Hver uke oppdaterer NVE tallene for fyllingsgraden i landets vannmagasiner. De lå en stund litt under normalen, men har tatt seg kraftig opp de siste ukene.
I den siste oppdateringen skriver NVE at fyllingsgraden for landet under ett nå ligger på 54,7 prosent. Det er en økning på hele 8,5 prosentpoeng fra uken før.
Totalt er det 1893 vannkraftverk i Norge fordelt på 694 eiere.
På østlandet er det 194 vannkraftverk som totalt har en magasinkapasitet på 5,7 TWh. Der steg fyllingsgraden fra 58,2 prosent til 69,2, og dermed ligger vannstanden godt over normalen for denne tiden av året. Det er på tross av at den senest i uke 19 tangerte bunnoteringen for den tiden av året.
På sørvestlandet passerte også fyllingsgraden 60 prosent. Den endte på 64,4 prosent, opp fra 56,3 prosent uken før. Dette er det største elspotområdet med en total kapasitet på 32,7 TWh fordelt på 463 vannkraftverk.
I Midt-Norge endte fyllingsgraden på 58,2 prosent. Her er det en total kapasitet på kun 7,8TWh fordelt på 348 vannkraftverk.
I Nord-Norge er det 237 vannkraftverk som totalt har en kapasitet på 19,3TWh. Der er fyllingsgraden nå oppe i 38,8 prosent.
I motsetning til resten av landet, ligger fyllingsgraden her nede på det laveste nivået for denne tiden av året.
På Vestlandet er det 350 vannkraftverk med en total kapasitet på 16,5 TWh. Der ligger fyllingsgraden nå på 47,3 prosent.
Les også:
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Oljeprisen er notorisk vanskelig å forutsi. Samtidig er den en av de store faktorene for hvordan det går med Norge og statsbudsjettet.
Etter at oljeprisen holdt seg relativt stabil og relativt høy på starten av året, oppjusterte regjeringen sin prisprognose da de la frem revidert statsbudsjett. Da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor høst lå det til grunn en forutsetning om at oljeprisen kom til å ligge på 425 norske kroner i snitt gjennom året. Det så lenge greit ut, og det var først da revidert statsbudsjett ble lagt frem at oljeprisen var nede på dette nivået.
I det reviderte statsbudsjettet ble imidlertid prisforventningen jekket opp til 444 norske kroner pr. fat. Det gikk greit relativt fort, og oljeprisen økte raskt til over det nivået igjen.
Nå har imidlertid oljeprisen falt nok en gang, og i skrivende stund ligger den nå på 48,47 dollar fatet. Med en dollarpris på 8,41 kroner betyr det en norsk oljepris på 407,63 kroner. Det vil si 36,37 kroner under det statsbudsjettet forventer.
Heldigvis har vi litt å gå på. Ser vi på oljeprisen så langt i år, har den i snitt ligget på 53,49 dollar fatet. En fortløpende omregning til norske kroner viser at det gir en snittpris på 453,21 kroner fatet.
Les også:
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Norge har tilnærmet 100 prosent fornybart kraft i strømnettet, og det er primært takket være vannkraften. Den står for omtrent 96 prosent av all kraftproduksjon, mens resten kommer fra vindkraft og varmekraft.
De fleste tar nok vannkraften for gitt, og det er til og med tilfeller der vannkraftverk forteller at de får spørsmål om hvorfor de ikke satser på fornybar energi. Sol- og vindkraft vokser raskt over hele verden, og det satses også i Norge på disse spennende energiteknologiene.
Nå har NVE laget en oppdatert over alle de norske vannkraftverkene, og enerWE har tatt en liten titt på datagrunnlaget for å hente ut litt informasjon.
Totalt er det 1893 vannkraftverk i Norge.
Rangert etter hvor mye de faktisk produserer i året, er dette de ti største vannkraftverkene i Norge:
Tonstad (Sirdal kommune): 4357GWh
Kvilldal (Suldal kommune): 3611GWh
Aurland I (Aurland kommune): 2508GWh
Svartisen (Meløy kommune): 2466GWh
Tokke (Tokke kommune): 2327GWh
Rana (Rana kommune): 2183GWh
Sy-Sima (Eidfjord kommune): 2158GWh
Nedre Røssåga (Hemnes kommune): 2001GWh
Aura (Sunndal kommune): 1852GWh
Brokke (Valle kommune): 1555GWh
Samtidig er det veldig mange små kraftverk. Hele 329 av de produserer mindre enn 1GWh i året. Snittproduksjonen er da også nede i 19,5 GWh, og medianproduksjonen er helt nede i 1,9GWh.
