– Investeringen er gjort med bakgrunn i tillit og tro på at olje- og gassmarkedet vi gjenvinnes, samt den underliggende norske økonomien, sier Certex Norges administrerende direktør, Harald Hope, i en pressemelding.
Bergensbaserte W. Giertsen Services AS er både produsent og leverandør av løfteutstyr og spesialløsninger. Fra 1. august slår selskapet seg sammen med Certex Norge AS. Sammen blir selskapene en markedsledende leverandør av løfteutstyr.
Hope mener oppkjøpet styrker Certex Norges tilbud innen maritim-, subsea-, off- og onshore-markedet.
– Potensialet for disse tjenestene er betydelige, og vi ser at etterspørselen etter disse tjenestene igjen øker, etter noen utfordrende år. Avtalen tilfører oss flere tiår med erfaring og kompetanse. De har også et sterkt servicetilbud med egne spolefasiliteter og rigging muligheter i egen havn, strategisk plassert i Nygårdsviken, Bergen, sier Hope.
Målet etter sammenslåingen er ifølge partnerne å skape muligheter for eksisterende og potensielle kunder i begge selskapene, samt levere kostnadseffektive løsninger innenfor salg, innkjøp og drift.
– I en bransje hvor konsolidering er nødvendig, ser vi Certex og Axel Johnson International Group som en perfekt ny eier for videreutvikling av W. Giertsen Services. Våre innovative støpejernskiver vil få større markedsadgang gjennom det internasjonale nettverket til Certex. Samtidig vil vår løftevirksomhet fortsette på vår base i Nygårdsviken, med et bredere sortiment og en bredere kundeportefølje, sier Frank Mohn, administrerende direktør i W. Giertsen AS.
Oppkjøpet er i tråd med Axel Johnson Internationals langsiktige strategi for å bygge sterke næringsgrupper i fragmenterte nisjemarkeder over hele Europa.
– Det norske markedet har mange små aktører. Virksomhetene er lokale, og det norske landskapet av tilbydere fordelt langs kysten fra sør til nord. Dette oppkjøpet fortsetter å legge til rette for behovet for en lokal tjeneste, sier Hope.
Bergen Group Services AS er av Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) tildelt en ettårig forlengelse av en rammekontrakt knyttet til skipsteknisk vedlikehold og reparasjon på deler av Forsvarets fartøy-kategorier. Forlengelsen går frem til 1. august 2018, kommer det frem av en børsmelding fredag.
Fakta
Bergen Group Services AS
Heleid datterselskap av det børsnoterte konsernet Bergen Group ASA.
Den operative aktiviteten foregår ved selskapets hovedbase på Laksevåg i Bergen og Straume på Sotra. I tillegg er det aktivitet ute på kunde-lokaliteter i Hordaland samt egne reiseteam som dekker norskekysten, offshoreinstallasjoner i Nordsjøen og internasjonale oppdrag.
Verdien av kontraktsforlengelsen vil være avhengig av oppdragsmengden som Forsvaret vil trenge eksterne ressurser til innenfor avtalens spesifiserte fartøy-kategorier, skriver Bergen Group Services. Men rammekontrakten har siden august 2014 generert en rekke mindre jobber i tillegg til to større oppdrag med 5-årig hovedoverhaling (klassing) på to av forsvarets minejaktfartøyer med samlet ordreverdi på 25 – 30 millioner og varighet på til sammen 8 måneder.
Bergen Group får fornyet tillit fra Forsvaret
– Bergen Group Services er fornøyde med at Forsvaret har valgt å utøve opsjonen på å forlenge denne rammeavtalen frem til 1. august 2018. Selv om fregatt-avtalen med Forsvaret utgår 1. juli i år, vurderer vi fremdeles Forsvaret som en prioritert og viktig kunde i årene som kommer. Vår ambisjon er å opprettholde selskapets godt etablerte kompetanse og kapasitet knyttet til komplekse maritime prosjekter og serviceoperasjoner, sier administrerende direktør Frode Johansson i Bergen Group Services.
Bergen Group sikret seg også i februar i fjor en ettårig forlengelse knyttet til skipsteknisk vedlikeholdet på Marinens fregattklasse. Kontrakten hadde den gang en estimert verdi på 70 millioner kroner, og gjaldt for perioden juli 2016 frem til juli 2017.
