Fra andre til tredje kvartal i år steg gjennomsnittslønningene i olje- og gassbransjen med 1,5 prosent mens de innen kraftforsyning steg med 1,1 prosent. Det viser nye tall fra SSBs kvartalsvise lønnsstatistikk som i dag ble oppdatert.
Denne statistikken sier ingenting om selve lønnsnivået som fortsatt er høyere innen olje og gass enn i kraftforsyningen, men tallene viser at det går i riktig retning for både olje- og gassbransjen og kraftbransjen.
På samme tid i fjor steg gjennomsnittslønningene innen olje og gass med kun 0,3 prosent, og i kraftbransjen sto de på stedet hvil med 0,0 prosent endring i lønnsindeksen. Da steg industrilønningene med 0,9 prosent.
Over litt tid er det kraftbransjen som har hatt den beste lønnsutviklingen, mens lønningene innen olje- og gass har steget litt mer enn industrilønningene.
Gjennomsnittslønningene innen kraftforsyning (grønn linje) stiger raskere enn lønningene innen olje og gass (blå linje) og industrilønningene (rød linje).
En økning på henholdsvis 1,5 og 1,1 prosent er ikke spesielt mye, men lønnsutviklingen står seg greit sammenlignet med andre bransjer.
Lønningene innen bygg og anlegg økte med 2,2 prosent, mens varehandelen økte med hele 2,5 prosent. I den nedre delen lå lønningene innen samferdsel som knapt økte med 0,1 prosent og hotell- og restaurantvirksomheten der snittlønnen sto på stedet hvil.
Det var 110.000 arbeidsledige i september. Det utgjorde 4,0 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra juni, ifølge sesongjusterte tall.
Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det 8.000 færre ledige i september. Nedgangen er innenfor feilmarginen i AKU, men likevel i tråd med utviklingen i ledigheten siden april.
Tallene for september (som er gjennomsnittet for perioden august til oktober) viser dessuten at antallet registrerte arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos Nav gikk ned med 4.000 personer fra juni.
Ifølge AKU-tallet steg det sesongjusterte tallet på arbeidstakere med 12.000 personer fra juni til september. Også dette er innenfor feilmarginen.
SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre. Mens SSB baserer seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse, teller Nav antall registrerte ledige hos dem en gang i måneden.
Navs ferskeste tall viste at antall personer som var registrert som helt ledige gikk ned med 1.700 i oktober. Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidssøkere som deltar på Nav-tiltak, falt med 1.900 personer.
SSBs tall er normalt sett høyere enn Navs, ettersom sistnevnte ikke fanger opp personer som søker arbeid uten å registrere seg for støtte.
Ståle Kyllingstad er gründer og konsernsjef i IKM Gruppen. Han er en mann som ikke er redd for å si sin mening rett ut, og han har en historikk som gir han tyngde bak sine meninger.
På Energikonferansen som arrangeres av DN, Europower og Norsk olje og gass tirsdag denne uken var han en optimist med stor tro på fremtiden etter en tøff periode.
– Det er ikke gilt å tape penger etter å ha tjent i 25 år, sier Kyllingstad.
Han mener at bransjen mistet litt bakkekontakten da oljeprisen var på topp.
– Vi glemte at dette er en råvare som vil svinge, sier Kyllingstad.
Det førte til tøffe tak for bransjen, og det var mange nedbemanninger rundt omkring. Hans selskap IKM Gruppen slapp heller ikke unna det.
– Hver gang du var i mål med en nedbemanning, var det på igjen med en ny, sier Kyllingstad.
Nå tror han imidlertid at bransjen er godt forbi det verste.
– Det er slutt på oppsigelsesrundene med mange hundre folk, sier Kyllingstad.
Han legger imidlertid raskt til at det ikke betyr at faren er helt over for de som jobber i bransjen.
– Det betyr ikke at det er slutt på å si opp folk, men de store gigantiske oppsigelsesprosessene tror jeg vi er ferdig med, sier Kyllingstad.
– Hvordan kan jeg si det? Jo, vi har begynt å tjene penger igjen, sier Kyllingstad.
