Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Det store feilgrepet
George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist.
Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall.
Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk.
Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide.
I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han.
Søksmål i sikte
Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP.
Ikke dyrt med nullutslipp
En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil.
Hydrogen i UK
Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark.
Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris.
Kullet dreper i Europa
Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Når vannstanden øker, blir stormflo mer alvorlig. Derfor må Europa investere mer i å sikre kysten mot stormfloskader, varsler forskere ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC).
Økt datakraft har gjort dem i stand til å kjøre vannstandsmodeller i høyere oppløsning og større skala, og beregne hvor store skadene kan bli i fremtiden. Det har gitt foruroligende resultater: I en artikkel i Nature Climate Change beregner de at det årlige skadebeløpet fra stormflo kan øke med opptil 1000 ganger i 2100.
For Norge er det spesielt ille: Det forventede årlige skadebeløpet her ventes å nå mellom 10 og 32 milliarder kroner i 2050. I 2100 ventes det å ligge på minst 126 milliarder, i det verste scenariet 1,3 billioner. Det tilsvarer omtrent alle utgiftene på statsbudsjettet for 2018. Bedre arealplanlegging langs kysten og fysiske stormflobarrierer må til for å sikre verdiene våre i fremtiden, fastslår forskerne. For de av oss som ikke har tilgang til Nature Climate Change, har Carbon Brief en grei gjennomgang.
Mer ekstremvær i vente
2018 har vært preget av flere ekstremt varme perioder i deler av verden. Dette kan det bli mer av de neste fem årene, ifølge en ny studiepublisert i Nature Communications.
Forskerne har brukt statistiske metoder for å lage en sannsynlighetsberegning av global temperatur i perioden 2018–2022. Den viser at naturlige variasjoner på toppen av den menneskeskapte komponenten i global oppvarming, gir en økt sannsynlighet for perioder med høye eller ekstremt høye temperaturer.
Dataene viser at havet vil varmes opp hurtigere enn luften over land, noe som kan øke risikoen for flommer, orkaner, tyfoner og sykloner. Metoden som er brukt innebærer å analysere data fra tidligere klimamodeller for å se hvilke som best kunne forutsi trender i temperaturutviklingen. Studien sier imidlertid ikke noe om regionale forhold, så det er ikke mulig ut fra dette å «varsle» flere hetebølger i Europa eller skogbranner i USA.
Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero har tro på den nye studien: – Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han til NRK.
Truer pensjonsfond med klimasøksmål
Tidligere i sommer ble det kjent at mange av de største pensjonsfondene i Storbritannia ikke har vurdert risikoen knyttet til klimaendringer. De bør de snarest gjøre, mener juristene i Client Earth i London.
Mandag skrev Financial Times at organisasjonen har sendt brev til fjorten britiske pensjonsfond der de advarer fondene mot fremtidige klimasøksmål dersom de ikke tar klimarisiko på alvor. Client Earth vet hva de snakker om.
For noen år siden gikk de til sak mot den britiske regjeringen fordi de mente myndighetene ikke gjorde nok mot luftforurensing. De vant og politikerne ble tvunget til å iverksette flere tiltak. Brevene som ble sendt pensjonsselskapene finner du her.
Billige utslipp fra kull
Den tyske kraftgiganten RWE, som er selskapet med størst CO2-utslipp i EU, har sikret seg mot økningen i CO2-prisen. RWE har kjøpt nok kvoter til å dekke utslippene frem til 2021 for en tredjedel av dagens markedspriser, forteller Bloomberg.
CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt kraftig den siste tiden og nådde denne uken 18 euro pr tonn, som er den høyeste prisen siden før finanskrisen. CO2-priser i denne størrelsesorden begynner å svi for mange kullselskaper, men RWE kan altså fortsette å kjøre kullkraftverkene sine uten å bekymre seg for ekstra kostnader.
Denne saken fra Reuters forklarer bakgrunnen for økningen i CO2-prisen som vi nå ser. En reform av systemet gjør at overskuddskvoter fra 2019 vil bli tatt ut av markedet, slik at tilbudet blir lavere. Dette betyr at man kan vente en videre økning av kvoteprisen fremover. Gjennomsnittet av analyser Reuter nylig har innhentet peker mot at CO2-prisen vil nå 20,79 Euro i 2020.
Denne artikkelen på Klimavakten forklarer hvordan kvotemarkedet fungerer.
Gassturbiner og stranded assets
«Stranded assets» er en betegnelse som ofte brukes når vi snakker om klima og langsiktige investeringer i petroleumssektoren. Da dreier det seg gjerne om saker der investor ikke tar høyde for at prosjektet kan stå i fare for å ikke svare seg dersom energiomstillingen går raskt nok og klimamålene nåes.
Denne uken bruker Finacial Times samme betegnelse – stranded assets – om gassturbinindustrien. I artikkelen «Gas turbine competition heats up as sales fall» heter det at naturgass fremdeles ofte blir beskrevet som «fremtidens drivstoff». Videre heter det at det nok ikke kan oppleves akkurat slik dersom du er tilbyder av turbiner for gassdrevet kraftproduksjon.
Salget av gassturbiner har skrumpet kraftig, takket være stadige prisfall innen fornybar energi. Og når markedet for gassturbiner kjølner, hardner konkurransen blant disse industriaktørene til. I artikkelen får IEA «æren» av å ha gitt næringen alt for store forhåpninger med formuleringen «golden age of gas» – spådommer som ikke har slått til på de syv årene som er gått takket være stadige prisfall på fornybar energi som sol og vind.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters.
Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul.
Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020.
Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020.
De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer.
Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull.
Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi.
At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn.
Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert.
Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance.
Kilde: Twitter/@jonasrooze
Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai.
Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing.
WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima.
EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv.
En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.
Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