Det norske strømmarkedet er delt inn i fem elspotområder:
NO1: Østlige deler av østlandet fra Buskerud og nordover
NO2: Sørlig del av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland og sørlige del av Hordaland
NO3: Nordre og vestre del av Sogn og Fjordane, deler av Oppland, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene
NO4: Resten av Nord-Trøndelag og Nord-Norge
NO5: Midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn
Her handles spotprisene innenfor hvert elspotområde på timesbasis på Nordpool-børsen.
Slik fordeler vannkraftverkene seg på de fem elspotområdene:
Østlandet: 194 vannkraftverk
Sørvestlandet: 463 vannkraftverk
Midt-Norge: 348 vannkraftverk
Nord-Norge: 237 vannkraftverk
Vestlandet: 350 vannkraftverk
Hele 297 av dagens 426 kommuner har egne vannkraftverk. Disse kommunene har flest vannkraftverk:
Suldal: 46
Kvinnherad: 39
Rana: 28
Gloppen: 26
Førde: 20
Hjelmeland: 19
Jølster: 18
Ørsta: 18
Odda: 17
Stryn: 17
De 1893 vannkraftverkene er fordelt mellom 694 eiere. Mange av de eier bare ett vannkraftverk, men det er også noen store aktører som eier mange. Disse er det ti største målt i antall vannkraftverk:
STATKRAFT ENERGI AS: 94
SMÅKRAFT AS: 46
EIDSIVA VANNKRAFT AS: 41
AGDER ENERGI VANNKRAFT AS: 37
BKK PRODUKSJON AS: 35
Ukjent: 35
NORSK GRØNNKRAFT AS: 29
SKAGERAK KRAFT AS: 27
E-CO ENERGI AS: 22
NORSK HYDRO RJUKAN NÆRINGSPARK: 21
Mange av våre lesere har sikkert merket seg at vi i enerWE er opptatt av å finne frem faktaopplysninger om bransjen, for så å bruke det som underlag i vår videre journalistikk. Denne NVE-databasen er således et veldig godt verktøy som vi setter pris på å få tilgang til. Hvis du har tips om hva vi bør følge opp innen denne delen av bransjen, er det bare å ta kontakt med undertegnede redaktør på anders@enerwe.no.
Her kan du selv sjekke ut NVE’s nye vannkraftverkdatabase.
Les også:
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Hver uke oppdaterer NVE sin oversikt over fyllingsgraden i vannmagasinene. Vi er nå i en periode der de raskt fylles opp igjen etter at de for noen uker siden var nede på årets laveste nivå.
Vannkraften står for mellom 95 og 97 prosent av strømproduksjonen som er tilgjengelig i det norske kraftnettet, og den genereres av totalt 1893 vannkraftverk.
For landet som helhet ligger fyllingsgraden nå på 46,2 prosent, opp fra 41,2 prosent for en uke siden.
På Østlandet er fyllingsgraden godt over halvfull med en fyllingsgrad på 58,2 prosent.
Det er også tilfellet på Sørvestlandet der fyllingsgraden nå ligger på 56,3 prosent.
I Midt-Norge er fyllingsgraden 45,9 prosent.
Nord-Norge er området som skiller seg ut, og der er fyllingsgraden nå nede på bunnivået. Med 33,5 prosent har den steget litt fra 32,1 prosent i forrige uke, men dette er fortsatt det laveste nivået for denne tiden av året.
På Vestlandet er fyllingsgraden nå på 37,0 prosent.
Les også:
Nok en uke med kraftig økning av vannmengden
Kraftig økning i fyllingsgraden i vannmagasinene
Fyllingsgraden fortsetter å synke
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Nå er fyllingsgraden under 30 prosent
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Kristin Færøvik er administrerende direktør i Lundin Norway. Hun var på Stavanger Energy Conference for å fortelle litt om selskapet og deres prosjekter på norsk sokkel.
Lundin var et rent leteselskap de første årene, men fra 2015 er de et komplett operatørselskap.
– Kjernen i det vi driver med er fortsatt leting. Det er der vi legger grunnlaget for videre vekst, sier Færøyvik.
