Solstad Offshore melder i en børsmelding fredag at skipet Far Sleipner skal på oppdrag for Total Exploration & Production Congo.
Les mer om skipet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Subsea-/konstruksjonsfartøyet Far Sleipner
Lengde: 142.6 m
Bredde: 25 m
Dekksareal: 1800 m2
Lugarkapasitet: 130 personer
Krankapasitet: 2 offshorekraner
Rederi: Farstad Shipping, Norge
Verft: Vard Langsten
Kontrakten har en varighet på to år, i tillegg til opsjoner for ytterligere fire seks-måneders-perioder. Verdien av kontrakten er ikke oppgitt.
«Far Sleipner» skal funger som et «field support vessel» med tilgang til ROV-systemer for å kunne gjøre tjenester innenfor IMR, SURF, Subsea intervention og støtte i forbindelse med boreoperasjoner for Total.
Far Sleipner ble døpt i Ålesund i 2015. Foto: Vasco Pinhol
Konstruksjonsskipet ble overlevert til Solstad Offshore i 2015 og gikk den gang rett inn i en Technip-kontrakt. Skipet er tilpasset subsea konstruksjons- og IMR-operasjoner ned til 3.000 meter vanndybde
Det 142,6 meter lange skipet har et dekksareal på 1.800 m². Skipet er utrustet med to offshore kraner, hvor den største har en løftekapasitet på 350 tonn. Det er gjort plass til 3 stk. ROV (Remote Operating Vehicles) og har lugarkapasitet til 130 personer.
Det er Brasils miljømyndighet Ibama som setter foten ned for boring på fem blokker i området Foz do Amazonas (Amazonas’ munning).
Avvisningen kommer som følge av «et antall tekniske problemer», som ble avdekket i løpet av søknadsprosessen, opplyser myndighetene. Ibama sier beslutningen er basert på omfattende usikkerhet i en sikkerhetsplan.
– Dette blir ekstra alvorlig på grunn av risikoen for at et oljeutslipp kan påvirke korallrevet i området og dermed også mangfoldet av marinearter, heter det i avslaget.
En statsadvokat advarte tidligere i år mot «ekstrem miljøfare» ved utdeling av boretillatelser tidligere i år. Han sier «den eneste måten å sikre seg mot miljøødeleggelser i området er å nekte» å gi slike tillatelser.
Mandag bekreftet Irans oljeminister Bijan Zanganeh at det franske oljeselskapet Iran pakker sakene sine og drar fra Iran. Dette skriver nyhetsbyrået Reuters i en melding.
Dette skjer som en direkte følge av at USA har truet med sanksjoner mot selskap som driver med forretningsvirksomhet i Iran.
Oljeministeriet i Iran uttalte mandag at prosessen med å erstatte Total med en annen oljeoperatør er i gang. Samtidig ble det bekreftet at Total ikke lenger arbeider med kontrakten for å utvikle fase 11 av gassfeltet South Pars.
-Alle store må ut
Nå spekuleres det i om det er det kinesiske statsoljeselskapet CNPC som overtar Totals andeler i dette gassfeltet.
Aftenbladet skrev i mai om de omfattende konsekvensene sanksjonene vil få. Blant annet kan Tananger-selskapet Saga Energy rammes. Selskapet har inngått avtale i Iran om installasjon av solceller. Avtalens verdi er på 25 milliarder kroner.
Den gang uttalte Nupi-forsker Kjetil Selvik følgende:
-Alle selskap som er avhengige av å forholde seg til den amerikanske økonomien eller handle med amerikanske selskaper, vil trekke seg ut. Det er forventet at alle store, vestlige selskaper må ut og at det da blir mindre og mellomstore bedrifter som kan operere, men de trenger solid oppfølging av EU.
Han la også til at norske selskap i Iran, kan ha aktivitet så lenge de ikke er avhengige av deler fra amerikanske produsenter eller har ambisjoner om å etablere seg i det amerikanske markedet.
Dette forutsetter imidlertid at EU og Norge støtter opp om selskapene.
Trakk USA fra avtale
President Donald Trump trakk USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran 8. mai. Atomavtalen ble framforhandlet i 2015 av Russland, Kina, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Formålet med avtalen var å gi internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet. Til gjengjeld skulle de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring bli opphevet.
