Statistisk sentralbyrå forventer en forsiktig konjunkturoppgang i årene som kommer, og sier at norsk økonomi går mot litt lysere tider. Fallet i petroleumsinvesteringene avtar, eksporten øker og privat etterspørsel tar seg opp, skriver Statistisk sentralbyrå(SSB) i sin prognoserapport «Økonomiske analyser» som ble lagt fram torsdag. SSB skriver at dette snart vil bringe norsk økonomi inn i en forsiktig konjunkturoppgang. Reallønna stiger litt i år og i de neste årene, etter stort fall i fjor. – Fallet i etterspørselen fra petroleumsnæringen fra slutten av 2013 og mange år med svak internasjonal etterspørselsutvikling, preger fortsatt norsk økonomi. Konjunkturnedgangen har nå vart i to og et halvt år. Veksten i BNP Fastlands-Norge har tatt seg noe opp gjennom 2016, etter en nær nullvekst gjennom 2015, og vi venter at veksten tar seg ytterligere noe opp framover, står det i rapporten. Konjunkturnedgangen ble møtt av ekspansiv finanspolitikk og reduserte renter. Fallet i oljepris og lavere renter, bidro til at krona kom ned på et historisk svakt nivå. SSB mener dette har stimulert lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor og at norsk eksport er blitt høyere og importen lavere enn det de ellers hadde vært. – Lavere rente bidrar også til å øke husholdningenes inntekter og til å stimulere til økt konsum, investeringer og boligpriser. Høy vekst i offentlig konsum og investeringer bidrar direkte til sysselsettingen og dermed til husholdningenes inntekter, i tillegg til at det bidrar til å løfte etterspørselen rettet mot privat sektor, skriver SSB. (©NTB)

Nye tall fra SSB viser at industriomsetningen økte med 0,4 prosent i tremånedersperioden november 2016 til januar 2017. Den ble dratt opp av en kraftig oppgang fra desember til januar på 3,4 prosent. Selv om det totalt sett var fremgang, var det store variasjoner fra bransje til bransje. Gledelig nok var petroleumsbransjen en av de som trakk opp. – For den store næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var det en markant oppgang i omsetningen på 20 prosent, hovedsakelig på grunn av høy vekst i januar 2017, skriver SSB. Veksten i januar var spesielt høy. – Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri viste en betydelig oppgang på 45 prosent i januar 2017. I tillegg til oppgang i produksjonsvolum hos noen store enkeltaktører i denne næringsgruppen, medvirket prisstigning på raffinerte petroleumsprodukter til den total omsetningsveksten, skriver SSB. Mens raffineringen hadde fremgang, gikk det dårligere med området innen bygging av skip og oljeplattformer. – De største bidragsyterne til nedgangen i industriomsetningen var maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer, hvor fallet var på henholdsvis 37 og 25 prosent, skriver SSB.

Oljeprisen har vært forbausende stabil så langt i år. Hvis vi ser bort fra svingningene innenfor hver enkelt dag og kun ser på sluttnoteringene har den svingt mellom 53,6 og 57,1 dollar fatet i januar og februar. Oljeprisen har svingt mellom 53,6 og 57,1 dollar fatet. I snitt har den ligget på 55,7 dollar i januar og februar. Det er gode nyheter for Norge som er helt avhengig av en god oljepris for å finansiere statsbudsjettet. Der forutsettes det at oljeprisen ligger på 425 norske kroner fatet. Det betyr at statsbudsjettet også er avhengig av en god dollarkurs. Den har svingt litt mer enn oljeprisen, men den har holdt seg stabil nok til at den ikke har gitt veldig store utslag for oljeprisen målt i norske kroner. Dollarkursen har svint mellom 8,20 og 8,66 kroner pr. dollar. Dermed endte oljeprisen målt i norske kroner med et snitt på 455,71 kroner fatet hittil i år. Det er 42,77 kroner mer enn statsbudsjettet forutsetter. Oljeprisen i norske kroner endte med et snitt på 455,71 kroner fatet etter å ha svingt mellom 467,77 og 486,18 kroner. Den røde streken viser hva statsbudsjettet forutsetter av oljepris, og den ligger godt over det Norge må ha for å få statsbudsjettet til å gå opp. Med utgangspunkt i Finansdepartementets tommelfingerregel om at hver tikroning gir en ekstra inntekt på 4,3 milliarder kroner kan vi regne oss frem til hva den høye stabile oljeprisen betyr for statsbudsjettet. Da kommer vi frem til at oljeprisen har gitt Norge 2,15 milliarder kroner ekstra i januar og februar. Så gjenstår det å se hvor oljeprisen går. Den ligger også godt over forventet oljepris for 2018 som i statsbudsjettet er satt til 438 kroner fatet. Den er imidlertid lavere enn  de 510 kronene fatet som det forventes at vil være prisnivået i 2025. Samtidig må det påpekes at dette er teoretiske beregninger. Faktisk produksjon og salg av olje kan variere mer enn regnestykket tar høyde for. Det er imidlertid all grunn til å tro at tallene gir en god indikasjon på hvordan det ligger an. Norge er fortsatt helt avhengig av oljeinntektene, og det at vi etter årets to første måneder ligger over to milliarder foran skjemaet er godt nytt for oss alle. Les også: Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Nye tall fra SSB viser at 59 prosent av selskapene ikke var i skatteposisjon i 2015, og at de derfor ikke betalte selskapsskatt. Det var likevel en økning i skattegrunnlaget på 6 prosent fra året før. – Til tross for vekst i selskapenes skattegrunnlag steg andelen foretak med negativ alminnelig inntekt fra 2014 til 2015. 59 prosent av selskapene befant seg nå utenfor skatteposisjon, mens fire av ti foretak sto bak den positive alminnelige inntekten, skriver SSB. Bedrifter betaler selskapsskatt av overskudd, og de har også mulighet til å trekke fra tidligere underskudd i det som kalles fremførbare underskudd. Selv om selskapet ikke er i skatteposisjon bidrar de likevel til fellesskapet gjennom merverdiavgiften, arbeidsgiveravgiften og skatten på arbeidstagernes lønninger. enerWE har tidligere rapportert tall som viste at bare 262 oljeselskaper sto for halvparten av selskapsskatten i 2015. De resterende 301.847 norske aksjeselskapene sto for den andre halvparten. Av det var kraftbransjen en av de betydelige bidragsyterne med 5,3 milliarder kroner fra 1839 kraftselskaper. Selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, og det er også planlagt ytterligere skattereduksjoner i årene som kommer.

