Problemene med bygging og oppgradering av Goliat-plattformen har kostet operatøren Eni, nå Vår Energi og partner Equinor nær 20 milliarder kroner mer enn planlagt. Goliat produserer nå olje for 40 millioner kroner hvert eneste døgn.
Vår Energi anslår at det totalt er over 200 millioner fat olje på feltet. 64 millioner fat av dette er allerede tatt opp.
– Med dagens oljepris vil vi ha tatt ut verdier som overstiger kostnadene om et års tid, sier leder for Vår Energi i Barentshavet, Asbjørn Skoge og fortsetter:
– Det var politisk viktig å starte produksjon i Barentshavet. Myndighetene visste at Goliat ikke ville være det mest lønnsomme prosjektet på sokkelen. Vi visste også at platåfasen, når produksjonen er størst, ville være kort. Da produserte vi omtrent 100.000 fat i døgnet.
Kurven nedover med raskt synkende produksjon er bratt. Senere vil selskapet ha en relativt lang og flat haleproduksjon, ifølge Skoge.
– Oljeprisen i sluttfasen vil være svært avgjørende for oss, men produksjonen og utviklingen av feltet er som forventet.
Fraktes til Mongstad
Levetiden for feltet nordvest av Hammerfest er estimert til over 15 år, men en mulig utbygging av fase to vil utvide dette med flere år. Dette kan inkludere gassen som kommer fra Alke-feltet like i nærheten.
– Gassen som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen blir nå injisert ned igjen i reservoiret for trykkstøtte. Vi har enda ikke besluttet hva vi vil gjøre med denne gassen i fremtiden, men vi har begynt å se på dette , sier Vår Energi-sjef Kristin Kragseth.
– Goliat produserer 68.000 fat olje i døgnet. Med en lagerkapasitet på 151.000 kubikkmeter fordelt på 30 lagertanker inne i plattformen, trenger vi nå besøk av tankskip omtrent hver 12. dag, sier Asbjørn Skoge.
Verdien av en slik tanklast er omtrent 465 mill kroner med dagens dollarkurs. Tankbåtlast nummer 81 ble for en drøy ukes tid siden hentet på feltet av tankskipet Eagle Barents.
Nesten halvparten av Goliat-oljen blir fraktet til raffineriet på Mongstad i Hordaland. Resten ender opp på forskjellige raffinerier i Nord-Europa.
Goliat er foreløpig eneste plattform i Barentshavet. Foto: Jon Ingemundsen
Revisjonsstanser
– Vi har gjennomført flere store revisjonsstanser uten alvorlige skader, sier Asbjørn Skoge. Han legger til:
En typisk revisjonsstans er på 12-15.000 timer.
– Kampanjen vi kjørte i fjor var på 143.000 timer. Året før 110.000 timer Alt er ikke sammenlignbart, men dette er store kampanjer. I en helt annen skala enn det som er vanlig. Hadde Goliat kommet opp helt ferdig ville vi klart oss med 10.000 arbeidstimer.
– Normalt planlegger vi revisjonsstans 18 måneder i forveien. Den første ble vi presset i tid og planla på bare 5 måneder. Stansen da var på 25.000 timer. I tillegg gjennomførte vi en annen kampanje på 80.000 arbeidstimer, sier en fornøyd driftsleder.
Mer leting
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser store muligheter i Barentshavet.
– Vi gjør mer areal tilgjengelig for leting. I 2018 tildelte vi 14 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder. Det er det høyeste så langt. Nå har vi startet planleggingen for neste tildeling som kommer i begynnelsen av neste år. Der legger vi ut 90 tilgjengelige blokker. Av disse kan selskapene søke på 48 av dem i Barentshavet. Det er et godt tilgjengelig areal. Målet er at selskapene skal finne det attraktivt å søke, lete og gjøre funn, sier statsråden.
Debatten om hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Er det på tide å vurdere dette skattesystemet på nytt? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Ringvirkninger
– Er det for krevende å satse på utvinning så langt nord?
– Svaret på det er nei. Vi har 50 års erfaring på norsk sokkel. Utbyggingserfaringene fra Goliat tar vi med oss videre. Det norske systemet mener jeg er bra. Det innebærer at man lærer av det man er god på, og av det man ikke har vært god på. Goliat har sin historie og jeg oppfatter at de er på god vei til å få dette dit det skal være.
