Tidligere partileder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har fått mye oppmerksomhet etter at han gikk ut og sa at han ikke trodde på FNs klimapanel eller at klimaendringene primært er menneskeskapt. Han ble irettesatt av nåværende partileder Siv Jensen, men flere av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter har gitt utrykk for de vil endre partiets syn på klimaproblemet. Olje og gass er bransjen som bidrar med mest penger til den norske statskassen, men det er også bransjen som forurenser mest. Med 15,1 millioner tonn CO2-utslipp i året er det ingen tvil om at olje- og gassbransjen må ta en stor del av støyten hvis vi skal nå klimamålene. Likevel stiller bransjen seg fullt og helt bak FNs klimapanel og målene som ble avtalt i Paris-avtalen. – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner fullt ut og arbeider ut fra at vi skal bidra til å nå det såkalte togradersmålet, sier Tore Killingland, spesialrådgiver for klima- og energipolitikk i Norsk olje og gass til enerWE. Han bekrefter også at dette er den rådende oppfatningen blant medlemsbedriftene. – Vårt syn er nøye gjennomarbeidet og forankret hos medlemmene og i styret. Det er utbredt enighet, sier Killingland. Norsk olje og gass har intet å utsette på hvordan klimaproblemet er satt på samfunnsagendaen, men er veldig opptatt av hvordan det skal løses. – Vi er ikke kritisk til noe spesielt i forhold til å erkjenne klimaproblemene og alvoret i å gjøre tiltak. Hvordan vi skal oppnå tiltakene er derimot et annet spørsmål, sier Killingland. Han og Norsk olje og gass er opptatt av at det jobbes paralellt med et annet av FNs mål, det som går på å forsyne hele verden med energien de trenger. – Det viktigste er å utvikle energimarkeder med lavest mulige utslipp med lavest kostnad for samfunnet som samtidig sikrer forsyningssikkerheten i en voksende global befolkning, sier Killingland. Killingland mener at olje og gass har en viktig rolle også i årene fremover, og at det lar seg gjøre å fortsette med olje og likevel innfri forpliktelsene fra Paris-avtalen. – IEA utvikler og oppdaterer scenarier for dette som viser at dette betyr at olje og gass vil ha en betydelig andel av energimarkedet selv i 2050 og at verden likevel kan holde seg innenfor 2 grader temperaturstigning, sier Killingland. For at det skal la seg gjøre mener han at politikerne må etablere langsiktige konkurransevillkår som sikrer dette gjennom tiltak som karbonprising, samt gjennom å stimulere til teknologisprang for CCS, hydrogen og fornybare energiløsninger. Oljebransjen er Norges største bransje, og den nest største er oljebransjens leverandører. Blant leverandørbedriftene er veldig mange organiserte medlemmer av Norsk Industri, og kommunikasjonsdirektør Finn Langeland er også opptatt av at deres medlemmer jobber med utgangspunkt i at klimautfordringene er reelle. – Vi har utarbeidet veikart for våre ulike bransjer, for eksempel prosessindustri, havbruk, møbel, olje/gass, der fokuset har vært klimatiltak og teknologiimplementering som bidrar til det grønne skiftet og styrker industriens konkurransekraft, sier Langeland til enerWE. Han viser til at veikartene har som utgangspunkt at de skal ende med nullutslipp eller sterkt reduserte utslipp. – Uavhengig av hvilke debatter som går rundt oss i samfunnet, jamfør Hagen og andre, så vil industrien alltid jobbe for at norske industribedrifter skal være en del av løsningen, ikke en del av problemet, hva klimautfordringene angår, sier Langeland til enerWE. Les også: Klart for klimakamp i Frp Siv Jensen gir Carl I. Hagen klar beskjed om klima Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist Olje og gass er den store norske CO2-synderen Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene Derfor tar klimaskeptikeren feil

