GC Rieber Shipping har fått forlenget sin kontrakt for Polar Onyx til ut august. Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
I november i fjor fikk subseaskipet ny kontrakt på installasjonsarbeid utenfor Vest-Afrika. Polar Onyx ble leid ut til Marine Platforms Limited for å utføre subsea-arbeid og feltutvikling for Chevron. Fartøyet fikk i mars kontrakt for å fortsette operasjonene i Vest-Afrika. Nå er altså denne avtalen forlenget ytterligere.
Det tre år gamle Ulstein-bygde skipet var opprinnelig på langtidskontrakt med Ceona, men bergensrederiet hevet tidligere kontrakten på grunn av manglende betaling fra befrakter.
Høsten 2015 var skipet mer eller mindre uten beskjeftigelse, men kom ved årsskiftet til 2016 i arbeid utenfor Nigeria. Siden har fartøyet hatt flere kortere kontrakter.
Området utenfor Vest-Afrika er ansett som mer risikoutsatt.
Rederiets kommersielle analytiker Trine Hunderi Sætre sa til Sysla i høst at GC Rieber vurderte oppdraget for Chevron som forsvarlig. Tiltakene for å klarere skipet for operasjoner utenfor Vest-Afrika innbærer likevel økte kostnader for å forebygge at angrep skal kunne skje.
Da tillitsvalgt Rikard Sætre i Industri Energi Statoil Kårstø tidlig i mai så at to arbeidere var satt opp til å jobbe på nasjonaldagen, ga han klar beskjed til ledelsen: 17. mai, 25. mai og 5. juni var helligdager, og ble ikke godkjent som arbeidsdager fra Industri Energi. Vaktplanen ble utarbeidet 14. desember 2016.
To dager etter nasjonaldagen ble Sætre gjort oppmerksom på at personene likevel hadde vært inne og jobbet på prosessanlegget 17. mai, selv om Industri Energi ikke hadde gitt tillatelse til det.
– Jeg synes selvfølgelig det er synd at de velger å ikke høre på mine advarsler, sier Sætre til Aftenbladet. Han ser meget alvorlig på situasjonen.
Meldte fra til Ptil
27. juni informerte Sætre Petroleumstilsynet (Ptil) om at han mente Statoil Kårstø hadde brutt arbeidsmiljøloven §10–10 om søndagsarbeid (se faktaboks). To dager senere fikk han svar:
«…Ut fra opplysningene som er gitt nedenfor vurderer vi at dette arbeidet ikke er av en slik art at søndags- og helgedagsarbeid er nødvendig», skriver senioringeniør Espen Landro i Ptil.
Han skriver videre at det skal finnes en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte om arbeid på søndager og helligdager dersom det skal være særlige og tidsbegrensede behov for det.
– Det er første gang jeg har opplevd å bli forbigått på denne måten gjennom syv år som Industri Energi-leder på Statoil Kårstø. Etter at vi skiftet ledelse i januar har ikke dialog blitt satt høyest på prioriteringslisten, slik man får inntrykk av fra konsernet og Ptil, sier Sætre til Aftenbladet.
Statoil skylder på delstans
Statoil sier til Aftenbladet at arbeidet som ble gjort på nasjonaldagen var nødvendig.
– Arbeidet som ble utført i denne saken var nødvendig arbeid utført i forbindelse med delstans i Kårstø-anlegget. Statoil og Industri Energi har inngått en særavtale som blant annet omfatter slike delstanser som denne i mai, sier pressetalsmann Elin Isaksen.
Hun sier Statoil har drøftet behovet for søndags- og helgedagsarbeid med tillitsvalgt Sætre på forhånd.
– Vi mener dette arbeidet ble gjort i henhold til særavtalen, og er derfor ikke brudd med arbeidsmiljøloven, sier Isaksen.
Tillitsvalgt Sætre i Industri Energi sier det er sant at partene hadde en særavtale, men at den avtalen ikke overstyrer arbeidsmiljøloven.
Verdien av Aker fortsetter, i likhet med i første kvartal, å falle i verdi. I børsmeldingen tirsdag, i forbindelse med rapporten for andre kvartal og første halvår av 2017, kommer det frem at nedgangen har gått fra 32,6 milliarder til 28,8 milliarder. Det er en nedgang på over 11 prosent. Justert for dividende var reduksjonen på 7,9 prosent
Verdien på Akers industrielle datterselskaper falt i andre kvartal fra 33 til 30,2 milliarder, og står således for den største delen av nedgangen.
Konsernsjef Øyvind Eriksen er imidlertid positiv.
– Selv om verdiutviklingen i andre kvartal er negativ, er jeg optimistisk, heter det fra konsernsjefen i børsmeldingen.
