I en ny beregning av lønnsomheten for gassplattformen Aasta Hansteen kommer Verdens naturfond (WWF) fram til at staten kan ende med milliardtap. Da gassplattformen ble vedtatt åpnet i 2013, var Olje- og energidepartementets vurdering at utbyggingen framsto «som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt». I sin nye beregning kommer WWF fram til det stikk motsatte, skriver...
Source
– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace.
Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland.
I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.
Opplysningene fra miljøorganisasjonene får politikere til å reagere.
Vil stramme inn
– Det er på tide å forsterke uttrekkskriteriene for kull, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter på Stortinget for SV.
SV vil fremme forslag om dette denne våren, opplyser hun til NTB.
Partiet får, ikke uventet, støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– Om selskaper som RWE ikke omfattes av reglene, er dette noe vi må se på på nytt, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ni selskaper.
Lite gehør
Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever miljøorganisasjonene.
Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet.
– Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB.
– Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han.
Tre krav
Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen.
I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.
WWF hevder staten vil tape ti milliarder kroner på Goliat-feltet.
–Det forsøkes å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt, sier statsråd Terje Søviknes (Frp).
– Dersom snittprisen for feltet blir 50 dollar per fat, som er prisen oljeminister Søviknes har trukket fram ved spørsmål fra SV om statens lønnsomhet i feltet, vil staten trolig tape rett i overkant av 10 milliarder gjennom skattesystemet, sier Henrik Tveter, siviløkonom og rådgiver i WWF til Dagbladet.
WWFs regnestykke er basert på historiske letekostnader for feltet oppgitt av Olje- og energidepartementet, investeringskostnader hentet fra norskpetroleum.no og driftskostnader oppgitt av feltoperatøren Eni, samt nedstengningskostnader oppgitt i feltets plan for utbygging og drift. Det er også tatt hensyn til oljeskattereglene i utregningen og det er tatt utgangspunkt i år 2009, da de første investeringene i utbygging av Goliat-feltet ble gjort.
– Dersom oljeselskapene ikke hadde hatt skattefordelene de nyter godt av, ville statens tap ved en oljepris på 50 dollar reduseres med om lag 70 prosent, til rett over 3 milliarder, sier Tveter.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer med at «enkelte forsøker å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt».
– Selv om utbyggingen gikk over budsjett og ble forsinket viser operatørens tall at samlede inntekter fra Goliat overstiger samlede driftskostnader og investeringskostnader i 2022. Da har feltet mange år igjen å produsere, sier han.Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015, som viser at Goliat blir et mulig tapsprosjekt for Norge.
WWFs Nina Jensen og oljenanlytiker Thina Saltvedt diskuterte det grønne skiftet på Norsk Fjellfestival.
Fjellfestivalen forente denne uken oljeanalytiker og naturverner i nasjonalromantiske omgivelser da de inviterte til arrangementet «Samtaler i fjellet», et konsept som i år ble tørket støv av, og hentet frem igjen etter to års pause.
Nina Jensen er generalsekretær i WWF, Verdens Naturfond og Thina Saltvedt er Norges mest kjente oljeekspert. De to er venninner fra ulike bransjer, men har likevel en ting til felles: et ønske om å fremme grønn omstilling i Norge.
Gammeldans og smilende værguder
På toppen av Litjfjellet ved Åndalsnes i Rauma Kommune møtte naturglade mennesker i alle aldre opp for å bevitne de to diskutere det grønne skiftet og omstillingen som Norges næringsliv står ovenfor. Thina Saltvedt ledet samtalen, og kunne rapportere om maksimalt god stemning med værgudenes velsignelse.
– Ja, nå har vi nettopp kommet ned fra Litjfjellet og årets «Samtale i fjellet» er vel overstått. Det var en opplevelse av de sjeldne, det må jeg si, å sitte i fleecegenser og fjellsko midt i den innerste fjellheimen og prate om det grønne skiftet med innspill fra lokalbefolkningen. For ikke å snakke om været, vi hadde rett og slett kjempeflaks med knallsol og varmt vær. Med slike værforhold så dukker jo publikum opp.
