Tidligere landslagsspiller Karl-Petter Løken er ansatt som ny konsernsjef for industriselskapet Kværner. I en pressemelding tirsdag opplyser selskapet at han vil tiltre som konsernsjef i løpet av våren, etter at han har avsluttet sin nåværende jobb som leder for prosjektutvikling i oljeselskapet Lundin Norway. –Vi er glade for at Løken vil overta roret. Han har en sterk forståelse av industrien, han kjenner Kværner også fra kundesiden, og han har bred erfaring med å utvikle lag som kan levere topp resultater, sier Kværner-styreformann Leif-Arne Langøy. Løken (51) er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Siden 1991 har han hatt nøkkelstillinger innen olje- og gassindustrien i selskaper som Statoil, Aker Solutions og Lundin Norway. I mange år var Løken parallelt med sin industrielle karriere også en fotballspiller på toppnivå i Norge og endte opp med 36 A-landskamper. Han overtar for Jan Arve Haugan, som i februar sluttet i Kværner for å overta som toppsjef i da nyetablerte Aker Energy.

Stortingsflertallet vedtok torsdag Arbeiderpartiets forslag som pålegger regjeringen å stramme kraftig inn på reglene for innleie av arbeidskraft. – Dette er en stor dag for norske arbeidsfolk, fastslår en fornøyd Arild Grande, Aps arbeidslivspolitiske talsperson. Med vedtaket i boks pålegges regjeringen å endre arbeidsmiljøloven for å begrense innleie og verne om at faste, hele stillinger skal være standarden i norsk arbeidsliv. Forslaget fikk støtte fra SV, Rødt, Sp, KrF og MDG. – Dagens vedtak pålegger regjeringen en kraftig innstramming av reglene som regulerer innleie av arbeidskraft og et forbud mot bemanningsbransjens arbeidskontrakter med såkalt «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». I tillegg krever stortingsflertallet strengere kontroll for å fjerne ulovlig innleie, sier Grande. – Det er viktig for å sikre et seriøst arbeidsliv for oss alle, og det er viktig for å sikre tryggheten i hverdagen for den enkelte, fastslår han. De seks partiene pålegger regjeringen å legge fram endringene raskt slik at Stortinget kan behandle saken allerede før sommeren. LO-sekretær Trude Tinnlund er svært fornøyd, og mener vedtaket er et viktig skritt i retning av et mer seriøst arbeidsliv. Hun sier det er en klar bestilling til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, og hva den må inneholde om definisjon av fast ansettelse og innstramming av innleie. – Vi ønsket selvfølgelig å gå lengre, men når KrF nå er med og bidrar til flertallet, er det et sterkt signal om et skifte i arbeidslivspolitikken. Hauglie har selv uttalt at hun vil rydde opp i slavelignende forhold i bemanningsbransjen. Nå må hun levere, sier Tinnlund. (©NTB)

Politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i Olje- og energidepartementet mener sluttpakkene i oljeselskapet Total fremstår som «helt ute av proporsjoner». Sluttpakkene kan bli på opp mot fem årslønner pluss halvannen million kroner i kompensasjon for bortfall av AFP-rettigheter, skrev Dagens Næringsliv. Med den særegne petroleumsskatten på 78 prosent, er det indirekte staten som dekker brorparten av sluttpakkene når de kostnadsføres i bedriftens regnskap. – Er de oppgitte størrelsene på kompensasjoner i selskapet riktig fremstår de for meg til å være helt ute av proporsjoner, skriver politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i en epost til Dagens Næringsliv. Han understreker samtidig at denne typen avtaler ikke er noe departementet har noe med å gjøre. Total ønsker ikke å kommentere detaljene i sluttpakkene. Klaus Mohn, professor petroleumsøkonomi, tror skattenivået kan ha noe med størrelsen på sluttpakkene å gjøre. – Insentivene til å spare en krone er skarpere hvis du får beholde mer av gevinsten selv. Mohn sier samtidig at det er grunn til å tro at ansatte i oljenæringen ikke vil være den samme lønnsandelen som de har vært. Dersom lønnsomheten og aktiviteten ikke fortsetter å være like høy, vil det trolig påvirke lønnsutviklingen forklarer han. (©NTB)