Donald Trumps varsel om uttrekk skjer til tross for at Det Internasjonale atomenergibyrået har sagt at Iran har holdt sin del av avtalen som blant annet innebar begrenset anriking av uran for en periode på 15 år.
USA vil nå innføre sanksjoner mot Iran dersom landet ikke trekker ut styrkene av Syria og stanser støtten til opprørerne i Jemen og libanesiske Hizbollah. Totalt er det 12 vilkår USA krever at Iran oppfyller.
Aker BP skriver i en børsmelding tirsdag at selskapet kjøper lisenser fra Total E&P Norge med en verdi på til sammen 205 millioner dollar, altså 1,67 milliarder kroner med dagens kurs.
Salget omfatter 11 lisenser. Aker BP kjøper seg inn i fire funn som inneholder anslagsvis 83 millioner fat oljeekvivalenter. Funnene er Trell, Trine, Alve Nord og Rind.
Ikke nye kutt
– Dette er et planlagt salg som markedet kjenner til fra før, og som vi tok høyde for under den forrige nedbemanningsrunden, sier Roy Hoel til Aftenbladet.
Han er tillitsvalgt for Tekna i Total E&P Norge. Ifølge Hoel er altså organisasjonen allerede rigget for dette salget.
– Vi visste at dette ville skje, så for oss ansatte ligger det ingen dramatikk i dagens nyhet, sier Hoel.
Total E&P Norge har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene, både som følge av salget av Martin Linge til Equinor, og fusjonen med Maersk Oil.
Fra å være ca 440 ansatte i Norge vil det i løpet av dette året være ca 110 ansatte i Total i Norge.
Roy Hoel er tillitsvalgt for Tekna i Total E&P Norge AS. Her er han sammen med Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi. Foto: JARLE AASLAND
– Dette passer oss godt
Henning Eide, «corporate affairs director» i Total Norge, bekrefter at dette ikke har noe å si for de ansatte ettersom selskapet lenge har planlagt salget.
– Dette passer oss godt. Nå kan vi konsentrere oss om våre andre lisenser og dessuten fortsatt leting.
– Total Norge har redusert virksomheten kraftig på norsk sokkel de siste årene. Er dere helt på vei ut?
– Absolutt ikke. Vi er her også for framtiden, slår Eide fast.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Havila Shipping har inngått en ny avtale med Total DK.
Selskapet har sikret jobb for supplyskipet (platform support vessel) Havila Clipper.
Kontrakten er for seks måneder og er en forlengelse av en pågående avtale med Total DK.
Havila Clipper skal dermed jobbe for selskapet frem til januar 2019.
Det NOR-flaggede skipet har gått fra jobb til jobb for danske selskap den siste tiden. Siden mail i fjor har fartøyet vært på jobb for Maersk Olie & Gas.
Møre-rederiet fikk forlenget kontrakten med den danske giganten frem til juni i år, for så å la Havila Clipper dra på jobb for Total DK.
Sjekk status for skipene i Skipsdata under:
Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er plattformen klar for Nordsjøen.
– «Black Marlin» reiser fredag, og resten i løpet av helgen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Mye gjenstår
Equinor er fornøyd med arbeidet som er gjort mens plattformen har ligget til kai.
– Det ser bra ut. Vi har gjort den jobben vi ønsket, og fått på plass så mye som mulig mens plattformen lå til land, sier Eriksen.
Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore.
Totalt består plattformen av fire hovedmoduler. Etter planen skal reisen ut til feltet ta et par dager.
Megasprekk
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
Det er ikke full oversikt over tilstanden modulene har etter byggingen ved Samsung-verftet i Sør-Korea.
121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Hvor sikre er dere på at alt er i orden?
– Vi jobber fortsatt med å få en totaloversikt over prosjektet, men vi er trygge på at arbeidet som kunne bli gjort på land, er gjennomført. Planen var å gjøre så mye som mulig mens plattformen lå til kai, og nå er tiden kommet for å installere modulene offshore.
Uviss oppstart
Som følge av usikkerheten knyttet til tiltanden vil selskapet fortsatt ikke si noe om når produksjonen kan starte på feltet.
