Mandag kom det frem at den oppsagte havnesjefen Inge Tangerås krevde å få stå i stillingen i Bergen og Omland havnevesen (BOH) inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort.
BOH-styreleder Jan-Erik Kjerpeseth henviser til kommunens advokat, Håvard Sandnes.
Han opplyser at kommunen er uenig i avgjørelsen, og at de kommer til å anke til Gulating lagmannsrett.
– Vi mener det klare utgangspunkt er at når øverste leder er sagt opp på grunn av brudd på etiske regler, og har mistillit mot seg i styret og hos eierne, da skal retten gi arbeidsgiver medhold i fratredelse, sier prosessfullmektig Sandnes.
– Egentlig oppsiktsvekkende
– Ble dere overrasket over tingrettens avgjørelse?
– Vi er i hvert fall uenig, og i det ligger det vel at vi også ble overrasket, sier han.
– Det er egentlig oppsiktsvekkende at øverste leder krever å stå i stillingen i en sak der han ikke har tillit hos styret eller eiere, tilføyer Sandnes i en epost til BT.
Ny runde
Svein Aage Valen er advokat for Tangerås. Han sa dette til BT mandag:
– Tangerås er tydelig på at han er klar til å stå i stillingen inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort.
Nå blir det opp til lagmannsretten å bestemme om Tangerås skal få full lønn inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort i rettsapparatet.
Selve arbeidsrettssaken kommer opp i Bergen tingrett senere, trolig ved årsskiftet.
– Det er helt klart at det har vært et tøft år som vi har merket godt. Vi har tapt mye penger på Noreco, sier Ståle Kyllingstad i Finansavisen tirsdag.
IKM Invest er heleid av milliardæren og har hovedkontor i Sola utenfor Stavanger, men sliter i motvind som følge av oljenedturen. Selv om inntektene i 2016 økte med 17 millioner, til 823 millioner kroner, falt driftsresultatet fra 87 til 43 millioner kroner.
Et negativt årsresultat på 38 millioner kroner ga heller ingen grunn til å feire. At investeringsselskapet IKM Invest meldte om et negativt årsresultat på 44 millioner kroner, hjalp heller ikke på.
Ifølge Finansavisen har Kyllingstad tapt 158 millioner siden oljenedturen, og har i løpet av våren solgt seg ned i flere virksomheter for å bedre lønnsomheten. Selv sier oljegründeren til avisen at endomsporteføljen går veldig bra, og at konsernet der har generert inntekter på 110 millioner årlig.
– Det er riktig å si at selskapet beveger seg i retning av et rent eiendomsforetak, sier Kyllingstad.
Statoil planlegger å rekruttere mer enn 50 fagarbeidere årlig framover for å sikre at selskapet har rett kompetanse og kapasitet på norsk sokkel.
– Vi mener det vil være mulig å opprettholde lønnsom og bærekraftig produksjon på dagens nivå fra norsk sokkel til 2030 og videre. Men det krever ikke minst at vi fortsetter å tiltrekke oss dyktige medarbeidere med god kompetanse, sier Aksel Stenerud, personaldirektør for Utvikling og produksjon Norge.
Store muligheter
Til Aftenbladet sier han at de nå ser hovedsakelig etter nyutdannede lærlinger, eksaminert mellom 2014 og 2017. Ansettelsesplanene kommer blant annet som følge av at flere av de gjenværende ansatte begynner å dra på årene og vil være på vei ut.
– I Statoil ser vi imidlertid store muligheter for norsk sokkel. Vi har prosjekter som er i ferd med å starte opp og flere er under ferdigstillelse. Vi har også en rekke prosjekter som er i planleggingsfase for eventuell utbygging, sier Stenerud.
– Vi har behov for å rekruttere fagarbeidere innenfor alle fagfelt de kommende årene. Prosessfaget vil i de første årene utgjøre den største andelen, understreker han.
Mange år fremover
Selv om behovet for rekruttering av fagarbeidere innenfor prosess, elektro-mekanisk og logistikk nok vil variere fra år til år, har Statoil det selskapet beskriver som en rekrutteringsstrategi som strekker seg i en periode fra inneværende år og langt framover.
– Strategien skal sørge for å ivareta riktig kapasitet, forutsigbarhet og fornyelse. Den er også en respons på den naturlige avgangen vi har foran oss innenfor disse fagene. Vi håper dette bidrar til en positiv utvikling i søknadsmassen til utdanning innenfor fagene, sier Dag Unnar Mongstad, fra Industri Energi.
