Fastsatt petroleumsskatt utgjorde 53,5 milliarder kroner for 2016. Det forteller Skatteetaten i en pressemelding. Det er en nedgang på 32 milliarder kroner fra 2015, da tilsvarendebeløp var på 85,6 milliarder kroner, og reduksjonen skyldes i hovedsak fallende olje- og gasspriser. Statens refusjon av skatteverdien av lete- og undersøkelsesutgifter for petroleumsselskaper ble totalt 7,7 milliarder kroner. 17 av totalt 71 petroleumsselskaper er i skatteposisjon og skal skatte av virksomheten på norsk sokkel. Selskapene betaler ordinær selskapsskatt på 25 prosent og i tillegg en særskatt på 53 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Marginalskattesatsen på inntektene er derfor 78 prosent. Bakgrunnen for den høye skattesatsen er at selskapene vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset naturressurs med en ekstraordinær avkastning. Staten refunderer skatteverdien av lete- og undersøkelsesutgifter for selskaper i underskuddsposisjon. Det betyr at disse får penger tilbake fra staten. Leterefusjonsutbetalingene ble langt lavere i 2016. For 2016 utgjør beløpet 7,7 milliarder kroner fordelt på 37 selskaper. Det er en nedgang på 5,6 milliarder kroner fra 2015. Etter at refusjonsordningen ble innført i 2005 har antall aktører på norsk sokkel steget betraktelig, men med en liten nedgang de siste to årene. Reduksjonen i utbetaling av skatteverdien av letekostnader fra 2015 til 2016 kan forklares med redusert leteaktivitet og kostnadsfall på norsk sokkel. Hvis et selskap med virksomhet på den norske sokkelen velger å avslutte virksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og overskytende friinntekt knyttet til virksomheten. For 2016 har fem selskap krevd slik utbetaling på totalt 6,9 milliarder kroner. Petroleumsselskaper skal betale terminskatt (forhåndsskatt) av inntekt fra utvinning og rørledningstransport på norsk sokkel. For 2017 er det skrevet ut 95,3 milliarder kroner i terminskatt. Beregningene er i hovedsak basert på realiserte priser i første halvår av 2017, mens det for andre halvår er benyttet estimater. Terminskatten er fordelt over seks terminer. Halvparten av skatten betales i inntektsåret og resterende i det påfølgende år. Det er selskapenes egne anslag for skattepliktig inntekt som ligger til grunn for beregningen av terminskatt. Terminskatten avregnes mot faktisk beregnet skatt som fastsettes ved skatteoppgjøret. Fakta om oljeskatt: Formålet med leterefusjonsordningen er å likestille nye selskaper i letefasen med etablerte selskaper som går med overskudd. Selskaper som går med overskudd kan utnytte skattefradraget for letekostnadene samme år som kostnadene påløper. Leterefusjonsordningen reduserer inngangsbarrierene for mindre petroleumsselskaper som ønsker å drive letevirksomhet på norsk sokkel, fordi likviditetsbehovet blir mindre. Formålet med ordningen med refusjon av skatteverdi ved opphør av særskattepliktig virksomhet, er å legge skattevilkårene til rette for nye aktører. Utbetalingsordningen innebærer at nye aktører vil ha full sikkerhet for å få skattemessig fradrag for sine utgifter. Friinntekt er et ekstra avskrivningsfradrag i inntekten det beregnes særskatt av. Friinntekten utgjorde i 2016 5,5 prosent fordelt over fire år, dvs. til sammen 22 prosent. Fakta om ny skatteforvaltningslov og konsekvenser for petroleumsselskaper Ligningsloven ble 1. januar 2017 erstattet av en ny skatteforvaltningslov. Loven erstatter forvaltningsreglene i petroleumsskatteloven. En følge av dette er at klagefristen for særskattepliktige nå er lik som for øvrige skattytere, dvs. seks uker. Kravet til skriftlig vedtak for endringer ved ordinær fastsetting var allerede inkludert i petroleumsskatteloven. Skatteforvaltningsloven medførte derfor ingen endring for særskattepliktige (petroleumsselskaper) på dette området. Skatteforvaltningsloven innebærer en ny skattemodell ved at skattyter fastsetter skattegrunnlaget (egenfastsetting), mens myndighetene foretar skatteberegning med utgangspunkt i det fastsatte grunnlaget. Skatteforvaltningsloven gir de fleste skattytere mulighet til selv å endre tidligere innleverte skattemeldinger. Fristen for dette er tre år. Denne egenendringsadgangen gjelder imidlertid ikke for særskattepliktige selskaper. Disse må derfor be Oljeskattekontoret om endring, og endringen må gjennomføres som et enkeltvedtak.

