Odfjell hadde i årets tredje kvartal totale inntekter på 236,7 milloner dollar. Det er en liten nedgang fra fjorårets tredje kvartal på 239,7 millioner dollar.
Det ga et driftsresultat (ebidta) på 37,3 millioner dollar, sammenlignet med 60,2 millioner dollar i samme periode i 2016.
Det skyldes ifølge bergensrederiet i hovedsak et svakere spotmarked.
Utfordrende kvartal
Odfjell snudde i fjor skuta fra minus til pluss, men ender i årets tredje kvartal igjen med røde tall. Resultatet på minus 10,5 millioner dollar, er kraftig ned fra overskuddet på 16,5 millioner dollar i tredje kvartal 2016.
– Q3 var et utfordrende kvartal for vår tank- og terminalvirksomhet. Balansen i selskapet er imidlertid fremdeles robust og vår konkurransekraft fortsetter å vokse, så vi er godt posisjonert når markedene snur. Salget av vår Singapore i tråd med vår stratego vil resultere i en signifikant fortjeneste, sier Odfjell-sjef Kristian Mørch i en melding.
Odfjell annonserte i midten av oktober at selskapet kvitter seg med sin 50 prosent eierskapsandel i Singapore-terminalen. Salget gir en gevinst på 135 millioner dollar, og en netto fortjeneste på rundt 150 millioner dollar når avtalen etter planen er endelig fullført i fjerde kvartal.
Hurricane Harvey i den amerikanske gulfen reduserte også flåteutnyttelsen i tredje kvartal, selv om det hadde begrenset finansiell konsekvens for Odfjell Tankers.
Vil kvitte seg med gassskip
Odfjell ga i fjor opp sin satsing på gasskip, og kansellerte nybyggene i dette segmentet. Det ga rederiet de finansielle musklene til å satse på nye kjemikalietankere.
Rederiet vil helt ut av gass, og ser på mulighetene for å få solgt to LPG-skip.
Odfjell venter at resultatene for fjerde kvartal i år vil være i tråd med tredje kvartal.
Lerøy Seafood Group oppnådde et driftsresultat på 861 millioner kroner i tredje kvartal 2017, mot 481 millioner kroner i samme periode i fjor.
– Vi oppnår den høyeste omsetning og det høyeste driftsresultat per tredje kvartal i konsernets historie, sier Lerøys konsernleder Henning Beltestad i pressemelding.
Dette tilsvarer et driftsresultat før biomassejustering per kilo på 17,4 kroner mot 14,8 kroner på samme tid i fjor.
– Det er vi fornøyd med, men vi har fortsatt rom for betydelige forbedringer, og det er der vi har vårt fokus, fortsetter han.
Lerøy Seafood Group rapporterer en omsetning på 4.373 millioner kroner i tredje kvartal i år sammenlignet med 4.268 millioner kroner i samme periode i 2016.
I kvartalet ble det høstet 46 tusen tonn, sløyd vekt, laks og ørret, som tilsvarer en økning på 45 prosent sett i forhold til samme periode i 2016.
Høye laksepriser
Konsernets resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble 899 millioner kroner i årets tredje kvartal mot 534 millioner kroner i samme periode i fjor.
– Manglende vekst i produksjonen, god utvikling i etterspørselen og en svekket norsk krone, har gitt svært høye priser på laks sett i et historisk perspektiv, sier konsernlederen.
– Gjennom tredje kvartal 2017 har en sesongmessig økning i høstet volum i Norge lagt noe press på spotprisene for laks og ørret og pristrenden gjennom kvartalet har derfor vært fallende, sier Beltestad.
Utfordrende i Hordaland
Lerøy påpeker at selskapet har hatt en god utvikling i Midt og Nord, men er påvirket av en akuttsituasjon for laks i Hordaland.
I siste del av tredje kvartal oppstod det en krevende situasjon på enkeltlokaliteter i Hordaland som krevde tiltak, herunder forsert utslakting. Dette svekket resultatet betydelig negativt i kvartalet. Inn i fjerde kvartal 2017 er situasjonen normalisert, men hendelsen vil, alt annet likt, medføre et noe lavere volum i slutten av året og inn 2018, sier Beltestad.