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass inviterte denne uken til lunsjmøte om gass og fornybar energi. Der hadde Karl Erik Schjøtt-Pedersen fått med seg energitoppene François-Régis Mouton fra Gas Naturally og Oliver Schäfer fra Solar Power Europe for å prate om hvordan gass og fornybar kraft kan og bør jobbe sammen for å oppnå mindre utslipp. På møtet hadde de også med seg Ingrid Lomelde, sjef for klima og energi i WWF, og fagansvarlig for fornybar i Zero, Einar Wilhelmsen. Schjødt-Pedersen innledet med et varmt forsvar for norsk gass, og fremhevet hvor viktig den var for Europa. – Hvis vi stopper eksporten av naturlig gass i morgen må europa erstatte 10 ganger så mye som Norges elektriske produksjon, sa Schjøtt-Pedersen. Han manet til konstruktivt samarbeid. – Vi må gjøre mange ting samtidig. Vi må bruke energi mer effektivt. Vi må betydelig øke fornbybar energi og vi må erstatte kull, sa Schjøtt-Pedersen. – Den norske debatten er veldig polarisert. Det ender med enten eller. I europa er debatten litt mer pragmatisk, sa Schjøtt-Pedersen. Han påpekte at kull var det store problemet, og at fornybare energikilder fortsatt må støttes opp av andre energikilder. – Fornybarhet som sol og vind har utfordringer som må støttes av fleksible energikilder. Sammen kan naturlig gass og fornybart bli et effektivt team, sa Schjøtt-Pedersen. François-Régis Mouton fra Gas Naturally fulgte opp. Han brukte sitt innlegg til å snakke om potensialet som lå i å flytte Europas kullkraftforbruk over til gass. François-Régis Mouton fra Gas Naturally – Det er en stor svart elefant i rommet, og den er kull. Kull har økt sin markedsandel de siste årene, sa Mouton. Han påpekte at 26 prosent av EU’s strømproduksjon kom fra kull, men at den utgjorde hele 80 prosent av kraftverksutslippene. – Tro det eller ei, men kull vokser fortsatt på verdensbasis, sa Mouton. Hvis vi skal følge argumentasjonen til Gas Naturaly så er det best på kort sikt å fokusere på overgangen fra kull til gass i Eruopa. Det vil gi raske globale miljøgevinster. – Gass er den mest fleksible backup-kraften. Gass kan levere kraft når som helst, sa Mouton. Etter at de to lederene av pro-gassorganisasjonene hadde sagt sitt, var det tur for Oliver Schäfer, lederen av Solar Power Europe. Han åpnet hardt og kritiserte Mouton og Gas Naturally for å bruke tall og opplysninger somhan mente at de måtte vite at var feil. – Diskusjonen er polarisert. Det er ikke bare i Norge, det er det over hele verden, sa Schäfer. Oliver Schäfer fra Solar Power Europe Deretter roet han seg litt. – Gass er ikke som kull. Det gjør oss til venner. Vi har i hvert fall en felles fiende: kull. Vi må bli kvitt kull. Kull kan ikke brukes hvis vi tar på alvor at vi må redde verden, sa Schäfer. Han la til at han ikke viste om verden trenger gass i femten, femti eller femhundre år til, men at verden trenger det nå. – Jeg vet ikke når vi kan fase ut gass, men jeg vet at det er fornuftig å bruke gass i dag, sa Schäfer. Vi lever i en verden som trenger pragmatisme. Vi sloss med hverandre. Det mener jeg vi bør slutte med. Fornybar energi må inngå partnerskap med gassbransjen. Det falt ikke i god jord hos WWF. Ingrid Lomelde, sjef for klima og energi, ga klar beskjed om at de mente at omveien via gass er feil vei å gå. Ingrid Lomelde, sjef for klima og energi i WWF. – Min jobb er å være pragmatisk, men også å være realistisk. Hvis vi skal kunne bli et samfunn som faktisk klarer klimamålene må vi nå 100% fornybar energi innen 2050, sa Lomelde. Hun mente at gass som Gass som en bro i en overgang til fornybart ikke er en garantert løsning, og at gass ikke er en egentlig venn av fornybar energi. – Kull betaler ikke for alle kostnadene de påfører. I en situasjon der kull er så billig konkurrerer ikke gass med kull. De konkurrerer med fornybar energi, sa Lomelde. Fagsjef Einar Wilhelmsen i Zero var heller ikke begeistret for samarbeidsinvitasjonen. Einar Wilhelmsen, fagsjef for fornybart i Zero. – Det er passende at vi heter Zero når vi er her i dag. Hvis vi skal nå målet om 1,5 grader må vi ha ”zero” utslipp fra energi, sa Wilhelmsen. Han mente at det var lite å hente på gass, og at det uansett ikke ville bli mye brukt etterhvert som vi nærmer oss 100 prosent fornybar energi. – Gass er et nedadgående marked, sa Wilhelmsen. Etter innledningene ble det en paneldebatt mellom foredragsholderne, men det var ingen enighet å spore utover at alle var enige om at det var vanskelig å spå fremtiden og hvor raskt utviklingen ville gå. Les også: Olje og gass er den store norske CO2-synderen Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Nå har SSB kommet med oppdaterte tall om norske utslipp for 2015, og de viser at utslippene fra norsk territorium