Statsråden mener at hver utbygging er et eget prosjekt med sine utfordringer og muligheter.
– I Norge har vi et godt system med myndighetsgodkjenning ved innlevering av plan for utbygging og drift (pud) som bidrar til å sikre utbyggingene, sier Kjell-Børge Freiberg.
Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet
Når vi snakker om ringvirkninger, har Goliat en viktig historie i nord, mener olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
– Hammerfest er kroneksempelet på hva petroleumsvirksomheten gjør med et lokalsamfunn. Det betyr så mye mer enn bare aktiviteten i Hammerfest. Jeg bor selv på Hemnes i Vesterålen. Det er nesten verdens minste plass, men er i alle fall verdens vakreste, sier lokalpatrioten.
Han fortsetter:
– Selv der har vi ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten og Goliat. Flere i bygda jobber offshore i en eller annen form. Det bor kanskje 150 mennesker totalt i bygda. I sentrum er det kun 20-30 mennesker. Det er folk som jobber på Goliat som har hytte på Hemnes, også folk fra andre selskap enn Vår Energi.
Hadde det ikke vært for dem som jobber i denne industrien, hadde vi ikke hatt muligheten til å beholde lokalbutikken, mener han.
Les nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord
– Dette er en form for ringvirkninger vi er alt for lite bevisste på å diskutere når vi snakker om ringvirkninger fra petroleumsaktiviteten. Vi snakker her om mye mer enn bare leverandørindustri og oljeselskap. Det jobber mange folk i leverandørindustrien. De bor ikke på en plass, de bor i hele landet, på de mest utrolige plassene, sier Freiberg ivrig.
Derfor kan vi si at petroleumsindustrien er en av Norges viktigste distriktsnæringer, ifølge statsråden.
– Hadde vi ikke hatt aktiviteten på norsk sokkel, hadde dette landet sett helt annerledes ut bosettingsmessig.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge:
I slutten av 2018 inngikk Vår Energi og Simon Møkster Shipping en avtale om å redusere utslippene fra Goliat-produksjonen.
Les også: Elektrisk kamp for å lykkes hos oljegiganten Equinor
Første steg på veien var å muliggjøre landstrøm-tilkobling til skipet Stril Barents. Neste steg blir å montere batteripakker på skipet.
Skrur av motoren
I forrige uke var landstrømanlegget ferdig, og Stril Barents kunne for første gang sette støpselet i stikkontakten og skru av LNG-motoren.
Les også: Rigger Goliat-skip for batteri og landstrøm
– Vi brukte det i går og det fungerer veldig godt. Dette er nytt for oss og tar tid å bli vant med, men det vil gå seg til. De som er ombord og på basen er positive, sier Tom Karlsen, teknisk sjef i Simon Møkster Shipping.
Anlegget er trolig verdens nordligste landstrømsanlegg for offshore-skip som bruker standarden IEC 80005-1/3.
Stril Barents. Foto: Vår Energi
Ifølge Vår Energi vil landstrømtilkoblingen bidra til å vesentlig redusere drivstoff-forbruket og CO2-utslippene ved forsyningsbasen i Hammerfest.
– Dette er en viktig brikke å få på plass, og en forutsetning for at man skal gå videre med batteridelen, sier Erik Wolff, direktør for samfunnskontakt i Vår Energi til Sysla.
Les også: – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Hverken Vår Energi eller Simon Møkster Shipping ønsker å gå ut med tall på hvor stor investeringen er.
Driftsdirektør i Solstad Farstad, Tor Inge Dale, fortalte til Sysla i oktober at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
Rundt halvparten av dette er investeringer i selve batteriene. Resten går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som dynamisk posisjonering.
Hybridskip fra sommeren
Supply-båten Stril Barents skal i løpet av året få montert batterier produsert av Corvus Energy i Canada. Kongsberg Maritime og Vard Elektro har vært med på arbeidet. Når alt er montert vil fartøyet oppnå DNVGL’s klassenotasjon Battery Power, skriver rederiet.
Når arbeidet er ferdig etter sommeren skal skipet i gitte tilfeller kunne midlertidig erstatte en forbrenningsmotor med batteri og spare drivstoff og utslipp.
Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Simon Møkster Shipping om bord på «Stril Barents», som leverer forsyninger til Goliat-plattformen og er i beredskap i tilfelle en ulykke eller et oljeutslipp skulle skje. Foto: Fredrik Refvem
– Anlegget måtte være tilgjengelig for at prosjektet skulle ha en hensikt, og er et stort løft for basen, forteller Anne Jorunn Møkster som er direktør i Simon Møkster Shipping.
