Kategoriarkiv: HR

Arbeidsgivere tror på opptur for ingeniører

Ingeniørbransjen ser mer positivt på framtiden. Spesielt i privat sektor og innenfor IKT og byggebransjen vil behovet for ingeniører stige de nærmeste årene. I den årlige kartleggingen av behovet for ingeniører som ingeniørorganisasjonen NITO utfører, svarer 42 prosent av ingeniør-arbeidsgiverne at de tror det generelle arbeidsmarkedet for ingeniører vil stige de nærmeste tre årene, skriver Teknisk Ukeblad. I fjor var det til sammenligning bare 17 prosent som svarte det samme. NITO-president Trond Markussen mener dette kan være et tegn på at den negative utviklingen innen ingeniørbransjen er i ferd med å snu. – Vi ser at det er et mulighetsrom for dem som begynner på sin utdanning, og er ferdig utdannet om tre til fem år. De kan ha noen større muligheter enn i dag, mener Markussen. Men ikke alle arbeidsgiverne er like optimistiske. 16 prosent av de spurte mener at arbeidsmarkedet faktisk vil bli trangere de nærmeste tre årene. Det er likevel en stor nedgang fra samme undersøkelse i 2016, da 48 prosent var negative. Nesten hver tredje arbeidsgiver opplyser at det er vanskelig å få tak i ingeniører med den rette kompetansen. Spesielt kommunene sliter med å finne kvalifiserte ingeniører. (©NTB)

Reallønna falt med 1,2 prosent i fjor

Gjennomsnittlig lønnsvekst falt fra 2,8 prosent i 2015 til 1,7 prosent i fjor, viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg. Prisveksten økte fra 2,1 prosent til 3,6 prosent i samme periode. Samlet bidro dette til at gjennomsnittlig reallønn etter skatt for alle grupper falt med 1,2 prosent i fjor. Lavere skatt på lønn bidro til å trekke realveksten noe opp, nærmere bestemt med 0,6 prosentenheter, ifølge utvalget, som hvert år legger fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret. Av rapporten framgår det at lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode. Bonusutbetalinger som trakk lønnsveksten opp i 2015, gjør utslaget størst for ansatte i finansnæringen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015. Det er verdt å merke seg at nedgangen i oljenæringen trakk ned gjennomsnittet med 0,4 prosent, samt at lederne også merket nedgangen. Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomheter økte totalt sett med 2,1 prosent, men for de som leder selskaper innen utvinning av råolje og naturgass falt gjennomsnittslønnen med hele 8,7 prosent.