Nina griper telefonen og legger til at de ble møtt av et danseorkester ved ankomst.
-Ja, hele arrangementet ble mildt sagt en ultra-nasjonalromantisk opplevelse. Oppe på toppen stod Myllargutens gammaldansorkester og spilte da vi kom. De hadde til og med drasset med seg en diger kontrabass opp fjellsiden, og der satt vi og hørte på musikken, i strålende sol med utsikt til Romsdalshorn, Bispen, og Trollveggen. Jeg ble helt rørt.
«Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt i grønt skifte»
Over 60 festivaldeltagere hadde møtt opp for å være med i samtalen, og det ble rom for både lokale og nasjonale perspektiver i diskusjonen som sirklet rundt miljø og klima, arbeidsplasser, det grønne skiftet og dyrelivet i og utenfor Raumas kommunegrenser.
Kommunen har som visjon å bli «verdens beste kommune for naturglade mennesker», og tiltrekker seg naturlig nok en høy konsentrasjon av mennesker over gjennomsnittet opptatt av grønn livsstil, naturvern og klima. Rauma ligger likevel midt i Norges tredje største petroleumsfylke, Møre og Romsdal. Dette er en interessant kombinasjon for fremtidige muligheter, mener Thina, som kan skilte med å være ganske mange nyanser grønnere enn sine kollegaer.
-Ja, jeg er nok den grønneste oljeanalytikeren Norge har sett, og ser begge sider av saken. Møre og Romsdal har erfaring med å omstille seg fra skipsfart, til oljeservice og offshore support og kan nå omstille seg til et fylke som kan bli ledende på grønn transport til havs.
Hun forteller at disse mulighetene ble et hett tema under årets fjellsamtale.
-Slik jeg ser det er Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt når vi nå begir oss ut på reisen mot en nytt og grønnere næringsliv. De har erfaringen og nå kommer mulighetene. Det er masse spennede tiltak på gang innen grønn innvasjon i landet, så da er det bare å kjøre på.
-Hvilke muligheter mener du vil komme i nær fremtid?
-Når det gjelder omstilling ser vi at kostnadsnivået for produksjon av vind- og sol-energi allerede har falt kraftig, så det er ingen tvil om at lønnsomheten begynner å se bedre ut for grønne prosjekter. Det er dermed ikke lenge igjen før sol og vind som energikilder er konkurransedyktige med fossile energikilder uten subsidier. Dette vil medføre at investorer som er mer profittorienterte snart vil interessere seg i å investere i grønne prosjekter. I tiden fremover vil vi derfor se en sterkere vekst i utbyggingen av grønn energi.
Lokalt engasjement for urørt natur
Naturvernsglade Nina minner om at samtalen ikke bare handlet om næringsliv, men også hennes to hjertesaker; nemlig naturvern og lokale fotavtrykk.
-Den røde tråden i samtalen var også klimaendringer, hvordan de påvirker oss hverdagen og hvilke muligheter det gir. Vi snakket også mye om lokale fotavtrykk i Rauma. I fylket ser man stadig vekk en økende grad av turister til regionen og lokalbefolkningen er naturlig nok opptatt av hva det betyr for den urørte naturen som omgir dem hver dag.
-Fikk dere mange spørsmål fra publikum?
-Ja, vi opplevde stort engasjement fra tilskuerne, og diskuterte viktigheten av å bevare urørt natur og tilrettelegge for bærekraftig kvalitetsturisme. Det er også viktig å ha gode forvaltningsplaner for utsatte dyre- og plantearter i fylket for å unngå overhøsting, samt forsøke å redusere unødvendig forsøpling og naturforstyrrelse som kommer som følge av den økte turiststrømmen til Rauma. Det er den beste metoden for å sikre og ivareta lokale naturressurser.
