I rapporten «Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelaterte virksomheter 2016» tar SSB for seg noen nøkkeltall om den norske kraftbransjen. Rapporten er finansiert av Energi Norge.
– I 2016 var det 20.910 sysselsatte i kraftsektoren. Dersom vi kun ser på kraftnæringen var det 15.339 sysselsatte i 2016, en vekst på 9,3 prosent i perioden 2004 – 2016, skriver SSB i rapporten.
Av disse er ca 20 prosent kvinner, og kvinneandelen har holdt seg stabilt siden 2004. Snittalderen er 44,7 år. og 36 prosent av de ansatte har utdanning på høyere nivå.
Antall lærlinger har økt de siste årene.
– I 2016 var det 839 lærlinger innen kraftsektoren. Antallet lærlinger økte dermed med 382, tilsvarende 83 prosent, sammenlignet med 2004. 71 prosent av lærlingene i 2016 var energimontørlærlinger, skriver SSB i rapporten.
Disse lærlingene fordeler seg på følgende fagområder:
Elektriker: 4%
Energimontør: 71%
Energioperatør: 4%
Telemontør: 9%
Industrimekaniker: 2%
Andre: 9%
De mest vanlige utdanningene for sysselsatte i kraftsektoren er energimontør eller energioperatør. De utgjør omtrent en femtedel av de ansatte.
Energimontører/energioperatører: 3.657
Teknisk fagskole: 1.212
Ingeniørutdanning, elektronikk: 1.248
Sivilingeniørutdanning, elektronikk: 668
Maskin, ingeniør, og sivilingeniørutdanning: 468
Bygg- og miljøteknikk, ingeiør- og sivilingeniør: 278
Økonomisk-administrative fag: 2.049
Informasjons- og datateknologi: 383
Andre: 10.947
Last ned og les hele rapporten her.
I fjor forsvant totalt 166.000 arbeidsdager som følge av arbeidskonflikter. Det viser nye tall fra SSB.
– I 2016 vart det registrert 14 arbeidskonfliktar med til saman 8.900 involverte arbeidstakarar. Flest tapte arbeidsdagar var det i hotell- og restaurantvirksomhet. Her var det 6.300 arbeidstakarar involverte med tap av 92.700 arbeidsdagar. Dette utgjorde 56 prosent av alle tapte arbeidsdagar dette året, skriver SSB.
Brorparten av dagene gikk tapt i servicenæringen.
Det var flere og større arbeidskonflikter før, og det er få dager som gikk bort i fjor.
Når enerWE tar en videre titt i historikken ser vi at vi må tilbake til 2012 for å finne et år der det har vært registrert tapte arbeidsdager innen SSB-kategorien Olje- og gassutvinning og bergverksdrift.
Det har ikke vært så mange arbeidsdager som har gått tapt i olje- og gassbransjen siden årtusenskiftet.
Ser vi på industrien totalt sett har det vært noen flere konflikter:
Det var mange arbeidsdager som gikk tapt rundt år 2000, men etter det har det gått rolig for seg i industrien.
Men også i industrien har det vært relativt rolige forhold de siste årene.
Selv om dette er offisielle tall fra SSB, er det godt mulig at noen vil reagere på at de ikke kan stemme helt. SSB opplyser da også at statistikken bygger på en frivillig spørreundersøkelse. Det betyr at de som har svart kan ha glemt å ta med konflikter og dager som burde vært tatt med. Samtidig gjennomfører SSB stikkprøver som normalt vil avsløre større mangler ved statistikken.
På torsdag 11. mai legger regjeringen frem årets reviderte statsbudsjett. I den forbindelse skal de justere på postene, samt at de skal oppdatere anslaget for hva de forventer at oljeprisen vil ligge på i år.
I det ordinære statsbudsjettet forutsettes det en oljepris på 425 kroner fatet, og lenge så det ut til at prisen skulle ligge godt over det nivået. På torsdag og fredag i forrige uke falt imidlertid oljeprisen kraftig, og dermed var prisen under statsbudsjettets forutsetninger for første gang i år.
I skrivende stund noteres oljeprisen til 48,91 dollar mens dollarkursen står i 8,64 kroner. Det gir en oljepris på 422,58 kroner, 2,42 kroner under statsbudsjettets forventning.
