i september. De norske oljeinntektene er veldig påvirket av dollarkursen. Når kursen er høy, øker inntektene, og når dollaren er lav blir det mindre penger fra olje og gass til den norske statskassen. Etter flere måneder der oljeprisen har vært under både det opprinnelige og det reviderte oljeprisanslaget, har oljeprisen endelig kommet opp igjen på prisnivået Norge trenger for å få statsbudsjettet til å gå rundt. Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

– For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen

Norge er en energinasjon. Ikke bare har vi masse olje og gass som bringer inn utallige milliarder til statskassen. Vi har også omtrent halvparten av Europas vannkraftproduksjon. Den står for mellom 95 og 97 prosent av kraftproduksjonen til det norske kraftverket, mens resten kommer fra fjernvarme og vindkraft. Vindkraften på sin side står for mellom 1 og 2 prosent av kraftproduksjonen, avhengig av hvilken måned det er og hvordan vindforholdene har vært. Dette er ikke spesielt mye, men økningen har vært formidabel, og det planlegges og bygges stadig flere vindkraftverk i Norge. Samtidig er det kanskje den raskt voksende solenergien som får mest oppmerksomhet, også i Norge. Dette er en energiform som foreløpig ikke gir de store utslagene på kraftproduksjonen, men som forventes å gi store utslag på hvordan strømmen produseres og forbrukes i Norge. Ved å produsere strøm på taket eller veggene til private boliger, hytter og næringsbygg kan bygningene gå fra å være store strømforbrukere til at de i noen tilfeller og noen perioder går i pluss på strømmen. Det sparer bygningseieren for penger, men kan også bidra til lavere utbygningskostnader for strømnettet. En slik lokal strømproduksjon har derfor et økonomisk potensiale som kommer på toppen av selve strømproduksjonen. Samtidig er det mange nordmenn som ikke helt klarer å se for seg at Norge er et godt land for solenergi. Kanskje skyldes det triste høstdager med grått vær og mye nedbør, eller kanskje det skyldes skuffelsen over at nok en norsk sommer er dårligere enn forventet? Med vår lange kystlinje og mye kraftig vind kan det for mange fremstå som mer naturlig å satse på vindkraft. I en rapport fra interesseorganisasjonen WindEurope som nylig ble lagt frem, ble det presentert en prognose der det optimistisk ble hevdet at vindkraft kan vokse til å utgjøre hele 30 prosent av Europas strømproduksjon innen 2030. I rapporten ble Norge knapt nevnt. Det betyr ikke at det ikke skjer noe her. Bare i oljefylket Rogaland skal det åpnes seks nye vindparker i løpet av en toårsperiode. På hjemmefronten, på de privateide husene, skjer det imidlertid lite. Det er fullt mulig å kjøpe diverse små vindmøller for alt fra noen få tusenlapper og opptil et par titusener som kan brukes i private hjem, men vi hører lite om de og det fremstår som at det skjer lite på denne fronten. Vi tok kontakt med solkraftselskapet Otovo for å høre hvorfor de valgte å satse på solenergi og ikke vindenergi til norske hjem. – Det er for de fleste huseiere ikke aktuelt med en vindmølle i hagen, men solceller er et helt realistisk valg, sier Andreas Thorsheim, gründer og administrerende direktør i Otovo til enerWE. En liten vindmølle trenger ikke å ta så stor plass, men den er større enn et solcellepanel som kan ligge flatt på taket eller festes på veggen. – Solceller tar null plass som kunne vært brukt til noe mer fornuftig. Jeg tror ikke naboene mine vet at jeg har 36 solcellepaneler på taket, for å si det sånn, sier Thorsheim. Han ser ikke for seg at Otovo kommer til å satse på vindkraft ved siden av solenergien. – Vi vurderer mye rart for fremtiden, men jeg ser for meg at vi kanskje gjør andre produktutvidelser enn vindkraft nå med det første, sier Thorsheim. Når det er sagt, så mener han at det ikke er noen motstridende interesser mellom satsing på sol- og vindkraft. – Konkurranseforholdet mellom sol og vind finnes ikke. Solenergi egner seg i Norge for hjemme- og bedriftsmarkedet, mens vind egner seg for gigantutbygginger. Jeg heier på ny fornybar generelt, og håper det blir bygget ut mye mer av både vind og sol i Skandinavia, sier Thorsheim. Noe av det som gjør solenergi så interessant for privatmarkedet, er at det er en energiform som skalerer veldig godt. Det er fullt mulig å sette opp en effektiv strømproduksjon med både små og store installasjoner. – Solcellepaneler er økonomisk interessante fra ca. 8 paneler, ca. 14 kvadratmeter, og oppover. Derfra er kost/nytte-kurven omtrent lineær opp til flere hundre kvadratmeter. Nesten ingen teknologier skalerer så perfekt, sier Thorsheim. For Thorsheim og Otovo, samt resten av den norske solenergibransjen, er det en større frustrasjon å stadig måtte forklare skeptiske nordmenn, at jo, Norge har mer enn nok sol til at solenergi fungerer godt også her i landet. Les også: Tror vindkraft kan stå for 30% av Europas strømproduksjon innen 2030 Seks vindparker åpner i Rogaland på to år – Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