– Produksjonsoppstart kan vi si mer om når vi har fått totaloversikt over prosjektet. Vi ønsker fortsatt å bruke tid på å få på plass en god plan for trygg oppstart av Martin Linge.
– Hvorfor er det vanskeligere å anslå oppstart enn for andre prosjekter?
– Vi overtok operatørskapet for prosjektet for bare fire måneder siden, og det er krevende å overta et prosjekt som allerede er i fart. Derfor ønsker vi å gjøre en grundig gjennomgang av prosjektet for å få oversikt, og deretter legge en egen plan for sikker oppstart av prosjektet.
– Betyr det at det er usikkerhet rundt hvor trygt det vil være å starte opp?
– Nei, men vi ønsker å bruke tid for å legge en god plan for oppstart. Når planen er klar, vil vi selvsagt komme med informasjon om tidspunkt for produksjonsstart.
– Arbeidet med Martin Linge går veldig bra. Det er en utfordrende jobb, men vi holder planene og blir ferdige med det som er avtalt innen den seiler fra Rosenberg, sier direktør Jan T. Narvestad ved Rosenberg WorleyParsons til Aftenbladet.
På forhånd estimerte Rosenberg rundt 40.000 arbeidstimer ved land, nå ser det ut til å bli over 50.000 timer.
Mer arbeid for Rosenberg betyr også mer penger i kassen for Martin Linge-jobben. Aftenbladet har tidligere anslått at merinntektene med Linge-jobben gjør at den totale verdien på kontrakten med Equinor passerer milliarden for Rosenberg. Dette er imidlertid noe Narvestad ikke kan bekrefte.
– Jeg er trygg på at Equinor er fornøyde med oss så langt. Vi forventet en del ekstraarbeid, og det som er kommet ligger innenfor det vi hadde regnet med, sier Rosenberg-sjefen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge
Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Funnår: 1975. Planlagt oppstart i andre kvartal 2018.
Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon.
Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Equinor er operatør, som overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner). Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
Uklart om oppstart
Oljeselskapet Equinor vil på nåværende tidspunkt ikke redegjøre for tilstanden på det økonomiske skandaleprosjektet fra Sør-Korea. Fortsatt er oversikten ikke tilstrekkelig til at Equinor drister seg til å komme med noe nytt tidspunkt for oppstart.
Les også: Skandaleprosjektene på norsk sokkel skal under lupen
Den tidligere operatøren Total E&P Norge forholdt seg til første halvdel av 2019. Dette kan ikke Equinor garantere.
– Vi jobber nå med å få på plass en plan for sikre en trygg oppstart for Martin Linge. Vi overtok operatørskapet for snaut tre måneder siden og jobber nå med partnere, leverandører og myndigheter om å få på plass en god plan, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor.
Eriksen sier at Equinor først ved innrapportering til statsbudsjettet i høst vil offentliggjøre produksjonsoppstart for Martin Linge.
– Jobber med å få totaloversikt
– Hva vet dere om tilstanden på modulene?
– Tilstanden på modulene ser bra ut, men vi jobber videre med å få totaloversikten i prosjektet. Vi må bruke mer tid på å legge på plass de siste brikkene i planen for oppstart.
– Hvilke områder på plattformen er det som skiller seg ut når det gjelder feil?
– Vi ønsker ikke å fremheve noen spesielle områder på nåværende tidspunkt. Den overordnede tilstanden ser bra ut, og så jobber vi videre med å få totaloversikten.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
Statoil forteller i en pressemelding at de har blitt tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder. Blokkene strekker seg over et område på omkring 5.650 kvadratkilometer i de stort sett uutforskede dypvannsområdene i Salinabassenget.
Statoil blir operatør for blokk 1 og 3, med 33,4 prosent eierandel, mens de resterende andelene er likt fordelt mellom partnerne BP og Total.
Lisensene ble tildelt i en åpen budrunde. Til sammen 10 dypvannsblokker ble lagt ut for bud, der fire var i Perdido-området, og seks i Salinabassenget. De tildelte blokkene ligger på omkring 900-3.200 meters havdyp. Dette er Mexicos første budrunde for letelisenser på dypt vann.
