Dagens nyhetsbrev
Teknologileverandøren Siemens har gått fra oljekrisens klamme hånd til fulle ordrebøker. I stedet for å kutte i mannskapet, ansetter de nå nyutdannede ingeniører.
For andre er situasjonen helt motsatt. I går kveld kom nemlig meldingen om at Aker Solutions kutter inntil 140 stillinger. Denne gangen er det produksjonsavdelingen i Tranby som rammes, og nedbemanningen vil skje i løpet av høsten.
Samme dag varslet det sammenslåtte rederiet Solstad Farstad at de kutter 100 ansatte.
– Konsernet blør penger, og om vi ikke tar grep nå, så vil vi alle sammen gå ned med flagget til topps, sier driftssjef Tor Inge Dale i Solstad Farstad til Nett.no.
Få ellers med deg:
Resultater fortsetter å tikke inn. Songa Offshore tjener penger igjen (Hegnar.no), mens det går i rødt for gassrederiet BW LPG og Flex LNG. Eidesvik Offshore økte derimot inntektene i andre kvartal.
Offshorerederiet Eidesvik melder også at de har inngått en avtale med det franske seismikkselskapet CGG om å etablere et nytt eierselskap sammen for seismikskipene, skriver E24.
Frederik Mohn selger i seismikkselskapet Seabird, og hans investeringsselskap Perestroika sitter igjen med eierandel under flaggegrensen på fem prosent, skriver E24.
Et russisk tankskip med norsk gass i lasten har brukt bare seks og et halvt døgn gjennom Nordøstpassasjen, uten bistand fra isbryter. Det er ny rekord.
Stor og viktig jobb
FPE Sontum kunne for kort tid siden slippe nyheten om at de har sikret seg en kontrakt for levering til Johan Castberg-feltet verdt cirka 100 millioner kroner.
Kontrakten kom akkurat på riktig tidspunkt. Selskapet har nemlig nylig avsluttet levering til Johan Sverdrup-feltet som de har jobbet med i et par års tid.
Samlet tror Statoil at utbyggingen av gigantfeltet vil gi 47 000 årsverk de neste 7 årene.
– Dette er et teknologisk gjennombrudd. Ingen har tidligere klart å produsere aluminium med så lavt energiforbruk og så høy produktivitet som Hydro nå skal gjøre i fullskala produksjon, sier konsernsjef Richard Brantzæg i Hydro.
Det skal produseres 75.000 tonn aluminium på anlegget, som ifølge Hydro vil skape 50 arbeidsplasser på Karmøy i Rogaland. Hydro har beregnet at den nye teknologien reduserer energiforbruket med rundt 15 prosent.
– Hadde verden produsert aluminium med den teknologien Hydro nå har bygget, ville energi tilsvarende nær hele Norges årlige produksjon av vannkraft vært spart, sier Brandtzæg.
Åpningen skal markeres med en gratiskonsert med blant andre Alan Walker torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal stå for den offisielle innvielsen.
Fagforeningen Industri Energi mener at anlegget er et bevis for hvor «viktig og riktig det er å foredle energien vår i Norge».
– Å videreforedle kraften i Norge, for eksport av energi i fast form som aluminium, er miljøvennlig, fremtidsrettet og svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, skriver Industri Energis samarbeidskomité for aluminium.
Havyard Design & Solutions i Fosnavåg har skrevet kontrakt med Esvagt på design og utstyr til nok et serviceskip for vindindustrien.
Byggingen vil skje på et eksternt verft i Europa, men kontraktsverdien bidrar likevel med over 70 millioner for selskapet.
Nyhetsbrev
Obligasjonsmarkedet hadde vært stengt for offshore-rederiene i nesten to år, da DOF Subsea åpnet ballet og hentet inn nesten 1,5 milliarder i vår.
DOF ville også ha DOF Subsea tilbake på børs, men ga opp forsøket i sommer.
– Markedet falt dramatisk i vår næring i mai og juni, og da bestemte vi oss for å utsette det, sier DOFs finansdirektør Hilde Drønen til Sysla.
Drønen påpeker at selskapet må ha investorer som er interessert i å investere. Men når markedet er åpent for det, står DOF Subsea klar for å prøve igjen.
Andre nyheter:
I sommer drysset Statoil ut kontrakter for over tre milliarder kroner, inkludert opsjoner, til forsyningsskip på norsk sokkel. Onsdag signerte vinnerne femårskontraktene i oljegigantens lokaler i Bergen.
På børsen har resultatene haglet inn. Rederiet Siem Offshore økt omsetning i andre kvartal, men også økt underskudd, ifølge E24. Höegh LNG økte overskuddet, melder Hegnar.no, mens Odfjell SE fikk minusresultat. Det samme gjorde Bergen Group.
