På grunn av store investeringer i strømnettet må tre av fire strømkunder belage seg på å betale mer i nettleie neste år. Det viser en undersøkelse blant landets nettselskaper som interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge har gjennomført blant 30 nettselskaper som til sammen dekker 2,2 millioner av landets strømkunder. Undersøkelsen viser at i snitt vil nettleien gå opp 5,5 prosent i de områdene hvor det er varslet økning. – Det er behov for store investeringer i strømnettet de kommende årene. Dette er viktig for å sikre en trygg strømforsyning over hele landet. Vi må blant annet ta høyde for mer ekstremvær, befolkningsvekst og nye forbruksmønstre når vi dimensjonerer nettet for fremtiden, forklarer næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge. Over halvparten at de rundt 85 milliardene som de lokale nettselskapene har planlagt å investere fram til 2026, vil gå til fornying av gammelt strømnett. I tillegg planlegger Statnett å investere rundt 45 milliarder kroner i sentralnettet – de store kraftlinjene som binder landet sammen. – Når den store investeringsbølgen er over, forventer vi at nettleien vil falle igjen, sier Svartsund. Medlemsbedriftene i Energi Norge står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker cirka 90 prosent av strøm- og nettkundene i Norge. (©NTB) Les også: Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

I NVE’s siste leverandørskifteundersøkelse kommer det frem en overaskende stor økning i antall næringskunder som bytter strømleverandør. Økningen er på hele 44 prosent i årets tredje kvartal, mens det for husholdningene bare er en økning på 5 prosent. – Det er vanskelig å se åpenbare årsaker til økningen i antall leverandørskifter blant næringskundene. Leverandørskiftene er relativt jevnt fordelt i nettområdene, skriver NVE. Vanligvis bytter flest av næringslivskundene kraftleverandør i årets første kvartal, og slik er det også i år. Da byttet 18.200 næringskunder strømleverandør, mens 12.100 gjorde det i årets tredje kvartal. Det er likefullt en markant endring da antall leverandørskifter har pleid å ligge på mellom 5.700 og 9.700 i årenes tredjekvartaler. Selv om NVE ikke ser noen helt åpenbare forklaringer kan det ligge noe i den generelle forståelsen av at det kan henge sammen med konkurransesituasjonen. – Antall leverandørskifter kan være en indikator for graden av konkurranse i sluttbrukermarkedet for kraft, skriver NVE. Av husholdningene er det 38 prosent av kundene som ikke har byttet strømleverandør en eneste gang de siste 5 årene. Her kan du laste ned og lese rapporten.

Norge får mellom 95 og 97 prosent av sin strøm fra vannkraftverkene. Så lenge det er nok vann i vannmagasinene kan kraftproduksjonen økes og senkes for å tilpasses etterspørselen. I forrige uke ble det brukt markant mindre av vannreservene enn i uken før, og fyllingsgraden på landsbasis ligger nå på 78,1 prosent. – Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,7 prosentpoeng, mot 2,8 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige statusoppdatering. Det er helt vanlig at fyllingsgraden går nedover på denne tiden av året, og det henger sammen med at strømbruken er større enn det vannmagasinene får av tilsig fra regn og snøsmelting. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 76,1 prosent, og minimumverdien 54,5 prosent, skriver NVE. Årets fyllingsgrad ligger altså 2,0 prosentpoeng over normalnivået for denne tiden av året. I sin ukentlige statusoppdatering av kraftsituasjonen forteller NVE at væromslag førte til høyere temperaturer og dermed lavere kraftforbruk. Samtidig ga mye vind uvanlig høy kraftproduksjon. Det førte til at kraftproduksjonen i Norge gikk ned med hele 15 prosent. I uken som var importerte også Norge mer strøm fra Danmark enn vi eksporterte, som følge av høy vindkraftproduksjon i Europa. Det førte til at kraftprisene i Norge, Sverige og Finland gikk ned med hele 20 prosent. I Danmark falt prisen med hele 30 prosent, men det må sies at det er fra et markant høyere prisnivå enn i Norge. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet

I vassdrag på Vestlandet der BKK har kraftverk, vil klimaendringene gi høyere kraftproduksjon, spesielt i vinterhalvåret. I år med mye nedbør og lite snø vil mer vann gå tapt for kraftprodusentene, og en mindre andel av nedbøren vil utnyttes til kraftproduksjon enn i dag. Det skriver NVE i en ny rapport de har sluppet i dag. – En analyse NVE har gjennomført, viser at mer nedbør vil gi økt kraftproduksjon. Vi ser imidlertid også at mye vann vil måtte slippes forbi kraftverkene, såkalt flomtap. Kraftprodusentene på Vestlandet må ta hensyn til økte temperaturer og mer nedbør når de planlegger framtidens produksjonssystem, slik at vi utnytter tilsiget best mulig, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE. Den nye NVE-rapporten «Virkninger av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon» viser at økt nedbør fører til økt tilsig til kraftverkene utover i århundret. Vassdragene går fra å ha en tydelig tilsigstopp i forbindelse med snøsmeltingen på våren, til å få større deler av tilsiget utover høsten og vinteren mot slutten av århundret. Produksjonsøkningen kommer dermed i de kaldeste periodene av året. – Analysen indikerer at vi vil greie å utnytte ganske mye av vannet, og mest der BKK har kraftmagasiner. Regulerte vassdrag kan også redusere skadevirkninger av økte flommer som klimaendringene vil føre med seg, fordi vann kan holdes igjen i magasinene og dempe flomtoppene, sier Erik Spildo, konstituert konserndirektør Produksjon i BKK. Utfordringene med de økte flomtapene er at kraftverkene ikke får utnyttet tilsiget, og store variasjoner gjør det vanskeligere å planlegge produksjonen. Økte temperaturer mot slutten av århundret fører til at snøgrensa flytter seg oppover, og snømagasinet vil bli halvert. Snøen vil komme stadig senere og smelte stadig tidligere ettersom temperaturene øker. Vårflommene blir derfor mindre, og det vil bli mer regn på høst og vinter. Her kan du laste ned og lese hele NVE-rapporten.

Kommunene må gjennomføre et stort takseringsarbeid før maskinskatten skal trappes ned fra 2019. KS betegner tidsskjemaet som «helt urealistisk». Kommunenes interesseorganisasjon KS og styreleder Gunn Marit Helgesen bruker et svært klart språk i et brev rettet til Stortingets finanskomité. I brevet ber KS om at utfasingen av eiendomsskatten for verk og bruk, populært kalt maskinskatten, utsettes med ett år fra 2019 til 2020, skriver Nationen. – Jeg tviler på at de som har forhandlet på Stortinget, har tenkt på gjennomførbarhet. Det har først og fremst vært et politisk spørsmål der én part har vært opptatt av å gjennomføre og den andre av å kompensere kommunene, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. Den kommunale eiendomsskatten for verk og bruk skal fases ut over sju år, fra 2019–2026. Det skal fortsatt kunne ilegges skatt på såkalte monstermaster og nettanlegg. Stortinget pålegger regjeringen å gi kommunene som taper nær full kompensasjon, begrenset oppad til 500 millioner kroner. 348 kommuner har eiendomsskatt på verk og bruk. I budsjettforliket ble Høyre, Frp, KrF og Venstre enige om å utfase skatten over sju år fra 2019, mot at kommunene som taper inntekter, skal kompenseres. KS gjør også oppmerksom på at det er få og små takseringsfirmaer på markedet. Det kan føre til problemer for kommuner som trenger nye takster raskt på plass. (©NTB)

I den ukentlige oppdateringen fra NVE kommer det frem at fyllingsgraden fortsetter å falle, og at den nå er under 80 prosent på landsbasis. – Ved utgangen av uke 48 var fyllingsgraden i norske magasin 78,8 prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 2,8 prosentpoeng, mot 1,5 prosentpoeng uken før, skriver NVE. Fortsatt ligger fyllingsgraden over mediannivået for denne tiden av året, men nedgangen er større enn før. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 78,9 prosent, og minimumsverdien 57,6 prosent, skriver NVE. Samtidig steg prisene. – Det kalde været preget det nord-europeiske kraftmarkedet sist uke. Høyere kraftetterspørsel, lavere vindkraftproduksjon og redusert tilgjengelighet på fransk kjernekraft bidro til at kraftprisene steg til over 1 kr(kWh onsdag ettermiddag. Alle de norske elspotområdene fulgte med på pristoppen, skriver NVE i sin ukentlige kraftrapport. Det førte også til økt eksport fra Norge og Norden. Totalt økte den med hele 225GWh sammenlignet med uken før. Den nordiske økningen kom primært som følge av økt norsk vannkraftproduksjon i Norge og høyere kjernekraftproduksjon i Sverige. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet

Over halvparten av landets strømkunder har fått installert ny, automatisk strømmåler. Det viser ferske tall fra NVE. Nærmere 80 prosent er fornøyde med informasjonen og prosessen rundt selve målerbyttet, forteller Energi Norge i en pressemelding. Rundt 2,9 millioner strømmålere skal skiftes innen utgangen av 2018. Ved utgangen av året vil nettselskapene ha installert over 1,6 millioner smarte målere. Det viser ferske tall som ble presentert av NVE under Energi Norges nettkonferanse i Stavanger. – Stort sett alle nettselskaper opplyser nå at de vil gjennomføre utrullingen innen fristen neste år. Tidligere har prognosene vist en forskyving i forhold til de opprinnelige planene. Nå ser planene ut til å ha stabilisert seg og følges av nettselskapene, sier seksjonssjef Guro Grøtterud i NVE. Nettselskapene har ikke fått installert ny strømmåler i vel 26.000 målepunkt der installasjon var planlagt. Dette skyldes i hovedsak at installatør ikke har fått kontakt med kunde, at det er for lite plass i sikringsskapet eller at kunden har vært motvillig til ny måler. De gamle målerne hos disse strømkundene vil bli skiftet ut etter hvert, opplyser NVE. Kundene som har fått installert ny måler er godt fornøyde med informasjonen og prosessen rundt målerbyttet, ifølge Kantar TNS’ energibarometer for tredje kvartal. Undersøkelsen viser en tilfredshetsskår på 78 av 100 poeng. Kundene er dessuten mer positive til den nye måleren etter at de har fått den i hus, enn de var på forhånd. – Det er positivt at digitaliseringen av strømnettet går etter planen, og at majoriteten av kundene hilser de nye målerne velkommen. Nå slipper de overraskelser på strømregningen dersom de glemmer å lese av måleren. I tillegg vil nettselskapene etter hvert få automatisk beskjed dersom strømmen går i boligen. Det gir en ekstra trygghet når man reiser på ferie, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge. Det er myndighetene ved NVE som har bestemt at alle landets strømmålere skal automatiseres. Kostnaden fordeles på nettleien over flere år. Målerne gir samtidig nye sparemuligheter: For det første åpner de for smartere energistyring i hjemmet. For det andre vil nettselskapene få bedre oversikt over «trafikken» i strømnettet, noe som gjør at de kan effektivisere både drift og investeringer. Det kommer kundene til gode gjennom lavere nettleie på litt lengre sikt. Se status for din kommune her.