Til tross for økte inntekter og reduserte utgifter, økte underskuddet i staten med 6 milliarder kroner til 45 milliarder i tredje kvartal. For perioden juli til september var statens samlede inntekter på 281 milliarder kroner, men utgiftene beløp seg til 287 milliarder, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt over statsregnskapet. I løpet av årets ni første måneder har underskuddet økt med 22 milliarder kroner – fra 23 til 45 milliarder. I statsregnskapet er ikke overføringene fra Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, tatt med. Driftsresultatet i statens petroleumsvirksomhet er imidlertid forbedret med nesten 3 milliarder kroner i tredje kvartal og nærmere 13 milliarder hittil i år. Statens samlede utgifter ble redusert med 4 milliarder kroner i tredje kvartal, men er så langt 34 milliarder høyere enn i fjor. Statens egne driftsutgifter ble redusert med 3 milliarder i kvartalet, og investeringene i bygg og anlegg gikk ned med 5 milliarder. Samtidig var det en påplussing i overføringene med 4 milliarder kroner. Det er særlig andre statlige regnskaper, kommuner og fylkeskommunene, samt pensjoner og trygder som hadde store utgiftsøkninger i tredje kvartal. Posten «andre overføringer», som blant annet omfatter store pengeoverføringer til Den norske kirke, de regionale helseforetakene og Bane Nor, varierer betydelig mellom år og mellom kvartalene. Hittil i år har disse overføringene steget med 23 milliarder sammenlignet med i fjor. (©NTB)

Pandion Energy forteller i en pressemelding at de har inngått en låneavtale med BNP Paribas og Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ) (SEB) for finansiering av lete- og avgrensningsaktiviteter på norsk sokkel. Lånet har en ramme på 400 millioner kroner med mulighet for å utvide med ytterligere 200 millioner kroner. – Investeringer innen lete- og avgrensningsprosjekter er en sentral del av vår vekststrategi. Med denne finansieringen på plass har vi nå alle verktøyene som er nødvendige for å sette forretningsplanen vår ut i praksis. Vi er veldig fornøyd med å ha fått med oss to anerkjente banker med lang erfaring fra E&P når vi nå skal utvikle vår portefølje videre, sier administrerende direktør i Pandion Energy, Jan Christian Ellefsen, i en kommentar. Finansieringsavtalen kommer i tillegg til egenkapitalfinansieringen fra Kerogen Capital. Tidligere i år kunngjorde Kerogen Capital at de vil investere opptil USD 300 millioner (vel 2,4 milliarder kroner) i Pandion Energy. Pandion Energy ble grunnlagt i november 2016, og er et privat olje- og gasselskap med fokus på lete-, avgrensnings- og utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Selskapet ble prekvalifisert som rettighetshaver i juni i år. Pandion Energy har nylig søkt om lisenser i den siste APA runden og vurderer for tiden også andre investerings-muligheter på norsk sokkel.