To venninner forent av grønne tanker
-Dere to er ikke bare debattpartnere, men også venninner. Hvordan kjenner dere hverandre fra før?
-Vi ble kjent i jobbsammenheng – og forent i vårt felles engasjement i grønn omstilling. Derfor har vi mye kontakt og mange gode samtaler sammen. Det ideelle hadde vært om flere så verdien i å bygge relasjoner med folk som innehar en helt annet inngangsvinkel sin egen, det er tross alt den beste tilnærmingen å ha om man vil lære noe nytt og styke sine posisjoner på en bedre måte. Vi har en tendens til å leve inni våre egne bobler, og med mindre man regelmessig eksponerer seg selv for nye impulser og utfordringer så havner dessverre forståelsen av det fulle bildet i baksetet.
-Er det noe dere har ulike synspunkter på?
Thina: -Vel, vi er ikke uenige om de store spørsmålene, vi kommer bare fra ulike ståsted. Nina har bakgrunn som marinbiolog, og har derfor et større fokus på dyr og naturvern. Jeg har nok mer den finansielle inngangsvinkelen av oss to, og fokuserer på hvilke utfordringer og muligheter som begynner å synliggjøre seg for Norge og norsk næringsliv.
Nina: Vi er begge enige i hovedtrekkene, nemlig at det vil koste mer å ikke gjennomføre det grønne skiftet enn å la være. Det foregår nå et stort globalt skifte i energi og transport som vi ikke kommer unna. Elbiler, førerløse busser og førerløse elektriske skip representerer en omveltning som kommer til å snu opp/ned på hele transportsektoren. Thina analyserer oljemarkedet med et finansielt perspektiv, men ser de samme tendensene. Hun ser eksempelvis at svært mange av de nye oljelisensene som deles ut nå ikke vil bli lønnsomme på sikt.
-Hva er neste punkt på planen, blir det noe mer action på Norsk Fjellfestival før dere vender tilbake til hovedstaden?
-Nå går turen videre til lokalt zipline-eventyr og elsykkeltur oppover til Trollstigen faktisk! Vi gleder oss veldig. Norsk Fjellfestival kunne ikke vært plassert i bedre omgivelser, den ligger midt i det vakreste Norge har å by på av natur, og tilbyr en helt unik variasjon i aktiviteter. Her er det noe å gjøre for alle – uansett alder, interesse og fysisk form. Alle burde komme hit og oppleve det på egenhånd, det anbefales på det varmeste.
Les mer om Norsk Fjellfestival 2017 på deres hjemmesider her.
*Alle fotografier i denne saken er tatt av fotograf Mariel Lødum for Norsk Fjellfestival 2017.
Norge dårlig på samarbeid sammenliknet med resten av Europa
Denne uken arrangerte Norsk olje og gass et annerledes lunsjmøte der representanter fra både miljøorganisasjoner, solenergi, gassindustri og politikere møttes for debatt.
– Klimadebatten i Norge er veldig polarisert, forteller Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Administrerende direktør i Norsk olje og gass til enerWE.no. Det er enten fornybar energi eller gass. I Europa er debatten mer nyansert, og det er et mye bedre samarbeid mellom industrien som leverer gass og industrien som leverer fornybar energi. For å nå klimamålene må vi få ned bruken av kull, og da er gass og fornybar energi det som må erstatte kull.
Sol og gass går hånd i hånd
Schjøtt-Pedersen mener også at fornybar energi er avhengig av gass.
– Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon.
Schjøtt-Pedersen ønsker samarbeid fremfor krig
– Hvordan opplever du samarbeidsklimaet mellom Norsk olje og gass og miljøvernorganisasjonene?