Teambuilding gir ikke bedre samhandling

Forskerens dom er klar: Bedre samhandling på jobben bygges ikke på golfbanen eller i klatreveggen. Snarere tvert imot. Mange virksomheter er opptatt av å måle effekten av HR-tiltakene sine, og sette konkrete tall på verdien av tiltakene de iverksetter. Forsker Kenneth Stålsett ved NTNU har i sin doktoravhandling om teamutvikling sett på verdien av vanlige teambuildingsaktiviter på kommunikasjons- og samarbeidsevnene på arbeidsplassen. I følge forskeren er det ingenting som tyder på at aktiviteter som fjellklatring eller rafting med kolleger gjør noe positivt med samarbeidet i etterkant. LAST NED GRATIS E-BOK: Slik regner du hjem HR-investeringen HR må spørre hva de vil oppnå Til Infotjenester sier Stålsett at det viktigste spørsmålet HR og ledelse må stille seg er hva de ønsker å oppnå med tiltaket. Skal vi for eksempel utvikle oss til noe nytt eller skal vi bli bedre på det vi gjør? – Det er forskjell på å drille ting og det å utvikle ny adferd. Da er det viktig å sette teamutviklingen i en kontekst, og spørre seg om det har noen overføringsverdi til det vi holder på med. Et godt teambuildingstiltak bør være unikt, siden alle team er unike. Spør deg hva som er relevant for det bestemte teamet. For en militær gruppe vil det sannsynligvis være relevant å kunne rappellere, men det er kanskje ikke så relevant for en økonomigruppe eller et ingeniørteam, sier Stålsett. GRATIS NYHETSBREV: Hold deg oppdatert på nyheter fra arbeidslivet med Infotjenesters gratis nyhetsbrev Må ha overføringsverdi Forskerens budskap er at tiltaket i størst mulig grad bør ha overføringsverdi til det arbeidet teamet jobber med til daglig. Han mener det er en relativt lang overføringsverdi fra å humpe rundt i en gummibåt til å sitte på et kontor. – Det skal være lov til å ha det gøy på jobben, men å ha det trivelig er ikke det samme som å ha det utviklende og effektiv. Du vil sannsynligvis ikke ha et innovativt revisorteam, men ønsker heller at de er nøye med å følge lover og regler. Samtidig ønsker du kanskje at de skal komme med sin kunnskap inn i et innovasjonsmiljø og bidra i de prosessene hvor de har relevant kunnskap. Alt handler om hva du ønsker å oppnå, understreker Stålsett. Brukes for å korrigere adferd I noen team, som for eksempel i en butikk, er det ikke nødvendigvis utvikling som er viktig. Da handler det mer om å skape et godt samhold og effektivitet, og sørge for at rutinene sitter i ryggmargen. – Det er en forskjell på det å være effektiv og det å være utviklende, og det må vi klare å se. Da må man jobbe med å akseptere hverandre og tørre å utfordre hverandre på en konstruktiv måte. Vi må stille spørsmål: Hva mente du med det? Hva skjedde nå? Evaluere det vi har vært gjennom. Kanskje kan personer som er veldig dominerende tre litt tilbake og hjelpe dem som ikke er så mye på banen til å bidra med sin kunnskap. Kan du få den som alltid er djevelens advokat til å være litt omsorgsfull, eller den autoritære til å stille spørsmål ved hvordan folk har det. Det kan være fornuftig å bruke teambuildingsaktiviteter som får folk til å bruke adferdsspekteret sitt i større grad i samspill med andre. Kan virke mot sin hensikt Forskeren advarer samtidig mot at tiltakene kan virke mot sin hensikt, for eksempel ved at man forsterker adferd man egentlig ønsker å redusere. – La oss si at du er veldig godt trent og at det er veldig fysiske øvelser på gjentatte teambuildingsaktiviter, slik at du du bare blir mer og mer «verdensmester». Da forsterker man denne adferden, i stedet for å forsterke samspillet mellom teammedlemmene for at de skal forstå hverandre og akseptere hverandre, og få ut de ressursene som finnes i enkeltmennesket i samspillet med andre. Følg oss på Facebook HR bør bli en strategisk ressurs Kenneth Stålsett sitt råd til HR er å jobbe med å tenke ønskede målsetninger ved tiltak som teambuilding. – Jeg mener HR må løfte seg som en strategisk ressurs i virksomheten og ikke bare en stab og administrativ funksjon. Ved å jobbe strategisk med teambuilding mener jeg man er på god vei til å sette agenda, utvikle ledergrupper, mellomledere og ansatte i et samspill. Relevante artikler: Så strategiske er norske HR-avdelinger Derfor «virker» arbeidsglede Dette forventer toppledelsen av HR

Statkraft kutter over 500 ansatte

Statkraft reduserer bemanningen med 500–600 personer for å spare kostnader. I underkant av 200 må gå i Norge. – Cirka 300 skyldes at vi nedbemanner og selger virksomhet i Brasil. Resten er nedbemanninger spredt gjennom hele konsernet, i Norge og andre land, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Europower. Kraftselskapet, som i alt har om lag 3.800 ansatte, nedbemannet med 84 personer allerede i fjor. Sett bort fra Brasil gjenstår kutt av mellom 200 og 240 personer, og en vesentlig del av dette er i Norge, forteller konsernsjefen. – Vi er nødt til å få et strømlinjeformet, effektivt og kostnadseffektivt konsern, fordi konkurransen i hele energimarkedet er skjerpet, fortsetter Rynning-Tønnesen. Totalt skal Statkraft spare 800 millioner kroner, og reduksjon i antall ansatte utgjør 40 prosent av dette. Rynning-Tønnesen kan ikke utelukke oppsigelser. –Vi håper å gjennomføre dette med frivillige tiltak. Men det gjenstår å se om vi greier det, sier han. Nedbemanningsprosessen i selskapet skal sluttføres i løpet av 2018. (©NTB)

Tredobling av ledige stillinger i olje- og gassbransjen

Nye tall fra SSB viser at det har vært en svak oppgang i antall ledige stillinger for landet som helhet. I fjerde kvartal var det 49.000 ledige stillinger, og det utgjorde 1,7 prosent av antallet som jobber. Det var en oppgang på 1700 fra året før. For våre lesere er det nok mest interessant, og ikke minst gledelig, at olje- og gassbransjen har hatt en kraftig oppgang. – For første gang siden 2012 ser vi en oppgang innen olje- og gassbransjen, riktignok fra et særdeles lavt nivå, skriver SSB. SSB sorterer bergverksdrift og utvinning sammen, men dette er en kategori som domineres av olje- og gassvirksomhet. Tallene sier derfor mye om hvordan situasjonen i olje- og gassbransjen utvikler seg. – I denne næringen var det 600 ledige stillinger i fjerde kvartal 2016, mot 200 samme kvartal i 2015, skriver SSB. Denne tredoblingen er utvilsomt gode nyheter for bransjen og for de mange som sliter med å få seg ny jobb igjen, men det betyr på ingen måte at bransjen er friskmeldt. Tallet er fortsatt veldig lavt sammenlignet med årene før oljeprisen stupte. – Sammenlignet med fjerde kvartal for årene 2010-2013 var tallet for 2015 særdeles lavt. Som eksempel var antall ledige stillinger hele 2.200 i fjerde kvartal 2011, skriver SSB. 600 ledige stillinger tilsvarer 1,0 prosent av antall ansatte som jobber i olje- og gassbransjen.

176 søker sluttpakke i Rolls-Royce

176 av de 1.750 ansatte i den norske marinedivisjonen til Rolls-Royce søker om sluttpakke i selskapet. Fristen for å søke om sluttpakke gikk ut ved midnatt, skriver Sunnmørsposten. – Nå skal hver søknad vurderes. Det kan for eksempel være noen søkere i bunken som vi svært gjerne ønsker å beholde, opplyser kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk til avisen. Sluttpakketilbudet innebærer tre til sju måneders lønn utenom oppsigelsestiden, avhengig av alder og ansiennitet. Avtalene skal etter planen tre i kraft allerede fra 1. mars. Ifølge Sunnmørsposten får de ansatte også muligheten til å trekke søknadene sine, dersom de ønsker det. Selskapet opplyste før jul at de skal nedbemanne med til sammen 800 ansatte globalt. For få dager siden ble det klart at rundt 200 ansatte i Norge blir rammet.

Stemningsskifte blant de som er hardest rammet av oljenedturen

Optimismen brer seg blant norske forbrukere. Vi ser lysere enn før på utsiktene både for egen lommebok og landets økonomi. Finans Norge måler hvert eneste kvartal norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Det siste året har trenden i forventningsbarometeret vært positiv, og for andre kvartal på rad viser hovedindikatoren et flertall av optimister. Det er særlig tiltroen til landets økonomi som bedrer seg iblant de 1000 som er telefonintervjuet av Kantar TNS. Færre pessimister Forbrukerne svarer på fem faste spørsmål, og det lages en indikator som angir differansen mellom prosentandelen positive og pessimistiske svar. I vurderingen av landets økonomi det kommende året har overvekten av pessimistiske svar gått ned fra 49,5 prosent i fjor til 5,1 prosent i år. Hovedindikatoren som summerer opp alle fem spørsmålene har i samme periode gått fra -15,8 til pluss 5,2. Dermed er det totalt 5,2 prosent flere optimistiske enn pessimistiske svar i undersøkelsen. – Dette er en sterk indikasjon på at de spurte opplever at bunnen er nådd, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Han ser også et klart stemningsskifte i den delen av landet som har vært hardest rammet av oljenedturen. I sju kvartaler på rad har det vært flere pessimister enn optimister på Sør- og Vestlandet. Nå viserer denne indikatoren like mange pessimister som optimister.  De siste seks årene har forbrukerne i undersøkelsen hatt sterkere tro på egen enn på landets økonomi. I denne kvartalsmålingen er det en overvekt på 22,0 prosent som tror på bedre tider for seg selv det kommende året. Boligprisdrevet optimisme Optimismen er størst i Oslo, blant menn i alderen 30 til 44 år og blant dem med høyest utdanning og inntekt. Finans Norge setter dette i sammenheng med den sterke prisveksten på boliger i hovedstaden. Eiendom Norge målte i januar en årsvekst på hele 23 prosent på boliger i Oslo. Idar Kreutzer tror ikke dette vil fortsette i det uendelige. – Boligprisene kan ikke over tid stige langt mer enn inntektene vokser. Det vi har observert de siste årene kan derfor ikke vedvare. Før eller siden må prisveksten i boligmarkedet nærme seg mer langsiktige, bærekraftige nivåer, sier Kreutzer. Dersom tiltroen til bedret privatøkonomi kommende år blir innfridd, er det nå flere som sier at de vil bruke pengene på bolig og sparing enn tidligere. Forbruksvarer, reise, bil, oppussing og nye møbler prioriteres litt lavere enn tidligere. (©NTB)

