Investorer viser stor interesse for å bygge ut ny sol- og vindkraft og tilknyttede energilagringsprosjekter i det australske markedet. Så stor at alle planlagte og innmeldte prosjekter summerer seg til 100 GW, nok kapasitet til å erstatte all fossil kraftproduksjon og gi Australia 100 prosent fornybar strøm innen 2030, skriver RenewEconomy.
Oversikten over utbyggingsplanene er hentet inn av norske Rystad Energy. Omstillingen til bare ren strøm, hvis Australia bestemmer seg for det, blir alt annet enn enkel: Det må bygges flere nettforbindelser og mer lagringskapasitet, og sol- og vindparkene må komme på de rette stedene. Men den raske økningen i nye prosjekter – 6,65 GW bare i januar og februar i år – viser potensialet og gir grunn til optimisme.
Australias elektrisitet ble i 2016-17 produsert med brunkull og steinkull (63 prosent), gass (20 prosent) og fornybar (16 prosent).
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Dette er Øvrebøs utvalgte saker. Spalten heter Fem på fredag, og du kan abonnere på den her.
Syklon-katastrofe forverres av mangelfull klimatilpasning
Nødhjelpsarbeidet er kommet i gang etter syklonen Idais herjinger i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Opptil 2,6 millioner mennesker kan være rammet av det som er en av de verste katastrofene forårsaket av uvær på den sørlige halvkule. Klimaforskere er klare på at klimaendringer bidrar til mer intens nedbør i forbindelse med slike hendelser, forklarer Friederike Otto ved Oxford-universitetet. I tillegg blir flomskadene verre på grunn av havstigning. BBC har samlet fotografier som viser noe av omfanget av ødeleggelsene etter Idai.
Idai viser hvordan fattige land rammes hardere av ekstremvær på grunn av sårbar infrastruktur og mangelfull klimatilpasning. «Afrika står bare for 4 prosent av globale klimagassutslipp mens de mest industrialiserte landene (G20) står for 80 prosent, men kontinentet betaler den høyeste prisen,» skriver klimaaktivisten Landry Ninteretse. Listen over land som slipper ut minst per innbygger domineres av afrikanske land.
Tiltak for å gjøre samfunn mer robuste bør være et fast innslag i gjenoppbyggingsarbeid, mener utviklingseksperter. BBC nevner et eksempel fra Bangladesh, der skoler bygges i høyere lende slik at de kan brukes som tilfluktssteder under uvær.
Elbusser kutter olje – så det monner
Innen utgangen av 2019 vil elbusser fjerne behovet for 270.000 fat diesel per dag, ifølge en rapport fra Bloomberg New Energy Finance. Det er særlig i Kina at elektriske busser har slått gjennom. Bidraget til redusert oljeetterspørsel herfra er over tre ganger så høyt som effekten av alle verdens elbiler, slår rapporten fast.
Bussene monner mer enn Tesla & co på grunn av størrelsen og at de er i konstant bruk. 1000 elbusser på veien fjerner 500 fat diesel daglig, ifølge estimater. Innen 2040 vil elektriske kjøretøy eliminere etterspørsel tilsvarende så mye som 6,4 millioner fat per dag.
Gjennombrudd for subsidiefri solenergi i Europa
Støtteordninger har vært nødvendig for å få ned kostnader i en innledende fase, men nå er et gjennombrudd på gang for subsidiefri solenergi i Europa.
I søreuropeiske markeder er store prosjekter allerede i sving, og nå kommer land lenger nord etter. I York i Nord-England bygger Gridserve et prosjekt på 37 MW solceller med tilknyttet batterianlegg. I nordtyske Rostock kommer et prosjekt på 85 MW der produksjon for de neste 15 årene er solgt til et stort energiselskap.