Tallene går også riktig vei for konsernet Bergen Group. Tidligere i år skrev Sysla om selskapets økte omsetning, ordrevekst og forbedret balanse sammenlignet med 2015. Bergen Group Services er motoren for den operasjonelle aktiviteten i konsernet.
Distriktskommuner som i dag har maks én hurtiglader kan nyte godt av støtteordningen, opplyser markedsdirektør Audhild Kvam.
– Dette blir et startskudd for de mange stedene hvor elbilsatsingen ennå ikke har kommet i gang. Ordningen er relevant for aktører i nesten 300 kommuner, og vi håper å sparke i gang markedet i flest mulig av disse, sier Kvam.
Maks 200.000
Enova skal dekke 40 prosent av investeringskostnadene, med en øvre grense på 200.000 kroner per hurtiglader.
– Mange steder i distriktet er det så få elbiler at hurtigladestasjoner vil være ulønnsomme enda en god stund framover. Ved å tilby støtte til bygging av hurtigladere i disse kommunene, ønsker vi å gjøre elbiler til et reelt alternativ for enda flere, enda raskere, sier Kvam.
Det vil kunne innvilges støtte til inntil to hurtigladere i hver kommune. Søknadene blir behandlet etter først-til-mølla-prinsippet.
Sammenhengende dekning
– Vi vil evaluere støttetilbudet årlig og kan ikke si noe om hvor lenge tilbudet vil gjelde. For å framskynde utviklingen er det et poeng å få potensielle aktører i gang så raskt som mulig, og for dem er det uansett en fordel å være tidlig ute lokalt i sin kommune, sier Kvam.
De siste to årene har Enova støttet bygging av 230 hurtigladere langs hovedfartsårer landet rundt. Dette har bidratt til sammenhengende dekning i transportkorridorene, og det nye tilbudet skal supplere denne utbyggingen.
Stortinget har i to år bedt regjeringen komme opp med en strategi som sørger for etablering av demonstrasjonsprosjekter for havvind i Norge.
– Det er ubegripelig at en antatt næringsvennlig og fremoverlent regjering vil se på at denne teknologiutviklingen skjer alle andre steder enn hos oss, sier Hansson til Aftenposten.
– En av de største mulighetene
Havvind er fortsatt dyrt i forhold til andre kraftkilder.
– Regjeringen har gjort alt den kan for å boikotte stortingsvedtaket. Men det viktigste for oss er at regjeringen da boikotter en av de største mulighetene for en ny industrisatsing vi har, sier Hansson. MDGs nasjonale talsperson påpeker at det ble foreslått en øremerket, bevisst satsing for å få i gang havvind i Norge.
– Bred og offensiv satsing
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener Hanssons kritikk faller på sin egen urimelighet.
– Det er viktig å minne både Hansson og det norske folk om at det satses på havvind av regjeringen og av flere aktører i Norge, skriver han i en epost og peker på arbeidet til Statoil, DNV GL og Aibel.
– Regjeringen har en bred og offensiv satsing på klima- og energiteknologi, legger han til.
Havila Shipping ASA melder torsdag om at selskapet har fått ny kontrakt med Mærsk Olie & Gas.
Rederiet har inngått kontrakt hvor forsyningsfartøyet Havila Fortune, som i dag ligger i opplag, vil bli benyttet. Kontrakten strekker seg over 60 dager med inntil 30 dager forlengelse. Arbeidet består av å flytte folk til og fra ubemannede installasjoner for vedlikehold.
Med kontrakten vil antallet skip i opplag for Havila Shipping ASA bli redusert til fem.
Administrerende direktør i rederiet, Njål Sævik, melder om travle dager den siste tiden. Senest i går flagget rederiet to lange kontrakter med Statoil. Da kunne Havila som ett av fem rederi feire store kontrakter med oljeselskapet.
– Det er selvsagt bra for oss å få skip ut av opplag. Denne kontrakten er blant de mest lønnsomme vi har hatt på en PSV på en god stund, sier Sævik i en pressemelding.
Det skriver E24. Det var tirsdag at dataangrepet rammet den danske shipping-giganten. Fremdeles er ikke problemene løst.
– Jeg kan ikke huske noe tidligere som kan komme i nærheten av dette. Det er meget stort, sier Vincent Clerc, kommersiell direktør Maersk Line til E24 torsdag.