– Debatten er veldig polarisert. Det som inspirerer oss er å se at energinæringen i Europa har større grad av samarbeid. Det er ikke slik at fornybar energi i Europa sier at de vil ha bort gass. Tvert i mot ser de at det er nødvendig av å få til et samarbeid. Derfor burde man også i den norske debatten få til en større grad av erkjennelse av at vi er to sider av samme sak. Vi må samarbeide istedenfor å krige mot hverandre.
Einar Wilhelmsen er fagansvarlig fornybar i miljøvernorganisasjonen Zero. Han er ikke helt enig med Schjøtt-Pedersen.
– Du sier at det ikke er sort-hvitt, men grått. Hva mener du med det?
– Dersom vi brenner mye gass så når vi ikke klimamålene våre, sier Wilhelmsen til enerWE.no. Når vi ser på klimamålene som både Norge og EU har satt seg, så er det ikke rom for å slippe ut CO2 fra energisektoren i det hele tatt. Her er det enten eller. Sort og hvitt sammen er grått, og da når vi ikke klimamålene.
Samtidig så er Wilhelmsen glad for å bli invitert med i debatten.
– Det er spennende at Norsk olje og gass har begynt å diskutere hvordan man skal nå klimamålene. Samtidig har ikke Norsk olje og gass tatt helt inn over seg at ingen skal ha produktene deres lenger. Men det viser i hver fall at klimapolitikken virker, for de må nå også på banen.
Bekymret for global oppvarming
Per Rune Henriksen fra Arbeiderpartiet forteller til enerWE.no at han er bekymret for global oppvarming.
– Men vi har også et sett med 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av FN sin generalforsamling i fjor, og det er mål som i sum fører til at energiforbruket øker. Da må vi se hva vi kan gjør for at økningen i energiforbruket skjer med fornybar energi.
Henriksen mener debatten i Norge er særnorsk.
– Det blir særnorsk siden vi bruker lite gass i Norge. Hvordan man bruker gass avgjøres ute i Europa. Vi diskuterer dette først og fremst fra leverandørsiden. Men jeg tror det er viktig at vi som nordmenn også har en forståelse for kompleksiteten i det europeiske energimarkedet og hvordan gassen blir brukt i Europa.
Francois-Régis Mouton er styreleder i Gas Naturally. Også han er bekymret for klimaendringene.
– Ja, jeg har fire barn som jeg bryr meg om, forteller han til enerWE.no.
Mouton peker på migrasjon som den største utfordringen til klimaendringene.
– Det handler ikke kun om krig, men også om mennesker som lever i områder der det blir varmere og tørrere. Vi må være bekymret.
– Hva er den største misforståelsen i klimadebatten?
– Den største misforståelsen er at man tror at man kan hente all energi fra fornybare kilder allerede i morgen. Vi trenger å utvikle nye energikilder, men vi trenger også stabile energikilder for å møte etterspørselen, og her er gass viktig.
Mouton understreker at det egentlig ikke er noen konkurranse mellom gass og fornybar energi. Han mener det er et stort behov for begge deler.
– Hvor stort behov er det for norsk gass i fremtiden?
Stort behov for norsk gass
– Andelen av gass i energimiksen vil forbli stabil frem til 2030-2035, forteller Mouton. Norsk gass er det beste alternativet for Europa. Vi har jo gass fra Russland og andre land, men Norge er det mest naturlige valget. Norsk gass er mer enn velkommen i Europa!
Per Rune Henriksen løfter også frem Russland som en ustabil leverandør av gass sammenliknet med Norge.
– Det er all grunn for europeiske ledere til å bekymre seg over det faktum at en så stor del av en samfunnskritisk ressurs som gassen er i det Europeiske energisystemet kommer fra et land som har et politisk styre som i beste fall kan sies å være uforutsigbart.
Sol vokser i rakettfart
Wilhelmsen er entusiastisk når han forteller om utviklingen innen solenergi.
– Sol vokser i rakettfart, forteller han. Solutbyggingen som vi så i fjor overgår alt hva noen noengang hadde trodd, og veksten fortsetter.