Det er ikke dramatisk i seg selv, og oljeprisen er alt annet enn stabil. Den svinger mye, og det er ingen som med troverdighet kan slå fast at de vet med sikkerhet at den skal gå opp eller ned. Det er mange argumenter for begge deler.
I statsbudsjettet legges det imidlertid opp til at prisen vil stige i årene fremover. Det forutsettes at prisen skal være 425 kroner fatet i år, 438 kroner fatet neste år for så å stige til hele 510 kroner fatet i 2025. Dersom dette ikke slår til, vil statsbudsjettet gå på en økonomisk smell som må dekkes opp på et vis.
I desember oppdaterte SSB sine prognoser, og der kom de frem til at oljeprisen trolig vil ende på 451 kroner fatet i år. Det er deres tidligere tall på 425 som ligger til grunn for statsbudsjettet. I sin prognose anslår de at oljeprisen vil stige jevnt og trutt fra år til år:
2016: 375 kr
2017: 451 kr
2018: 464 kr
2019: 503 kr
Hvorvidt regjeringen velger å følge SSB’s prognose eller om de tar sine egne vurderinger gjenstår å se.
enerWE har vært i kontakt med finansdepartementet, og de vil ikke si noe om hvordan de kommer frem til sine prognoser. De bekrefter imidlertid at regjeringen også vil komme med et nytt anslag for oljeprisen når de legger frem revidert statsbudsjett på torsdag.
– Regjeringen vil, som vanlig, presentere nye anslag både for norsk økonomi og oljeprisen i revidert nasjonalbudsjett. Vi ønsker ikke å nå gå nærmere inn på hvordan disse prognosene beregnes, skriver Finansdepartementet i en epost til enerWE.
Det er sannsynligvis fristende for regjeringen å oppdatere prognosen med en høyere oljepris da det vil gi mer rom for å smøre diverse poster med ekstra midler. Så langt i år har jo den relativt høye oljeprisen gitt en beregnet ekstrainntekt på hele 5 milliarder kroner.
Hvis regjeringen velger å legge SSB’s prognose til grunn vil det gi flere milliarder kroner å rutte med. Så spørs det om de har rukket å få med seg det kraftige prisfallet i forrige uke, og om det i såfall har gitt utslag i form av lavere forventninger til oljeinntektene. Svaret får vi på torsdag.
Grafen viser oljeprisen målt i norske kroner hittil i år. Den røde linjen viser prisnivået som statsbudsjettet forutsetter i dag. Den grønne linjen viser nivået som statsbudsjettet forutsetter neste år. Den lilla linjen viser SSB’s anslag for gjennomsnittlig oljepris i år.
Les også:
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Hver måned sjekker enerWE hvordan det går med oljeprisen og hvordan det påvirker olje- og gassinntektene som det norske statsbudsjettet er helt avhengig av.
I fjor høst var det ikke lystig lesning. Da lå vi an til et underskudd på 20,6 milliarder kroner. I år så det imidlertid mye bedre ut. Senest i forgårs kunne vi rapportere at olje- og gassinntektene så langt ser ut til å gi oss 5 milliarder kroner mer å rutte med enn det som forutsettes i statsbudsjettet.
I statsbudsjettet legges det til grunn at Norge oppnår en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet. På det laveste hittil i år har den vært nede i 428,76 kroner – før i går. I snitt har den ligget på 460,66 kroner.
I går falt imidlertid oljeprisen ned på 48,30 kroner, samtidig som dollarkursen endte på 8,68 kroner. Det tilsvarer en pris pr. fat på 419,24 kroner, 5,76 kroner under forutsetningene i statsbudsjettet. Dersom det hadde vært gjennomsnittsprisen for hele året ville statsbudsjettet fått en smell på 814,3 millioner kroner.
I morgentimene i dag falt oljeprisen ytterligere. På sitt laveste var den helt nede i 46,75 dollar fatet, og det var årets laveste nivå. Det tilsvarer en norsk oljepris på 405,79 kroner fatet. Med en slik gjennomsnittspris ville det norske statsbudsjettet fått en manko på 2,7 milliarder kroner.
Etter denne bunnoteringen har imidlertid oljekursen steget litt igjen, og i skrivende stund noteres den for litt under 48 dollar fatet.