For årets ni første måneder rapporterer konsernet en omsetning på 14.057 millioner kroner, en økning på 14 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Det gir et driftsresultat før verdjusteringer så langt i år på 2.939 millioner kroner sammenlignet med 1.826 millioner kroner i fjorårets 9 første måneder.
Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet per tredje kvartal 2017 er 3.033 millioner kroner sammenlignet med 1.901 millioner kroner i samme periode i fjor.
Fartøyet som Egil Ulvan Rederi AS nå kjøper fra bergensbaserte Silver Line AS, var de selv med å designe sammen med Multi Maritim på begynnelsen av 2000-tallet.
– Historien startet med at CTG trengte tonnasje og vi utviklet sammen et helt nytt konsept. Dette førte til to kontrakter på Vaagland Båtbyggeri AS, hvor vi tok ut Kristian With i 2005. Grunnet oppkjøpet av CTG ble skipet solgt til Eimskip rett etter levering, sier rederi Ivar Ulvan i en pressemelding.
Eimskip kontraherte deretter 4 fartøy på Myklebust Verft med litt større romkapsitet. Det over 81 meter lange skipet er bygget i 2007.
– Dette skipet kom ut som nummer to av fire i rekken, og våren 2018 blir skipet å se som «With Frohavet» i linjefart langs norske kysten.
Skipets nye navn er historisk betinget og skal represente selskapets snart 100 årige historie. Egil Ulvan Rederi AS driver i tillegg stykkgods og fiskefor fartøyene «With Junior», «Kristian With», «Mikal With», «With Harvest» og «With Marine».
Kjøleskipet MV Silver River har en kapasitet på 2525 dødvekttonn. Skipet er utstyrt med sideport og palleheiser, tungløftekran på 50 tonn, samt kjøle- og frysekapasitet i alle lasterom.
– Med kjøp av MV Silver River styrker selskapet sin posisjon som en av de ledene aktørene på frakt av gods langs norske kysten. I et marked med stadig større muligheter gjør ervervelsen av skipet selskapet i stand til å møte behovene i markedet, sier daglig leder Arild Hoff i en kommentar.
Partene er enig om ikke å oppgi salgssum.
Driftsinntektene fall med 16 prosent frå 2015 til 2016 og bedriftene i bransjen kutta bemanninga frå 20.700 til 18.000 personar i løpet av året, skriver Nett.no.
Det viser rapporten over tilstanden for skipsutstyrleverandørane, som analyseselskapet Menon Economics la fram på Verftskonferansen tirsdag.
Driftsinntektene fall frå 74 til 62 milliardar kroner.
For første gang sidan Menon Economics starta kartlegging av bedriftene i bransjen, i 2004, gjekk bedriftene i 2016 med tap også på drifta. Driftsmarginen, driftsresultatet i prosent av driftsinntektene, enda på minus ein prosent.
Det er dei største bedriftene, med Rolls-Royce Marine i spissen, som gjer at driftsresultatet vert negativt. Når dei fem største bedriftene verft haldne utanfor har bransjen eit positivt driftsresultat i 2016, men likevel svakare lønsemd enn året før.
Menons prognose er at driftsinntektene for skipsutstyrsleverandørane vil falle for tredje år på rad i år, med ytterlegare 10 prosent.
Botnen er nådd
Sjølv om ordreboka – storleiken på attståande arbeid på inngåtte kontraktar – framleis er fallande, registrerer Menon Economisc eit klart stemningsskifte.
Seks av 10 bedrifter trur på auka inntekter neste år.
Berre 14 prosent trur på nedgang, og berre fem prosent trur på ein inntektsnedgang på over 10 prosent i 2018. For eitt år sidan svarte 20 prosent av bedriftene av dei frykta ein nedgang i driftsinntektene på over 10 prosent i året som kom.