Aker Solutions og Aker BP er sammen med Kværner de tre som trekker verdien mest ned i årets andre kvartal. Aker BP ble etablert i fjor, da Det norske og BP Norge fusjonerte.
Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) ender på minus 54 millioner kroner for selskapet dette kvartalet, mot 42 millioner kroner i pluss i samme periode i 2016. Resultatet før skatt viser i andre kvartal minus 201 millioner, ned fra 742 i fjor.
Oljeselskapene inngikk et forlik på 73,6 prosent av forsikringskravet, skriver Enerwe.
Yme-feltet startet produksjonen i 1996, men stengte i 2001 da det ikke lenger var lønnsomt å fortsette driften.
I 2007 ble feltet gjenåpnet. Plattformen kom på plass i 2011, men allerede året etter ble den evakuert da det ble oppdaget sprekker i bærestrukturen. Samme år blir det klart at den skulle skrotes. Plattformen sto tom fra 2012 og ble fjernet i 2016 etter flere forsinkelser.
Forventede investeringer for Yme-prosjektet var 4,8 milliarder kroner, men kostnadene økte til over 14 milliarder kroner.
Det er rapporten fra Agenda Kaupang på vegne av Statoil som tar for seg de samfunnsmessige ringvirkningene av Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Teknisk Ukeblad omtaler i dag rapporten, hvor det også kommer frem at selv med en oljepris ned på 30 dollar fatet og dollarkurs på 9,50 kroner, vil Castberg være svært lønnsomt for samfunnet.
I rapporten er det tatt utgangspunkt i en konstant oljepris på 70 dollar fatet i hele produksjonsperioden, med en forventet dollarkurs på 7,50 kroner, skriver TU. Det er forutsatt oppstart høsten 2022, noe prosjektleder Kristian Aas tidligere har sagt til Sysla at er realistisk.
Også Hans Jakob Hegge, konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, har uttalt seg positivt til Sysla om Castberg, og tror på et ja i løpet av 2017.
22 milliarder kroner
Ifølge rapporten er de samlede inntektene fra oljeproduksjonen på Castberg beregnet til nær 291 milliarder 2016-kroner i perioden 2022-2052. Ny utvinningsteknologi og innfasing av eventuelle nye funn i området kan imidlertid endre produksjonsprofilen underveis, og føre til større produksjon og større inntekt enn det en ser for seg i dag, ifølge rapporten.
Johan Castberg skal driftes fra Harstad
Her treffer monsterbølgen Johan Castberg-skipet
Selv med en oljepris på 30 dollar fatet og en kronekurs på 9,50 kroner mot dollar, vil Johan Castberg være samfunnsmessig lønnsomt. Lønnsomheten blir da lavere, men vil fortsatt være i størrelsesorden 22 milliarder kroner, som i konkurranse med andre investeringsprosjekter fortsatt er meget bra, heter det i rapporten.
Svakheter i rapporten
Oljeanalytiker i Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, sier til Teknisk Ukeblad at det er flere ting å merke seg ved rapporten. Hun er blant annet svært skeptisk til at det ikke er gjort noen beregninger på de negative miljø- og på klimakonsekvensene utbygningen og produksjonen vil gi.
– Det er et stadig økende krav til å tydeliggjøre klimarisiko og omdømmerisiko ved ulike prosjekter, og det er i svært liten grad i hensyn tatt her, sier hun til TU.
Det skriver Dagens Næringsliv mandag. Statoil har brukt 24 milliarder kroner på nye oljeoppkjøp i Brasil. Nå håper selskapet resultatene vil bli på høyde med Johan Sverdrup neste tiår.
– Vi har sagt fra dag en at vi har en klar ambisjon om å bli operatør for det totale feltet, sier Statoils landsjef Anders Opedal til DN.
Disse prosjektene kommer i løpet av tre år
For å få det til, må selskapet imidlertid ut med langt mer enn til nå. Ifølge DN har oppkjøpene så langt gitt kontroll over halvparten av det store Carcará-funnet.
Leteblokken hvor den resterende halvparten ligger, skal deles ut 27. oktober. Myndighetene har allerede satt inngangsbilletten til 950 millioner dollar, skriver avisen.
– Vi vet at dette er et godt reservoar, og vi vet det strekker seg inn i nord, men det knytter seg usikkerhet til volumene. Det er større usikkerhet i nord enn i sør, sier Opedal.
Listen framkommer i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP), skriver den britiske avisen The Guardian. Statoil havner på en 37. plass, med 0,52 prosent av de globale industrielle klimagassutslippene.
– Rapporten peker på hvordan en relativt liten gruppe av produsenter av fossilt brennstoff kan sitte på nøkkelen til en systematisk endring i karbonutslippene, sier Pedro Faria, teknisk direktør i den ideelle organisasjonen CDP.
Rapporten Carbon Majors Report er publisert i samarbeid med det amerikanske Climate Accountability Institute.