Hun er opptatt av at leteaktiviteten er bærebjelken både for Lundin Norway og for norsk sokkel generelt.
– Vi har satset for fullt på leting også gjennom nedturen som industrien har vært gjennom, sier Færøvik.
Hun er glad og stolt over at eierne ikke trappet ned på leteaktiviteten, men lot selskapet kjøre på for fullt. Det har vært bra for Lundin som selskap, men Færøvik påpeker at det også er helt essensielt for resten av bransjen og alle som er involvert i aktiviteter på norsk sokkel.
– Det å holde leteaktiviteten oppe er ekstremt viktig for aktiviteten på norsk sokkel, sier Færøvik.
Hun legger til at det er anslått at 65 prosent av de uoppdagete ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet.
– Det er ingen tvil om at Barentshavet er Norges nye oljeprovins, sier Færøvik.
Som så mange andre topper i olje- og gassbransjen, er også Færøvik opptatt av debatten om og rundt bransjen. Lundin-sjefen slår da også fast at det er stor etterspørsel etter oljen og gassen som produseres, og at den etterspørselen vil vare.
– Vi får fremdeles solgt hvert fat med olje og hvert molekyl med gass som produseres på norsk sokkel, sier Færøvik.
Hun viser til prognoser fra IEA, og kommenterer at selv om andre fornybare energikilder vokser veldig raskt, så vokser de ikke raskt nok.
– Utbyggingen av fornybar energi dekker foreløpig ikke økningen i forbruk, sier Færøvik.
Hun er åpen for at dette kan forandres i årene fremover, men er likevel overbevist om at bransjens energileveranser vil bli etterspurt i mange mange år fremover.
– Norsk olje og gass har en lang fremtid foran seg. Det norske oljeeventyret vil vare i minst et par generasjoner til, sier Færøvik.
Det betyr ikke at det går av seg selv, men Lundin-sjefen tror norske aktører og norske leverandører er godt rustet til å klare seg godt i den globale konkurransen de kommende årene.
– Vi har brukt 50 år på å bygge opp en industri med en kompetanse som er helt i verdenstoppen, sier Færøvik.
Les også:
– 2018 blir bedre enn 2017
– Her er vi veldig positive til olje- og gassbransjen
– Vi som industri må bli flinkere til å framsnakke bransjen
Stavanger Energy Conference arrangeres denne uken på Rosenberg verft i Stavanger. enerWE er tilstede som mediepartner for å rapportere om hvordan det går med oljebransjen i oljehovedstaden.
Det er ingen tvil om at det har vært noen tøffe år, og bransjen er langt fra friskmeldt. Det er imidlertid optimisme å spore, og finansanalytiker Magnus Olsvik fra Swedbank er en av de som som mener at det er flere signaler om at ting kan være i ferd med å bli bedre.
– 2018 blir bedre enn 2017, sier Olsvik.
Han mener at det er flere faktorer som taler for det, men er rask til å påpeke at det er noe usikkerhet knyttet til prognosen.
– De to tingene som skaper usikkerhet i dag er OPEC og amerikansk skiferproduksjon, sier Olsvik.
Denne gangen har imidlertid OPEC klart å gjennomføre de kuttene de har sagt de skal gjøre, og hvis de fortsetter med det så kan det gi positivt utslag for oljeprisen. Skiferproduksjonen er også nær toppen de hadde i 2015, så det er ikke sikkert at de kan kjøre på med så mye mer nå.
– Slik bildet ser ut er det underskudd på en million fat på slutten av dette året, sier Olsvik.
I så fall blir det første gang på lenge at tilbudssiden er lavere enn etterspørselen.
– Vi forventer at 2017 viser «undersupply» for første gang siden 2013, sier Olsvik.
Det har vært mye snakk om oljeprisen og hvorvidt offshoreoljen er konkurransedyktig på lang sikt. Det er jo knyttet store kostnader til det å hente ut oljen fra langt ute på havet kontra det å hente den opp på land.
– Offshore er faktisk konkurransedyktig på dagens priser. Forskjellen er levetiden. Offshore tar det mange år før oljen kan hentes ut, sier Olsvik.
Begredelig riggmarked
– Nesten halvparten av riggene er uten jobb, og det er det laveste vi har hatt siden 80-tallet, sier Olsvik.
Dermed er det umulig å få godt betalt, og det gjør at mange rigger har blitt satt på vent.