Hittil i år er det betalt inn 657 milliarder kroner i skatt. Det er drøyt 27 milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor. Personlige skattytere står så langt i år for 537 milliarder kroner av innbetalingene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Skatteøkningen har vært størst i Oslo. Vest-Agder og Rogaland er de eneste fylkene som har nedgang i skatteinnbetalingene. Oljeskattene har hatt en jevn nedgang de siste årene, men har nå økt igjen. Hittil i år er det betalt inn drøyt 56 milliarder kroner i oljeskatt, noe som tilsvarer en økning på nesten 6 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor. (©NTB)

Fastlandseksporten utgjorde 37,5 milliarder kroner i oktober. Det er en økning på 22 prosent fra samme måned i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Hvis en legger til eksporten av oljerelaterte varer, økte den totale eksporten til 71,2 milliarder kroner, som er 3,5 prosent mer enn i fjor. Dette veide ikke opp for at importen økte med 6,5 prosent, til 56,1 milliarder kroner. Handelsoverskuddet ble dermed redusert med 6,5 prosent og endte på 15,1 milliarder kroner, viser tallene. SSB trekker fram den økte prisen på naturgass som en årsak til den økte eksporten. Det ble utført naturgass til en verdi av 18 milliarder kroner i oktober, 11 prosent mer enn samme måned i fjor. Mengden var omtrent lik. Men råoljeeksporten falt med 20 prosent, fra 46,2 millioner fat i fjor til 37 millioner fat råolje i år. Så selv om prisen økte med 5,5 prosent fra oktober i fjor, så sank inntektene med 15,6 prosent sammenlignet med fjoråret, til 15,4 milliarder kroner. Det ble eksportert sjømat for 8,8 milliarder kroner i oktober. Nedgangen fra fjoråret var på 2,5 prosent og skyldes blant annet mindre eksport av makrell og sild. Eksportverdien for fersk hel laks steg med nesten 50 millioner kroner. Dette er en økning på 1,1 prosent. Økningen i verdien av lakseeksporten skyldes økt eksportvolum, prisene har falt. (©NTB)

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent i tredje kvartal. Det er dermed stabil vekst for tredje kvartal på rad. Veksten kommer hovedsakelig fra økt tjenesteproduksjon som for eksempel forretningsmessige tjenester, varehandel og reiseliv, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) på sine hjemmesider. Av andre faktorer trekker SSB fram at bygg- og anleggsnæringen og oppdrettsnæringen bidrar til oppgangen, og påpeker at spesielt bygg- og anleggsnæringen har hatt en sterk vekst siden 2015. Også bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart gikk opp. Sektoren gikk opp med 1,5 prosent og bidro til at BNP totalt økte med 0,7 prosent. Av sektorer som drar ned, er industri og bergverk, hvor tallene viser en reduksjon i bruttoproduktet på 0,5 prosent i tredje kvartal. Den offentlige tjenesteproduksjonen er omtrent på samme nivå som før. Husholdningenes konsum fortsetter å øke. I andre kvartal i år økte det med 0,9 prosent, i tredje kvartal var økningen på 0,6 prosent. Særlig varekonsumet er motoren i økningen. Totalt økte bruttoinvesteringene med 0,3 prosent, men tallene viser at petroleumsinvesteringene gikk kraftig ned. Sysselsettingen i Norge økte med 0,3 prosent, noe som tilsvarer om lag 9.200 personer i tredje kvartal. Sammenlignet med samme kvartal året før er 30.000 flere i arbeid. Også her er bygg- og anleggsbransjen en av de store driverne for veksten, men SSB påpeker at oppgangen virker noe bredere fordelt enn tidligere. (©NTB)