Dette er bare noen av tegnene til nytt oppsving i det europeiske solenergimarkedet. Digitalisering og smarthus, bedrifter som vil dekke sitt energibehov med ren kraft, utslippsfri hydrogen, høyere CO2-priser og forpliktende utslippskutt – alt dette bidrar til en ny dynamikk som kan gjøre Europa til en globalt ledende region i en soldrevet økonomi, skriver Terje Osmundsen i en analyse for Energi og Klima.
Strategisk viktig militærbase oversvømmet
En storm i Nebraska i USA sist uke førte til store oversvømmelser på luftforsvarets base Offutt. Et av flyene som skal fungere som USAs kommandosentral i nødsfall – for eksempel ved et atomangrep – måtte forlate basen. Like ved ligger Strategic Command, som har kommandoen over landets kjernefysiske arsenal, men bygningen ligger på en høyde og ble ikke rammet. USAs militære ledere har lenge ansett klimaendringer som et nasjonalt sikkerhetsproblem og advart om følgene, noe som har ergret president Donald Trump. I en rapport fra januar i år sier forsvarsdepartementet at oversvømmelser, tørke og branner knyttet til klimaendringer utgjør en trussel mot to tredjedeler av forsvarsinstallasjonene.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
USA slapp ut meir CO2
Etter tre år med nedgang gjekk CO2-utsleppa i USA opp med 3,4 prosent i 2018. Det viser førebelse utrekningar gjort av det uavhengige analyseselskapet Rhodium Group. Utsleppa auka i alle sektorar. Hovudforklaringa er den sterke økonomiske veksten og fleire kuldedagar. Dette bidrog mellom anna til kraftig auke i elektrisitetsforbruk generelt og gasskraft spesielt. At kolkraftverk med over 11 GW i samla kapasitet blei stengd ned var ikkje nok til å redusere sektorens CO2-utslepp. (Til og med i California gjekk utsleppa frå kraftproduksjonen opp.) Dei to sektorane med størst utsleppsvekst i 2018 var bygg og industri. Veksten i direkte utslepp frå bruk av olje, diesel og gass i amerikanske bustadar og næringsbygg gjekk opp med heile 10 prosent frå 2017-2018. Utsleppa frå industrien gjekk opp 5,7 prosent. Til New York Times seier ein analytikar i Rhodium Group at det viktigaste ein kan trekke ut av 2018-tala er at USA enno ikkje har klart å kople utsleppsvekst frå økonomisk vekst. Same utsleppsutvikling som den Rhodium Group publiserte denne veka blei varsla før jul av Global Carbon Project (dei anslo vekst på 2,5 prosent). Begge trur at dei amerikanske CO2– utsleppa vil gå ned igjen i 2019.
Nyvald kongressmedlem vil ha energirevolusjon
Eit namn alle som er interessert i amerikansk klima- og energipolitikk må lære seg er Alexandria Ocasio-Cortez. Også kjend som «AOC». 29 år gamal er ho det yngste kongressmedlemmet i USAs historie. Etter knapt ei veke som folkevald har ho alt fått merksemd som ei verdsstjerne. Med tydelege standpunkt har ho blitt latterleggjort av Fox, beundra i Financial Times. Ei av kampsakene hennar er det som går under namnet Green New Deal – ei radikal skjerping av amerikansk klimapolitikk. Det var New York Times-skribent Thomas L. Friedman som introduserte omgrepet i ein kommentar i 2007. Tysdag publiserte han oppfølgaren «The Green New Deal Rises Again» som respons på den rørsla AOC representerer. Han skriv begeistra: «Let a hundred Green New Deal ideas bloom! Let’s see what sticks and what falls by the wayside». Spørsmålet framover blir korleis AOCs utålmodighet på klimafeltet vil påverke det demokratiske partiet. Torsdag signerte hundrevis av miljøorganisasjoner eit ope brev til kongressmedlemmene der dei ber dei støtte Green New Deal-initiativet.