Hun er veldig glad for at de nå endelig er i gang med prosjektet.
– Det har tatt litt tid fordi vi har vært avhengige av å ha det på plass på landsiden. Vi er veldig fornøyd med å ha blitt enige om batteridrift og anlegget på land med Vår Energi, sier Møkster.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Høsten 2017 ble det klart at Riksrevisjonen skulle ha en grundig gjennomgang av Petroleumstilsynet. Konklusjonen kom tirsdag, og den er krystallklar på at Petroleumstilsynet under tilsynssjef Anne Myhrvold ikke gjør jobben sin godt nok.
– Det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid i en sektor med høy risiko for ulykker med store konsekvenser for mennesker, miljø og verdier, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ikke sterk og tydelig
I forrige uke merket Petroleumstilsynet presset og lanserte en reklamevideo hvor tilsynssjef Anne Myhrvold uttalte at Petroleumstilsynet framover skal styrke tilsynet. «Sikker. Sterk. Tydelig.» er årets slagord for Petroleumstilsynet, og framover skal tilsynet styrke arbeidsmetodene og reaksjonsformene, lover Myhrvold.
Men om tilsynet lover dette framover, så har sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått vist at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
I saken om Goliat-skandalen viste Aftenbladets grundige gjennomgang våren 2018 at det var en plattform gull av feil som ble satt i drift på norsk sokkel våren 2016. Saken viste også at Eni lovte og lovte at ting skulle utbedres, men dette skjedde ikke. Resultatet var at Goliat ble satt i produksjon uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Tilsynsdirektør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har for øvrig aldri ønsket å stille til intervju i Aftenbladet etter Goliat-avsløringene. Nå får hun og Petroleumstilsynet skarp kritikk fra Riksrevisjonen for den svake Goliat-håndteringen.
Riksrevisjonen skriver at Petroleumstilsynet stolte på at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk. Dette skjedde imidlertid ikke.
– Gitt de utfordringene som Eni hadde med plattformen før den kom til Norge, burde tilsynet undersøkt nøye om alt var i orden før de ga sitt samtykke til å starte driften. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Foss.
Riksrevisjonen slår fast:
Det er kritikkverdig at Petroleumstilsynet i så stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene..
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke tok i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor Eni når det var påkrevd for Goliat. •
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Utblåsing på Songa Endurance
Brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» i 2016 er et eksempel på en hendelse som kunne utviklet seg til en storulykke med tap av menneskeliv, skriver Riksrevisjonen. Boreriggen var i tjeneste for Equinor på Troll-feltet.
Her skulle Equinor plugge og forlate en brønn. Arbeidsoperasjonen ble endret for å spare tid og kostnader. Equinor innrømmer i intervju med Riksrevisjonen at det var press på boreoperasjoner. Personell fra daværende riggeier Songa Offshore har forklart til Riksrevisjonen at det hadde dannet seg et inntrykket av at «det var lett å bore» på Troll-feltet.
Brønnkontrollhendelsen, i praksis en utblåsing, skjedde 16. oktober 2016. Equinor har beskrevet hendelsen om en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene i selskapets historie.
Lekkasje på Mongstad
Equinor og Petroleumstilsynet gransket hendelsen. Equinor ble gitt pålegg av Petroleumstilsynet. Dette er også en av sakene hvor Petroleumstilsynet får kritikk for håndteringen. I denne saken slår Riksrevisjonen fast at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser.
På Mongstad var det hendelser i 2014 og 2016 som Riksrevisjonen har gått gjennom. Gasslekkasjen i oktober 2016 var av svært alvorlig karakter. 600 mennesker ble evakuert på Mongstad. Equinor fikk pålegg av Petroleumstilsynet og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Riksrevisjonen skriver videre:
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
I 19.30-tiden søndag kveld gikk gassalarmen på Goliat-plattformen. De 119 personene om bord på Goliat-plattformen mønstret i livbåtene, mens 383 personer, som er på hotellriggen Flotel Endurance, mønstret i boligkvarteret på riggen, skriver Aftenbladet.
Gangbroen over til Goliat ble trukket inn fra Flotel Endurance til situasjonen var avklart.
Tilbakevendende problem
Gasslekkasjen kom under kontroll en snau time senere, og folk trakk tilbake i lugarene sine.