– At Mexico åpner for utenlandske aktører gir bransjen store muligheter. Vi er derfor fornøyd med å sikre en tidlig posisjon. Tildelingen gir Statoil tilgang til et betydelig areal i et uutforsket område. Blokkene er i all hovedsak uutforsket, med betydelig usikkerhet knyttet til undergrunnen, men med potensial til å åpne en ny letemodell, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico.
I vinnerbudene for blokk 1 og 3 bød Statoil og partnerne en ytterligere royalty på 10 prosent på mulige framtidige inntekter og et ytterligere arbeidsprogram tilsvarende 1 brønn per blokk.
Hver blokk har også et minimum arbeidsprogram definert av myndighetene som omfatter forskjellig geologiske arbeid, men ingen brønner.
– Dypvannsbudrunden avslutter Mexicos historiske Runde 1. Vi begynner å se resultatene av Mexicos omfattende energireform. Statoil har et langsiktig perspektiv i Mexico, og vi ser fram til å bidra til å utvikle energisektoren ved å studere de tildelte blokkene, sier Løseth.
I mars ble det kjent at det franske oljeselskapet Total skal kutte mellom 50 og 70 stillinger i Stavanger. Årsaken er fusjonen med Maersk Oil Norway og salget av Martin Linge-feltet til Statoil. Martin Linge-salget har allerede ført til at 121 medarbeidere er overført til Statoil.
– Tåken letter
De ansatte fryktet at det skulle komme til oppsigelser i forbindelse med nedbemanningen, men nå er det klart at selskapet når målet gjennom frivillige løsninger.
– Det er vi veldig glade for. Jeg tror tåken letter her nå, sier Roy Hoel, som er tillitsvalgt for Tekna i Total.
Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi, er også svært fornøyd.
– Det er dette vi har håpet på hele tiden. Jeg tror de som forlater selskapet, er fornøyde og er trygg på at Total framover blir en god arbeidsplass for oss som blir igjen.
Mange må skifte selskap når Statoil overtar Martin Linge
– Vi har gått gjennom lange tider med nedbemanninger, og det har utvilsomt preget de ansatte å ha dette hengende over oss i flere år. Jeg håper og tror at vi nå er ferdige og ser fram til en mer normal hverdag, sier hun.
De siste årene har Total gjennomført flere nedbemanninger i Norge. Senest i fjor vår fikk de ansatte beskjed om at opptil 140 måtte gå. Også den runden løste seg til slutt med frivillighet.
Deretter kom i høst meldingene om oppkjøpet av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet. En ny nedbemanning ble varslet.
Stor reduksjon
Før fjorårets kutt var det drøyt 400 ansatte i selskapets norske avdeling. Etter årets runde vil antallet være 108. Det inkluderer medarbeiderne som overføres fra Maersk Oil, som også vært en del av nedbemanningen.
– Vi er lei av nedbemanningsprosesser, det har vært tungt. Nå er vi motivert for å konsentrere oss om jobb igjen og går til oppgavene med ny giv, sier Hoel.
Medarbeidere som slutter, kan få med seg opptil tre års lønn i sluttpakke, avhengig av alder. Personer som fyller 57 år eller mer i 2018, kan få seniorpakker på inntil fem årslønner og 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av afp-rettigheter (avtalefestet pensjon).
Skapte reaksjoner
Det var Dagens Næringsliv som i mars først omtalte nivået på sluttpakkene. Størrelsen skapte reaksjoner, ettersom 78 prosent indirekte betales av norske myndigheter. Det skyldes skattesystemet, der staten tar brorparten av inntektene, men dermed også tilsvarende andel av kostnadene. Overfor DN sa professor Klaus Mohn at motivasjonen for å spare en krone er høyere hvis man sitter igjen med en større del av gevinsten selv.
Roy Hoel sier følgende om sluttordningene:
– Vi er veldig fornøyd med de pakkene vi har klart å forhandle fram. Ordningene må også være gode dersom man skal lykkes i å komme i mål gjennom frivillighet.
Monica Paulsen Reisænen er enig.
– Pakkene er gode, men det måtte også til for at dette skulle løse seg som det har gjort, sier hun.
Etter det Sysla forstår, skal det være en håndfull medarbeidere som har takket ja til de beste seniorpakkene.