Økokrim har ilagt oljeselskapet EPH et forelegg på 85 millioner kroner for påstått skattesvindel, melder DN. Samtidig er to enkeltpersoner tiltalt i saken. Ifølge Dagens Næringsliv ble tidligere toppsjef Christian Selmer torsdag informert om at han er tiltalt for grov skatteunndragelse av nærmere 300 millioner kroner. – Jeg mener at det ikke er grunnlag for tiltalen, og er meget overrasket over Økokrim sin beslutning, sier Christian Selmer. Fra sikre kilder får DN også bekreftet at tidligere finansdirektør Arne Helland i seismikkselskapet TGS-Nopec Geophysical er tiltalt av Økokrim. Advokaten hans, Bjørn Stordrange, ønsket torsdag kveld ikke å kommentere saken. EPH var tidligere kjent som Skeie Energy og kontrolleres av Bjarne Skeie fra Kristiansand. Saken mot ham er henlagt, opplyser Tom B. Knutsen, advokat og styreleder i EPH. På spørsmål om selskapet vil vedta forelegget, svarer han følgende: – Vi har ikke tenkt på det engang. Vi vil vurdere dette nå fremover. TGS har vært siktet i saken, men Dagens Næringsliv er ikke kjent med om dette har endt med forelegg eller ikke.

Storebrand selger seg helt ut av selskapene som er involvert i å bygge den omstridte rørledningen i North Dakota i USA. – Vi mener dette er dårlige langsiktige investeringer, både for pensjonskundene våre og fra et bærekrafts-perspektiv, sier kommunikasjonssjef Harald Martens Holm. Storebrand har solgt eierandelene i tre selskaper bak oljerørledningen Dakota Access. Holm sier Storebrand har vært i direkte kontakt med selskapene, i tillegg til at de sammen med flere andre investorer nylig sto bak et brev der de oppfordret långiverne av prosjektet til å jobbe for å få til en alternativ rute. – Nå har vi konkludert med at arbeidet med å påvirke ikke fører fram, og da trekker vi oss ut av selskapene. Vi håper dette kan gi et siste signal til selskapene bak prosjektet, slik at de revurderer ruten, sier Holm. USAs president Donald Trump omgjorde tidligere i år et vedtak fra Barack Obama som stanset utbyggingen av den omstridte oljerørledningen Dakota Access ved Lake Oahe. Miljøforkjempere og de innfødte siouxene, som bor like ved innsjøen, har i flere måneder kjempet mot oljerørledningen. De sier utbyggingen truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur. I november i fjor ble det kjent at DNBs fond hadde solgt sine eierandeler i selskapene som bygger rørledningen. DNBs største engasjement i rørledingen er gjennom tre ulike lån som er gitt til prosjektet. Låneengasjementet er nå under vurdering. (©NTB)

Driftsbalansen overfor utlandet var på 59 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, 40 milliarder kroner høyere enn i foregående kvartal. For hele året var overskuddet på driftsbalansen 152 milliarder kroner mot 270 milliarder kroner året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Etter to kvartaler på rad med underskudd, ble det et overskudd på vare- og tjenestebalansen på nær 33 milliarder kroner i fjerde kvartal. Varebalansen bedret seg først og fremst som følge av en kraftig økning i eksportinntektene fra råolje og naturgass, noe som skyldtes oppgang i både pris og volum fra tredje kvartal. Samlet verdi av vareeksport i siste kvartal i fjor var 206 milliarder kroner. Av økningen på over 30 milliarder kroner i forhold til kvartalet før utgjorde eksportverdien av råolje- og naturgass 25 milliarder kroner. Import i alt er for fjerde kvartal beregnet til 252 milliarder kroner. Vareimporten var på 162 milliarder kroner, nesten 3 milliarder kroner høyere enn i foregående kvartal. For tjenester ble importverdien redusert fra kvartalet før, først og fremst grunnet sesongmessig nedgang i nordmenns utgifter til reise og opphold i utlandet. (©NTB)

Det er åpnet konkurs i det norske oljeserviceselskapet Emas AMC, som har 88 ansatte og hovedkontor på Lysaker i Oslo. Ifølge Dagens Næringsliv besluttet styret i selskapet å begjære oppbud under et møte søndag, og det gikk selv til skifteretten. Selskapet oppgir å ha 298 millioner dollar i gjeld og eiendeler for 288 millioner dollar. «Men verdien er en vesentlig mindre, blant annet fordi mye av eiendelene består av konserninterne fordringer, og hele konsernet nå er i en gjeldsforhandlingssituasjon», står det i kjennelsen fra Oslo byfogdembete. Advokat Håvard Wiker er oppnevnt som bostyrer. – Det er usikkert hva som skjer med de ansatte, sier han til DN. (©NTB)