«Ei atombombe-sprenging per sekund»
I ein artikkel publisert denne veka i tidsskriftet PNAS skriv ei Oxford-leia forskingsgruppe om ny kunnskap om hav og klima. Medan historiske temperaturdata ikkje går lenger tilbake enn til 1950-talet, har forskarane klart å rekonstruere globale havtemperaturar heilt tilbake til 1871. Rekonstruksjonen viser at havet i denne perioden har absorbert meir enn 90 prosent av den energien som menneskeskapte klimagassutslepp har tilført atmosfæren, skriv The Guardian. Avisa har rekna ut at energien som er teke opp av havet dei siste 150 åra svarar til ei Hiroshima-bombe per sekund. Oppvarminga av havet har akselerert i takt med klimagassutsleppa.
Interessert i meir aktuell klimaforsking? Sjekk ut oversikta The climate papers most featured in the media in 2018 som vart publisert tysdag av Carbon Brief.
Solrekord i Danmark
Danskane produserte nesten 1 TWh solenergi i 2018. Ifølgje Ingeniøren svarar solkraftproduksjonen til 2,8 prosent av samla elforbruk. Vindkraft er framleis den fornybare storebroren i dansk kraftproduksjon med 13,9 TWH i 2018. Samla stod vind og sol for 42,5 prosent av danskanes straumforbruk. Også Nederland produserer stadig meir solcellestraum – her gjekk produksjonen opp frå 2,2 TWh i 2017 til 3,47 TWh i 2018. Som i Danmark svarar produksjonen til rundt 3 prosent av forbruket. Til samanlikning var Tysklands solstraumsproduksjon på heile 45,75 TWh i 2018 – 8,4 prosent av forbruket. Går det som ein viss svensk møbelgigant ønsker vil tyskarane produsere endå meir solcellestraum framover. Denna veka annonserte IKEAat dei, i partnarskap med britiske Solarcentury, vil selje komplette solcelleanlegg frå alle varehusa i Tyskland.
Kamp om å bygge verdas første hydrogenferje
Vi avsluttar med to små saker om hydrogen. Måndag kunne ein lese i The Telegraph at Storbritannia kan få sine første hydrogentog i drift i 2022. Det er den franske togprodusenten Alstom og britiske Eversholt Rail Group som har inngått eit samarbeid om dette. Verdas første hydrogentog blei satt i drift i Tyskland i fjor. Også desse var produsert av Alstom.
Den andre saka er Financial Times sin spesialrapport om Orknøyane som hydrogen-laboratorium. Den skotske øygruppa brukar i dag overskotskraft frå vind og bølgjer til å produsere hydrogen til mange ulike formål. Neste hydrogenprosjekt – som også har fått støtte frå EU – er å bygge ei hydrogenferje som skal kome i drift i 2021. Dei omtalar det som verdas første, men innrømmer i videoreportasjen til Financial Times at det kan bli konkurranse om tittelen. 2021 er også året Norled har mål om å sette si hydrogenferje i drift på Hjelmeland-sambandet i Rogaland.
Equinor forventer å investere mer enn 15 milliarder dollar, tilsvarende om lag 125 milliarder kroner, i Brasil frem mot 2030.
Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Equinor skriver at Brasil er blitt et kjerneområde, med en daglig oljeproduksjon på over 90.000 fat fra eksisterende felt.
– Vi har bygget en posisjon i Brasil siden 2001, og vi har klart å etablere en bred energiportefølje i landet. Med rundt 10 milliarder dollar allerede investert, og med minst 15 milliarder dollar i forventede investeringer frem mot 2030, viser vi hvordan vi jobber for å skape verdi for både Brasil og Equinor, sier Anders Opedal, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Brasil, i meldingen.
Equinors eiendeler i Brasil inkluderer det produserende Peregrino-feltet og andre fase av det prosjektet som etter planen kommer i produksjon i 2020, en 25% andel i det gigantiske Roncador-feltet, pre-salt-funnene Carcará og Pão de Açúcar, så vel som globalt konkurransedyktig leteareal, skriver selskapet.
I 2017 ble Equinor også partner i solenergiprosjektet Apodi, som vil levere energi til 160 000 hjem innen slutten av året.