For to uker siden tok morroa brått slutt for ankerhåndteringsflåten, etter en lengre perdiode med godt driv i Nordsjø-markedet. Nå kan ankerhåndteringsflåten på norsk side glede seg over at etterspørselen igjen svinger riktig vei.
Kranleverandøren TTS kan glede seg over at orderboken fylles. Selskapet skal levere utstyr til tre cruiseskip for rundt 85 millioner kroner.
For oljeselskapet VNG var leterefusjonsordningen av avgjørende betydning for etableringen på norsk sokkel, skriver Stavanger Aftenblad.
Selskapet har gjort funnene Pil og Bue som et direkte resultat av at det er kommet nye aktører til norsk sokkel etter innføringen av leterefusjonsordningen og årlige lisensrunder i modne områder.
Selskapet og partnerne fikk om lag 2 milliarder i refusjon for letekostnader.
16 milliarder kroner
Med en oljepris på 50 dollar fatet har feltet et inntektsoverslag på litt over 40 milliarder kroner gjennom levetiden. Når drifts- og utbyggingskostnader er trukket fra er inntektene vel 22 milliarder, av dette mottar staten 16 milliarder i skatteinntekter.
– Dette er god butikk for samfunnet og for staten, men inntektene som tilfaller staten som følge av aktiviteten som stimuleres av leterefusjonsordningen, kommer som regel dårlig fram i den offentlige debatten, påpeker Atle Sonesen, administrerende direktør i VNG Norge til Stavanger Aftenblad.
Fant Johan Sverdrup
Også Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Norway understreker betydningen av leterefusjonsordningen.
– Verken Edvard Grieg eller Johan Sverdrup, som ble funnet senere, ville vært funnet uten leterefusjonsordningen. Ordningen er viktig for stimulering av leteaktiviteten og etableringen av nye selskap. Uten leteaktivitet og et mangfold av aktører bygger vi ned norsk sokkel, påpeker Færøvik.
Leterefusjonsordningen kom på plass i 2005 for at det skulle bli mer attraktivt for nye oljeselskaper å drive med leting på norsk sokkel.
Les også: – Oljegiganter flykter fra høy norsk oljeskatt
Forrige uke tok moroa brått slutt for ankerhåndteringsflåten, etter en lengre perdiode med godt driv og stigende rater i Nordsjø-markedet.
Selv om aktiviteten har vært stabil for supplyskipene, har det vært noen labre dager for ankerhåndtering.
Nå har aktiviteten tatt seg opp igjen, og på norsk side er det mer eller mindre tomt for ankerhåndteringsfartøy viser markedsoversikten fra Westshore. Av de siste slutningene får KL Saltfjord, som ble hentet inn på tampen av forrige uke, best betalt. Well Expterice punger ut med en dagrate på 74.484 britiske pund for oppdrag med Deepsea Bergen. Det blir over 730.000 kroner etter dagens kurs.
Statoil spyttet ut med 50.455 pund for å få Island Vanguard, men ellers er ratene stort sett rundt 15.000 pund, og har også krøpet ned til 8800 pund.
Skulle det være behov for å flytte en rigg, er det imidlertid også noen fartøy igjen på britisk side.
Oljeselskapet DNO sin viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, der selskapet til nå har eid 55 prosent og er operatør. Nå er selskapet overtatt 20 prosent til i lisensen fra kurdiske myndigheter.
Andelen er del av et oppgjør for tidligere oljeeksport.
DNO har i perioder slitt med å få utbetalt pengene det har krav på i forbindelse med virksomheten i Kurdistan, men problemet har blitt mindre den siste tiden. I juni fikk operatøren utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – fra de regionale myndighetene i Kurdistan for olje fra Tawke-feltet.
Det er anslått reserver på Tawke og Peshkabir-feltene på over 500 millioner fat og har en produksjon på over 100.000 fat olje om dagen.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. I mai kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
Riggselskapet Seadrills driftsinntekter falt til 577 millioner dollar i andre kvartal i år, sammenlignet med 868 millioner dollar i samme perionde i fjor.
Riggselskapet fikk et svekket driftsresultat (ebidta) som ble 267 millioner dollar mot 557 millioner dollar i andre kvartal 2016.
John Fredriksen-selskapet endte med et resultatet før skatt på minus 165 millioner dollar, mot overskuddet på 323 millioner dollar året før.
– Selv om vi har en sunn operasjonell drift som også dette kvartalet kan vise til et overskudd, så er vi ikke tilfredse med lønnsomheten i deler av markedet vi opererer innenfor, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en melding.