Antallet nyansettelser vil ifølge Statoil variere noe mellom fag og år for år, men målet er å rekruttere på et jevnt nivå i mange år framover.
Petroleumstilsynet har i perioden 23. mai til 1. juni gjennomført tilsyn med elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg på Edvard Grieg-feltet.
Mandag ble resultatene lagt frem, og viser at det ble funnet en rekke regelbrudd følgende steder:
Det elektriske anlegget og tennkildekontroll – tekniske forhold
Arbeid i og drift av elektriske anlegg
Rom for høyspenningsinstallasjoner
Nødkraftsystemer
Melding av fare- og ulykkessituasjoner
I tillegg ble det avdekket forbedringspunkt ved følgende:
Installasjon i det elektriske anlegget
Barrierestyring
Oversikt overbroinger og utkopling av sikkerhetssystemer – knivlogg/laskelogg
Avviksbehandling
Rutiner og kontrollsystem elektrisk forsyningsanlegg
Midlertidig utstyr
– Tilsynet la særlig vekt på hvordan Lundin arbeider med å sikre at elektriske anlegg og de deler av selskapets styringssystem som omfatter ansvarshavende for elektriske anlegg sin rolle, ansvar og oppgaver under prosjektering, drift, modifikasjoner og vedlikehold, til enhver tid møter kravene i petroleumsregelverket, skriver Petroleumstilsynet.
Lundin er bedt om å innen 16. august redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene.
Havnesjefen får nå stå i stillingen inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort. Det skriver Bergens Tidende.
Avgjørelsen kommer frem i en kjennelse fra Bergen tingrett. Der har Tangerås vunnet frem mot Bergen kommune og Bergen og Omland Havnevesen (BOH). Kommunen må også betale 48.000 kroner i sakskostnader til den oppsagte havnesjefen.
– Bergen kommune fikk ikke medhold i sitt krav. Tangerås er tydelig på at han er klar til å stå i stillingen inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort, sier advokat Svein Aage Valen som fører arbeidsrettssaken for Inge Tangerås til avisen.
Bakgrunnen for oppsigelsen var en tur til Italia i forbindelse med sjøsetting av cruiseskipet «Viking Star» i Venezia. Det meste av kostnadene ved reise og opphold ble dekket av rederiet Viking Cruises som Torstein Hagen driver. Havnesjefen deltok også på «jomfrucruiset» på skipet fra Bergen til Oslo sammen med sin ektefelle i mai 2015.
Kostnadene ved denne reisen ble dekket av rederiet, fremgår det av kjennelsen. I september 2015 ble han siktet for grov korrupsjon som følge av reisene han fikk dekket. Han ble også suspendert fra stillingen som havnesjef.
Tangerås kommer ikke til å gå på jobb, men får full lønn inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort.
Det norske firmaet Green Gas har utviklet et helt nytt tilsatsprodukt som øker gassproduksjonen i biogassanlegg.
Produktet har fått navnet BiogasBoost, og det er søsterselskapet Bioretur, kjent for håndtering av fiskeslam, som produserer produktet basert på blant annet avfall fra oppdrettsanlegg.
Etter mye testing det siste året er produktet nå klart for det kommersielle markedet.
Ingen kjemikalier – høyt innhold av fosfater
– Fiskeslam har stadig vært omtalt som et stort urealisert potensial for biogassproduksjon, sier Toralf Ekelund som er daglig leder i Green Gas i en pressemelding.
Selskapet utvikler produktet på en energieffektiv måte. I tillegg tørkes råvarene uten noen form for kjemiske tilsetningsstoffer.
– Problemet med en del andre metoder er at fosfater tapes gjennom fordampning i løpet av tilvirkningsprosessen, forklarer Ekelund.
BiogasBoost har høyt innhold av fosfat, noe som stimulerer bakteriene i biogassprosessen.
Dobler produksjonen
En biogassprosess kan ikke kjøres med BiogasBoost alene som substrat. Dette er et tilsatsprodukt.
– Tester viser at 20 prosentandel BiogasBoost sammen med annet organisk avfall ser ut til å være en optimal blanding, sier Ekelund.
Med tilsats av BiogasBoost i en biogassreaktor med husdyrgjødsel, viser forsøk så mye som en doblet metangassproduksjon. Per gram oppløst tørrstoff er metanproduksjonen fra BiogasBoost tre ganger høyere enn fra husdyrgjødsel.
