Kategoriarkiv: Johan Castberg

Her har de startet arbeidet til Johan Castberg

I forrige uke ble den første stålstrukturen til en såkalt sulfatfjerningsmodul til Johan Castberg-feltet heist på land ved Aker Solutions sitt verft i Egersund. Det er Techouse, tidligere Halvorsen Tec, som skal levere modulen til feltet. – Vår store test I fjor flyttet oljeservicebedriften hovedkontoret til Forus etter å ha sikret seg sin største kontrakt noen sinne på Castberg-utbyggingen. Kontrakten er verdt 450 millioner kroner. Fakta Johan Castberg Oljefeltet ligger i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest. Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet (FPSO) tilknyttet et havbunnsanlegg. Totalt investeringsanslag til i underkant 50 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat olje. Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år. Castberg-feltet ligger i utvinningstillatelse 532. Partnere er Statoil 50 % (operatør), Eni Norge 30 %, Petoro 20 %. – Dette er vår store test. Vi har aldri hatt en så stor leveranse, sier daglig leder Svein Helge Pettersen til Sysla. Det blir en hektisk periode på verftet i tiden fremover hvor flere stålstrukturer skal sammenstilles, monteres og utstyret testes. På det mest vil arbeidet sysselsette 150 personer frem mot levering i januar 2020, ifølge Pettersen. Det er Techouse som har designet modulen og levert en arbeidsbeskrivelse til Egersundverftet, som bygger etter deres tegninger, forklarer Pettersen. Verftet får utstyrsleveranser fra hele Europa til prosjektet. Kritisk å levere tidsnok Nå gjelder det å holde tidsfristen. – Det er flere andre moduler til Castberg som skal bygges på samme verft etter at vi er ferdig med vår leveranse. En eventuell forsinkelse kan få store ringvirkninger, så vi har et voldsomt press fra Equinor på å levere til tiden, sier Pettersen. Siden Techouse ble etablert i 2003 har selskapet vokst fra 23 til 75 medarbeidere. I mars 2018 ble det tidligere morselskapet Halvorsen Group slått konkurs, og det hersket en viss usikkerhet om datterselskapene ville bestå. Noen dager senere ble det imidlertid klart at morselskapet gjenoppsto som Tratec Halvorsen. Techous er imidlertid i dag eid av Blue Water Energy. – Dette er en flott mulighet for oss å vokse. Vi går inn i en veldig spennende og hektisk periode, sier Pettersen. Johan Castberg-feltet ligger i Barentshavet, 240 kilometer nord for Hammerfest. Feltet skal utbygges med et produksjonsskip som er tilknyttet subsea-anlegget på havbunnen. Totalt vil Equinor bruke 50 milliarder kroner i investeringer på anlegget. I slutten av november kuttet Kværner de første stålplatene til produksjonsskipet Johan Castberg. 2000 personer blir involvert i arbeidet.

Equinor mener det vil være ulønnsomt å sende Castberg-oljen via Nordkapp

Oljeselskapene mener det er mer lønnsomt å sende oljen rett fra feltene til internasjonale markeder. Konklusjonen er at samfunnet vil tape over 2 milliarder kroner på oljeomlasting ved en nedskalert terminal ved Nordkapp, skriver Dagens Næringsliv. I en fersk stortingsproposisjon fra Olje- og energidepartementet heter det at ingen av de utredede løsningene framstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Tilbakemeldingen til Stortinget er basert på foreløpige vurderinger fra oljeselskapsgruppen Barents Sea Oil Infrastructure, anført av Equinor. Kostnadsanslagene, som også omfatter et alternativ med skip-til-skipsomlasting i fjorden til 1,5 milliarder kroner, er ifølge dokumentet til Stortinget beheftet med en usikkerhet på pluss-minus 40 prosent. Equinor mener det er behov for ytterligere utredninger fram til høsten 2019. Høyres fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Stefan Heggelund, er ikke glad for at beslutningen om terminal ved Nordkapp skyves et år fram i tid når Stortinget ba om et beslutningsgrunnlag allerede i høst. Han viser også til at Equinor tidligere har drevet opp forventningene til lokale ringvirkninger med en terminalløsning. I Equinor presiseres det at usikkerheten fortsatt er stor, og man ønsker ikke å forskuttere utfallet. Det understrekes at en beslutning høsten 2019 er tidsnok til å rekke feltoppstart i 2022. Johan Castberg-feltet er basert på funnene Skrugard, Havis og Drivis i årene 2011 til 2014. Det skal bygges ut med et produksjons- og lagerskip knyttet til undersjøiske satellitter, og har et budsjett på 49 milliarder kroner. Oljereservene er beregnet til 558 millioner fat.