I 2014 var det cirka 400 tilgjengelige rigger, mens det nå er omtrent 330.
– Riggmarkedet er helt begredelig med omtrent 50 prosent utnyttelse. Vi ser tegn på at det når bunnen i år. Oppturen kommer nok til å være svakt, og lønnsomheten kommer til å være svak de neste to årene, sier Olsvik.
Swedbank-analytikeren tror at vi ender med en total flåte på omtrent 300. Som en følge av nedgangen har utnytelsesgraden steget noe.
– Utnyttelsesgraden har faktisk steget i 2017. Det er ikke noe voldsomt å rope hurra for 2-3 prosentpoeng, sier Olsvik.
Han tror at utnyttelsesgraden må opp i omtrent 85 prosent før prisene tar seg ordentlig opp.
På vei opp igjen
– Vi har hatt tre år med fallende investeringer. Det har ikke skjedd siden 80-tallet, sier Olsvik.
Oljeinvesteringene i Norge har falt kraftig, men det investeres fortsatt flerfoldige milliarder og det kan se ut som at det er på vei opp igjen.
– Selv om vi er på den verste nedturen siden 80-tallet, er det ting som går riktig vei, sier Olsvik.
Selv om året i år ikke blir så mye å rope hurra for, mener Swedbank-analytikerne at det er året det begynte å gå i riktig retning igjen.
– 2018 ser ut til å bli bedre enn i år, sier Olsvik.
Les også:
– Her er vi veldig positive til olje- og gassbransjen
– Vi som industri må bli flinkere til å framsnakke bransjen
Stavangers ordfører, Christine Sagen Helgø, var tilstede på Stavanger Energy Conference som blir arrangert på Rosenberg verft denne uken. enerWE benyttet anledningen til å spørre henne om hvordan det nå går for oljebransjen i oljehovedstaden, og hvordan Stavanger-befolkningen ser på bransjen etter noen tøffe nedgangsår.
– Her på Stavanger Energy Conference er det optimisme. Her har man fått troen tilbake på olje- og gassbransjen, sier ordfører Helgø til enerWE.
Oljebransjen har alltid vært viktig for Stavanger, men byens befolkning er ikke bare medgangssupportere. Ordføreren mener at innbyggerne fortsatt er stolte av bransjen, og at de støtter opp om den.
– Her er vi veldig positive til olje- og gassbransjen. Det er ingen andre byer som har oljeprisen hengende på et stort skilt i sentrum, men det har vi i Stavanger, sier Helgø.
Hun velger å beskrive byen som Norges energihovedstad.
– Stavanger er energihovedstaden i Norge, og kanskje i Europa, sier Helgø.
Selv om ordføreren og Stavangerbefolkningen er positive tilbransjen, mener også Helgø at de må jobbe aktivt med å fortelle resten av befolkningen om hvorfor bransjen er så viktig.
– Det er viktig at vi framsnakker bransjen. Vi må være stolte av olje- og gassbransjen, sier Helgø.
Hun trekker frem at den norske velferden med gode skoler og helsetjenester er takket være de enorme inntektene som olje- og gassbransjen bidrar med. Dette forstår de i Stavanger, men hun mener at resten av landet kanskje burde hatt en større forståelse for dette.
– Det mange generelt i Norge, og spesielt på andre siden av fjellet, som ikke forstår hvor stor og viktig denne bransjen er, sier Helgø.
Hun synes ikke bransjen får den oppmerksomheten den fortjener.
– Alle skulle vært en tur på en plattform i Nordsjøen. Da tror jeg man hadde forstått hva det dreier seg om, sier Helgø.
Se hele intervjuet i videoavspilleren øverst i artikkelen.
Les også:
– Vi som industri må bli flinkere til å framsnakke bransjen
Stavanger Energy Conference arrangeres på Rosenberg verft onsdag og torsdag denne uken. enerWE er tilstede for å høre mer om hvordan det går med bransjen i Norges «oljehovedstad».
Jan Narvestad er administrerende direktør i Rosenberg verft, og han brukte sitt foredrag til å fortelle litt om hvordan de og bransjen har opplevd nedturen og hvordan de ser for seg fremtiden.
– Vi har hatt en vanvittig tøff periode. Det gjelder alle aktører som er eller har vært en del av olje- og gassbransjen. Dette har vært den desidert tøffeste perioden noen gang for olje- og gassindustrien, sier Narvestad.