En rundspørring blant de ti største medlemsbedriftene i Norsk olje og gass, viser at de planlegger å rekruttere 850 nye medarbeidere pluss 160 lærlinger. Behovet for nye folk i året som kommer, er størst på ingeniørsiden, ifølge undersøkelsen bransjeorganisasjonen har gjennomført. – Olje- og gassindustrien står foran spennende utfordringer. Vi har ambisjon om å ligge blant de fremste i verden i bruk av digitale løsninger. Mange oppgaver skal automatiseres. Dette er spennende faglige utfordringer, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Rundspørringen er gjort i forbindelse med organisasjonens årskonferanse, som starter i Oslo torsdag. Bransjen har vært gjennom noen krevende år med fallende oljepriser. Kostnadskutt har bidratt til at det er mulig å gjennomføre prosjekter til lavere pris, noe som har ført til økt aktivitet, ifølge organisasjonen. – Denne industrien drives fremover av kompetanse. Nå står vi foran en ny tid hvor vi skal ta i bruk ny teknologi og samtidig løfte næringen inn i lavutslipp-samfunnet. Da trenger vi de klokeste hodene, og de mest motiverte ungdommene, sier Schjøtt-Pedersen. Til tross for optimismen i undersøkelsen, er ikke bildet entydig positivt for alle, og Norsk olje og gass påpeker at bemanningsbehovet varierer fra bedrift til bedrift. (©NTB)

Rett før årets lønnsoppgjør starter, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har vanskelig for å se for seg noe annet enn et nulloppgjør. Lier-Hansen sier til VG at hans NHO-tilknyttede forbund maksimalt kan gi noen få tiører i sentralt tillegg i årets lønnsoppgjør. – Resten må tas ut i de lokale forhandlingene. Egentlig kan jeg vanskelig se for meg at vi ikke ender med et nulloppgjør, altså null i sentrale tillegg i årets lønnsoppgjør, sier Lier-Hansen. Lederen for det ledende oppgjørsforbundet i NHO mener det likevel vil gi «god reallønnsvekst til alle». Lier-Hansen sier lønnsveksten må ligge under de 2,7 prosentene som er anslått hos våre handelspartnere, dersom Norge skal klare å bedre konkurranseevnen. Med lokale tillegg pluss såkalte tekniske endringer og overheng, ser han for seg en lønnsvekst på 2,5 prosent, selv uten noe sentralt tillegg. – Den gode nyheten er at også Norsk Industri ser at norske arbeidstakere kan få en reallønnsvekst i år, altså at lønningene kan stige mer enn prisene, sier han. Motparten i oppgjøret er lite imponert over argumentasjonen og regnestykket til NHO-toppen. – Vi er vant til at Stein Lier-Hansen driver forpostfektning i mediene i forkant av lønnsoppgjøret. Nå skal vi inn i forhandlinger med NHO. Der har vi med oss vedtaket fra representantskapet, om økt kjøpekraft til alle. Det er det som vil være styrende for LO, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. (©NTB)

Innovasjon Norges ledergruppe sier den ikke kjenner seg igjen i påstandene om intern misnøye og splittende lederstil i selskapet. – Nyheten om at styreleder trakk seg med umiddelbar virkning søndag kom overraskende på oss alle. Saken i Aftenposten og påstandene om intern misnøye, og splittende lederstil kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er en samlet ledergruppe som stiller oss bak Anita Krohn Traaseth, heter det i en pressemelding fra ledergruppa mandag kveld. Gruppa viser dessuten til at styret gjennom fungerende styreleder Jørand Ødegård Lunde har presisert at styret har tillit til daglig leder, og at både eiere og oppdragsgivere har gitt uttrykk for at de er fornøyd med jobben hun gjør. Heller ikke tillitsvalgte i selskapet kjenner til påstandene om intern strid. – Dette kom som lyn fra klar himmel for meg og mine medlemmer. Samarbeidet med Anita Krohn Traaseth er blitt bedre og bedre de siste årene. Vi har ikke fått noen signaler om at noe slikt skulle dukke opp, sier hovedtillitsvalgt Tom Falk Hald i fagforbundet Parat, som organiserer 40 ansatte i selskapet, til Dagens Næringsliv. Styrelederen trakk seg Søndag kveld ble det kjent at Per Otto Dyb har trukket seg som styreleder i Innovasjon Norge med umiddelbar virkning. IfølgeAftenposten , som først omtalte saken, skal årsaken være at deler av styret i Innovasjon Norge ikke lenger har tillit til administrerende direktør Anita Krohn Traaseth. Dyb mener styret er overkjørt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en prosess der Traaseths stilling som administrerende direktør skal være eneste tema. Vil ha svar Opposisjonen på Stortinget vil vite om næringsministeren har brutt sentrale prinsipper for statlig eierskapsstyring i sin dialog med den nå avgåtte styrelederen. På telefon fra statsbesøk i Argentina avviser Røe Isaksen dette. – Jeg har opptrådt i tråd med prinsippene om god eierstyring, men skal selvfølgelig svare på alle spørsmål fra Stortinget så raskt og grundig som jeg kan, sier han til NTB. Kjente til prosessen Til tross for at styret i Innovasjon Norge nå sier de stiller seg bak Traaseth, skriver Aftenposten at flere av styremedlemmene er kritiske til hennes lederstil. Næringsministeren vil ikke svare konkret om han var kjent med dette. Men han har imidlertid bekreftet at han var kjent med at styreleder «arbeidet med ansettelsesforholdet til daglig leder», som han uttrykker det. – Styreleder ba om et møte med meg, der han fremmet sine synspunkter. Jeg er også orientert om tidligere møter som han har hatt med min forgjenger, sier han. Ryddig håndtering Ifølge Røe Isaksen er det sentrale for hans del at styret håndterer sitt forhold til administrerende direktør ryddig. – For to uker siden fikk styreleder beskjed om at han ikke ville bli renominert av valgkomiteen. Det bør unngås at en avtroppende styreleder setter i gang en prosess om administrerende direktør på tampen av sin periode. Dette spørsmålet hører naturlig til det nye styret i selskapet, sier næringsministeren. Traaseth er selv på jobbreise til New York. I en epost til Aftenposten skrev hun søndag at styret ikke har tatt opp med henne at hennes stilling angivelig har vært til vurdering. – Jeg er ikke gjort kjent med denne misnøyen og anser det som svært alvorlige påstander, skriver hun. (©NTB)

Jon Sandnes er fra 1. mars ny administrerende direktør i DEA Norge. Han kommer fra stillingen som Områdedirektør i selskapet. Det forteller selskapet i en pressemelding. Hans-Hermann Andreae har tatt fatt på nye arbeidsoppgaver ved DEAs hovedkontor i Hamburg. – DEA er inne i en spennende periode og har store planer på norsk sokkel. Selskapet har motiverte og kunnskapsrike ansatte, spennende prosjekter og en eiere som har undertegnet en intensjonsavtale om å slå sammen DEA og Wintershall. Alt dette gjør DEA til et svært spennende selskap å lede, sier Sandnes. Jon Sandnes har hatt ulike lederstillinger i DEA siden 2002, og har i tillegg erfaring fra både Hydro og Saga Petroleum. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har tilleggsutdanning innen finans og internasjonal ledelse fra BI.

Regjeringen pålegges å vurdere flere konkrete endringer i arbeidsmiljøloven. Reglene for innleie kan bli strammet inn og nulltimerskontrakter kan bli forbudt. Stortingets arbeids- og sosialkomité avgir torsdag innstilling til fem representantforslag fra Ap, SV, Sp og Rødt om innleie, midlertidige ansettelser og bemanningsselskaper. Parallelt har det pågått forhandlinger mellom de rødgrønne partiene og KrF, som ikke er representert i komiteen. Etter torsdagens komitémøte er det i realiteten flertall på Stortinget for en bestilling til regjeringen. I tide til at Stortinget kan fatte vedtak før sommeren må regjeringen ha vurdert en lang rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Forslaget fremmes av Ap. Det vil få støtte av KrF i salen samt subsidiær støtte fra SV, Sp og ventelig også Rødt. – Vi ønsker å stramme inn adgangen til innleie av arbeidskraft, forby nulltimerskontrakter og skjerpe kravene til faste ansettelser, sier Arbeiderpartiets Arild Grande til NTB. KrF sikrer flertall I tillegg bes regjeringen vurdere å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å føre tilsyn med innleie, så vel som adgang til å innføre sanksjoner ved ulovlig innleie. Mer vidtrekkende forslag fra rødgrønn side, for eksempel knyttet til et forbud mot innleie i visse bransjer eller regioner, får ikke KrFs støtte – Innleie er nødvendig i enkelte bransjer. Dessuten er et forbud mot innleie forbundet med en rekke utfordringer knyttet til avgrensninger av bransjer og geografi, sier KrFs Steinar Reiten til NTB. Når partiet likevel sikrer flertall for det mildere forslaget fra Ap, er det fordi partiet erkjenner at omfanget av innleie har økt og at konsekvensene har vært negative, ikke minst for bygge- og anleggsbransjen i Oslo-området. Forventninger Forslaget som vil få flertall på Stortinget ber ikke om annet enn at regjeringen vurderer skjerpede regler og forbud mot faste ansettelser uten lønn mellom oppdrag. Men det er et ris bak speilet, understreker Reiten. – Vi vil gi regjeringen arbeidsro til å utrede disse endringer. Samtidig gir forslaget som vi vil støtte, klare indikasjoner på hva det er flertall for på Stortinget, sier han. Regjeringen vil ikke forby innleie av arbeidskraft, men vurderer tiltak for å redusere omfanget, ikke minst i Oslo. – Vi mener et forbud mot innleie vil være altfor rigid. Vi ser at mange bedrifter og bransjer har behov for den fleksibiliteten fra tid til annen, sa arbeidsminister Anniken Hauglie (H) etter et møte om arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i Oslo mandag. Samme sted slo LO-sekretær Trude Tinnlund fast at bruken av innleie er ute av kontroll. – I bransjer med stor andel innleie er det veldig mye useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sa Tinnlund. Hun mener reglene er nødt til å strammes inn. (©NTB)

De fleste fikk en lønnsvekst på rundt 2,5 prosent i fjor, viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Nøkkeltallene som vil danne grunnlaget for årets lønnsoppgjør, ble lagt fram mandag. Sammen med tall for prisveksten utgjør tallene over lønnsvekst de viktigste parametrene for lønnsforhandlingene. Ifølge TBU var lønnsveksten i de største forhandlingsområdene fra 2016 til 2017 på 2,5 prosent i gjennomsnitt. Ansatte i staten fikk en lønnsvekst på 2,3 prosent, mens veksten var på 2,5 prosent i kommunene. Veksten var som ventet, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom. – Når vi treffer så bra, samtidig som de andre store forhandlingsområdene følger opp, viser det at frontfagsmodellen fungerer som den skal, sier hun i en pressemelding. Også innen NHO-området er det liten spredning i lønnsveksten. For gruppene industriarbeidere, industrifunksjonærer, byggevirksomhet, transportsektoren samt hotell og restaurant er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. TBU anslår samtidig at konsumprisen vil vokse med rundt 2 prosent fra 2017 til 2018. I fjor ble prisstigningen på 1,8 prosent. Det betyr at reallønna etter skatt anslagsvis steg med mellom 1 og 2,2 prosent for lønnsmottakere med gjennomsnittslønn i disse områdene. Før skatt er reallønnsveksten beregnet til mellom 0,5 og 2 prosent. Lønnsoverhenget til 2018 er foreløpig beregnet til 1,1 prosent i industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,6 til 1,4 prosent.