– Det oppstår dessuten en energimessig samråtningsgevinst ved dette blandingsforholdet, noe som ikke er ukjent fra biogassproduksjon med en blanding av substrater, sier han.
Man kan anta at nesten tilsvarende gevinster kan hentes ved å tilsette BiogasBoost ikke bare til husdyrmøkk, men også kloakkslam.
Biogassanlegg som bruker matavfall som råstoff kan også være aktuelle som brukere av BiogasBoost.
– Mange biogassanlegg ønsker seg bedre lønnsomhet. Vi håper på stor pågang i tiden som kommer. Spesielt med tanke på at Innovasjon Norge gir støtte til eiere av biogassanlegg for å prøve ut alternative råstoffkombinasjoner, avslutter han.
– Vi holder fremdeles på med endringsprosessen, men ser allerede nå at vi klarer å gjennomføre omstillingen ved hjelp av frivillige virkemidler i form av slutt- og seniorpakker, i tillegg til kutt i personell som er her fra Totals utenlandske avdelinger og innleid personell.
Det sier pressekontakt i Total Norge, Leif Harald Halvorsen.
En drøy måned har gått siden Sysla omtalte nedbemanningen Total E&P Norge skal gjennomføre. De drøyt 400 ansatte i selskapet var da informert om situasjonen på et allmøte om situasjonen, hvor de også ble oppfordret til å søke sluttpakke eller seniorpakke.
Totalt skal det franske oljeselskapets norske datterselskap redusere antallet ansatte og innleide med mellom 115 og 140, altså mer enn 25 prosent. Nå er det klart at så mange har takket ja til senior- og sluttpakker at det ikke vil bli satt i gang tvungne prosesser.
– Vi er tilfreds med å få dette i mål med frivillige virkemidler. Den nye organisasjon vil tre i kraft i september i år. Prosessen går nå sin gang, og det er ingen dramatikk forbundet med det. Samtidig er det både spennende og utfordrende, og vi tar nå grep for å effektivisere driften og samhandle på nye måter, sier Halvorsen.
Erstatter offshore
De pågående kuttene kommer som følge av kostnadsnivå og redusert inntjening, og at selskapet ønsker å tilpasse bemanningsnivået til kommende aktiviteter.
Også i 2016 gjennomgikk Total Norge en nedbemanning. Den gang måtte 41 lokalt ansatte og flere innleide forlate jobbene sine. Tidligere i år ble det også klart at Total internasjonalt vil kutte investeringene i 2017 med ti prosent sammenlignet med fjoråret, ifølge tall fra IEA.
Problembrønn gir Total mer hodebry på Martin Linge-feltet
Total har funnet mer gass til Martin Linge-feltet
Total-sjef har is i magen
Da Sysla omtalte den pågående kuttprosessen i Norge tidligere i sommer, ble det imidlertid klart at det er antallet ansatte og innleide på land som skal reduseres. Stillinger offshore vil bli erstattet, dersom noen av de ansatte der velger å forlate jobbene sine.
– Endringene vil skje over en lang tidsperiode, og vil gå frem til utgangen 2018. Det er alltid slik i endringer at det er viktig å sikre god erfarings- og kompetanseoverføring. Dette vil stå sentralt i prosessen videre. Samtidig vil det gi nye muligheter for mange ansatte som skal være med oss videre, legger Halvorsen til.
– En lettelse
Industri Energis leder for de tillitsvalgte i selskapet, Frank Indreland Gundersen, er for tiden på ferie, men skriver i en SMS til Sysla at han er glad situasjonen har løst seg på en slik måte.
– Det var en lettelse for alle ansatte som har levd i usikkerhet over lang tid, da denne beskjeden kom. Det har vært mange tøffe tak mellom bedriften og foreningene, og vi håper vi ikke kommer opp i en slik situasjon igjen, skriver Indreland.
Han legger til at det har vært jobbet svært hardt fra foreningene side for å unngå tvungne prosesser i forbindelse med nedbemanningen.
– Vi er svært fornøyde med at det nå er bekreftet at bedriften utelukker det alternativet, kommenterer Indreland.
Den 82-meter lange trålerne skal bygges av Armon-verftet i Gijón i Spania. Det er andre gang Armon bygger fiskefartøy med Rolls-Royce-design, det første fartøyet var norskeide Ramoen på 75 meter. Det skriver Rolls-Royce i en pressemelding fredag.