økte. Sammenlignet med året før, økte utslippene totalt sett med 1,1 prosent og endte på 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er 4,2 prosent høyere enn i 1990, som er året Norge tar utgangspunkt i når våre klimaforpliktelser beregnes. – Fra 2014 til 2015 økte klimagassutslippene med nesten 600 000 tonn. I 2015 lå dermed klimagassutslippene 4,2 prosent over utslippene i 1990. Det aller meste av veksten det siste året skyldtes CO2-utslipp fra olje- og gassutvinning, der økt produksjon medførte økt forbruk av naturgass, skriver SSB. Olje- og gassutvinning står for 28 prosent av de totale norske klimagassutslippene i 2015. Utslippene fra olje og gass er den store synderen. Den økte med 2,5 prosent fra 2014 til 2015, og fra 1990 er økningen på hele 83,3 prosent. Nå står norsk olje- og gassutvinning for hele 15,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det betyr at bransjen står for hele 28 prosent av de totale norske klimautslippene i 2015. Så skal det sies at olje og gass langt fra er alene om å slippe ut CO2. Industri og bergverk økte også utslippene med 2,5 prosent fra 2014 til 2015. Forskjellen er at de har klart å kutte med 39,3 prosent siden 1990, og fra 2006 har de hatt lavere CO2-utslipp enn olje- og gassbransjen. Olje- og gassutvinning fører til stadig økt utslipp av CO2. Hvis Norge skal klare å innfri målene fra Paris-avtalen må vi klare å kutte 800.000 tonn CO2-utslipp hvert eneste år fremover. Det går dårlig hvis utslippene fortsetter å øke. enerWE tok derfor kontakt med interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass for å spørre om hvorfor CO2-utslippene fra norsk olje og gass øker. – Økningen fra 2014-2015 skyldes økt produksjon, men det er viktig å få med seg at klimagassutslipp per produsert enhet gikk ned litt fra 52,9 kg CO2 per produsert enhet til 52,5 kg per enhet, sier Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk Olje og Gass, til enerWE. Hun forteller at bruttoproduksjonen på norsk sokkel økte fra 208 millioner toll i 2014 til 216 millioner tonn i 2015. Samtidig påpeker hun at det er litt forskjellige tall ute og går. Norsk Olje og Gass tar utgangspunkt i alt som er inkludert i Petroleumsskatteloven, mens SSB definerer Olje- og gassvirksomheten i henhold til norsk standard for næringsinndeling. De kommer derfor til litt andre tall, men utviklingen bekreftes også av disse tallene. – Ifølge våre tall økte våre CO2-utslipp fra 13,1 mill tonn i 2014 til 13,5 mill tonn i 2015. Dette var en økning på ca 3 prosent, sier Blindheim. Det er en direkte sammenheng mellom hvor mye olje og gass som produseres, og hvor store CO2-utslippene blir. – Utslipp fra norsk sokkel varierer litt fra år til år avhengig av produksjon, hvis produksjon øker, øker utslippene, hvis for eksempel noen felt er nedstengt deler av året på grunn av ombygginger ellerforbedringer, så kan utslippene reduseres noe, forteller Blindheim. Blindheim vil likevel ikke være med på at Paris-avtalens forpliktelser om å kutte utslippene med 800.000 tonn hvert år fremover betyr at Norge må kutte i olje- og gassutvinningen. – Nei, utslipp fra olje og gassproduksjon og landbasert industri er en del av kvotepliktig sektor i EU. Her er det satt et tak for hvor høye klimagassutslipp europeisk industri totalt er tillatt å slippe ut, og dette taket senkes hvert år. Europeisk og norsk industri skal til sammen redusere klimagassutslipp med 43 prosent fra 2005 til 2030. Det betyr ikke at olje- og gassproduksjonen i Norge må reduseres, men bransjen må utvikle teknologi og finne gode tiltak for å sikre energieffektiv produksjon av olje og gass, sier Blindheim. Hun mener at nøkkelen ligger i å gjøre produksjonen mer effektiv. – Å finne og gjennomføre tiltak som gjør olje og gassproduksjonen på norsk sokkel mer effektiv og med mindre klimagassutslipp per produserte enhet er derfor viktig. Bransjen har satt seg konkrete mål på å gjennomføre slike tiltak både for 2020 og 2030, og jobber målrettet for å oppnå disse målene, sier Blindheim. Les også: Norge taper i klimakampen mot Sverige Norske klimagassutslipp opp 1 prosent i 2015 Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Oljefallet fortsetter –  næringen ser mot nord Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?