Menon Business Economics tolkar svara slik at bedriftene trur marknaden no har nådd botnen, og at ordreboka vil vekse i løpet av 2018. Menon spår ein liten vekst i 2018, først og fremst takka vere aktivitet i fiskeri, oppdrett, cruise og ferjebygging.
Optimismen overvurdert
Menon er forsiktig med å seie noko om styrken i oppturen, blant anna fordi historiske erfaringar med spørreundersøkingar er at bedriftene er meir optimistiske til kva som skal skje enn det etterpå viser seg skjedde.
Men i år er det eit klart skifte i stemninga samanlikna med dei tre siste spørreundersøkingane.
Det er dessutan hos dei selskapa som før var mest negative at stemningsskiftet er størst.
Mindre olje og gass
Nedturen for skipsutstyrsleverandørane skuldast i stor grad at det er mindre arbeid å hente for olje- og gassmarknaden.
I 2014 utgjorde oppdrag knytt til aktiviteten i olje- og gassmarknadne to tredjepartar av driftsinntektene. I fjor fall denne andelen til 43 prosent.
Resten er fordelt på tradisjonell shipping (32 prosent), fiskeri- og oppdrett (12 prosent), cruise og ferjer (åtte prosent) og offshore vindkraft (fem prosent).
Petroleumstilsynet har stengt stengt driften på grunn av alvorlige feil som truer sikkerheten til de ansatte.
Solfrid Lerbrekk (SV) påpekte i Stortinget onsdag at tilsynet har slått fast at feil kun ble rettet på papiret og spurte Hauglie hva hun gjør for å sikre at feilene blir rettet i virkeligheten.
– Det er ingen tvil om at det har vært til dels store utfordringer med Goliat siden den lå til kai Sør-Korea, sier Hauglie.
– Nå er plattformen midlertidig stengt, og det kommer den til å være fram til de har rettet opp i anmerkningene, fortsatte hun.
Hun sier hun har hatt flere møter med Petroleumstilsynet om situasjonen.
– Jeg har forsikret meg om at de har de verktøyene de trenger for å håndtere situasjonen på Goliat, men også andre plattformer hvor det har vært hendelser, sa Hauglie.
Hun understreker at det er næringen selv som har ansvaret for å følge regelverket for helse, miljø og sikkerhet, men sa også at hun har forsikret seg om at tilsynet har verktøyene som trengs til å følge opp. Næringen må ikke kompromisse på sikkerheten selv om lønnsomheten i bransjen går ned, konstaterte hun.
Venstres Ola Elvestuen kalte plattformen en skandale, både på grunn av feilene, men også fordi det er tvil om prosjektet noen gang kommer til å bli lønnsomt.
Torgeir Nærø inntar rollen som ny konsernsjef fra i dag, og overtar etter Hans Petter Eikeland.
Han går inn som toppsjef for et konsern med i overkant av 200 ansatte.
Det var i midten av oktober det ble kjent at Eikeland gir seg som konsernsjef, og i stedet er foreslått som styreleder i selskapet han har ledet siden høsten 2015.
Torgeir Nærø (51) er siviløkonom fra NHH og er i tillegg utdannet mariningeniør fra Bergen.
Tar steget opp fra datterselskapet
Han kommer fra jobben som administrerende direktør i det heleide datterselskapet Bergen Group AAK, som Bergen Group kjøpte i vår etter å ha innledet samarbeidet i begynnelsen av februar.
Det tidligere storkonsernet er svært endret etter salg av virksomheter og konkurser, Den operasjonelle aktiviteten til Bergen Group ASA er i all hovedsak i de to heleide datterselskapene Bergen Group Services AS og Bergen Group AAK AS. Men opprydningen har også gitt plussresultater, og konsernet hadde en samlet omsetning på rundt 300 millioner kroner i 2016.
-Bergen Group har med Hans Petter Eikeland ved roret lykkes med å etablere en veldig spennende plattform som gir muligheter for videre vekst. Nå gleder jeg meg til å arbeide sammen med de ansatte og med styret i prosessen med å forsterke denne veksten ytterligere, sier konsernsjef Torgeir Nærø i en pressemelding.