Norske privatpersoner og selskaper krymper skatten sin med 23 milliarder kroner i året, ifølge beregninger gjort av Aftenposten i kjølvannet av Paradise Papers. Avisen har publisert en rekke artikler i forbindelse med den omfattende dokumentlekkasjen. I de såkalte Paradise Papers har det kommet fram hvordan skattytere skjuler penger i land med lav skatt og mye hemmelighold. Aftenpostens beregninger basert på forskning, statistikk og tidligere datalekkasjer viser at den norske velferdsstaten taper omkring 23 milliarder kroner i året som følge av privatpersoners eller selskapers unndragelse eller minimering av skatten sin. Kalkylene omfatter ikke smugling, svart omsetning, svart arbeid og annen innenlands skatteunndragelse, skriver avisen, som understreker at tallet er umulig å få helt eksakt. Med 23 milliarder som utgangspunkt kunne det betalt for 31.600 lærere. Skatteflukten koster 6.126 kroner per skattyter i Norge. Gjennomsnittsskandinaven unngår skatt tilsvarende rundt 3 prosent av utlignet skatt, sier Gabriel Zucman, professor ved Berkeley-universitetet i California til det svenske nyhetsbyrået TT, som samarbeider med Aftenposten om Paradise Papers-lekkasjen. De rikeste 0,1 prosentene av husholdningene står for 80 prosent av dette, viser forskningen. Til sammen 1.000 nordmenn og over 120 internasjonale politikere knyttes til skatteparadiser i dokumentlekkasjen. (©NTB)

USAs handelsminister Wilbur Ross forsvarer sin investering i et selskap som samarbeider med et selskap som er deleid av Vladimir Putins svigersønn. – Jeg mener mediene har gjort mye mer ut av dette enn det fortjener, sier Ross til den britiske kringkasteren BBC. Ministeren insisterer på at det ikke er noe kritikkverdig ved investeringen som er blitt kjent som følge av dokumentlekkasjen som kalles Paradise Papers. Aftenposten er én av nærmere hundre mediebedrifter som har fått tilgang til dokumentene. Noen av dokumentene inneholder informasjon om Ross’ investering i selskapet Navigator Holdings. 31 prosent av dette selskapet kontrolleres av Ross – via et komplisert nettverk av selskaper registrert i ulike land. Navigator Holdings har et lukrativt samarbeid med den russiske petrokjemi-giganten SIBUR, som er deleid av Vladimir Putins svigersønn Kirill Sjamalov. Putins venn Gennadij Timtsjenko, som er rammet av amerikanske sanksjoner, er også inne på eiersiden. Ross understreker at han personlig ikke var involvert da avtalen mellom selskapene ble framforhandlet. Han framholder også at SIBUR aldri har vært på USAs sanksjonsliste. (©NTB)

Elbilprodusenten Tesla fikk et underskudd på nær 5,5 milliarder kroner i tredje kvartal. Det førte til at aksjeverdien falt 3,9 prosent. Underskuddet vokste fra 336 millioner dollar i fjorårets tredje kvartal til 619 millioner dollar i årets tredje kvartal. Men i samme periode har Teslas omsetning økt med nesten 30 prosent til 2,99 milliarder dollar, i overkant av 24 milliarder kroner. Det voksende underskuddet settes i sammenheng med at selskapets nye billigbil Model 3, bare så vidt er satt i produksjon. Modellen ble introdusert i juli og Tesla opplyste da at 500.000 interesserte personer sto på venteliste. Tesla-sjef Elon Musk lovet å produsere 1.500 eksemplarer av bilen i tredje kvartal, men i kvartalsrapporten som ble lagt fram onsdag, kommer det fram at produsenten bare klarte å lage 220 biler av denne typen. Tesla sliter med å finne en måte å automatisere byggeprosessen på, forklarer Musk i et brev til aksjonærene. Forsinkelser ved batterifabrikken i Nevada har også bidratt til situasjonen. Teslas mål var opprinnelig å oppnå en produksjon på 20.000 Model 3-biler per måned innen desember. Dette målet er nå forskjøvet til slutten av første kvartal neste år. Salget av Model S og Model X steg 4,5 prosent til totalt 25.915 biler. Investorene er imidlertid mer interessert i salgskurvene for Model 3, siden den har et prisnivå som er innen rekkevidde for folk flest. Tesla-aksjen falt 3,9 prosent da New York-børsen stengte onsdag. Tesla kunngjorde også onsdag at selskapet vil vise fram en semitrailer 16. november for å vise vogntognæringen hvor langt utviklingen har kommet. (©NTB)