Det siste døgnets prisfall på oljen er ingen grunn til å få panikk. Som nevnt har oljeprisen ligget foran skjemaet så langt i år, og en liten nedtur er ikke et stort problem for Norge og norske olje- og gassinntekter. Prisfallet viser imidlertid hvor avhengig Norge er av en varig høy oljepris.
Det er også lett å se for seg hvor stor forskjell det vil bli på høstens politiske budsjettforhandling om oljeinntektene er 5 milliarder mer enn budsjettert enn om de er en eller flere milliarder mindre enn budsjettert. Disse kampene blir gjerne svært opphetet før de løses med en milliard eller to ekstra til et eller annet godt formål. Med dagens oljepris kan det bli vanskelig å smøre knirkete forhandlinger på den måten.
Les også:
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Norge er selvforsynt med fornybar strøm fra våre vannkraftverk, samt litt fra vindkraft, solenergi og varmekraft. Det gjør oss til en miljøvennlig energinasjon, og det sikrer oss gode priser på strømmen sammenlignet med andre land.
I motsetning til f.eks. tilfellet med bensinpriser, er det ikke så mye god og oppdatert statistikk tilgjengelig for det europeiske kraftmarkedet. enerWE har derfor måtte ta utgangspunkt i prisstatistikk fra Eurostat som ble samlet inn i juli 2016 for å finne ut hvordan det norske prisnivået på strøm er sammenlignet med resten av Europa.
Denne statistikken er dermed nesten ett år gammel, samt at den kun viser en felles strømpris for hvert land. Det betyr at den ikke viser de store forskjellene som er fra sted til sted og region til region, og ei heller hvor store variasjoner det er over tid. Statistikken egner seg likevel ganske godt til å si noe om hvordan prisnivåene kan sammenlignes på tvers av landegrensene.
Søylediagrammet viser hvordan strømprisen i Norge er sammenlignet med andre land i Europa.
Når vi ser på prisene ser vi at Norge ligger omtrent midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris.
Samtidig er det verdt å merke seg at listen over europeiske land med lavere pris enn Norge nesten utelukkende er østblokkland, mens de vestlige landene stort sett har høyere strømpris enn oss.
Danmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen.
Norge har i dag strømkabler til Sverige, Danmark og Nederland, og vi eksporterer mer enn vi eksporterer. En tidligere gjennomgang som enerWE har gjort viser imidlertid at vi importerte med enn vi eksporterte 36 av 117 dager hittil i år.
Ser vi på kraftprisene for landene vi utveksler strøm med, ser vi at Sverige har ca 25 prosent høyere strømpris enn oss, mens Nederland bare har cirka 7 prosent høyere strømpris. Danmark har derimot hele 104 prosent høyere strømpris.
Med tanke på diskusjonen om eventuelle nye strømkabler til Skotland, er det også verdt å se på strømprisene i Storbritannia. Ifølge denne statistikken fra Eurostat ligger den 29 prosent over de norske prisene.
Merk at strømprisene i oversikten er prisen som private husholdninger betaler, og at de inneholder strømprisen, nettleie, samt elektrisitetssavgifter og merverdiavgifter. Spesielt avgiftene kan variere mye fra land til land.
Et kjent gammelt ordtak sier at det er tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er verdt å ta med seg når man ser på statistikk som dette. Den viser et utdrag som ble samlet inn på et gitt tidspunkt i fjor, og den tar ikke for seg det som til dels kan være store lokale og globale variasjoner i prisnivået. Tidspunktet for når den ble innhentet kan også gi store utslag.
Vi velger likevel å presentere statistikken da den gir et perspektiv på hvordan prisnivået i de forskjellige landene ligger an i forhold til hverandre, og så vil vi følge opp dette med mer informasjon om de europeiske strømprisene og strømmarkedene.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm. Den tredje gikk på hvordan strømprisene svinger i løpet av døgnet.
Les også:
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Norge er selvforsynt med fornybar strøm fra våre vannkraftverk, samt litt fra vindkraft, solenergi og varmekraft. Det gjør oss til en miljøvennlig energinasjon, og det sikrer oss gode priser på strømmen sammenlignet med andre land.