– Videreutvikle konsernet
Påtroppende styreleder Hans Petter Eikeland uttaler i samme melding at han er godt fornøyd med at styret har hentet inn Nærø til å overta konsernsjef-rollen.
-Torgeir Nærø har en sterk kompetanse og et godt etablert nettverk som vil være viktig i den videre utviklingen av konsernet. I tillegg har han tilegnet seg en solid strategisk og operasjonell forståelse av konsernets etablerte målsettinger. Dette sikrer at vi opprettholder vår fremoverlente vekstrategi på
en trygg og effektiv måte, sier Eikeland.
Grieg Seafood-konsernet slaktet 16 875 tonn laks i tredje kvartal 2017, opp fra 13 911 tonn fra samme periode i fjor. Det tilsvarer en økning på 21 prosent.
Kombinert med høyere realiserte priser ga dette driftsinntekter på 1 855 millioner kroner, som er en økning på 19 prosent sammenlignet med samme periode i 2016.
– Grieg Seafood har mål om å øke produksjonen med minimum 10 prosent per år frem til 2020. Samtidig har vi en ambisjon om at produksjonskostnadene skal være på nivå med, eller lavere enn gjennomsnittet for bransjen, sier konsernsjef Andreas Kvame i Grieg Seafood i en pressemelding.
Per kilo endte EBIT på 13,60 kroner i perioden, mot 13,30 kroner per kilo i samme kvartal 2016. Gjennomsnittlig spot-pris var ned kroner 3,92 per kilo sammenlignet med denne perioden i fjor, mens Grieg Seafoods realiserte pris var opp kroner 2,79 per kilo.
– Vi jobber kontinuerlig med forbedringsprosesser på tvers av hele organisasjonen for å nå disse målene, og den positive utviklingen i tredje kvartal gir klare indikasjoner på at vi er på riktig vei, sier Kvame.
30 prosent kontraktsandel
Konsernets samlede kontraktsandel for Norge var 30 prosent i tredje kvartal.
Sammenlignet med tredje kvartal i fjor, økte kostnadene med 2,50 per kilo i perioden. Dette skyldes hovedsaklig fortsatt svak biologisk utvikling på Shetland og lavere slaktevolumer i Rogaland.
Konsernets Ebit (driftsresultat) før biomassejusteringer endte således på 229 millioner kroner i perioden, opp fra 186 millioner kroner i tredje kvartal 2016.
For å sikre vekst og redusere kostnader fremover har Grieg Seafood i løpet av året inngått strategiske samarbeid med andre for å bedre smoltkapasiteten.
Markedsutvikling
Lakseprisene gikk noe ned i tredje kvartal 2017.
Nå venter Grieg Seafood at julesesongen vil øke etterspørselen og prisene etter laks i fjerde kvartal, og selskapet venter også gode markedspriser på sikt.
Grieg Seafood har så langt inngått kontrakter for 22 prosent av det norske slaktevolumet for 2018. Slaktevolumet for fjerdekvartal i år forventes å bli 22 100 tonn, noe som gir et samlet slaktevolum for hele 2017 på rundt 66 000 tonn.
For 2018 ventes økt utsett av smolt å øke slaktevolumet til rundt 77 000 tonn.
– Du har vært maskinist om bord på en Redningsskøyte siden desember 1998. Hvorfor har du valgt dette yrket?
– Faren min jobbet på sjøen, og det var litt derfor at også jeg ville ut på sjøen. Og så ble det maskinist fordi jeg er mer glad i maskiner, enn å navigere. Jeg har ansvaret for alt det tekniske om bord på Redningsskøyten, sier maskinist Erik Bustgaard til BT.
Hva er det beste med jobben?
– Det er en veldig spennende jobb. Dagene er veldig ulike, og kan være alt fra kjempeharde til rolige. Men det aller beste med jobben er å gjøre noe nyttig og hjelpe andre. Å redde et menneskeliv er en ubeskrivelig følelse.
Hva slags type oppdrag har dere?
