Olje- og energiminister Terje Søviknes mottok i dag planer for utbygging og drift (PUD) for Njord og Hyme, samt for å koble til det nye feltet Bauge i Norskehavet.
enerWE fikk en prat med ministeren etterpå, og benyttet anledningen til å spørre hva disse prosjektene betyr for olje- og gassbransjen i dagens marked.
– De er veldig viktige. Det er investeringer på bortimot 20 milliarder kroner som betyr veldig mye for leverandørindustrien som har hatt en tøff periode. Det betyr mye for sysselsetting, men ikke minst for produksjon i 20 år fremover. Dette vil skape store verdier til fellesskapet, sier Søviknes til enerWE.
Dagens PUD skiller seg litt fra tidligere utbyggings- og driftsplaner.
– Det spesielle er at vi har hatt produksjon på Njord i 20 år. Det skulle egentlig vært avsluttet i 2013 allerede. Nå får vi 20 nye år. Det betyr at vi får utnyttet ressursene i feltet optimalt, sier Søviknes.
Totalt utgjør PUD-ene en investering på hele 19,8 milliarder kroner. Dette er penger som kommer svært godt med i dagens marked.
– En investering på 20 milliarder hadde vært den største investeringen ever på landjorden i tradisjonell industri, sier Søviknes.
Også for offshore-næringen er dette sårt trengte investeringer.
– 20 milliarder er fortsatt mye penger også offshore, og akkurat nå er det ekstra viktig fordi vi har hatt noen tøffe år bak oss, sier Søviknes.
Han er veldig glad for løftet som disse investeringene gir.
– Dette gir sysselsetting, dette gir arbeid til både ingeniører og fagarbeidere ute i industrien, og det setter jeg umåtelig pris på, sier Søviknes.
Les også: Investerer 20 milliarder på Njord og Bauge
GlobalPetrolPrices.com er en organisasjon som leverer statistikk og analyser om transportdrivstoff på verdensbasis. De fokuserer på bensin og diesel, samt LPG, og følger med på prisutviklingen i mer enn 100 land.
– Generelt set har rike land høye priser mens fattige land og land som produserer og eksporterer olje har markant lavere priser. Et unntak er USA, som er et økonomisk sett avansert land, men som likevel har lave bensinpriser, skriver GlobalPetrolPrices.com.
De kunne også lagt til Norge som et unntak. For på tross av at vi primært lever av å utvinne og eksportere olje og gass, har vi en av verdens høyeste bensinpriser.
Ifølge den siste oversikten til GlobalPetrolPrices.com har vi faktisk den nest høyeste bensinprisen, bak Hong Kong og foran Island og Israel.
GlobalPetrolPrices.com har regnet om fra lokale valutaer til dollar, og kommet frem til at Hong Kong har en literpris på 1,91 dollar, mens nordmenn betaler 1,84 dollar pr. liter.
Omregnet til norske kroner ser prislisten slik ut:
Land
Bensinpris
Hong Kong
kr 16,24
Norge
kr 15,64
Island
kr 15,22
Israel
kr 14,62
Monaco
kr 14,45
På verdensbasis er forøvrig snittprisen 1,03 amerikanske dollar, eller 8,76 kroner, literen.
GlobalPetrolPrices.com oppdaterer sine tall hver uke, og de samler inn tall fra flere forskjellige kilder i hvert enkelt land. Vi i enerWE merker oss imidlertid at de legger til grunn et prisnivå som er markant høyere enn det SSB opererer med. De kom frem til at bensinprisen lå på 14,87 kroner literen i februar, og at dieselprisen lå på 13,80 kroner.
Tallene til GlobalPetrolPrices.com oppdateres en gang i uken, men de ligger markant lavere. De opererer med en snittpris på 15,85 kroner for bensin og 14,82 kroner for diesel hittil i år.
Så må det sies at mange leste enerWE-artikkelen om gjennomsnittsprisene til SSB med vantro, og flere kommenterte at de ikke hadde sett noe til gjennomsnittsprisen som SSB rapporterte. Det kan ha flere årsaker. For det første svinger prisen mye i løpet av uken, og for det andre kan det være store forskjeller fra sted til sted rundt i landet.