Dette er Equinors Brasil-prosjekter:
Peregrino-feltet er i produksjon, og neste fase i feltet kommer i produksjon i 2020.
Roncador-feltet med en andel på 25 prosent.
Eierskap i pre-salt funnet Pão de Açúcar
16 leteblokker
Eierskap i pre-salt funnet Carcará
Partner i solenergiprosjektet Apodi
15. oktober begynner Equinor-topp Margareth Øvrum som Brasil-direktør. Tidligere i august oppfordret hun norske leverandører til å se til Brasil, og lære seg det brasilianske markedet.
– Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor.
Solenergiselskapet EAM Solar, som er listet på Oslo Børs, går ut av andre kvartal i år med en noe bedre omsetning sammenlignet med samme periode i fjor. Selskapet fikk inn 1,4 millioner euro, tilsvarende 13,4 millioner kroner etter dagens vekslingskurs – det kommer frem av selskapets kvartalsrapport for andre kvartal.
Fakta
EAM Solar
Er et investeringsselskap som kjøper og drifter solparker
Har i dag produksjon fra 25 parker og en forventet årsproduksjon på 38 GWh
Hovedkontor i Oslo, børsnotert i 2010
Geografisk hovedfokus på Tyskland, Spania og Italia
Største eiere er Sundt-søsknene Helene og Christian, Stein Erik Hagens Canica og Astrup-familiens Bjørgvin
Sundt-familien, Stein Erik Hagen og Eivind Astrup er storaksjonærer i investerings-selskapet.
Les også: Rekordproduksjon for EAM solar – snur minus til pluss
Selskapets resultat før ned- og avskrivninger endte på ubetydelige 300 euro, totalt for første halvår ble samme resultat negative 263.000 euro – tilsvarende 2,25 millioner kroner . Selskapet rapporterer også at de så langt i år har et negativt resultat før skatt på to millioner euro – tilsvarende omtrent 19 millioner kroner.
Store advokat-utgifter
Store deler av kostnadene selskapet har hatt i andre kvartal kommer fra utgifter til juridisk bistand. Selskapet har i lengre tid vært part i flere søksmål etter at de kjøpte en rekke solkraftanlegg i Italia på premiss om langvarige kontrakter med italienske myndigheter. Dette viste seg ikke å stemme, i tillegg til at anleggene ikke var bygget etter myndighetskrav.
Den såkalte P31-anskaffelsen fører til at selskapets fremtid er sterkt avhengig av utfallet av rettsaken som nå pågår i Milano i Italia. Selskapet skriver at de forventer en avgjørelse tidligst i slutten av 2018, men sannsynligvis tidlig i 2019.
Les også: Rettstvist gir lavere inntekter for EAM Solar
Selskapet har i andre kvartal 821.000 euro i juridiske kostnader, sammenlignet med bare 209.000 euro i operasjons-kostnader i samme periode. For hele 2017 er den samme kostnaden på enorme 6,6 millioner euro – tilsvarende 62 millioner kroner.
Imidlertid viser det justerte EBITDA-resultatet at selskapet får et positivt resultat på 0,8 millioner euro – rundt 7,6 millioner kroner. Dette er en liten nedgang fra samme periode i fjor.
Lavere produksjon enn ventet
Selskapet har for tiden seks kraftanlegg med en total kapasitet på 8.6 MW og en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 12,7 GW-timer.
Dette kvartalet produserte anleggene kraft tilsvarende 4 103 MW-timer, noe som er 1.5 prosent lavere enn ventet, ifølge selskapet. Halvårlig produksjon var også noe lavere enn selskapet selv predikerte. For årets første seks måneder produserte EAM Solar 6 133 MW-timer – rundt åtte prosent lavere enn ventet.
Selskapet forklarer avviket fra predikert produksjon med lav solstråling i årets første kvartal.