– Alt fra folk som får motorhavari eller setter fast tauet i propellen, til ambulansekjøring og fiskebåter som får motorstopp langt vest i havet. På slike oppdrag kan det gå et døgn før vi er tilbake, og da blir alt satt litt på hodet.
Hva er det som har gjort mest inntrykk i løpet av årene du har jobbet på Redningsskøyten?
– Det er uten tvil «Rocknes»-forliset for 13 år siden. Det er absolutt det verste og mest utfordrende jeg har vært med på. Vi var tilfeldigvis i området da Mayday-meldingen kom, og var først på stedet. Vi så hele båten tippe rundt. Det var heftig og et voldsomt syn.
Hva gjorde dere da?
– Det var helt uvirkelig, men vi handlet på instinkt. Vi kjørte rett mot båten og visste samtidig at dette her kom til å gå virkelig galt. Det tok ikke lang tid før vi hørte skrik fra sjøen, og folk som hamret på skroget fra innsiden. Vi reddet seks personer opp fra det iskalde vannet. Vi visste at det sto om minutter og at marginene var små. De var kalde og den ene hadde knekt foten. Men ellers gikk det bra med dem.
19. januar 2004 forliste det 166 meter lange lasteskipet Rocknes i Vatlestraumen like sør for Bergen. 18 mennesker omkom. Arkivfoto: Rune Nielsen
Som første redningsinstans på ulykkesstedet fikk dere i oppdrag å koordinere redningsarbeidet. Hvordan var det?
– Vi var bare to mann om bord i Redningsskøyten «Odd Fellow II». Det var veldig slitsomt, og vi var glad og lettet da Kystvakten tok over. Vi ble da satt til å søke, og holdt på hele natten og dagen etter. Det ble ikke tid til mye hvile da det sto på.
Erik Bustgaard (nr. tre fra høyre) og skipsfører Frank Eines (nr. to fra høyre) sammen med syv av dem som ble reddet da Rocknes kantret. Arkivfoto. Redningsselskapet
Hvordan påvirker en slik hendelse deg?
– Det går ikke an å forberede seg på slike ting, selv om vi øver mye og har prosedyrer vi følger. Det setter sine spor. Men jeg har ofte tenkte på at det var seks personer til som kunne ha druknet den dagen. Det er en god følelse å vite at du har reddet liv.
Har du noen gang angret på yrkesvalget?
– Nei, Jeg trives så godt med jobben at jeg ikke har vurdert noe annet. Vi jobber 28 dager på og 28 dager av, og det passer meg perfekt. Da får jeg mye tid til familien min når jeg er hjemme. Familien min er også stolt av meg og jobben min, og barna mine synes det er kult at jeg jobber på Eliasbåten.
– Overkapasiteten i riggmarkedet er slett ikke så ille som det ser ut til, skriver partner i Bassoe Offshore, David Carter Shinn i en ny rigganalyse.
Eldre rigger og boreskip klarer ikke å konkurrere mot nyere prosjekt og Bassoe Offshore estimerer at 340 rigger kan forsvinne fra markedet. Inkluderes nyere boreskip som har vært i kaldt opplag i flere år, øker dette tallet enda mer.
– Allerede i 2013-2014 så vi en økt etterspørsel etter nye rigger, mens etterspørselen for eldre rigger falt, sier Shinn.
Mettet på «zombie-rigger»
Gamle rigger var på vei ut allerede før oljenedturen, og mener Bassoe Offshore at markedet er mettet med «zombie-rigger». Eiere fokuserer på nye enheter i flåten, og gamle rigger lever på lånt tid.
– Ingen vet nøyaktig hvor mange konkurrerende rigger som finnes, og etter hvert som tiden går, vil stadig flere rigger forvandle seg til enheter uten fremtid. Det er sjeldent selskaper tar opplagsriggene tilbake igjen i arbeid.
Oversikt over nye og gamle jackups på kontrakt. Graf: Bassoe Offshore
Shinn påpeker at selskap som Transocean, Diamond og Noble har vært gode til å annonsere at rigger fases ut, mens andre riggeiere nøler. Uansett tror han ikke de gamle riggene vil konkurrere fremover.