2004 nye Teslaer på én måned

Elbil-salget går så det suser i Norge, og selv om Tesla bare fortsatt bare leverer relativt dyre Model S og Model X selger de enorme volum her i Norge. Ifølge nettstedet Teslastats.no som drives av Tesla-entusiast og Tesla-eier Lasse Edvarsen ble det registrert hele 2004 nye Teslaer i Norge i september. Av disse utgjorde den dyreste modellen, Model X, 1007 biler, mens det ble registrert 997 Model S Teslaer. Totalt er det solgt 18.589 Teslaer i Norge: Tesla Roadster: 121 Tesla Model S: 14.334 Tesla Model X: 4.134 Elbiler har gunstige ordninger i Norge. De slipper engangsavgift og merverdiavgift på salgsprisen når de selges som nye, og de slipper i stor grad unna bompenger, fergeavgifter og parkeringsavgifter. Noe av dette har det imidlertid blitt trappet ned på, men det ligger fortsatt an til gunstige villkår for de som kjøper elbiler. Opprinnelig skulle ordningene vurderes etter at det ble solgt 50.000 elbiler, men Norge har allerede passert 100.000 elbiler med god margin. Med et salg på over 2.000 Teslaer i måneden ville forøvrig Tesla alene brukt bare to og et halvt år på å komme opp i 50.000 elbiler. September var imidlertid en ekstra god måned for Tesla. Ifølge statistikken til Teslastats har Tesla en topp i leveransene omtrent hver tredje måned. De forrige toppene i juni, mars og desember lå da også nivået på henholdsvis 851, 745 og 690 solgte Teslaer. I månedene mellom toppene lå salget på mellom75 og 365 Teslaer. Les også: 120.000 norske elbiler I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

Litt mindre vann i vannmagasinene

I sin ukentlige oppdatering av status for fyllingsgraden i landets vannmagasiner, skriver NVE at fyllingsgraden gikk ned med 0,3 prosentpoeng. Dermed ligger den nå på 82,9 prosent, noe som er omtrent det nivået den bør ligge på på denne tiden av året. Uken før gikk fyllingsgraden opp med 1,8 prosentpoeng. Medianverdien for denne tiden av året er 84,8 prosent, og på sitt laveste har den vært nede i 58,1 prosent i uke 38. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Vestlandet Nord-Norge Les også: Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning

For ett år siden monterte GK solcelleanlegg som et testprosjekt på sitt hovedkontor på Ryen. Anlegget dekker en tredel av kontorbyggets tak og er koblet opp mot byggets sentrale strømnett. All strøm som produseres benyttes til enhver tid direkte i bygget. – For oss er det viktig å teste ut ny teknologi og erfare det samme som kundene opplever, sier Bjørn Osvald Skandsen i GK. Etter 12 måneders drift forteller GK at anlegget har produsert 35.388 kWh, noe mindre enn forventningen på 40.000 kWh. Mens produksjonen var høyere enn antatt i sommermånedene, var den lavere i vinterhalvåret. I januar og februar var produksjonen lav på grunn av snødekke på taket. – Jeg hadde håpet at det skulle produsere mer, sier Skandsen til enerWE. Med en pris på 70 øre pr. kWh har anlegget produsert strøm for 25?000 kr. Anlegget består av ordinære paneler som er allment kommersielt tilgjengelig, og hele installasjonen kostet 630?000 kr inklusive montering. Tilbakebetalingstiden til «break even» beregnes til ca. 25 år dersom finanskostnader, kostnader til vedlikehold og evt. reparasjoner, lisenser for IT-støtte og oppgradering av invertere holdes utenfor. – Tallene er litt nådeløse, men det er så mye det koster, og det er så mye det produserer i dag. Vi følger utviklingen av solenergi nøye og skal kunne levere det markedet etterspør til enhver tid. At tilbakebetalingstiden er så lang som den er nå, er en del av rammebetingelsene. Jeg har for øvrig også tro på at solfangere, hvor solenergi omdannes til varmtvann. Her ligger svenskene langt foran oss, sier Skandsen. Skansen og GK er likevel begeistrede optimister på vegne av solenergi i Norge. – Utviklingen går i riktig retning. Nå er vi en erfaring rikere og har førstehåndskunnskaper om de økonomiske sidene vi kan dele når vi rådgir våre kunder, sier Skandsen. Les også: Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt? – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Lavere inntekter fra avgifter på bensin og diesel