Petoro-sjefen innrømmer skuffelse i Barentshavet

Tidligere denne uken ble det kjent at Equinor har funnet olje i brønnen Skruis i Barentshavet. Funnet kan øke ressursene på Johan Castberg-feltet med mellom 12 og 25 millioner fat. Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor – Funnet er viktig. Det bidrar til å avklare ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet som nå er under utbygging. Leting etter ressurser nær infrastruktur er en sentral del av Equinors ambisjon og strategi for norsk sokkel, uttalte Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton, da funnet ble kjent. Innfridde ikke På forhånd var imidlertid Skruis pekt ut som årets mest spennende letebrønn i Barentshavet. Håpet var å finne så mye at det kunne forsvare en selvstendig utbygging. Petoro-sjef Grethe Moen vedgår at funnet derfor var en skuffelse. – Resultatet var på ingen måte det vi hadde håpet på. Det gjør oss imidlertid ikke motløse med tanke på fortsettelsen i Barentshavet, sier Moen. Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber Petoro er partner i Skruis-lisensen med en eierandel på 20 prosent. Operatør Equinor eier 50 prosent, mens Eni eier 30 prosent. Petoro har en rekke eierandeler i de nordligste områdene på norsk sokkel. Gir ikke opp – Selv om Skruis var en skuffelse, har vi god tro på et storfunn i Barentshavet. Mange av brønnene som blir boret der, ligger i helt nye og ukjente områder. Det gir håp. Vi trenger å gjøre store funn i nord, og jeg er sikker på at vi kan utvikle og drive slike funn på en god måte, sier Moen. Nytt oljefunn styrker håp om oljeterminal i nord Pressekontakt Morten Eek i Equinor vil ikke bruke ordet skuffelse. – Det er jo ikke et stort funn, men viktig for å styrke økonomien i Johan Castberg-utbyggingen. I dette området er det boret flere brønner, med vekslende resultater. Man håper jo alltid på storfunn, men også mindre forekomster er betydningsfulle, sier Eek. Mer leting Da Petoro la fram årsresultatet for 2017 tidligere i år, var Moen bekymret for letevirksomheten på norsk sokkel. Fra midten av 2020-tallet står ingen nye utbygginger i kø. Derfor må det gjøres nye storfunn hvis produksjonen skal opprettholdes. Derfor er også Barentshavet så viktig. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der. Dette er årets oljefunn Nå ser Moen litt lysere på letingen enn tidligere i år. – Heldigvis er det noe mer leteaktivitet nå. Og framover skal det bores flere spennende brønner, sier Moen. Hun peker også på at det den siste tiden har kommet noen oppløftende nyheter, og trekker spesielt fram at Cape Vulture-funnet i Norskehavet i oktober ble kraftig oppjustert. Dermed doblet operatør Equinor anslaget for de gjenværende ressursene på Norne-feltet. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå: Les også: Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang Oljeoptimisme i Barentshavet Nytt Castberg-funn i Barentshavet