Så langt i år har bensinprisen svingt mellom 15,44 og 15,97 kroner literen:
Tilsvarene har dieselprisen svingt mellom 14,34 og 14,98 kroner literen:
Avgiftene må selvsagt ta mye av skylden for at Norge har verdens nest høyeste bensinpris, men den forteller ikke hele sannheten alene. Det norske avgiftsnivået er veldig høyt, men som enerWE tidligere har rapportert har faktisk Nederland høyere bensinavgifter selv om de har litt lavere bensinpris enn Norge.
Les også:
Kraftig prishopp og salgsnedgang for bensin og diesel
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Energibyrået IEA’s Neil Atkinsom var i Oslo denne uken for å presentere sin ferske rapport Oil 2017. enerWE tok en prat med Atkinson, og benyttet anledning til å spørre om når vi ser «peak oil».
– Vi tror det er tilnærmet null sjanse for at vi når «peak oil»-etterspørsel i løpet av de neste fem årene. Etterspørselen kommer til å stige, og den drives av land som Kina, India og andre land i Asia. De har fortsatt en enorm økonomisk utvikling foran seg, sier Atkinson til enerWE.
Atkinsom har også vansker med å se for seg at det skal skje det nærmeste tiåret.
– Det er veldig usannsynlig. Det er vanskelig å se for seg at vi når «peak oil» om ti år. Oljen står for omlag 80 prosent av energien som brukes i transport, sier Atkinson.
På spørsmål fra enerWE tror han heller ikke at fornybar kraft kommer til å gjøre mye med oljeetterspørselen.
– Når det gjelder fornybare energikilder, har de dramatiske kostnadsreduksjonene gjort de konkurransedyktige med andre energikilder. De vokser raskt, men selv innen 2020 til 2030 er det usannsynlig at de vil kunne utgjøre noe sånt som 25 prosent, sier Atkinson.
Han påpeker at fornybar energi er veldig avhengig av hva slags insentiver myndighetene kommer med, og at det avgjør om det blir lukrativt å investere i fornybare energikilder.
– Asia er en stor region med kraftig vekst i oljeetterspørselen. De har historisk sett importert fra midtøsten, men etterhvert som midtøsten trenger mer olje selv vil de eksportere mindre, og da må Asia se litt lengre bort, sier Atkinson.
På spørsmål om hva IEA tror om oljeprisen, svarer han først at IEA er veldig forsiktig med å spå oljeprisen. Så legger han til at den trolig vil stige mot slutten av prognoseperioden.
– Med mindre investeringene øker er det potensiale for høyere oljepris mot slutten av vår prognoseperioden, sier Atkinson.
enerWE har i en serie artikler gått opp problemstillingene knyttet til lading av av elbiler i borettslag. Utfordringene er mange, og det er en type «høna eller egget»-problematikk der utbyggerne ikke vil ta kostnaden før elbilene blir utbredt nok samtidig som beboerne ikke vil kjøpe elbil før de kan få ladet i borettslaget.
Nå har stortingsrepresentantene Abid Raja fra Venstre og Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås fra SV stilt et representantforslag på Stortinget for å få fart på elbilladingen i borettslag.
– Stortinget har gjort vedtak som betyr at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler. For å få til det, trengs det en plan for opptrapping, samt at muligheten for å lade elbil i blokkbebyggelse, borettslag og sameier må bli betydelig bedre, skriver de i sitt forslag.
Forslagsstillerne påpeker at det er en rekke utfordringer knyttet til å sette opp elbilladere i borettslag, og at det er for vanskelig for beboerne å få gjennomslag for å sette opp ladepunkter. De vil ha en statsstøttet rådgivningstjeneste finansiert av Enova, samt en støtteordning. Selve ladepunktet skal likevel betales av hver enkelt bruker eller borettslag.
Stortingsrepresentantene mener også at regelverket må oppdateres slik at det kommer inn krav om at det legges tilrette for lading av elbiler.
– Et slikt krav bør utformes slik at grunninfrastrukturen er på plass, så kan selve ladepunktene settes opp ved behov, skriver forslagsstillerne.
Her er forslaget:
Stortinget ber regjeringen opprette en rådgivningstjeneste finansiert av Enova hvor boligbygg kan få rådgivning knyttet til installasjon av ladepunkt i fellesgarasjer o.l. Rådgivingstjenesten kan oppettes i samarbeid med kommunene.
Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å opprette en utløsende støtteordning hvor boligbygg kan søke om støtte til nødvendige infrastrukturinvesteringer for å tilby beboere å sette opp ladepunkt. Selve ladepunktet bekostes av den enkelte bruker eller borettslag.
Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nasjonalt regelverk for nybygg og rehabilitering av bygg stilles krav om tilrettelegging for ladepunkter på alle biloppstillingsplasser.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag, eierseksjonssameier og sameier rett til å anlegge ladepunkt med mindre det foreligger saklig grunn for det.
Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå en opptrappingsplan for å nå målet om at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler, med en viktig milepæl i 2021.
Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå en plan for hvilken virkemiddelbruk man planlegger for å nå målet om at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler.
Les også:
Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg, sier konsernsjefen i AF Gruppen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Derfor faller bensinsalget
Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig
Derfor er borettslagene elbil-sinker
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
Kristin Færøvik er styreleder i Norsk olje og gass. På deres årskonferanse i forrige uke fikk enerWE et videointervju med henne etter at hun hadde innledet konferansen. Hun var da klar på at Norge må satse for fullt på å finne nye felt som kan utvinnes.
– Norge må fortsette å utnytte de naturressursene vi er så heldige å ha utenfor kysten vår, sier Færøvik til enerWE.
Hun påpeker samtidig at bransjen også har egne interne utfordringer, og trekker frem sikkerhet og konkurransekraft.
– Vi må opprettholde konkurransekraften og videreutvikle industrien slik at vi kan fortsette å tiltrekke oss flinke folk og risikovillig kapital.
Som så mange i bransjen er også hun opptatt av at olje og gass får den oppmerksomheten og anerkjennelsen bransjen fortjener.
– Vi har en jobb å gjøre i forhold til å skape anerkjennelse for hvor viktig denne industrien er. Vi har en hel generasjon som ikke har opplevd et Norge uten oljepenger. Som ikke vet hva det vil si å ikke ha tilgang på lang foreldrepermisjon, billige barnehageplasser og barnehageplasser til alle, sier Færøvik til enerWE.
På spørsmål fra enerWE om det er noen sammenheng mellom kostnadskuttene og bekymringsmeldingene om sikkerheten offshore, forteller hun at de undersøker dette, men at de ikke har avdekket det så langt.
– Vi har ikke klart å påvise noen sammenheng så langt, men det betyr ikke at vi ikke leter etter årsaksssammenhengene. Det jobbes knallhardt hver eneste dag med å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå, sier Færøvik.
Bensinsalget har falt jevnt og trutt de siste årene. Samtidig har dieselsalget stort sett økt. Dette har flere årsaker, og elbiler er bare en av de. DE største faktorene er at bensinbilene blir mer drivstoffgjerrige, samt at bensinbilene kjører kortere og kortere.
Det er derfor ikke overraskende at bensinsalget faller, men det faller nok kraftigere enn mange ville forventet.
Ifølge nye tall fra SSB ble det solgt 78 millioner liter bensin i februar i år. Det er en nedgang på hele 9,3 prosent fra 86 millioner i februar i fjor.
Dieselsalget falt også. Det ble solgt 244 millioner liter i februar, mot 249 millioner liter i samme måned i fjor.
Forklaringen ligger muligens i prisøkningen. I februar i år lå snittprisen på bensin på 14,87 kroner pr. liter, mot 12,93 kroner literen i fjor. Det er en prisstigning på 15 prosent, og det er markant mer enn avgiftsøkningen som ble iverksatt fra 1. januar i år.
For diesel var det et smått utrolig stort prishopp på hele 26 prosent fra 10,95 kroner literen i fjor til 13,80 kroner literen i år.
Så spørs det om prisene holder seg. Mandag morgen observerte enerWE flere bensinstasjoner som solgte diesel til under 12 kroner literen og bensin til under 13 kroner.
Les også:
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Olje- og energiminister Terje Søviknes var tilstede på årskonferansen Veivalg som Norsk olje og gass arrangerte torsdag denne uken. Her var det full enighet om oljebransjens viktighet og alle som var tilstede visste godt hvor viktig bransjen er for Norge og velferdsstaten.
Fullt så opplyst og forståelsesfulle er ikke alle utenfor bransjen, og enerWE brukte anledningen til å spørre olje- og energiministeren om oljebransjen er i ferd med å tape samfunnsdebatten?