– Kan man få en bærekraftig produksjon av solenergi i Norge?
– Ja, men solenergi er prisgitt været, forteller Wilhelmsen.
– Hva betyr det grønne skiftet for folk flest? Vil vi få dårligere råd?
– Det betyr i hvert fall for oss som bor i Norge at vi må tenke nøye gjennom hvor vi putter pengene våre nå. Skal vi investere i olje- og gassfelt som skal produsere etter 2015?
Wilhelmsen stiller spørsmål til om det erklokt nåå bruke penger på investeringer i Barentshavet som skal produsere produsere gass etter 2050 etter at vi har sagt at vi skal være et lavutslippssamfunn.
– Vi ser jo allerede i landene rundt oss at utbygging av fornybart gjør at gassforbruket synker.
Han forteller også at gassforbruket faller i kraftmarkedet, men mer alvorlig er det at det også faller i oppvarmingsmarkedet.
– Europeerne isolerer husene sine og kjøper fornybar varme. De bruker mindre og mindre gass til oppvarming. Vi selger mer gass til oppvarming enn til å produsere strøm, så endringene i bygningsmassene i Europa får mye å si for hvor mye gass de trenger i fremtiden.
– Tror du Donald Trump vil bidra til et skifte i klimadebatten?
– Ja, jeg er litt redd for et tilbakefall, sier Wilhelsen til enerWE.no.
Også Ingrid Lomelde, leder for klima og energi i WWF Norge deltok på debatten i regi av Norsk olje og gass. Hun er også bekymret, men synes det var oppmuntrende at norske forskere kom på banen da Carl I. Hagen prøvde å dra frem klimaskepsis en gang til.
– Nå vet vi at menneskeskapte klimaendringer er reelle, forteller hun. Og så synes jeg at den eneste som Donald Trump har valgt som en del av sitt kabinett som tror på klimaendringene er den nye energiministeren som er ex-sjef i ExxonMobil. Alle som jobber med energi er i hvert fall klar over at klimaendringene er menneskeskapt.
– Hvordan skal vi klare å nå 2-gradersmålet.
– 90 % av menneskapte klimaendringer kommer fra produksjon og forbruk av fossil energi. og vi er nødt til å komme over til en 100 % fornybar energimiks i 2050.
– IEA mener vi vil ha 30 % energi fra fossilt i 2050. Tror du vi vil klare å 0 %?
– Jeg tror vi vil klare å ha null, sier Lomelde. Akkurat som IEA tror at det grå ann å ha 30 %, så finnes det også mange scenarier som mener det går an å ha null. Det FNs klimapanel forteller oss er at vi er nødt til å komme over i en helt utslippsfri energimiks dersom vi skal klare å nå målene fra Parisavtalen.
Lomelde er forøvrig enig med Mouton om at den største misforståelsen i klimadebatten er at vi skal gjøre alle endringene i dag.
– Dersom vi begynner å se på perspektivet som FNs klimapanel viser oss, at vi er nødt til å gjøre en omlegging frem mot 2050 så er det mye vi kan gjøre for å forbedre våre egne liv, få bedre luftkvalitet, bedre helse og bedre byer å bo i samtidig som vi skaper ny verdiskapning og da trenger det ikke å bli en så veldig vanskelig og kostbar endring.
Hun er glad for invitasjonen fra Norsk olje og gass
– Det er viktig at vi møtes på arenaer og bryner våre meninger. Vi har ulike forutsetninger for å gå inn i diskusjonene. Det er viktig at vi blir invitert, og at vi bidrar til å opplyse samtalen.
Godt fornøyd med debatten
Schjøtt-Pedersen er godt fornøyd med debatten.