Skaffa seg storkontrakt på Johan Castberg, no skal dei vekse kraftig på Stord

– Arne er eit unikum. Han har vore sentral i kjøleanlegga i nesten alle bustadkvartera som har gått ut frå Stord sidan 1996, fortel Morten Hegdal til Stord24. Han er dagleg leiar i Trondheim-selskapet Winns, som spesialiserer seg på leveranse av CO2-baserte kjøle- og varmeanlegg. Teknologiutviklinga til selskapet har blitt støtta av Innovasjon Norge med mange millionar. Skal vekse kraftig på Stord I fjor sommar starta selskapet avdeling på Stord, der Arne Børtveit til no har vore einaste tilsette. No har Winns akkurat teikna ein storkontrakt med AF Mollier for levering av CO2-baserte køleanlegg på Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Stord. Norsk teknologi skal bidra til økt utvinning på Johan Castberg-feltet Dermed er selskapet allereie no klare til å satse stort på Stord-avdelinga. – Me skal vekse betydeleg og har store ambisjonar for Stord. Me ønskjer å tidoble staben på Stord. Me er superinteresserte i å kome i kontakt med alle som har ein lidenskap for miljø og som har CO2 og kjøling i blodet. – Det største satsingsområdet for Winns er i desse dagar på Stord. Vil hjelpe bransjen å nå klimamåla Forretningsmodellen til Winns er produksjon og levering av CO2-baserte kjøleanlegg. Dette er eit svært miljøvenleg og energiøkonomisk alternativ til syntetiske kuldemedium, som er i ferd med å bli utfasa. – Visjonen vår er å bidra til å nå klimamåla til verda. Me har jobba mykje med å snakke med dei store som til dømes Equinor og Telenor, om risikoen med dei klimaskadelige og til dels giftige gassane. Heilt opp til i dag vert det levert kuldemedium som me veit vil bli utfasa etter 2020. Då kjem dei til å få ei kjempeutfordring. Norsk heisleverandør stikker av med Castberg-kontrakt Hegdal fortel at teknologien som Winns leverer gjer at kundane sparar opp til 75 prosent energi, og stor reduksjon i utgiftene knytta til energi. Så langt er det daglegvarebransjen i Norge som har gått foran med den nye teknologien, der det i dag stort sett berre blir nytta CO2-baserte kjøleanlegg. No byrjar industrien å kome etter, og det er dette som er bakgrunnen for at Winns ønskjer å satse på Stord. Winns skal levere kjøleanlegg for Johan Castberg-skipet, som skal byggast på Kværner Stord. Illustrasjon: Statoil – Spennande region – Me ønskjer å satse både offshore og onshore. Dette er ein spennande region som veks mykje. Arne sin erfaring frå offshore er jo også unik, som gjer at me får høve til å satse langt utanfor norske grenser. Hegdal nemner sjukeheimar og burettslag som døme på andre segment der dei ønskjer å levere anlegg. CO2-teknologien kan også brukast i varmepumper, med ein heilt annan verkningsgrad enn tradisjonelle varmepumper. – Eit burettslag i Trøndelag sparte 250.000 kroner i året på straumutgifter etter at dei tok i bruk berre éi CO2-varmepumpene. Det er ikkje berre klimavenleg, men supereffektivt energiøkonomisk. Johan Castberg fortsetter å drysse over norske selskaper Teknologien til Winns med naturlege kjølemedia er ikkje heilt ny. Den vart utvika av forskar Gustav Lorentzen frå Trondheim allereie på 1980-talet. – Allereie då spurte han bransjen kvifor ein ikkje nyttar naturlege kuldemedia. Teknologien var jo til stades. Først no kjem industrien etter. Det handlar om at folk får erfaring med det og ser at det er ufarleg. I tillegg har jo prisane gått kraftig ned, seier Hegdal. – Ekstremt viktig kontrakt Arne Børtveit har bygd opp kompetanse frå offshore-basrte kjøleanlegg gjennom mange år. Då han jobba i Børtveit Elektro på 1990-talet var han sentral i leveringa av kjøle- og frysesystemet på bustadkvarteret til Njord A, som no er tilbake på Kjøtteinen. Seinare har han vore tilsett i Apply TB, fram til han vart henta inn av Winns i fjor. At dei no har fått storkontrakt på Johan Castberg kan dei ikkje overdrive betydninga av. – Dette er ein ekstremt viktig kontrakt. Det er ein milestein for oss å levere anlegga våre offshore for å vise at dei fungerer. Det vil skape en presedens for andre oljeselskap som me kan bruke som referanse. Me er utruleg nøgde med dette, sidan det er snakk om eigenutvikla og eigenprodusert teknologi, seier Børtveit. – Det er historisk, for det har aldri før blitt produsert og levert CO2-basert dataromskjøling offshore.