Oljeprisen har den siste tiden løftet seg kraftig, og nå ligger den på rundt 63 dollar fatet. Det er gode nyheter for Norge og bransjen, men Kyllingstad påpeker at det tar tid før den høye oljeprisen gir utslag for leverandørene og aktørene i bransjen.
– Det er lenge til den hjelper oss, sier Kyllingstad.
Det er lange beslutningsprosesser på store felt, og selv om oljeoperatørene håver inn på høyere priser tar det tid før nye prosjekter vedtas og settes i gang.
– Det skaper faktisk litt panikk, for skiferoljen øker igjen, sier Kyllingstad.
Skiferoljen har en mye kortere vei fra beslutning til den kan hentes ut enn de mer avanserte prosjektene som Norge gjennomfører i Barentshavet.
Kyllingstad mener at bransjen har gjort en god jobb gjennom nedturen, og han mener at man bør være stolt over hvor flinke man har vært til å senke kostandene.
– Vår største utfordring var lønnsomhet på 50 dollar fatet. Det har vi klart, sier Kyllingstad.
Samtidig advarer han mot å tro at alt nå skal opp igjen. Det gjelder både bedriftene selv og de ansatte som kanskje har store forventninger om et nytt lønnsløft.
– Vi må stå imot presset om å ta igjen etterslepet, sier Kyllingstad.
Han mener at næringen må ha lært av det som skjedde i den forrige oppturen for å kunne satse langsiktig.
– Vi som næring må holde igjen og vise måtehold, sier Kyllingstad.
Det har vært noen tøffe år og måneder for oljebransjen, og antall ledige stillinger har falt kraftig.
Ifølge tall fra SSB var det på sitt høyeste i andre kvartal 2012. Da var det cirka 2500 ledige stillinger. Bunnen ble nådd i andre kvartal i fjor. Da var det kun 200 ledige stillinger innen det SSB kategoriserer som «Bergverksdrift og utvinning». Dette er næringskategorien som oljeaktiviteten dominerer.
Så begynte det å gå gradvis oppover igjen, og i år har det vokst jevnt og trutt fra 400 ledige stillinger i årets første kvartal, til 500 i andre kvartal og nå 600 ledige stillinger i tredje kvartal.
Antall ledige stillinger nådde en topp på 2500 før den var helt nede i 200 i andre kvartal i fjor. Nå beveger den seg sakte, men sikkert opp igjen.
Dette betyr imidlertid ikke at markedet er friskmeldt ennå. Sett opp mot antallet som jobber, utgjør fortsatt de ledige stillingene kun 1,0 prosent av antallet jobber i næringen. Det er markant lavere enn gjennomsnittet for alle bransjer som ligger på 2,1 prosent
Les også:
Nå rekrutterer oljeselskapene
Nav tror på bedring i arbeidsmarkedet frem til 2019
Siden 2014 har 50.000 oljejobber forsvunnet. Oljeprisen er halvert, og bransjen har gått gjennom en enormt krevende omstilling. Morgendagens helter ønsker ikke lenger å jobbe i oljebransjen.
enerWE tok en prat med Benedicte Gjersdal under Offshore Technology Days (OTD). Hun representerer OTD Students, og forteller at de deltar for å motivere petroleumsstudenter til å fullføre sine studier til tross for at det etter endt utdanning kan være vanskelig å få en relevant jobb.
Petroleumsstudenter må holde motivasjonen oppe!
– Vi har satt opp en stand på OTD der studenter kan snakke med oljeselskapene, forteller Benedicte Gjersdal til enerWE. De som studerer petroleumsfag nå må fortsette og stå på. Følg markedet. Det er en lysere tid som kommer i vente. Man må bare holde seg motivert og satse på at man klarer det ut masterstudiet sitt.
Hun står på utstillerstand sammen med Morten Dethloff i Halliburton
– Vi ser at oppturen har begynt, forteller Morten Dethloff til enerWE. Vi søker talenter fordi vi mangler et gap i kompetanse. Vi kan ikke bare la de beste og mest erfarne folkene slutte. Vi må også få de beste inn fra bunnen av.
Se hele videointervjuet.