Bente Madsen Bærheim, pressetalskvinne i Eni Norge, sier at gassalarmen var reell og den ble utløst på grunn av deteksjon av gass.
Det er foreløpig ikke klart hvor stort gassutslippet var.
De to siste og et halvt årene har det anslagsvis vært fire større gasslekkasjer som er rapportert til Petroleumstilsynet. En har endt i politisak ved Troms politidistrikt.
I august 2016 ba Petroleumstilsynet om eget møte med Eni Norge for å gå gjennom selskapets håndtering av varslede uønskede hendelser med gasslekkasjer.
Lekkasjen som skjedde søndag er, ifølge Bente Madsen Bærheim i Eni Norge, meldt til Petroleumstilsynet, både muntlig og skriftlig. Petroleumstilsynet på sin side har fortsatt ikke registrert hendelsen for offentlig innsyn ennå.
Vedlikehold
– Hva er årsaken til at gasslekkasjer er et tilbakevendende problem på Goliat-plattformen?
– Vi har 97 prosent oppetid (produksjonstid) i 2018 og har hatt en god trend på HMS-utviklingen siste året. Nå er det for tidlig å si noe om denne hendelsen, svarer Madsen Bærheim.
Goliat gikk mandag inn i en planlagt vedlikeholdsfase. Produksjonen er dermed stanset. Vedlikeholdsperioden er anslått å vare i rundt 10 dager.
Under et tilsyn på Goliat-plattformen som Petroleumstilsynet gjennomførte i slutten av mai i år, kommer gamle feil igjen til overflaten, skriver Stavanger Aftenblad.
Petroleumstilsynet avdekket sju avvik i tilsynet og fem forbedringspunkter.
Forvirring om rømningsveier
Blant annet er det full forvirring om rømningsveier i boligkvarteret på Goliat-plattformen.
-Det er påmontert flere ulike skiltsammensetninger i samme posisjon, noe som kan skape usikkerhet i en eventuell nødsituasjon, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport.
På Goliat-plattformen er det nemlig ikke klart hvilken vei som er beste rømningsmulighet for oljearbeidere dersom faresituasjoner oppstår. Piler i et trappehus viste at evakueringsvei til livbåtene er ned trappen, mens andre skilt fortalte at evakuering skulle skje opp trappen.
Les også: Petroleumstilsynet stenger Goliat-plattformen
-Den framlagte skilt- og merkeplan viste ikke på en helhetlig måte hvordan skilting og merking skal gjennomføres på Goliat.
Tidligere er det kjent at varmekablene på Goliat-plattformen som skal holde gangveier isfrie, har vært feildimensjonerte. Dette har ført til at varmen har ført til oppsprekkinger i belegget.
Nå skriver Petroleumstilsynet at dette utgjør en en sikkerhetsrisiko og sprekkene kan fungere som «snublekanter». Eni har noen steder hvor det er sprekker lagt på metallplater, men Ptil mener disse kan blåse bort ved sterk vind.
Eni jobber fortsatt med å finne en løsning på problemet.
Påpekt tidligere
Et av hovedproblemene til Eni i Goliat-skandalen, er at selskapet tidligere har registrert avvik og feil som utbedret og lukkede saker, uten at forhold er utbedret. Igjen påpeker Petroleumstilsynet at Enis oppfølging er mangelfull:
«Flere av forholdene er avdekket i tidligere tilsyn og gransking. Noen av forholdene er også omfattet av pålegg gitt tidligere, slår Ptil fast.
I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-skandalen våren 2018, kom det fram at Eni var klar over at feil og mangler bare ble slettet fra systemene før plattformen seilte fra Sør-Korea i 2015.
Dette er problematikk som har fortsatt på Goliat etter at plattformen ble satt i produksjon i 2016. Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i.
I fjor høst ble det også avdekket at Eni løy om feil og mangler ved Goliat-plattformen.
Denne gang må Ptil igjen konstatere at noen av forholdene som ble avdekket under tilsynet i slutten av mai, også er omfattet av pålegg gitt tidligere.
Sju avvik
Her er avvikene som Ptil har registrert i Enis styring av beredskap på Goliat, inkludert gransking og tidligere tilsyn med logistikk og arbeidstakermedvirkning:
Manglende beskrivelse av krav til kompetanse og ansvarslinjer for personell involvert i kran- og løfteoperasjoner.