En skulle kanskje tro at en toppleder i denne bransjen skulle sitte der og drømme om de gode gamle dager da oljeprisen var skyhøy og alle leverandører jobbet på spreng for å klare å levere, men slik tenker ikke Narvestad.
– Den toppen der håper og tror vi at vi aldri ser igjen, sier Narvestad.
– Det gikk på bekostning av kvalitet, gjennomføringstid og effektivitet. Det førte til en enorm kostnadsdriv, sier Narvestad.
Han legger også til at mange av investeringene under den ekstreme oppturen gikk til utenlandske leverandører, men at den norske leverandørindustrien nå er godt rustet til å kapre kontraktene som utlyses.
– Vi er i ferd med å fase ut investeringene som har gått internasjonalt, sier Narvestad.
Selv er han optimist på vegne av Rosenberg og resten av den norske leverandørindustrien.
– Vi er i en bransje som vi skal være veldig stolt av, og en bransje som har en stor fremtid foran seg, sier Narvestad.
Som så mange andre bransjetopper, trekker også han frem energiprognosene.
– Selv i 2050 vil en stor del av energien komme fra olje og gass. Det tror jeg er viktig at vi tar med oss, sier Narvestad
Han mener at mange glemmer å ha på seg de langsiktige brillene.
– Det er flere og flere som snakker ned oljen. Noe av det er fornuftig, men man må se på hva som er sannsynlig når det gjelder den fremtidige miksen i energibehovet, sier Narvestad.
Han viser til at prognosene tilsier at verden trenger mer energi, og at store deler av den energien også i fremtiden må komme fra olje og gass.
– Det er fortsatt et veldig bra marked på norsk sokkel. Vi har over 80 felt som i dag er i drift. De har lange perspektiver. Det er også ni felt som er på vei inn. Selv om det drar mer og mer nordover er det fortsatt mange spennende oppgaver for oss sørpå, sier Narvestad.
Han mener at Rosenberg er godt rustet, og at de var tidlig ute med å ta nødvendige grep.
– Vi så tidlig i 2014 konturene av det som skulle komme, og var tidlig ute med å gjøre justeringer, sier Narvestad.
De undervurderte imidlertid hvor stor nedgangen var, og de hadde en ekstra tøff periode der de ikke vant noen av kontraktene de bød på.
– Første halvår 2015 tapte vi alt vi bydde på. Så hadde vi en samling utover høsten, og våren 2016. Da fikk vi en tilslagsprosent på over 80 prosent, sier Narvestad.
Avslutningsvis gjentok Rosenberg-sjefen sitt budskap om at bransjen må komme på banen, og bli flinkere til å kommunisere.
– Vi har en fantastisk industri. Dessverre er det flere og flere som snakker ned denne industrien av flere grunner, sier Narvestad
– Jeg tror det er viktig at vi som industri blir flinkere til å framsnakke bransjen. Den er viktig for arbeidstagerne og arbeidsgiverne, men den er også ekstremt viktig for Norge, sier Narvestad.
SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for statens inntekter og utgifter. De viser at inntektene totalt sett økte med 2,5 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor, men at utgiftene økte med hele 11,0 prosent. Dermed endte inntektene på 316 milliarder, mens utgiftene kom opp i hele 341 milliarder kroner. Det betyr at staten endte med et underskudd på 26 milliarder kroner som må dekkes opp gjennom overføring fra oljefondet.
Når det gjelder olje- og gassinntektene skulle man kanskje tro at inntektene ville være markant høyere i årets første kvartal enn i samme periode i fjor. Oljeprisen har jo tatt seg kraftig opp, og holdt seg stabilt på mellom 50 og 55 dollar fatet i årets første kvartal.
Slik gikk det likevel ikke. Skatteinntektene fra utvinning av petroleum fallt fra 11,3 milliarder til 9,2 milliarder kroner. Samtidig falt inntektene fra avgifter på utvinning fra 238 til 135 millioner kroner. Utbyttet fra Statoil gikk også fra 4 milliarder til null kroner.
På den annen side økte kontantstrømmen fra Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) fra 22,3 til 26,3 milliarder kroner. Dermed endte petroleumsinntektene på 35,6 milliarder kroner totalt, ned fra 37,9 milliarder kroner i første kvartal i fjor.
Les også: Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