Deler av konsernets IT-systemer er nå stengt ned for å forsøke å stoppe angrepet. Det medfører imidlertid andre problemer for selskapet: De kan ikke ta inn nye ordre. Konsernets havneterminaler kan dermed ikke flytte last fra eksisterende ordre over på skip, melder danske medier.
Venter på informasjon
– Det er IT-systemer som berører både Mærsk Line, APM Terminals og Damco. Alle Mærsk Line-sider har begrenset adgang, som betyr at vi på nåværende tidspunkt ikke er i stand til å ta imot nye ordrer eller flytte eksisterende ordrer fra terminalene til skipene, sier kommersiell direktør Vincent Clerc i Maersk Line til Ritzau Finans.
Ifølge business.dk mottar rederiet vanligvis 3.300 bookinger på containere, noe som tilsvarer en omsetning på rundt 40 millioner danske kroner i timen, eller en milliard danske kroner om dagen.
Inntil de vet mer velger konsernet å holde systemene stengt ned.
Krever løsepenger
Dataangrepet som har rammet flere av Europas industribedrifter skal være et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere har sikret seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Shipping-sektoren har i det siste gått gjennom en omfattende digitalisering. Som Sysla har skrevet, har flere eksperter advart mot at trusselen fra hackere vil øke i takt med denne digitaliseringen.
Statoil har tildelt DOF Rederi AS kontrakter for forsyningsfartøyene Skandi Mongstad og Skandi Flora. Det kommer frem i en børsmelding.
De NOR-registrerte fartøyene får kontrakter med en varighet på fem år, med mulighet for ytterligere fem forlengelser på ett år.
For Skandi Flora vil oppdraget starte allerede i september i år. Skandi Mongstad vil på sin side bli satt inn måneden etter, i direkte forlengelse av dagens kontrakt.
Sistnevnte har vært i oppdrag for Statoil siden det ble bygget i 2008, og vil runde sitt tiende år for oljeselskapet i løpet av kontraktsperiodens første år.
Statoil har tildelt Fosnavåg-rederiet Havila Shipping ASA kontrakter for forsyningsfartøyene Havila Foresight og Havila Charisma. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.
Kontraktene er for en periode på tre år, med ytterligere tre årlige opsjoner for hvert av fartøyene. Begge kontraktene er direkte fortsettelse av eksisterende kontrakter.
Må på plass med batteri
For Havila Charisma innebærer avtalen fast kontrakt med Statoil frem til midten av desember 2020. For Havila Foresight betyr avtalen fast kontrakt med Statoil til 1. januar 2021. Begge kontraktene innebærer en forpliktelse for Havila Shipping til å investere i batteridrift og landstrøm.
Nye Statoil-kontrakter: For første gang krever hun batteri på båtene
Dette vil ifølge Havila medføre en betydelig miljøeffekt og kutt i dieselforbruk under fartøyenes operasjon.
– En særdeles viktig kunde
– Selskapet anser kontraktene for å være viktige for selskapet og de opprettholder Statoil som en særdeles viktig kunde for selskapet, skriver selskapet.
Siden Havila fikk overlevert Havila Foresight i 2008, har arbeidshesten gått i skytteltrafikk for Statoil mellom oljefeltene og Mongstadbasen. I august i fjor la skipet ut på sin tur nummer 1000 for oljeselskapet.
Fartøyet hadde tilbakelagt 130.000 nautiske mil med seiling ut og inn til sokkelen, som tilsvarer seks ganger rundt jorda langs ekvator.
– I vårt alternative budsjett har vi satt av 150 millioner kroner til dette formålet. Det er ikke nok, men det kan være et utgangspunkt, sier Tajik til VG.
På havbunnen mener Tajik at Europas CO2 kan lagres. CO2-«fangsten» gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser før det fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et karbonfangstanlegg på Mongstad. Prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er kritisk til Aps vyer.
– Hvordan skal Ap gjøre det? Skal de bruke masse penger på et lager som ingen bruker? Først må vi ha CO2 å lagre, og først må vi ha noen som vil lagre CO2, sier han.
– Det vil være meningsløst å starte i den enden – før vi har noe CO2 å lagre. Vi må ikke gå på en ny månelandingskrasj.