Cirkle K forteller i en pressemelding at de har satt i drift Norges første bilvaskeanlegg med solfanger på Fjellhamar i Akershus. Solfangerne henter energi fra sola til å varme opp vann som brukes til vask av bil. Samtidig er Circle K i ferd med gjøre området utenfor hovedstaden til en prøvegrunn for grønne prosjekter. – Energieffektivitet er en stadig viktigere miljøtrend, og vi ønsker å være en...
Source
Bislett stadion har fått 1100 m2 med solcellepaneler på tribunetakene, og produksjonen av strøm er i gang. Det forteller Kultur- og idrettsbygg Oslo KF i en pressemelding. Solpanelet består av høyeffektive paneler som absorberer mest mulig sollys, og ergo produserer mest mulig strøm. Som en del av Oslo kommunes satsning på miljø, blant annet gjennom energieffektivisering, har Kultur- og...
Source
Mange stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er å satse på solenergi i et land som Norge, og det er en vanlig oppfatning at solpanelene gir dårligere effekt langt i nord enn i resten av Europa. Det stemmer imidlertid ikke ifølge Professor Tobias Bøström ved Universitetet i Tromsø. – Det vi har fått nå, svart på hvitt, er at vi får ut like mye fra et optimalt vinklet panel her i Tromsø som du...
Source
Oljeselskapet har inngått avtale med Martifer Renewables om kjøp av 50 prosent eierandel i solenergiprosjektet Guanizul 2A (G2A) i Argentina. Norske Scatec Solar kjøper også opp 50 prosent.
Her er prosjektet. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Equinor.
I en melding skriver Equinor at prosjektet har potensial til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
I samme melding uttaler konserndirektør for Nye energiløsninger, Irene Rummelhoff, følgende:
– Vi går inn i et fornybarmarked med vekstpotensial gjennom et modent og avansert solenergiprosjekt. Etter en dramatisk reduksjon av kostnadene innen solenergi, ser vi fram til å samarbeide med vår partner, myndighetene i Argentina og den lokale forsyningskjeden for å fremme solenergi som en konkurransedyktig energikilde.
20 års kraftkjøpsavtale
G2A er ifølge selskapet byggeklart. Prosjektet er på 117 megawatt og ligger i San Juan-regionen i Argentina.
I desember i fjor ble prosjektet tildelt en 20 år lang kraftkjøpsavtale i en auksjon arrangert av elektrisitetsmyndighetene i Argentina.
Les også: Uenighet om hvor fort solselskapet skulle vokse førte til at hele styret gikk
Endelig investeringsbeslutning skal komme senere i 2018, med mulig produksjonsstart mot slutten av 2019, skriver Equinor.
Sikret større prosjekter i Ukraina
Tidligere denne måneden sikret Scatec Solar, som nå er blitt partner med Equinor i Argentina, seg to større solprosjekter i Ukraina.
Det oslobaserte solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene.
Hør podkast: Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
På kapitalmarkedsdagen for Scatec Solar i mai meldte selskapet at de nå produserer elektrisitet fra solparker på til sammen 322 megawatt.
Per i dag har de kraftverk på totalt 1,1 gigawatt under konstruksjon, og målet er å nå en produksjon på 3,5 gigawatt innen 2021.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Standarden har vært bibelen for bransjen de siste 20 årene og er nå oppdatert med nye satsningsområder som sol, elbillading og energibufring. Med nye, gode verktøy og løsninger på mange av sikkerhetsutfordringene, er bedre og ikke minst tryggere boliger og næringsbygg målet. Få tak i standarden NEK 400 på standard.no Se hele reportasjen fra lanseringen i filmen over.
Source
Fra 5. juni av kan også eiere av fritidsboliger benytte seg av Enovas støtteordning til boligeiere. Det forteller Enova i en pressemelding. – Av de 465.000 fritidsboligene i Norge er cirka 75 prosent knyttet til strømnettet. Samtidig stiller stadig flere tilnærmet samme krav til komfort på hytta som hjemme. I typiske hytteområder kan det skape utfordringer for det lokale strømnettet som ikke er...
Source