– Ja, jeg er veldig fornøyd, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE.no. Det er inspirerende å høre de fremste representanter fra solenergi i Europa og gassindustri i Europa stå sammen og si at de ser behovet og at de samarbeider veldig godt. Samtidig er det frustrerende at miljøorganisasjonene her hjemme fortsatt stå på det samme og si at det ikke er et realistisk samarbeid. Her er det ikke enten, eller. Fornybar energi trenger gass for å kunne utvikle seg videre. Uten gass er det ikke mulig å bygge mer fornybar energi rett og slett fordi man må levere også i perioder når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.
Gigantarrangementet ONS neste uke blir grønnere enn noen gang, lover arrangørene. World Wide Fund for Nature (WWF) er med for første gang, i håp om å nå fram til bransjen.
Offshore Northern Seas (ONS) trakk rekordmange besøkende forrige gang, 92.000 personer, i 2014. Når de åpner mandag, lover ONS-general Leif Johan Sevland at det blir et bredere innslag av grønn tenkning og teknologi og miljø enn før:
– Alle som jobber med energi bør spille på lag. Alle i olje- og gassbransjen ønsker å produsere så ren energi som mulig. Her er det høyt under taket og godt rom for meningsutveksling, sier Sevland til NTB.
Innpakning
WWF-leder Nina Jensen deltar i år for første gang, men lar seg ikke imponere av oljebransjens engasjement. «Grønt innpakningspapir», kaller hun det:
– Dette er en bransje som ikke har tatt inn over seg hva som faktisk skjer i verden, det viser ONS-programmet med all mulig tydelighet, sier Jensen.
Hun mener oljeselskapene nå viser en større interesse for miljøet, fordi de ser hvilken vei det går. – Vi vil bidra til at prosessen går raskere, varsler hun.
Sevland er ikke med på at større ONS-områder til fornybar energi og mer oppmerksomhet rundt miljø, ikke stikker så dypt:
– Det er en genuin interesse i industrien for å produsere olje og gass på en ren måte. I Norge er bransjen blant de minst forurensende i verden.
Tendens
Jensen er enig at de ansatte i bransjen sikkert har gode intensjoner:
– Problemet er at de er i en tilstand av komplett fornektelse. Mange er nok genuint interessert, men sannheten er at for å virkelig hjelpe, må de fjerne livsgrunnlaget sitt. Det skal det mye til å få en bransje til å gjøre.
Jensen sier hun møter en holdning der «klima liksom bare er noe slitsomme aktivister maser om».
– Dette handler ikke om hva vi vil at de skal gjøre, dette skjer uansett. Verden lengter ikke etter fossile produkter fra Norge, den vil ha billig energi. Norsk oljebransje blir utkonkurrert. Det er bare å åpne aviser og se hva som skjer i den store verden, alt som skjer innen teknologi, fornybar energi og batterier.
Hun poengterer at det er positive tendenser:
– Vi ser en vridning i oljebransjen mot fornybar energi. Anslagsvis 75 prosent av dem som jobber der kan omstilles til nye bransjer og områder, så det er store muligheter. Men valgene må tas nå, det er andre tider. Vi kan ikke spise med gullskje hele livet. Jeg gleder meg til å realitetsorientere folk når det gjelder ONS.
Realiteter
Både oljebransjen og miljøforkjempere hevder å sitte på sannheten:
– Verden trenger fossil energi, og vi kommer til å produsere olje og gass i 50 år framover. Energiproduksjonen må være renere og billigere enn før, det er vi klar over, der har vi en utfordring. Men olje- og gassnæringen er en del av løsningen og ikke en del av problemet, sier Sevland.
Jensens mål er å komme oppfatningen til livs:
– Over 1 milliard mennesker mangler energi. Da er det mye bedre at de får solenergi produsert lokalt i Afrika enn å forsyne dem med olje og gass pumpet opp og fraktet fra Arktis. Det tar dessuten under ett år å sette opp en solcellepark, så da ser jeg ikke logikken i bruke over 20 år på å bygge ut nye oljefelt. Dessuten blir kloden vår ulevelig hvis vi fortsetter som nå.