Den nye statlige etaten som skal ha ansvar for opprydning av atomavfall vil bli lagt til Halden i Østfold. Halden har en av landets to atomreaktorer. Det nye forvaltningsorganet skal hete «Norsk nukleær dekommisjonering (NND) – statlig etat for avvikling av nasjonale atomanlegg og håndtering av atomavfall». – Jeg er glad for at vi nå har funnet vertskapskommunen hvor vi kan lokalisere etaten som skal ha ansvar for oppryddingen av den nukleære virksomheten i Norge. Dette betyr at flere statlige arbeidsplasser legges til Halden. De har allerede det største kompetansemiljøet i Norge og den største reaktoren og er derfor veldig godt egnet til å ta jobben, sier næringsminister Monica Mæland (H). Regjeringen er avhengig av at opprettelsen av den nye etaten går gjennom i Stortinget. Store utfordringer Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver de to norske atomreaktorene i Halden og på Kjeller. Disse reaktorene er blant de eldste i verden, og totalt er det lagret 17 tonn brukt atombrensel i disse anleggene. 12 tonn er såkalt ikke-lagringsbestandig brukt brensel som trenger behandling/omdanning før det kan lagres. – Dette er en viktig og god avklaring for IFE, og en positiv nyhet for Halden og Østfold. Vi ser det som en stor fordel at etaten etableres geografisk nært IFEs virksomhet i Halden, med den tilhørende sterke kompetansen og forskningsmiljøet på atomkraft og atomsikkerhet som vi har der, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE. Den største utfordringen i oppryddingsarbeidet til den nye etaten blir å finne ut hvordan atombrenselet fra reaktorene til IFE skal håndteres. Etaten vil også få som oppgave å planlegge og gjennomføre riving av atomreaktorene i Halden og på Kjeller når den tid kommer. Etaten i Halden vil måtte bygges opp gradvis, og det er derfor for tidlig å antyde hvor mange arbeidsplasser etableringen vil kunne gi. Bellona positive Bellona har bedt om en slik statlig etat siden 1999 og er svært fornøyd med at regjeringen nå vil etablere den. – Etablering av et slikt senter er svært viktig for å få fortgang i prosessen med å sikre de dårlige lagrene vi har for brukt atombrensel i Norge. I tillegg er det avgjørende å få på plass en forsvarlig ordning for å demontere reaktorene i Halden og på Kjeller. Det er på høy tid at dette arbeidet starter, sier atomfysiker og daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, i en kommentar. (©NTB)

I sin siste månedlige oppdatering av elektrisitetsstatistikken skriver SSB at vannkraften i oktober utgjorde 94,5 prosent av elektrisitetsproduksjonen i oktober. Totalt ble det produsert 12,4 TWh med strøm i oktober, og det var en økning på 2,9 prosent fra samme måned i fjor. Vannkraften økte med 0,9 prosent, men samtidig steg varmekraftproduksjonen med 19,1 prosent og vindkraftproduksjonen med hele 115,3 prosent. Dermed falt andelen fra vannkraft. Elektrisitetsforbruket falt litt  og endte på 10,1 TWh. Norge hadde dermed et ganske markant kraftoverskudd. Ser vi på utviklingen over tid, ser vi at vi må helt tilbake til 2013 for å finne en måned der strømimporten var større enn strømeksporten. Grafen viser produksjon, forbruk, import og eksport av kraft fra 2010 og frem til og med oktober 2017. Vindkraften har vokst kraftig i Norge i det siste, men det er fra et relativt lavt nivå. Når vi setter opp fordelingen mellom vannkraft, varmekraft og vindkraft over tid, ser vi at vannkraften fortsatt dominerer fullstendig. Selv om vindkraften har økt, er det fortsatt vannkraften som dominerer norsk kraftproduksjon. Les også: Oslo og Akershus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge