Sterk prisutvikling i kraftmarkedet etter en litt svak start i fremtidsmarkedet mandag og tirsdag etter at tørre og varme værvarsler ble bekreftet midten av uken. I fredagens marked ble eksempelvis Juli kontrakten handlet på 47,70 Euro/MWh og det er hele 1,45 Euro høyere en tilsvarende kontrakt i det Tyske markedet (46,25 Euro/MWh). Neste uke er sist handlet i markedet på 58,5 øre/kWh inkl.
Source
Etter et par uker med nedbør over normalen begynner værprognosene å dreie mot varmere og tørrere vær igjen. Dette har fått følger allerede med stigende priser i fremtidsmarkedet og vi må nok belage oss på et relativt høyt prisnivå i ukene fremover. Juli og august er priset nokså likt i fremtidsmarkedet og forventningen for disse månedene er rundt 52 øre/kWh inkludert merverdiavgift. Dette er...
Source
– For en vanlig forbruker betyr dette likevel kun en liten økning i strømregningen, siden vi er inne i en årstid med lavere forbruk, sier leder for handel i selskapene Gudbrandsdal Energi og Eidsiva Lene Hagen. Leder for handel i selskapene Gudbrandsdal Energi og Eidsiva, Lene Hagen Prisene på den Nordiske kraftbørsen for juni og juli prises i dag rundt 20 øre/kWh høyere enn i fjorårets...
Source
Snøsmeltingen i fjellet har for alvor kommet igang. Gudbrandsdalslågen og flere andre vassdrag går flomstore. Hvordan påvirker dette strømprisene? Sjekk ut Gudbrandsdalen Energis markedkommentar for mai 2018
Source
Hvorfor er strømprisene høyere i vinter enn de var for ett år siden? Vi gikk inn i 2018 med god hydrologisk balanse, men hvordan ligger det an med denne nå etter den kalde vinteren? Vi gir deg svarene på dette og mer i vår markedskommentar spilt inn på Vinstra 17. april 2018.
Vi ønsker ikke innføring av effekttariffer mot husholdningsmarkedet.
For næringskunder ønsker vi å beholde dagens effekttariffer som er godt innarbeidet.
Det vil være den kaldeste dagen som er dimensjonerende for nettet og det vil være begrenset hvor mye forbruk husholdningene kan legge utenfor makstimen på sprengkalde dager. Det er heller ingen som vet når makstimen inntreffer.
Vi mener det er viktig at kapasiteten i nettet ikke reduseres til et minimum, men bygges ut med nødvendig kapasitet til fremtidige utvidelser, og at kapasiteten i nettet tar høyde for installasjon av sol og vind. Vi må ikke utsette investeringene å la nettene forfalle.
Som markedsselskap ønsker vi at det skal være lettvint for kundene og at de ikke skal gå rundt å være redde for å bruke strøm.
Svært mange kunder har i dag elektronisk faktura med automatisk trekk så en kan ikke forvente at prissignalene når alle kundene. Det er vel knapt noen av disse som ser på fakturaen.
Informasjon vi har fått fra andre nettselskap, som har hatt effekttariffer i en del år, er at de ikke har registrert noen tilpasning av forbruk. Brukstiden har ikke endret seg. Dette gjelder også for næringslivet som har hatt effekttariffer i mange år. Det vil også være svært dyrt og installere overvåkning- og utkoplings utstyr i eksisterende boliger. I stedet foreslår vi at nettselskapene bruker pengene til å bygge nett. Tilsynsfolk understreker også at det ikke vil være plass til utstyret i eksisterende sikringsskap så denne type tiltak vil bli uforholdsmessig dyre.
Vi vil oppfordre NVE til å trekke tilbake saken, kansellere ideen om at effekttariffer skal revolusjonere brukstiden i husholdningsmarkedet.
Hvis effekttariffer blir vedtatt innført vil vi anbefale løsningen TOU – time of use.
Betraktning
I andre bransjer ønsker man at kundene bruker mer av sine produkter. NVE sitt forslag er derimot å begrense kundenes effekt- og energiforbruk.
Mobiltelefonselskapene konkurrerer om kapasitet som tilbys kundene. I dette markedet er stor kapasitet et konkurransefortrinn og en nødvendighet for å beholde og vinne nye kunder. Hva kundene måtte mene om nettselskapene utløser ingen konsekvenser for nettselskapene. De overlever godt selv om de beveger seg i en retning kundene ikke ønsker.
Har det betydning for bransjens fremtid hva kundene måtte mene?