Oljebransjen har behov for kloke hoder i mange år fremover
enerWE har tatt kontakt med flere ulike aktører i industrien for å høre hvordan de vurderer situasjonen.
– Andelen søkere til petroleumsfag har gått drastisk ned. Hvorfor er dette alvorlig?
– Det er utrolig viktig at også kommende generasjoner har interesse for og kunnskap om vår nasjonale «kompetanseformue», forteller Kristin Færøvik, Managing Director i Lundin Norway til enerWE. Vi skal forvalte Norges petroleumsressurser på en forsvarlig måte også i fremtiden, og det krever høy kompetanse og stor arbeidsinnsats av mange kloke hoder i mange år fremover. Da er det alvorlig hvis vi får for store hull i kommende kohorter, eller utdanningskull.
Også Statoil ser på rekruttering som ekstra viktig tiden som kommer. Spesielt med tanke på at mange i bransjen nå snart skal pensjonere seg.
– Statoil har et langsiktig perspektiv – både på norsk sokkel og internasjonalt, forteller Andreas Holst, Vice President Learning and Development i Statoil til enerWE. Få bransjer er så langsiktige som vår – bare feltene vi har i dag vil kreve generasjoner av fagfolk, og nye felter vil komme. Mange av våre ansatte vil pensjonere seg i årene som kommer, og da trenger vi nye om bord.
-Kan du utdype det med aldersfordelingen i Statoil, med tanke på naturlig avgang og behov for nye unge krefter?
– Frem mot 2030 vil nærmere halvparten av våre 20.000 ansatte pensjonere seg. Det betyr at vi trenger påfyll og fornying av arbeidsstyrken. Vi er nødt til å sikre jevn tilgang på kompetanse innenfor våre kjerneområder.
– Hva er ditt råd til ungdom som vurderer å søke seg til petroleumsfag eller andre studier som er relevante for en jobb i oljebransjen?
– Velg et fagfelt som inspirerer og motiverer deg, og i Statoil er vi selvfølgelig særlig opptatt av at ungdommen velger realfag og petroleumsfag, sier Andreas Holst. Søk våre fag, og bidra i en spennende endring som både redusere utslipp fra vår produksjon og ikke minst utvikling av nye energiformer. Verden trenger energi, og vi former energifremtiden gjennom innovasjon og nytenkning.
Oljebransjen er Norges viktigste teknologilaboratorium
Kristin Færøvik er enig med Andreas Holst.
– Vår industri er Norges viktigste teknologilaboratorium, hvor det hver dag jobbes med helt konkrete tekniske løsninger for å utvinne olje- og gass på en stadig mer forsvarlig måte. Mitt råd er derfor at hvis du har lyst til å påvirke morgendagens løsninger, og synes det er spennende å utfordre vedtatte sannheter så skal du søke deg til fag som er relevant for olje-og gassbransjen.
Statoil skal bruke opp mot 2 milliarder på digitalisering
– Mediene skriver om at alt skal digitaliseres. Har du forståelse for at ungdom velger andre studieretninger innen for eksempel IT fremfor petroleum?
– Digitalisering er høyst relevant også for vår industri; vi har alltid hatt behov for høy IT kompetanse og det behovet blir ikke mindre i fremtiden, sier Kristin Færøvik. Vi kommer til å få brukt for mange flere med IT bakgrunn fremover enn før. Vår arbeidshverdag ute på plattformen og på land vil se helt forskjellig ut om bare 10 år. Mange av disse endringene muliggjøres av nye IT løsninger.
– Statoil skal bruke opp mot 2 milliarder kroner på digitalisering i perioden frem mot 2020. Hvilke muligheter gir det til de som ønsker å jobbe med digitalisering?
– Vi går inn mot en digitalisert framtid og digital kompetanse blir viktigere og viktigere, sier Andreas Holst. Med det menes kompetanse innen for eksempel robotics, analytics og programmering. For å klare å bruke det datamaterierialet vi har smartere, bedre, og på helt nye måter som antagelig kommer til å drastisk endre måten vi jobber på – ja, så trenger vi påfyll av smarte, engasjerte og innovative unge mennesker Vi trenger både spesialister innenfor digitalisering, så vel som ingeniører innenfor andre fagfelt som er gode på digitale verktøy og forstår mulighetene de gir. Det er denne kombinasjonen som er spennende.