– Rapporten speiler først og fremst at klimagassutslipp forekommer ved at vi og andre lager energi som har et klimagassavtrykk, siden det forbrennes eller blir til produkter i et marked, sier pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil, Morten Eek, til Aftenposten.
Kinas kullindustri har alene stått for 14,32 prosent av klimautslippene siden 1988. De neste på listen er det saudiarabiske oljeselskapet Aramco (4,5 prosent), russiske Gazprom (3,91 prosent) og Irans nasjonale oljeselskap med 2,28 prosent.
Aker BP slapp fredag sin rapport for andre kvartal av 2017. Der kommer det frem at selskapets inntekter har mer enn doblet seg fra 256 millioner dollar til 595 millioner dollar, eller knappe fem milliarder norske kroner etter dagens kurs. Så langt i år har inntektene samlet vært på drøye 1,2 milliarder dollar – nær en tredobling sammenlignet med de seks første månedene av 2016.
Resultatene kommer etter en produksjon på over 142.000 fat olje daglig i løpet av perioden. I andre kvartal i 2016 var produksjonen nede i 62.000 fat.
Resultatet for selskapet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) ligger i andre kvartal på 395 millioner dollar, 220 millioner bedre enn samme periode i fjor.
– Aker BP fortsatte å levere solid i andre kvartal med stabil drift, effektiv boring og utviklingsprosjekter som går i henhold til planen. Selskapet fortsetter å bygge på et sterkt grunnlag for videre verdiskaping, sier administrerende direktør Karl Johnny Hersvik.
Resultatet før skatt endte på 60 millioner dollar, kontra 6 i andre kvartal i fjor.
Tidligere havnedirektør Inge Tangerås ansatt i en midlertidig stilling som daglig leder i Cruise Norway, et nettverk av havner og reiselivsselskaper. Det skriver Bergens Tidende.
Hovedoppgaven hans blir å markedsføre Norge som cruisedestinasjon.
Tangerås ble i februar sagt opp som havnedirektør i Bergen for brudd på det etiske regelverket i sin omgang med cruiserederiet Viking Cruises.
Før helgen avgjorde Bergen tingrett at Tangerås får stå i stillingen som havnedirektør frem til arbeidsrettssaken er avgjort – og dermed heve lønn.
På dette tidspunktet hadde Tangerås allerede fått ny jobb. På et styremøte i Cruise Norway 22. juni ble Tangerås ansatt som midlertidig daglig leder i selskapet frem til stillingen blir besatt permanent. Han tiltrer 7. august.
På møtet i Cruise Norway, der Tangerås ble ansatt, lanserte styreleder Ingvar M. Mathisen først en annen kandidat til den midlertidige lederjobben.
Etter diskusjon i styret, trakk han sitt forslag.
Pågående konflikt
– Grunnlaget mitt var at Cruise Norway ikke burde gå inn i en pågående konflikt. Men vi diskuterte at statsadvokaten hadde henlagt saken mot Tangerås før jul. I tillegg var han tidligere blitt tilbudt en annen toppjobb i Bergen kommune, som jo er majoritetseier i BOH, sier Mathisen.
Styret valgte deretter Tangerås enstemmig.
Midlertidig løsning
Tangerås selv sier at det var naturlig å takke ja til den midlertidige jobben da lønnsutbetalingene uteble i juni, da havnevesenet mente oppsigelsestiden var over.
– Det var i det perspektivet at jeg takket ja til å jobbe midlertidig for Cruise Norway, mens de søker etter en ny person, sier Tangerås.
Stillingen er midlertidig, til Cruise Norway finner en permanent daglig leder. Mathisen antar at 1. januar er sannsynlig oppstart for vedkommende. Tangerås sier at han ikke har vurdert om han vil søke på jobben videre.
Petroleumstilsynet har gitt Aker BP ja til å bore to nye letebrønner. Prospektet har fått navnet Hyrokkin, og ligger nord for Alvheim i Nordsjøen.
Brønnen vil bli boret med den oppjekkbare boreriggen Maersk Interceptor som eies av Maersk Drilling AS. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt.
Aker BP søkte om tillatelsen for brønnen i mars. Vanndypet i området skal være om lag 112 meter, og formålet med brønnen er ifølge søknaden å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede sandsteinsformasjoner.
Dersom man finner hydrokarboner vil det kunne bli boret en frittstående tilleggsbrønn med samme design som hovedbrønn. Det er også mulighet for et potensielt sidesteg.
Aker BP meldte i vår om en kraftig økning i produksjonen i første kvartal. Totalt havnet produksjonen i første kvartal på 145.300 fat per dag, sammenlignet med 126.500 fat per dag i fjerde kvartal i fjor. Selskapets tall for andre kvartal slippes 14. juli.