– Neida, det er det ikke. Det har vært en tøff periode der vi har fått to hendelser samtidig: Oljeprisfallet som gjør at folk kanskje ikke lenger tenker at Norge og velferdssamfunnet er så avhengig av olje og gass lenger, og så har du hatt Paris-avtalen og klimafokuset. Det gjør nok at veldig mange unge tenker at dette eventyret er slutt, men sånn er det ikke. Vi skal holde på med olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE.
Han tror ikke at folk flest forstår hvor mye oljebransjen bidrar med, og hvor avgjørende bransjen er for finansieringen av velferdsstaten.
– Nei, dessverre er det nok ikke sånt man sitter og diskuterer rundt middagsbordet hver dag, men jeg registrerer at det er en gryende oppmerksomhet rundt det at en sjettedel av statsfinansene har sin opprinnelse i olje og gass, sier Søkviknes.
Olje- og energiministeren fremhever spesielt de unge som en utfordrende, men også viktig gruppe, å nå frem til.
– Jeg tror vi må erkjenne at vi må kommunisere bedre, spesielt mot de yngre generasjonene. Vi må lære oss å kommunisere mer direkte med de unge på deres plattformer og deres premisser for å fortelle de om de store utfordringene med å skaffe verden nok energi. Nå tror nok mange at det bare er sol og vind kommer til å være i fokus fremover. Sol og vind er viktig og det er flott at de vokser, men de vokser fra et utrolig lavt nivå. Vi trenger olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE.
På spørsmål fra enerWE om selskapene i bransjen er aktive nok forteller ministeren at det er noe han tar opp hver gang han møter bedriftene i bransjen.
– I hvert eneste møte ber jeg instendig om at de tar del i samfunnsdebatten, sier Søviknes.
Avslutningsvis trekker han frem det han pleier å si om oljebransjen:
– Det er fortsatt lov å være stolt av å jobbe i oljen, og vi trenger de flinke hendene og de kloke hodene inn i fortsettelsen av dette eventyret, sier Søviknes.
Olje- og energiminister Terje Søviknes var tilstede på årskonferansen Veivalg som Norsk olje og gass arrangerte torsdag denne uken. Her var det full enighet om oljebransjens viktighet og alle som var tilstede visste godt hvor viktig bransjen er for Norge og velferdsstaten.
Fullt så opplyst og forståelsesfulle er ikke alle utenfor bransjen, og enerWE brukte anledningen til å spørre olje- og energiministeren om oljebransjen er i ferd med å tape samfunnsdebatten?
– Neida, det er det ikke. Det har vært en tøff periode der vi har fått to hendelser samtidig: Oljeprisfallet som gjør at folk kanskje ikke lenger tenker at Norge og velferdssamfunnet er så avhengig av olje og gass lenger, og så har du hatt Paris-avtalen og klimafokuset. Det gjør nok at veldig mange unge tenker at dette eventyret er slutt, men sånn er det ikke. Vi skal holde på med olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE.
Han tror ikke at folk flest forstår hvor mye oljebransjen bidrar med, og hvor avgjørende bransjen er for finansieringen av velferdsstaten.
– Nei, dessverre er det nok ikke sånt man sitter og diskuterer rundt middagsbordet hver dag, men jeg registrerer at det er en gryende oppmerksomhet rundt det at en sjettedel av statsfinansene har sin opprinnelse i olje og gass, sier Søkviknes.
Olje- og energiministeren fremhever spesielt de unge som en utfordrende, men også viktig gruppe, å nå frem til.
– Jeg tror vi må erkjenne at vi må kommunisere bedre, spesielt mot de yngre generasjonene. Vi må lære oss å kommunisere mer direkte med de unge på deres plattformer og deres premisser for å fortelle de om de store utfordringene med å skaffe verden nok energi. Nå tror nok mange at det bare er sol og vind kommer til å være i fokus fremover. Sol og vind er viktig og det er flott at de vokser, men de vokser fra et utrolig lavt nivå. Vi trenger olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE.
På spørsmål fra enerWE om selskapene i bransjen er aktive nok forteller ministeren at det er noe han tar opp hver gang han møter bedriftene i bransjen.
– I hvert eneste møte ber jeg instendig om at de tar del i samfunnsdebatten, sier Søviknes.
Avslutningsvis trekker han frem det han pleier å si om oljebransjen:
– Det er fortsatt lov å være stolt av å jobbe i oljen, og vi trenger de flinke hendene og de kloke hodene inn i fortsettelsen av dette eventyret, sier Søviknes.