– Vi har vurdert å bygge en frysetråler en god stund, og etter å ha diskutert det i omtrent et år besluttet vi å samarbeide med Armon og Rolls-Royce. Konklusjonen ble at deres design og erfaring var best egnet til å møte våre behov, sier Vilhjálmur Vilhjálmsson, administrerende direktør i HB Grandi.
Designet blir av typen Rolls-Royce NVC 375 WP, og utstyrspakken inkluderer en Bergen B33:45 dieselmotor, sammen med Promas integrert ror og propell, og Hybrid Shaft Generator som gir effektiv drivstoffutnyttelse. Rolls-Royce skal også levere elektrisk drevne vinsjer til HB Grandis nye tråler, inkludert trålervinsjer drevet av permanent magnetteknologi.
– Vi har samarbeidet tett med rederiet for å designe en tråler som blir mest mulig effektiv med tanke på drivstoff og miljøhensyn. Det har også tatt særlig hensyn til komforten og sikkerheten om bord. Dette blir en av de mest effektive og moderne fiskefartøyene i verden, sier Monrad Hide, Vice President Sales i Rolls-Royce.
Den islandske tråleren får en lastekapasitet på 1600 kubikk, i tillegg til melrom på 750 kubikk. Frysekapasiteten blir på 100 tonn i døgnet. Skipet skal være klart til levering fra verftet cirka midten av 2019.
Borgarting lagmannsrett konkluderte med at staten ikke gjorde noe galt da de endret tariffene i rørledningssystemet i 2013. Det skriver Stavanger Aftenblad.
«Lagmannsretten har kommet til at departementet ikke har overtrådt de krav som med rimelighet kan stilles til departementets virksomhet eller saksbehandling i forbindelse med godkjenningen av transaksjonene,» heter det i dommen.
Staten ved Olje- og energidepartementet ble i Oslo Tingrett frifunnet i søksmålet fra Njord Gas Infrastructure, Solveig Gas Norway, Silex Gas Norway og Infragas Norge høsten 2015.
Staten er nå tilkjent sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.
– Olje- og energidepartementet er tilfreds med at staten er frifunnet i dommen fra Borgarting lagmannsrett. Dette betyr at staten i to rettsinstanser er frifunnet i søksmålet knyttet til endring av tarifforskriften som omfatter gasstransportsystemet for norsk gass (Gassled), sier kommunikasjonsrådgiver Ella Bye Mørland i Olje- og energidepartementet.
Tap på 34 milliarder
Det var i 2014 at de fire nye eierne i Gassled, som er eid av seks av verdens største pensjons- og investeringsfond, bestemte seg for å saksøke staten ved olje- og energidepartementet.
Grunnen til søksmålet var at den rødgrønne regjeringen i 2013 endret tariffene for nye volumer av gass som skal eksporteres gjennom gassrørledningssystemet Gassled.
Dette ble gjort for at det skulle bli billigere for oljeselskapene å sende gassen gjennom rørledningene, og at dette igjen skulle legge til rette for flere utbygginger på norsk sokkel.
Tjente mindre
Men endringene fører samtidig til at eierne av rørledningen tjener mindre penger. Dette mener de som kjøpte seg inn i Gassled i perioden i 2011 at de ikke ble gjort kjent med.
Investeringen ble sett på som svært god, siden oljeselskapene som tidligere eide andelene jevnt over hadde hatt en avkastning på 7 prosent.
De fire saksøkerne, som eier rundt 44 prosent av Gassled, mener at reduksjon av tariffene innebærer et inntektstap på omlag 34 milliarder kroner.
Bak sitter store internasjonale investorer som vil tjene betydelig mindre penger til sine pensjonssparere enn det de var forespeilt da de kjøpte seg inn.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her.
Nature publiserte denne veka eit ope brev om den globale klimasituasjonen signert FNs tidlegare klimasjef Christiana Figueres og fleire andre internasjonale ekspertar.
Brevet, også omtalt i internasjonale medier som The Guardian, rettar seg mot G20-landa som skal møtast i Hamburg 7.-8. juli, og har følgjande bodskap: Det skjer mykje bra på energifeltet, men innsatsen dei neste tre åra må intensiverast og styrkast. Klarar vi å knekke utsleppskurva innan 2020, er det framleis mogleg å nå Paris-målet. Forfattarane foreslår konkrete mål i seks sektorar:
(1) I 2020 må 30 prosent av global strømproduksjon vere fornybar (mot 24 prosent i 2015).