Norsk teknologi skal bidra til økt utvinning på Johan Castberg-feltet

Equinor har tildelt Alcatel Submarine Networks kontrakt for permanent reservoarmonitorering (PRM), som igjen har tildelt en større underleveranse til Nexans Norway AS. Det skriver Equinor i en pressemelding fredag. Seismiske sensorer – PRM er en sentral del i digitaliseringsstrategien for Johan Castberg, og vil være et viktig verktøy for å øke utvinningsgraden fra Johan Castberg, sier direktør for Johan Castberg-prosjektet, Knut Gjertsen i meldingen. PRM innebærer at seismiske sensorer installeres permanent på havbunnen, for å gi hyppigere og bedre seismiske bilder av endringer i reservoaret. Denne type data har et stort potensiale i forhold til visualisering, modellering og etter hvert også prediktive analyser. Både mengden men ikke minst kvaliteten på informasjonen generert fra dette systemet blir derfor sentral i Equinors planer for bruk av digital teknologi på Johan Castberg-feltet, skrive oljegiganten. Norskutviklet teknologi Teknologien er norskutviklet, og kontrakten er en utøvelse av en opsjon av rammeavtale for PRM inngått med Alcatel i forbindelse med tilsvarende kontraktsinngåelse for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i januar i år. Johan Castberg og Johan Sverdrup vil dele prosjektledelse for PRM. Johan Sverdrup og Johan Castberg er de første feltene i verden hvor dette installeres før produksjonsoppstart, opplyser Equinor. Nexans Norway skal levere subsea-kabler, som skal bygges ved deres fabrikk i Rognan.

Island Innovator skal bore i Barentshavet

Oljedirektoratet melder i dag om at de har gitt tillatelse til DEA Norge om å bore brønn 7321/4-1. Det er riggen Island Innovator som skal bore brønnen. Den har nylig boret undersøkelsesbrønn 7322/7-1 for Spirit Energy Norge. Les også: Spirit Energy med gassfunn Brønnen som nå skal bores er en undersøkelsesbrønn i tillatelse 721, hvor DEA Norge er operatør og andelseier med 40 prosent eierskap. Aker BP og Wintershall eier den resterende delen med henholdsvis 40 og 20 prosent. Brønnen er lokalisert omtrent 140 kilometer nord for Johan Castberg-funnet, og 350 kilometer nordvest for Hammerfest. Oljedirektoratet skriver at tillatelsen forutsetter at andre tillatelser og samtykker krevd av andre myndigheter er gitt før boreaktiviteten starter.

Får være med å bygge Castberg-skipet og utvide Snorre

Det Stavanger-baserte selskapet Global Maritime har hanket i land to nye kontrakter med Equinor på prosjektene Johan Castberg og Snorre Expansion. Arbeidet på Johan Castberg startet i juni og skal vare frem til 2022. Snorre-jobben startet også i juni, men varer kun til 2020. På Castberg skal Global Maritime blant annet bidra med aktiviteter knyttet til verifisering på undervannsinstallasjonene. Sleper og kobler opp Castberg De skal også hjelpe til med å bygge bygge det flytende produksjonsskipet (FPSOen) ved å transportere moduler, inkludert det endelige slepet og oppkobling på feltet. Administrerende direktør Egil Kvannli i Global Maritime påpeker i en melding at dette er snakk om store strukturer: – Ti undervanns rammestrukturer, ti manifolder og to satelittstrukturer, oppsummerer han. Les også: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett. (Artikkelen fortsetter under bildet). Eksempel på arbeid med manifold fra Global Martime. Foto: Global Maritime Har delt ut 9 mrd. med Snorre-kontrakter Arbeidet som skal utføres av Global Maritime skjer i forbindelse med at Equinor har fått godkjent oljeutvinning på Johan Castberg. Feltet ligger i Barentshavet og Equinor forventer å starte opp i 2022. Snorre Expansion er en større utbygging av Snorre-feltet som Equinor leverte PUD på sent i fjor, sammen med kontrakter for ni milliarder kroner. Utbyggingsplanen ble godkjent i forrige uke og skal forlenge levetiden med 25 år. Global Maritime skal også her bidra med verifikasjonsaktiviteter og blant annet overse installasjon av 31 rørspolere og en del subsea-strukturer. Les mer: Nye milliarder fra Castberg. Disse får en bit av kaken. Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet. Som en kan lese av oversikten under har selskapet levert noen svært røde resultater siden 2014. !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");