I motsetning til f.eks. tilfellet med bensinpriser, er det ikke så mye god og oppdatert statistikk tilgjengelig for det europeiske kraftmarkedet. enerWE har derfor måtte ta utgangspunkt i prisstatistikk fra Eurostat som ble samlet inn i juli 2016 for å finne ut hvordan det norske prisnivået på strøm er sammenlignet med resten av Europa.
Denne statistikken er dermed nesten ett år gammel, samt at den kun viser en felles strømpris for hvert land. Det betyr at den ikke viser de store forskjellene som er fra sted til sted og region til region, og ei heller hvor store variasjoner det er over tid. Statistikken egner seg likevel ganske godt til å si noe om hvordan prisnivåene kan sammenlignes på tvers av landegrensene.
Søylediagrammet viser hvordan strømprisen i Norge er sammenlignet med andre land i Europa.
Når vi ser på prisene ser vi at Norge ligger omtrent midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris.
Samtidig er det verdt å merke seg at listen over europeiske land med lavere pris enn Norge nesten utelukkende er østblokkland, mens de vestlige landene stort sett har høyere strømpris enn oss.
Danmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen.
Norge har i dag strømkabler til Sverige, Danmark og Nederland, og vi eksporterer mer enn vi eksporterer. En tidligere gjennomgang som enerWE har gjort viser imidlertid at vi importerte med enn vi eksporterte 36 av 117 dager hittil i år.
Ser vi på kraftprisene for landene vi utveksler strøm med, ser vi at Sverige har ca 25 prosent høyere strømpris enn oss, mens Nederland bare har cirka 7 prosent høyere strømpris. Danmark har derimot hele 104 prosent høyere strømpris.
Med tanke på diskusjonen om eventuelle nye strømkabler til Skotland, er det også verdt å se på strømprisene i Storbritannia. Ifølge denne statistikken fra Eurostat ligger den 29 prosent over de norske prisene.
Merk at strømprisene i oversikten er prisen som private husholdninger betaler, og at de inneholder strømprisen, nettleie, samt elektrisitetssavgifter og merverdiavgifter. Spesielt avgiftene kan variere mye fra land til land.
Et kjent gammelt ordtak sier at det er tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er verdt å ta med seg når man ser på statistikk som dette. Den viser et utdrag som ble samlet inn på et gitt tidspunkt i fjor, og den tar ikke for seg det som til dels kan være store lokale og globale variasjoner i prisnivået. Tidspunktet for når den ble innhentet kan også gi store utslag.
Vi velger likevel å presentere statistikken da den gir et perspektiv på hvordan prisnivået i de forskjellige landene ligger an i forhold til hverandre, og så vil vi følge opp dette med mer informasjon om de europeiske strømprisene og strømmarkedene.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm. Den tredje gikk på hvordan strømprisene svinger i løpet av døgnet.
Les også:
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Norges kraftproduksjon kommer primært fra vannkraft, og den står nå for ca. 96,3 prosent av all strømmen som produseres i Norge.
Fordelene med vannkraft er mange. Den er fornybar, og dermed miljøvennlig, og produksjonen kan tilpasses forbruket. Så lenge det er vann nok i vannmagasinene kan vannkraftverkene justere produksjonen slik at den blir optimal med tanke på forbruket og prisnivået.
Totalt har vannmagasinene mulighet til å lagre en kapasitet som tilsvarer 84,3 TWh.
Hver onsdag klokke 13:00 oppdaterer NVE vannkraftstatistikken for hele landet, samt de fem elspotregionene som landet er inndelt i.
De siste tallene viser nå at landet totalt sett har under 30 prosent vann i sine magasiner. De er nå nede i 29,5 prosent, ned fra 31,5 prosent for en uke siden.
Dette er på det laveste nivået hittil i år, men det er da også i tråd med den årlige utviklingen. Det er nettopp rundt disse tider at det pleier å snu, og at magasinene begynner å øke igjen.
Ser vi på de forskjellige elspotområdene, ser vi at nivået enkelte steder er markant lavere, men at de også der er på normalnivået.
På Østlandet er vannmagasinene nå nede i 12,6 prosent.
På Sørvestlandet er det ganske mye mer å gå på. Der ligger vannmagasinene nå på hele 38,2 prosent.