Fakta om ONS
En av verdens største internasjonale møteplasser for energibransjen, arrangert i Stavanger annethvert år siden 1974.
Arrangeres av Stavanger kommune, Statoil, Stavanger Forum og Norsk Petroleumsforening
Årets messe har fått tittelen «Transition» (overgang) og pågår fra 29 August til 1. September.
Nesten 92.000 besøkte messen i rekordåret 2014.
I 2016 er det over 1.000 stands, deltakere fra 100 land og 450 foredrag.
I tillegg til foredrag, seminarer, pressekonferanser og stands inkluderer messa en ONS-festival i byen, med utstillinger, mat og underholdning.
Karpe Diem er årets gratiskonsert før et stort fyrverkeri over byen onsdag 31. august
Politikerne sitter på gjerdet til tross for at Norges Bank og oljefondet selv har bedt om å åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi.
—Det betyr at man nok en gang går mot alle de faglige anbefalingene, mener miljøorganisasjonens leder Nina Jensen.
Torsdag skal finanskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet.
Alt tyder på at Arbeiderpartiet gir regjeringen støtte til ikke å åpne for å la fondet investere direkte i fornybar energi, som solenergianlegg og vindparker, i denne omgang.
— Det er ingen gode ankepunkter mot denne typen investeringer, men mange potensielle oppsider, sier Jensen til NTB.
– Kinderegg
Norges Bank og oljefondet har selv bedt politikerne åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi som ikke er børsnotert. En ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet anbefalte også dette før jul.
Jensen rister på hodet over at Stortinget ikke ser at slike investeringer vil kunne bety fremtidigenergisikkerhet og sikre overgangen fra fossil til fornybar energi. I tillegg har slike investeringer et utviklingsperspektiv ved seg.
— De gjør at man kan sikre at de 1,8 milliarder menneskene som ikke har tilgang på energii dag, faktisk kan få det – fra fornybare kilder, sier WWF-toppen.
Ap-skepsis
Forrige uke undertegnet seks ungdomspartier et opprop hvor de ber Stortinget åpne for pengeplasseringer i unotert infrastruktur forfornybar energi.
Aps stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg signaliserer støtte til regjeringens syn. Han er i utgangspunktet positiv til den typen investeringer det her er snakk om, men vil gjerne ha mer klarhet i hvordan oljefondet skal kunne gå inn i infrastruktur.
—For mye er uklart, og det snakkes om ulike ting, sier Solberg til NTB. Han er blant annet opptatt av å ivareta kravet om åpenhet og et godt kontrollapparat for fondets investeringer.
Etter det NTB får opplyst, ligger det an til at SV, Venstre, KrF og MDG vil stemme for et prinsippvedtak nå når saken tas opp til votering i stortingssalen. Samtidig er det ventet at iallfall de to samarbeidspartiene vil stemme subsidiært for regjeringspartiene og Aps linje, som innebærer en utsettelse.
— Nok en gang viser politikerne at de er mye mer glad i utredninger og rapporter som de i neste sving kan putte i skuffen, enn av konkret handling. Spørsmålet er hvorfor vi skal vente på nok en ny utredning, anfører Jensen.
Omdømme
Regjeringen begrunner sitt syn med at investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er utsatt for «stor regulatorisk eller politisk risiko».
— Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende og innebærer stor omdømmerisiko for SPU, skrev statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i april.
Han peker på at oljefondet som et statlig forankret fond er mindre egnet enn andre investorer til å bære denne typen risiko.
Regjeringen har fått delvis støtte for sitt syn fra uavhengige eksperter. Flere har pekt på at det skal gode grunner til for å endre det som har vært en suksessoppskrift så langt. Det er også blitt stilt spørsmål ved om et statlig fonds krav til åpenhet rundt investeringene blir godt nok ivaretatt ved investeringer i unoterte selskaper.