Ønsker kundene effekttariffer eller ønsker de å betale litt ekstra på eksisterende tariff for å kunne bruke strømnettet som de ønsker.
Vi tror kundene vil betale litt mer for å bruke nettet som de ønsker enn å bli tvunget til å kjøre vaskemaskiner og tørketromler på natt med den brannfare det vil måtte medføre.
Vi mener nettselskapene må tenke mer moderne, være mere serviceinnstilte overfor kundene, og lytte til dem.
Effekttariffer for husholdningskunder er kompliserte saker og vi tror de færreste vil skjønne hvordan dette henger sammen. Kundene skal forstå prissignalene fra båre nett- og strømtariffene og vår mening er at det blir for komplisert. Vi tror heller ikke NVE klarer å få til noen spesiell forbruksrespons blant husholdningene med sine forslag. Det er minimalt hva en vanlig husholdning kan foreta seg.
Ulike typer effekttariffer
Vi ønsker ikke innføring av effekttariffer med abonnert effekt. En slik ordning vil bli svært krevende å følge opp vis a vis kundene. Hvis NVE skulle falle ned på løsningen om abonnert effekt kan dette gi et kundeservicetrykk mot markedsselskapet som kan være vanskelig å håndtere.
Endring av effektgrenser fra kunder vil bli en uhåndterbar kontinuerlig prosess som vil kreve mye ressurser.
Vi aksepterer at velfungerende effekt-tariffer mot bedriftsmarkedet er påkrevet og muligens mot spesielle effektkrevende installasjoner innenfor hytte- og husholdningsmarkedet.
Mot husholdningsmarkedet generelt ønsker ikke Gudbrandsdal Energi AS at det innføres effekt baserte tariffer.
Gjennomfakturering – eksempel på laber kundeservice fra nettselskaper
Vi erfarer når kunder henvender seg til netteierne med spørsmål om feil i målerstander etc. så avviser netteieren kunden og ber kunden henvende seg til strømleverandøren, som da igjen må kontakte netteieren å forsøke å ordne opp i kundens problem.
Slike holdninger underbygger at nett-tariffene må utformes enkelt slik at ikke kundene og «nettselskapene» belaster markedsselskapene uforholdsmessig.
Konklusjon
Gudbrandsdal Energi AS ønsker primært ikke innføring av effekttariffer i husholdningsmarkedet.
Hvis effekttariffer blir vedtatt innført vil vi anbefale løsningen TOU – time of use.
Harmonisering over det ganske land blir i så fall viktig.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
En kald vinter har gitt oppgang i strømprisene på lengre sikt og det ser ut til at kuldeperioden over Norden vil fortsette. Det blir noe varmere mot helgen, men det er meldt kaldere igjen i Påskeuken.
Vannmagasinene i Skandinavia har mindre fyllingsgrad enn normalt for årstiden. Tar vi med snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er kraftmarkedet i en liten hydrologisk underskuddssituasjon.
På grunn av en kald værtype i vinter og spådommer om at det kalde været fortsetter forventes strømregningen å bli høyere i år sammenlignet med tidligere år. Vi må tilbake til 2011 for å finne tilsvarende år med høyere strømpris.
Se årskostnadene i stolpediagrammet under.
Årskostnaden fremkommer med å ta gjennomsnittlig spotpris over året pluss påslag til strømleverandør og mva. Årsforbruk 20 000 kWh. Året 2018 benytter faktiske strømpriser frem til dags dato. Videre fremover er prognose.
Spotprisene
Diagrammet under viser utviklingen i spotprisene for kunder bosatt i østlandsregionen. Kunder i resten av landet, har med få unntak, hatt samme prisnivå som kunder bosatt i Oslo og Østlandsområdet.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Spotprisene representerer spotprisene til kundene inklusive påslag og mva.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en normal hydrologisk balanse for Skandinavia. Fyllingsgraden i vannmagasinene er på 36,9 % mot normalt 41,5%. Det er mye mere snø i fjellet enn normalt.
Vannkraftprodusentene har produsert kraftig gjennom vinteren for å tappe mest mulig ut av magasinene for å gjøre klart for snøsmeltingen.
God kjernekraftproduksjon er viktig for prisnivået her hjemme. Man må ha i tankene at det hver dag settes en felles spotpris for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at all produksjon og forbruk i disse landene basert på tilbud og etterspørsel er bestemmende for spotprisene.
Det har vært god kjernekraftproduksjon i vinter. Hadde den sviktet ville vi ha sett betydelig høyere strømpriser i markedet.