I Midt-Norge ligger fyllingsgraden nå på 18,6 prosent.
I Nord-Norge ligger fyllingsgraden på 35,3 prosent. Det er relativt høyt, men er likevel et lite stykke under normalen for denne tiden.
På Vestlandet ligger fyllingsgraden på 16,3 prosent.
Ettersom fyllingsgraden i vannmagasinene er så vesentlige for den norske kraftproduksjonen kan de ses på som et av kraftbransjens viktigste nøkkeltall. enerWE kommer derfor til å rapportere regelmessig fra utviklingen, og dette gjøres ved hjelp av et egenutviklet dataverktøy som samler informasjonen, regner ut og presenterer grafer som viser fyllingsgradens utvikling gjennom året.
Les også:
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Norges økonomi og det norske statsbudsjettet er helt avhengig av en relativt høy oljepris. I statsbudsjettet opereres det med en forutsetning om at oljeprisen ligger på 425 norske kroner pr. fat i år, og at den vil stige til 438 kroner fatet neste år før den i 2025 er oppe i 510 kroner fatet.
Dette betyr at vi som nasjon er avhengig av en høy oljepris og/eller en gunstig dollarkurs for å holde hjulene på AS Norge i gang.
Hver måned sjekker derfor enerWE hva status er ved å kryssjekke oljeprisen og dollarkursen opp mot statsbudsjettet. Det gjør vi ved hjelp av et egenutviklet databasert verktøy som automatisk samler inn nøkkeltallene og regner ut hvordan vi ligger an, for så å presentere resultatene i noen oversiktlige grafer.
Hvis vi begynner med oljeprisen målt i dollar, ser vi at den i april begynte med et løft tilbake til årets normalnivå, før den så falt igjen.
Samtidig har dollarkursen steget relativt jevnt og trutt, og er nå tilbake omtrent på samme nivå som ved årsskiftet.
Dette hjelper litt på oljeprisen målt i norske kroner, men inntektene har uansett falt noe. Det er likevel litt å gå på før den er nede på de 425 kronene som ligger til grunn for statsbudsjettet i år, og den har også en klaring til forutsatt oljepris neste år.
På sitt laveste nivå har oljeprisen så langt i år vært nede i 428,76 kroner, mens den på sitt høyeste har vært oppe i 486,18 kroner. Toppnoteringen kom 6. januar i år, men det var ikke langt fra at toppnoteringen ble slått i april. Den 11. april var den oppe i 483,15 kroner fatet.
Ser vi på utviklingen av oljeprisen så langt i år, og gjør en liten regneøvelse med utgangspunkt i hvor mye over budsjettet oljeprisen ligger på, kommer vi frem til et gledelig tall. I snitt har oljeprisen ligget 35,66 kroner over det som ligger til grunn for statsbudsjettet, og hvis vi fordeler det over årets fire første måneder ser vi at staten ligger an til en olje- og gassinntekt som er hele 5 milliarder kroner mer enn budsjettert. Det er kjærkomne penger som kan finansiere mang en politisk hjertesak.
Les også:
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Når forbrukerne betaler strømregningen gjøres det med utgangspunkt i dagspriser. Slik er det ikke for de profesjonelle aktørene. De betaler spotpris pr. time.
Dette kan muligens bli endret når de automatiske strømmålerne er ferdig installert i alle norske hjem. enerWE har derfor tatt en titt på prisstatistikken hos Nordpoolspot.com for å se nærmere på hvor mye prisene faktisk svinger.
Disse prisene kan variere veldig mye, og når vi ser på tallene ser vi at for eksempel at spotprisen i Oslo har svingt helt fra 221,62 kroner på det laveste opp til hele 719,38 kroner på det høyeste. Det vil si at den høyeste prisen var hele 3,2 ganger så høy som den laveste!
Merk at spotprisene viser pris pr. MWh i norske kroner.
Den øverste svarte linjen viser maksimalprisen i Oslo hittil i år, mens den nederste svarte linjen viser den laveste prisen. Den grønne linjen viser medianprisen.
Disse voldsomme pristoppene er unntakene, og ikke regelen, men de forekommer rett som det er.
Grafen viser spotprisen for strøm i Oslo fra time til time hittil i år. Legg merke til at prisen egentlig ligger ganske jevnt, men at den flere ganger gjør et kraftig kortvarig hopp og når veldig høye prisnivåer.