Mangelfull prosedyre for sakkyndig virksomhet.
Mangelfull dokumentasjon på utstyr brukt til lossing.
Mangelfulle risikovurderinger.
Mangelfull kompetanse og opplæring av personell.
Spreker og krakeleringer i evakueringsveier.
Mangler ved skilting og merking av evakueringsveier i ute. og inneområdene, samt mangler ved skilting av støy.
Forebdringspunkter er:
Feilbruk av løfteutstyr – under befaring ble det observert tilfeller av feil rigging som innbefattet bruk av flatflettede ståltaustropper.
Oppfølging og kontroll av stillas i bruk – Det ble ved befaring påvist mangler ved to stillas som var i bruk.
Mangler ved radiokommunikasjonsutstyr for brannlag.
Mangelfull trening og øvelse på alternative mønstringssteder.
Mangelfull informasjon ved endring av beredskapsfunksjoner underveis i offshoreperioden.
Ved utgangen av 2018 skal fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources være ferdigstilt. Det nye selskapet får navnet Vår Energi.
Eni har lang historie i Norge. Forløperen Norsk Agip etablerte seg her allerede i 1965, og var dermed blant de første oljeselskapene i Norge. Etter hvert fikk selskapet andeler i Ekofisk-lisensen og var med da feltet ble det første som kom i drift på norsk sokkel i 1971.
I 2003 ble Agip, også det italiensk, kjøpt opp av Eni. Dermed skiftet det norske datterselskapet navn fra Norsk Agip til Eni Norge.
Eni er i dag en internasjonal petroleumsgigant. Selskapet har virksomhet i 71 land og totalt om lag 33.000 ansatte på verdensbasis.
Skandalen
I 1997 ble Norsk Agip operatør for Goliat-lisensen i Barentshavet. I 2000 ble det gjort funn på feltet.
Det tok mange år før det ble sendt inn utbyggingsplan for prosjektet, men i 2009 fikk den første oljeutbyggingen i Barentshavet grønt lys av stortinget.
Prosjektet skulle imidlertid utvikle seg til en av historiens største skandaler på norsk sokkel.
Da utbyggingsplanen ble godkjent, skulle Goliat koste 31,3 milliarder kroner. Ved oppstarten i 2016 hadde prisen økt til 50,8 milliarder kroner, en overskridelse på 19,5 milliarder kroner – eller 62 prosent.
Gjennom en rekke artikler i vår avdekket Aftenbladet hvordan norske myndigheter ble holdt for narr av Eni. Løfter om at det skulle være en ferdig plattform som skulle reise til Norge fra Hyundai-verftet i Sør-Korea, ble ikke holdt. Og feil som ble rapportert som ordnet, var ikke det.
Plattformen kom til Norge i april 2015, nesten to år etter planen. Men det skulle gå ytterligere ett år før Eni Norge mente den var klar for drift, og først 12. mars 2016 startet produksjonen.
Problemene var imidlertid ikke over. Det første halvannet året var preget av store vanskeligheter, og fram til desember i fjor var plattformen i produksjon bare 60 prosent av tiden. Snittet for plattformer på norsk sokkel er ifølge Rystad Energy 85 prosent.
Eni Norge i dag
Eni er i dag partner og operatør for 55 lisenser på norsk sokkel. I 2017 omsatte selskapet for 15,8 milliarder kroner og hadde et resultat før skatt på 4,8 milliarder på norsk sokkel.
– Jeg tenker at det blir et viktig arbeid for å lære av feltutbygginger som har vært på norsk sokkel de siste årene, sier direktør Anne Myhvold i Petroleumstilsynet (Ptil).
Regjeringen la frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten 6. april i år. Torsdag inviterte Ptil-sjef Anne Myhvold til Sikkerhetsforums årskonferanse på Clarion Energy Hotel i Stavanger Forum. Der fortalte hun at tilsynet planlegger en større gjennomgang av offshoreutbyggingene de siste årene. Og det er ikke bare oljeselskapet Eni og skandaleprosjektet Goliat i Barentshavet som skal under lupen.
– Arbeidet er ikke startet og tidsrammen er ikke satt, men mandatet er snart klar, sier direktør Anne Myhvold om gjennomgangen som Petroleumstilsynet skal ha av feltutbygginger på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen
– Vi har fått et oppdrag i stortingsmeldingen. Vi skal se inn i og lære av store feltutbygginger. Dette gjelder ikke bare Goliat men også andre felt, men Goliat vil være blant de vi skal se på, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.