– Her ser vi nå på ulike tiltak som vi tror kan gi oss en bedre inntjening også fra disse markedene de kommende kvartalene.
Bergen Group melder om et resultat før skatt på minus 3,9 millioner kroner i andre kvartal 2017, mot 0,9 millioner kroner i samme periode året før.
Driftsinntektene økte til 76,9 millioner kroner i årets andre kvartal, sammenlignet med driftsinntektene på 71,4 millioner kroner i samme periode 2016.
Tallene for 2. kvartal viser et positivt driftsresultat før av og nedskrivninger (EBITDA) på 1,5 millioner kroner, før en tar hensyn til en negativ regnskapsmessig effekt på 3 millioner kroner knyttet til opsjonsutøvelser gjennomført i kvartalet. Sammenlignet med andre kvartal året før hadde selskapet en ebidta på 4,78 millioner kroner.
Vekststrategi
– Vi har gjennomført et vellykket oppkjøp av AAK Energi Services (nå Bergen Group AAK) og gjort det lønnsomt. Selskapet har i tillegg klart å skaffe seg fotfeste innenfor markedsområder vi tror har et spennende vekstpotensial, uttaler Eikeland.
I vår sikret selskapet seg en rammekontrakt med Siemens Wind Power.
Avtalen over tre år er knyttet til service- og vedlikeholdstjenester som krever kompetanse på avansert tilkomstteknikk og arbeid i høyden.
Fortsatt jobb å hente i forsvaret
Kontrakten kommer godt med etter at datterselskapet Bergen Group Services i juni ikke nådde frem i konkurransen om ny vedlikeholdsavtale på fregattene.
-Det er viktig å påpeke at Forsvaret fremdeles vil utgjøre en viktig oppdragsgiver for Bergen Group Services gjennom en rekke andre rammeavtaler. Samtidig har vi nå muligheten til i større grad å utnytte selskapets sterke kompetanse på avansert skipsteknisk vedlikehold inn mot det sivile markedet. Her har vi fra 1. august sikret oss økt kapasitet på både kai og verksted, og det forventes en økt aktivitet inn mot maritim service fremover, uttaler Eikeland.
Når store selskap som ExxonMobil, BP, Shell selger seg ned på norsk sokkel og ikke gjør nye investeringer, tar ikke Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, det som et tegn på at oljevirksomheten er subsidiert av staten i Norge.
Snarere mener han ifølge Stavanger Aftenblad at det er et tydelig signal om at det norske skattesystemet er for lite attraktivt for nye investeringer for de store internasjonale oljegigantene.
Martin Linge for salg
Denne uken kom også meldingen om at Total kjøper Maersk Oil. Total er også interessert i å selge seg betydelig ned i det vaklende Martin Linge-prosjektet.
Osmundsen liker ikke konturene av det oljegigantene foretar seg i Norge.
Hovedtrekket er at de kutter i investeringskostnader og bygger ned aktiviteten i Norge. Han mener dette rimer dårlig med at selskapene skal være for «subsidierte».
-Det ville jo vært rart dersom de rømmer fra disse gunstige subsidiene, sier han til Aftenbladet.
Både politikere og miljøbevegelse har vært kritiske til dagens ordning.
– Må beholdes
Osmundsen etterlyser er et bedre tilpasset skatteregime i tillegg til å ivareta leterfusjonsordningen.
Osmundsen mener det er et paradoks at flere av de store oljeselskapene trapper ned virksomhetene på norsk sokkel og avstår fra offensive letekampanjer når norsk sokkel langt fra er ferdig utforsket og det fortsatt gjøres funn i verdensklasse.
Han mener dette tyder på at det er usikkerheten rundt skattesystemet.
Sterk konkurranse
Osmundsen reagerer på Finansdepartementets konklusjon om at investeringsintensivene er for sterke, uten å ta hensyn til skattekonkurransen.
En sammenligning han og samarbeidspartnere har gjort for skattelegging av inntekter fra store oljefelt viser at norske myndigheter i snitt skattlegger 76 prosent av overskuddene for selskaper i skatteposisjon. Tilsvarende tall i Storbritannia er 46,2 prosent, mens det for USAs del ligger på 62 prosent.
-En annen tolkning av «subsidier» er at selskaper har lavere skatt enn i andre land. For norsk oljeindustri er dette motsatt, og viktige selskaper selger seg ned. Mens andre land kutter oljeskatten, økes den her hjemme til et nivå som ikke er konkurransedyktig, påpeker Osmundsen.
Les hele saken på Stavanger Aftenblad