Avgiftene på bensin og diesel har gradvis økt, og ble senest satt opp 1. januar i år. Det forhindrer imidlertid ikke statens inntekter fra avgiftene i å falle. Ifølge nye tall  fra SSB falt statens inntekter fra veibruksavgifter med 5,8 prosent i 2016. Dermed utgjør de nå en årlig inntekt på 15 milliarder kroner. Det er en nedgang på 2 milliarder fra 2013, en nedgang på 11 prosent. Veibruksavgiftene faller for både bensin og diesel. Årsaken er todelt. For bensin skyldes det en jevn nedgang i antall millioner solgte liter. Siden 2006 har dermed inntektene fra veiavgift på bensin falt med 3 milliarder kroner. NEdgangeni salget skyldes først og fremst at bensinbilene kjører færre kilometer i snitt, samt at motorene har blitt mer og mer effektive. Noe skyldes også overgang til elbiler, men det er ikke det som gir mest utslag. Dieselsalget har imidlertid gått jevnt og trutt oppover de siste årene. Der skyldes nedgangen at andelen bidodiesel har økt kraftig, og den er ikke omfattet av veibruksavgiften. For bensin utgjør veibruksavgiften nå 5,19 kroner literen. Totalt fordeler bensinavgiftene seg slik: Veibruksavgift: 5,19 kr CO2-avgift: 1,04 kroner Merverdiavgift: 25% For diesel til biltransport ligger veibruksavgiften på 3,80 kroner literen. Slik fordeles avgiftene for autodiesel: Veibruksavgift: 3,80 kr CO2-avgift: 1,04 kr Merverdiavgift: 25% Les også: Nå har ikke Norge Europas høyeste bensinpris Norge har verdens nest høyeste bensinpris Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Anbefaler å fylle tanken på torsdager Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Tror vindkraft kan stå for 30% av Europas strømproduksjon i 2030

– Vindenergi har potensiale til å utgjøre opptil 30 prosent av Europas strøm innen 2030, skriver WindEurope i sin nye rapport Outlook to 2020 and Scenarios for 2030. Ifølge disse prognosene kan Europa være på rett kurs for en gjennomsnittlig installasjon av en vindkraftskapasitet på 12,6 gigawatt i året frem til 2020. Når vi kommer dit vil vindkraft passere vannkraft, og utgjøre 16,5 prosent av Europas elektrisitetsbehov. Her kan det være verdt å merke seg at Norge alene står for omlag halvparten av vannkraften i Europa. Veksten i vindkraft er på sin side konsentrert til primært å skje i bare seks land: Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland og Belgia. Det bygges vindkraft i andre Europeiske land, deriblant i Norge, men her går utbyggingen på en mye lavere takt. Ifølge rapportens prognoser kan vindkraft komme opp i 323 gigawatt innen 2030, og i såfall vil den utgjøre 30 prosent av Europas strømproduksjon. Slik tror WIndEurope at utviklingen går. Regnestykket forutsetter imidlertid både massiv nybygging og at eksisterende vindparker rustes opp og oppgraderes. Dette forutsetter igjen at myndighetene i EU og i de respektive Europeiske landene legger tilrette med nødvendige støtteordninger, samt at infrastrukturen i form av blant annet nettkapasiteten bygges ut for å kunne utnytte vindkraften. Sistnevnte er for eksempel et problem for Norges vindparker i Finnmark der overskuddsstrøm har måtte dumpes fordi nettet ikke hadde nok kapasitet til å sende overskuddsstrømmen til andre deler av landet – eller utlandet. I Norge forbinder vi kanskje vindkraft først og fremst med Danmark. Sammen med Irland, Estland og Nederland skiller de seg da også ut med at de alle ligger an til å få mer enn 50 prosent av sin vindkraft fra vind innen 2030. Det er imidlertid Tyskland, Frankrike og Storbritannia med henholdsvis 85GW, 43GW og 38GW som vil ende opp med størst vindkraftproduksjon hvis man tar utgangspunkt i dagens kjente satsinger og politiske vedtak. For miljøet og klimaet betyr den økte vindkraftsatsingen en reduksjon på 382 tonn CO2-utslipp hvert år, og den estimeres å kunne understøtte 569.000 jobber innen 2030. På pengesiden vil det utgjøre 13,2 milliarder euro mindre til å kjøpe fossilt drivstoff fra Norge og andre petroleumseksporterende land. – Vindenergi er nå etablert som den billigste formen for ny kraftproduksjon, men utsiktene fra og med 2020 er usikre. Industrien trenger bindende og ambitiøse nasjonale energi- og klimaplaner for det som skjer etter 2020, sier Giles Dickson, administrerende direktør i vindkraftforeningen WindEurope. Samtidig må det påpekes at vindkraft pr. i dag er avhengig av en pris på omtrent 55-60 øre/kWh for at det skal gå rundt. Det er nesten dobbelt så mye som norske strømkunder betaler. Her kan du laste ned og lese rapportene: Outlook to 2020 Wind energy scenarios for 2030