Inntil 90 mister jobben

Skudeneshavn-rederiet Solstad sier opp inntil 90 sjøfolk som følge av fusjonen med Rem Offshore i oktober fjor. Oppsigelsene skjer etter en lengre prosess sammen med de tillitsvalgte i selskapet, sier viseadministrerende direktør i Solstad Sven Stakkestad til Sysla. –  I utgangspunktet er det markedet som driver dette. Det går dårlig i spotmarkedet og skip kommer av kontrakt. Så er det en del som har vært permitterte, og som ikke kan være permitterte lenger. Tidligere denne uken fikk imidlertid den første Rem-båten ny kontrakt etter fusjonen, noe som ifølge Stakkestad kan føre til at det blir færre oppsigelser enn de 90 selskapet anslår. Det har allerede vært flere runder med oppsigelser i forkant av fusjonen, hovedsakelig i Rem. Ifølge Stakkestad er det 1.300 ansatte i Solstad, noe som ifølge Sysla betyr at det er 800 færre ansatte i de to selskapene sammenlignet med midten av 2015. En ny storfusjon står på trappene for Røkkes Solstad, som sammen med John Fredriksens Deep Sea Supply og Sunnmørsrederiet Farstad Shipping vil skape Norges desidert største og verdens fjerde største rederi med 154 skip. (©NTB)

– Det skapes for få nye arbeidsplasser

Hovedorganisasjonen Virke er bekymret over at det skapes for få nye arbeidsplasser i Norge, og de mener det haster å få på plass en god vekstpolitikk. – Vi trenger en politikk for vekst, ikke måtehold, sier Vibeke Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke i en pressemelding. På Virkes konjunkturseminar tok Madsen blant annet opp sysselsettingsveksten i Norge, og hun er bekymret over at veksten har flatet ut de siste årene. Tallene viser også en negativ trend blant menn mellom 25 og 29 år, hvor andelen i arbeid har sunket med nesten ti prosentpoeng de siste ti årene. Finanskrisen Madsen sier til NTB at det er sammensatte årsaker til at andelen sysselsatte i denne aldersgruppa synker spesielt mye, men at det kan ha sammenheng med at det er denne gruppa unge som først rammes av lavkonjunkturer i økonomien. – Vi ser trenden startet ved finanskrisen i 2007/2008. De som er først inn forsvinner først ut. Denne gruppen som verken er i jobb eller utdanning har en svakere tilknytning til arbeidslivet, mange er ikke jobbsøkende og har falt fra i utdanningsløpet, sier Madsen. – Haster Ifølge Virke er det ventet at over 30 prosent av de tradisjonelle arbeidsplassene i Norge kan forsvinne som følge av automatisering og digitalisering. – Det haster å få på plass en god vekstpolitikk som legger til rette for omstilling. Norske arbeidsgivere står også overfor store muligheter om man tar i bruk mulighetene teknologien gir oss. Men teknologien vil ikke automatisk føre til en sysselsettingsvekst, sier Madsen. Å gjøre det mer attraktivt å investere i nye arbeidsplasser, slippe flere private til i det offentlige, på like vilkår, og det å heve statusen på læringen i arbeidslivet er blant grepene Virke foreslår for å sikre en politikk for lønnsomme arbeidsplasser. Ansettelser En undersøkelse blant Virkes medlemsbedrifter viser at 23 prosent vil ansette flere det kommende året. Det er en oppgang fra 17,4 prosent i fjor. – Det er bra virksomhetene skal ansette fremover, men det skaper ikke nok jobber sett i sammenheng med alle som forsvinner, sier Madsen. (©NTB)

Aldersdiskriminerte helikopterpiloter får ikke erstatning

Ti helikopterpiloter som i 2015 ble tilkjent millionerstatning etter å ha mistet jobben, tapte i ankesaken i Høyesterett. Tvisten mellom pilotene og selskapet CHC Helikopter Service gjaldt retten til å stå i stillingen som helikopterflyger etter fylte 60 år og med tilhørende krav på lønn. Høyesterett besluttet allerede i 2012 at de ti helikopterpilotene hadde rett til å beholde jobben etter fylte 60 år. Saken som nå er behandlet, handlet om hvor vidt aldersdiskrimineringen ga dem krav på erstatning for tap som følge av at de en periode var ute av stillingene. En enstemmig Høyesterett har kommet fram til at helikopterpilotene ikke har rett til erstatning. I Gulating lagmannsrett ble de i november 2015 tilkjent i alt 31 millioner kroner i erstatning fra CHC. CHC Helikopter Service frifinnes, og ingen av partene tilkjennes sakskostnader, heter det i dommen. (©NTB)