– Martin Linge må være med på listen. Kan du nevne andre?
– Vi skal gjøre en “screening” (masseundersøkelse, red. anm.) for å se hvilke feltutbygginger som kan være gode å lære av. Vi har begynt å jobbe med mandatet. Det står i stortingsmeldingen at vi skal gå inn på feltutbyggingene for å lære. Så det gjør vi og vi starte et arbeidet nå, forteller Myhvold.
Når det gjelder Goliat-prosjektet som Aftenbladet har hatt en grunding gjennomgang siden nyttår, så mener Myhrvold at Eni må jobbe systematisk for å forbedre seg.
– Det er identifisert mange ting i selskapet som de må jobbe med og som de har ansvar for. Vi skal gjøre vår jobb, som er å føre tilsyn.
Aftenbladet har gjennom en rekke artikler omtalt hvordan nybrottsarbeidet utviklet seg til å bli et skandaleprosjekt. I førersetet satt det italienske oljeselskapet Eni, som er operatør og eier 65 prosent.
Men også Statoil har vært involvert, med en eierandel på 35 prosent. Underveis har oljeselskapet – som har den norske stat som hovedeier – ovenfor norske myndigheter gitt sin tilslutning til at Goliat-prosjektet går som det skal.
I januar 2014 var Goliat-plattformen fortsatt under bygging i Sør-Korea. På et møte hos Petroleumstilsynet i Stavanger fortalte Eni at de fortsatt ikke hadde gitt opp å få plattformen ferdig og sendt fra verftet samme vår. Og det var ikke planlagt at arbeid skulle utsettes til plattformen var på plass i Norge.
Bakgrunn: Goliat – historien om alvorlige nestenulykker og et bakteppe av død og mulige forbrytelser
Fakta
Goliat-feltet
Ligger i Barentshavet
Verdens nordligste oljefelt
Eni er operatør og eier 65 prosent av lisensen. Statoil eier de øvrige 35 prosentene.
Viste til el-arbeid som godt eksempel
På henvendelse fra Petroleumstilsynet kommenterte Statoil at de var enige i at det var utfordringer, men uttrykte også tillit til at operatøren ville få ferdigstilt plattformen i henhold til regelverket. Statoil uttrykte støtte til Eni i at Goliat-plattformen skulle fullføres i Sør-Korea.
Så møtes partene igjen i mars. På møtet fortalte Statoil at de hadde hatt en gjennomgang av plattformen. De satte pris på kvaliteten i det utførte arbeidet, og viste til det elektriske som et eksempel. På samme møte uttrykte direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet at de var bekymret for om Goliat-plattformen ville klare å møte HMS- og kvalitetskrav.
Senere var det nettopp det elektriske anlegget og elektrisk utstyr som skulle bli et stort problem for sikkerheten på Goliat.
Les også: Goliat-arbeider forteller hvordan ansatte tok grep for å få plattformen sikker
Står ikke ved skryt i dag
I møtereferatet fra mars 2014 kommenterer Statoil at de har hatt en revisjon av plattformen, og at selskapet setter pris på kvaliteten på det utførte arbeidet – særlig de elektriske koblingene og sveisingen. Talsperson Morten Eek viser nå til at kommentaren ikke er basert på en «full teknisk gjennomgang av anlegget».
– Vi presenterte status fra anleggsbesøk og rapportering til oss som partner, samt intervjuer vi gjorde i prosjektet. I rapporten var ikke fagområdet elektro gitt noen særskilt vurdering. Gitt at vi senere fikk en mye mer detaljert innsikt av behov for gjenstående arbeid, er ikke det en kommentar vi står ved i dag, sier Eek til Aftenbladet.
I mars 2014 framsto kvaliteten på prosjektarbeidet som tilfredsstillende for Statoil.
– Vi understreket også at svært mye arbeid gjensto. Statoil mente eksempelvis at det ville bety mer enn 20 måneder klargjøringsarbeid på feltet i Norge, dersom en skulle seile i andre kvartal 2014. Vår anbefaling var derfor at arbeidet måtte ferdigstilles mest mulig i Sør-Korea, og at plattformen kunne seile til Norge tidligst i 2015. Det ble også den endelige beslutningen hos operatøren i lisensen, sier Eek.
Les hele saken på Aftenbladet.no.