Skal levere brannvern til Yme-feltet

FPE Sontum AS skal levere brannutstyr til Maersk Inspirer Project. De skal også oppgradere deler av eksisterende brannvern. Mer jobb i Stavanger Ifølge en pressemelding omfatter avtalen prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing. Arbeidet vil foregå ved FPE Sontum’s kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, opplyser de. FPE Sontum AS leverte også eksisterende system for brannvern til Maersk Inspirer på Volveprosjektet, og bruker sin kjennskap for å modifisere deler av systemet fra det prosjektet. Fikk langtidskontrakt for Equinor Tidligere i år fikk selskapet også langtidskontrakt på levering av brannutstyr for Equinor.  FPE Sontum AS har fått flere viktige kontrakter den siste tiden: I juni fikk de fornyet tillit på Johan Sverdrup-feltet  Før jul sikret FPE Sontum AS viktig kontrakt med Johan Castberg Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS. Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.

Leverandører om Equinors kutt-krav: – Som å få en bøtte kaldt vann i hodet

Sammenslåinger og nye samarbeidsformer har preget subsea-bransjen de siste årene. Samarbeid var også et tema på Sysla Live 12. juni, da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, fortalte om hvordan de har klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler.p Et av tiltakene de gjorde var å invitere leverandørene inn tidlig i prosessen for å diskutere kravene Equinor ville sette til leveransene. Ved at kravene ble lempet på, skulle prisen bli langt lavere. – Som en bøtte med kaldt vann Under Sysla Live lettet Equinor på sløret, og fortalte hvilke reaksjoner de fikk da de presenterte sine forventninger til prisen. – Vi hadde veldig god erfaring med å invitere leverandørene inn. Som noen av dem senere har sagt, var det som å få en bøtte kaldt vann i hodet da vi fortalte dem hva våre forventninger til kostnadsnivå skulle være, sier Nordang. God på bunnen: Hva preget subsea-bransjen de siste årene? from Sysla on Vimeo. Senior visepresident i Aker Solutions Liv-Runi Syvertsen bekrefter at forventningene fra Equinor kom overraskende på dem. – Jeg må innrømme at det var litt kaldt vann ja. Disse nye kravene som indikerte at vi skulle kutte veldig drastisk på hva et juletre, manifold og template skulle koste, var tøffe. Veldig tøffe. Vi så ikke med en gang at det var mulig, og brukte det som et mål å strekke seg etter. Men etter hvert så vi at det var masse muligheter, forteller Syvertsen. – Det var en bøtte kaldt vann i hodet. Men vi blir bedre når vi har krevende kunder. Vi synes det er bra å bli pushet av Equinor. Det gjør at vi strekker oss lenger, istemmer salgssjef for subsea i TechnipFMC, Arild Selvig. Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions, Benedicte Nordang i Equinor og Arild Selvig i TechnipFMC intervjues på Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen/Sysla Brukte utdaterte krav Nordang forteller at før oljekrisen ble det stilt flere og flere krav til subsea-leveranser. Equinor så ikke de negative konsekvensene dette hadde totalt sett. – På Castberg satte vi oss ned med leverandørene, og diskuterte hva funksjonaliteten skulle være. Vi spurte oss selv hvorfor vi hadde disse kravene, forteller hun. – Det viste seg at noen av kravene var historiske, bygget på erfaring fra 10-15 år tilbake. Det var kanskje ikke relevante krav lenger. Da vi fjernet det kravet, åpnet det seg nye muligheter. Johan Castberg. Illustrasjon: Equinor. Åpnet nye muligheter Med et krav borte, åpnet det seg nye muligheter. Et eksempel på dette er det vertikale juletreet som Aker Solutions har laget. Tidligere hadde Equinor prosjektert med horisontale juletrær på havbunnen, noe som har lagt videre føringer på hvordan løsningene skulle utformes. – Det åpnet seg helt andre muligheter, og vi kunne endre utstyret slik at vi kunne bygge rimeligere, enklere, lettere, sier Nordang.