(2) I 2020 må byane årleg oppgradere minst 3 prosent av bygningsmassen til null- eller lågutsleppsstandard.
(3) I 2020 må 15 prosent av det globale nybilsalet bestå av elektriske bilar (mot 1 prosent i 2015).
(4) I 2020 må ein vere på god veg til å stoppe avskoginga, slik at skogen i 2030 blir eit netto karbonlager.
(5) I 2020 må ein ha utvikle planer og ha satt i gang tiltak for å få ned utsleppa frå verdas store industri-punktutslepp (stål, sement osv.).
(6) I 2020 må den årlege finansieringa av klimatiltak utgjere minst 1000 milliardar amerikanske dollar. Det inkluderer mellom anna at marknaden for grøne obligasjonar må vere ti gangar større i 2020 samanlikna med 2016. Krevjande, ja, men ikkje umogleg. Det handlar mykje om innstilling, avsluttar forfattarane: «We must remember that impossible is not a fact, it’s an attitude.»
Klare opplysningar
Torsdag presenterte ei arbeidsgruppe leia av investor og tidlegare New York-ordførar Michael Bloomberg sine endelege anbefalingar til kva informasjon selskap som vil rapportere om eigen finansielle klimarisiko bør inkludere. Målet er å etablere eit sett med klare, samanliknbare og konsistente opplysningar som skal gjere det mogleg for investorar, utlånarar og forsikringsselskap å «prise» eit selskaps evne til å møte klimaendringar, klimapolitikk og energiomstilling.
Bloombergs arbeid har skjedd på oppdrag frå The Financial Stability Board – eit rådgivingsorgan for G20-landa som blir leia av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney. Carney skal presentere forslaga på G20-toppmøtet i Hamburg i juli. Med Trump rundt bordet er det langt frå sikkert at G20 vil omfamne anbefalingane, men det er kanskje ikkje så farleg. Til no har over 100 av verdas største selskap gitt offentleg støtte til forslaga som skal gi meir openheit om finansiell klimarisiko. Les også Carneys eigne ord i Financial Times og kommentar av Anders Bjartnes her på Energi og Klima.
Comeback for kol?
Nyheitsbyrået Associated Press (AP) meldte denne veka at utvinning av kol i dei tre største marknadene – Kina, USA og India – har gått opp med 6 prosent i årets fem første månader samanlikna med same periode i fjor. Mest dramatisk er utviklinga i USA der auka har vore på heile 19 prosent. Ekspertar som AP siterer meiner oppgangen i USA er marknadsdriven og midlertidig, og at det i liten grad skuldast politikken til Donald Trump. BPs statistikk for 2016 viste ein nedgang i kol-utvinning på 6,5 prosent samanlikna med 2015.
Klimaråd refsar May
Storbritannias uavhengige klimaråd, The Committeee on Climate Change (CCC), leverte denne veka ein svært kritisk rapport om Theresa Mays klimainnsats. I rapportens forord skriv rådets leiar, den konservative Lord Deben, at effektive og nye strategiar er «urgently needed» om klimagassutsleppa skal kome ned på det nivået parlamentet har vedteke (minst 50 prosent innan 2025 og minst 57 prosent innan 2030 samanlikna med 1990-nivå).
Etter 2012 har Storbritannias utsleppskutt stort sett funne stad i kraftsektoren, mens utsleppa i transport og bygg har gått opp. Regjeringa skulle etter planen lagt fram ein klimahandlingsplan før jul i fjor, men på grunn av Brexit har dette blitt utsett. Denne veka lova nyvald klimaminister Claire Perry at ein ny klimahandlingsplan («Clean Growth Plan») skal leggast fram når parlamentet er tilbake frå ferie i september. The Daily Telegraph har breiare omtale av kva tiltak CCC meiner denne planen bør innehalde.
Kinas batteriplanar overgår alle
Vi avsluttar veka med ei lita batteri-oppdatering. Onsdag kunne Bloomberg fortelje at kinesiske selskap har planar om å installere ny produksjonskapasitet for litium-ion-batteri på til saman 120 gigawatt-timar (GWt) innan 2021.
For å sette det i perspektiv: Teslas Gigafactory vil ha ein kapasitet på 35 GWt når han er i full produksjon neste år, mens global produksjonskapasitet i dag er 103 GWt per år. Analytikarane i Bloomberg New Energy Finance trur Kina vil stå for 65 prosent av verdas samla batteriproduksjon i 2021 (mot 55 prosent i dag).