Lundin Norway har planer om å rekruttere nyutdannede
Kristin Færøvik understreker at hun har forståelse for at ungdom velger fagretninger hvor de tror det er best utsikter til fast jobb.
– Så det beste vi kan gjøre med tanke på rekruttering til petroleumsfag er å ansette nyutdannede.
Hun forteller til enerWE at Lundin Norway har planer om å rekruttere nyutdannede.
I skrivende stund har også Statoil mange ledige stillinger ute til graduates (nyutdannede).
– Betyr det at Statoil igjen har begynt å ansette jevnt?
– På grunn av lav oljepris og omstilling, så har vi rekruttert litt mindre siste 3-4 årene. I fjor tok vi inn 43 graduates, i år har vi akkurat on-boardet 70 graduates og vil øke dette til ca 100-150 for 2018. Vi har og intership-ordninger, så mulighetene er gode.
Andreas Holst forteller at Statoil rekrutterer innenfor hele verdikjeden av deres kjernefag, innen stabsområder og i økende grad innen fornybar.
Dag Vevatne, partner i Visindi er enig med Kristin Færøvik og Andreas Holst.
– Jeg mener det fremdeles er viktig med petroleumsfag, og det kommer det til å være fremover, sier Vevatne til enerWE. Jeg håper ungdom bruker tid på å vurdere hva det vil være behov for i fremtiden sett i kombinasjon med hva de liker å holde på med.
Hva med rekruttering til styreverv?
Visindi jobber med utvelgelse av styremedlemmer og toppledere.
– Mange bedrifter i oljebransjen har økonomiske utfordringer. Styreansvaret er personlig, og ethvert styremedlem hefter personlig for det ansvar styret har i henhold til lover og regler. Er det vanskeligere å rekruttere styremedlemmer nå enn før nedturen i oljebransjen?
– Vi merker ingen forskjell, forteller Dag Vevatne til enerWE. Vi bistår både mindre selskaper og børsnoterte selskaper. Det er fortsatt slik at de mindre selskapene i stor grad bruker eget nettverk når de skal finne styremedlemmer, mens de større selskapene er mer bevisste og gjør en kartlegging av hvilke kompetanser de ulike styremedlemmene skal ha.
– Du har jobbet med rekruttering av ledere både gjennom den formidable oppturen som oljebransjen tidligere har opplevd, og i perioden 2014 og frem til nå. Er bransjen fortsatt på vei nedover, eller ser du tendenser til at bunnen er nådd?
– Visindi i Stavanger opplever høy aktiv innen lederutvelgelse og 2017 vil bli «all time high» for oss, men vi jobber ikke utelukkende med olje- og gass, derfor har vi ikke vært fullt så sårbare som gjerne andre kan ha vært.
Han forteller til enerWE at de merker en gryende optimisme i oljebransjen.
– Det er flere spennende utbyggingsprosjekter på gang som medfører at operatørene trenger å bygge opp sine prosjektorganisasjoner. I tillegg vet vi at det kommer et etterslep på vedlikehold og modifikasjon som vil sørge for at leverandørindustrien vil ha aktivitet fremover.
Men oljebransjens gullalder er nok kanskje over.
– Jeg tror ikke vi kommer til å se en lignende opptur igjen, og selv om korrigeringen har vært sunn så er det fælt for de som blir rammet og opplever at det er vanskelig å finne ny jobb.
Dag Vevate håper man klarer å balansere behovet mellom riktig kompetanse og etterspørsel slik at bransjen ikke går på samme «smellen» som da oppturen var på topp og tilgangen på kvalifiserte ressurser for liten.
Godt tenkt
I går arrangererte Lundin en ettermiddagskonferanse med tittel ”Godt tenkt”.
– Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å gi noe tilbake til det samfunnet vi er en del av, enn å bidra til å dele kunnskap. Konferansen handlet om teknologi og arbeidsmetoder som ligger foran oss, og for at vår industri skal være relevant og konkurransedyktig, så må vi stadig dele, fornye oss og forbedre oss, avslutter Kristin Færøvik.