Hvis vi ser på medianprisene, ser vi at de ligger langt mer stabilt, men at det er en tydelig svingning i løpet av døgnet. Hittil i år svinger den mellom 249,21 kroner midt på natten til 312,70 kroner like etter at folk flest har kommet seg på jobben.
Grafen viser hvordan spotprisene svinger i løpet av døgnet. Den svarte streken viser medianprisen for Oslo, mens Trondheim har gul linje, Molde har lilla, Bergen har blå og Kristiansand har grønn linje.
Strømprisen følger altså et mønster der den er lav på natten, før den stiger raskt og når toppen rundt 09:00-tiden for så å falle litt i løpet av dagen. Deretter stiger den litt utover ettermiddagen før den på kvelden faller ned igjen.
Dette mønsteret har en tydelig korrelasjon med strømforbruket som i grove trekk følger det samme mønsteret:
I motsetning til mange andre land kommer Norges kraft nesten utelukkende fra vannkraft. Dette er en fornybar energikilde der kraftproduksjonen kan tilpasses forbruket, og den norske kraftproduksjonen følger derfor omtrent samme mønster:
Det at strømprisen og strømforbruket er høyest på dagtid er en fordel for produksjon av solenergi i Norge. Det betyr at solenergien kan ta unna toppene som er på dagtid når strømmen er på sitt dyreste. På den andre siden kan vannkraftene velge å pøse på mer strøm i disse perioden for å trappe opp konkurransen.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm.
Les også:
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Norge er en energinasjon. Vi er en stor aktør innen olje og gass, og inntektene derfor utgjør en betydelig andel av statens inntekter. Samtidig er vi også store innen fornybar kraft i form av tilnærmet 100 prosent miljøvennlig kraftproduksjon fra først og fremst vannkraft, samt noe fra solkraft, vindkraft og varmekraft.
I motsetning til veldig mange andre land trenger vi ikke å bruke kull, gass eller atomkraft for å produsere nok strøm til landets innbyggere. Vi produserer nok fornybar kraft til å være selvforsynt, samtidig som vi også eksporterer noe strøm til våre naboland Sverige og Danmark, samt til Nederland.
Det er imidlertid ikke slik at vi kun eksporterer strøm. Vi importerer også.
En gjennomgang som enerWE har gjort viser at hittil i år har Norge importert mer strøm enn vi har eksportert 36 av 117 dager. Det betyr at vi importerer mer enn vi eksporterer 30,7 prosent av tiden.
Det norske strømmarkedet er delt opp i 5 regioner:
NO1: Østlige deler av østlandet fra Buskerud og nordover
NO2: Sørlig del av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland og sørlige del av Hordaland
NO3: Nordre og vestre del av Sogn og Fjordane, deler av Oppland, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene
NO4: Resten av Nord-Trøndelag og Nord-Norge
NO5: Midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn
Nordpool har statistikk som viser hvor mye disse regionene utveksler strøm med hverandre, samt med utlandet.
Kartet fra Nordpoolspot.com viser hvor mye strøm som går ut og inn av de definerte elspotområdene.
Ser vi på tallene fra Nordpoolspot.com ser vi at den norske strømproduksjonen svinger en del fra dag til dag.
Den daglige norske kraftproduksjonen svinger en del fra dag til dag.
Det gjør også krafteksporten. På det meste eksporterte Norge 80.532MWh på én dag.
Når vi ser eksporten i sammenheng med produksjonen ser vi at den utgjør opptil 15,5 prosent på sitt høyeste:
Hvorvidt det er høyt eller lavt kommer an på øyet som ser. Ser vi på kraftimporten, ser vi at den også svinger kraftig:
På sitt høyeste er den oppe i 59.469 MWh.
Det er fordeler og ulemper ved å knytte det norske strømnettet opp mot andre land. På den ene siden kan det gi høyere priser når norske kunder må konkurrere med utenlandske kjøpere om strømmen, men på den andre siden gir det mer robuste strømnett ettersom det blir lettere å balansere tilbud og etterspørsel. Dette kommer enerWE tilbake til i kommende artikler.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den andre artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene, og den kan du lese her.
Les også: Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