– Så det konkurrerende tilbudet, som er for høyt til at dagratene kan stige, er faktisk ikke så høyt.
Gamle og nye semi sub-rigger på kontrakt. Graf: Bassoe Offshore
Etter hvert som markedet bedrer seg, oljeprisen stiger og produksjonseffektiviteten for land og skifer faller, vil til slutt etterspørselen etter borerigger ha et comeback som gir positiv utslag til eiere med unge flåter.
Ifølge tall fra Bassoe har antall gamle jackups på kontrakt falt med over 60 prosent fra toppen i 2009, og i dag er det kun fem gamle boreskip på kontrakt.
Nye og gamle boreskip på kontrakt. Graf: Bassoe Offshore
– Gi zombie-riggene det siste dødsstøtet
Markedet trenger likevel en kontrollert, gradvis gjenoppretting. Eiere av nye rigger har fortsatt en utfordring med å overleve på lave dagrater til tilbud og ettterspørsel er stabilisert.
– Dagratene for nye rigger, selv om de er foretrukket av oljeselskapene, må forbli lave lenge nok til å sikre at gamle rigger ikke blir attraktive oppgraderingsmål og forblir i markedet.
Shinn er likevel optimistisk.
– Men markedsutsiktene har ikke vært bedre enn siden 2014, og optimismen kommer raskt tilbake. Den eneste risikoen vi ser nå er at markedet – eller markedsutsiktene – forbedrer seg for raskt, slik at det lokker eierne til å prøve å få noen av de gamle riggene tilbake fra de døde.
Han tror likevel det foreløpig er lite sannsynlig at det skjer ettersom dagrater for jackups er mellom 50.000- 70.000-dollar og rundt 150,000 dollar dagen for boreskip. I segmentet for semisub’er for mellomdypt vann og tøft klima er risikoen derimot større med stigende rater.
– Markedet beveger seg i riktig retning, og hvis det fortsetter slik, vil vi i løpet av de to til tre neste årene se en moderne, global riggflåte med høyere utnyttelse og bærekraftig dagrater. I mellomtiden foreslår vi at eiere gir zombie-riggene det siste dødsstøtet, sier Shinn.
Dagens nyhetsbrev
Det er særlig bygging av skip og oljeplattformer som trekker opp omsetningen. Dette skyldes flere store leveranser som var ferdigbygget i løpet av dette kvartalet, melder NTB. På løpende bånd har flere verft levert servicebåter til oppdrettsnæringen. Produsenter av fiskefôr bidro også til omstningsvekst.
Den siste måneden var det imidlertid en nedgang i omsetningen for norsk industri, og næringsgruppene maskinindustri, metallvareindustri og maskinreparasjon- og installasjon opplevde en nedgang i tredje kvartal. Disse næringene retter seg hovedsakelig mot olje- og gassindustrien.
Ulstein Verft meldte imidlertid i dag om ny kontrakt på design og bygging av polarskip. Ekspedisjonsskipet skal leveres fra verftet i Ulsteinvik i første kvartal 2020, og i avtalen ligger også opsjoner på ytterligere to skip.
Det er godt nytt for skipsbyggerne som har hatt offshorefartøy som sitt store marked. Med oljekrisen falt etterspørselen etter slike fartøy som et lodd.
Ifølge offshore-sjef Erik Tønne i Clarksons Platou gikk det ti år før byggingen av oljeservice-båter tok seg opp igjen, sist vi hadde en offshore-krise som kan sammenlignes med denne. På riggsiden tok det 20 år.
Få også med deg:
Nye krav til universell utforming kan føre til at det eldste hurtigruteskipet Lofoten må pensjoneres når den nye anbudsperioden trer i kraft fra 2020.
Når tørrlastindeksenstiger, blir det automatisk sendt færre skip til opphugning, slik som nå. Bimco antar at flåten stiger tre prosent i 2017, skriver Shippingwatch.
Konstruksjonsfartøyet Southern Ocean har vært på en langsiktig kontrakt med Fugro siden skipet ble levert i 2010. Nå er det levert tilbake til Oceanteam.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