Vi har også hatt en god termisk produksjonskapasitet i Skandinavia. Kull, gass og oljefyrte produksjonsenheter.
Produksjon og forbruk i Norden.
I følge diagrammet fra Thomson Reuters er forbruket i Norden 20.03.2018 på ca. 60 000 MW i høylasttimen.
Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann. Vi ser at ca. halvparten av forbruket i Norden produseres fra vannkraftverk og den andre halvparten fra vind, kjerne og termiske produksjonsenheter.
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et lite underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Det er spådd en kjølig værtype fremover. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover inntil vi får omslag i været og snøsmeltingen starter opp. Det gjør at kundene har fått høyere strømregninger enn normalt. Årsaken er ikke bare strømprisene men også kundens forbruk som øker på i kaldt vær.
For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
I Gudbrandsdal Energis markedskommentar pr. november 2017 snakker Thomas Mathisen og Jan Jansrud om situasjonen i kraftmarkedet pr. dags dato.
Hydrologisk balanse, strømpriser og kuldeperioder – det er noen av stikkordene. Prisene stiger normalt sett i forbindelse med kaldere vær, men hvordan ser det ut for perioden fremover?
Strømselkapene er populære
Norske strømforbrukere er jevnt over ganske godt fornøyde. Forbrukertilfredsheten stiger ytterligere fra i fjor, og er på sitt høyeste nivå siden 2010. Om vi sammenligner resultatene med tilsvarende tall for Sverige, så er det tydelig at de norske strømleverandørene er bedre på å tilfredsstille sine kunder enn de svenske strømleverandørene. En av hovedforskjellene som kommer frem er at norske kunder opplever at strømavtalene de har er mer konkurransedyktig på pris enn hva tilfellet er i Sverige.
Privatmarkedet
Kundetilfredsheten ligger på et godt nivå, og nordmenn er mer tilfredse med strømselskapene sine enn med for eksempel mobilselskapene, bredbåndleverandørene eller bankene. Sammenlignet med tilsvarende studie i fjor, så tyder tilbakemeldingene på at utvalget av strømavtaler både har blitt bedre og mer oversiktlig, og at kundene i større grad enn før har en mer riktig strømavtale i forhold til behovene.
Det fortsatt er slik at en stor andel av strømforbrukerne er usikre på hvilken type strømavtale de har, men av de som vet det så er det spotprisavtalen som er mest utbredt. Det er dog strømkundene med en innkjøpsprisavtale som samlet sett er de mest tilfredse.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Topp skår for Gudbrandsdal Energi
EPSI Rating har via Norstat fått gjennomført nesten 2000 telefonintervjuer med strømkunder rundt om i Norge, og denne målingen presenterer tall for 10 av de største strømselskapene. Målingen viser at det nok en gang er kundene til Gudbrandsdal Energi som er mest fornøyde. En skår på 81 er særdeles sterkt, og vitner om at kundene er begeistret. LOS får også en meget god tilbakemelding og med en skår på 76 så har også de en meget høy kundetilfredshet.
Blant de andre leverandørene så er det noen mindre forskjeller. Hafslund Strøm, som kunne vise til en solid fremgang i fjor, faller noe tilbake i år og kommer dårligst ut i denne målingen.
Svekket lojalitet – men kundefordeler er populære
Til tross for at tilfredsheten stiger så viser målingen at kundenes lojalitet overfor strømleverandørene er svekket sammenlignet med i fjor. Hver tiende strømkunde sier at han/hun antakeligvis kommer til å bytte strømleverandør i løpet av det neste året, mens 2 av 10 svarer at de ville ha valgt en annen strømleverandør i dag dersom de skulle velge på nytt. Videre så forteller studien at så mange som 60% av strømkundene i løpet av det siste halvåret har blitt kontaktet av andre strømleverandører som vil selge dem en ny strømavtale. Dette i kombinasjon med at 4 ut av 5 kunder mener det er relativt enkelt å bytte strømleverandør, bør bety at en del kunder vil bytte leverandør det neste året.
I intervjuet så spørres det også om strømleverandørene tilbyr kundefordeler. Over halvparten av kundene svarte «ja». Ut av disse så svarte cirka en tredjedel at de benytter seg av disse fordelene. Det at strømselskapene tilbyr kundefordeler oppleves som positivt, og analysen viser at de strømkundene som benytter seg av disse fordelene uttrykker en svært høy lojalitet overfor sitt strømselskap.
Hvem er de mest tilfredse kundene?
Nær halvparten av alle privatkundene er å anse som meget godt fornøyde med sine strømleverandører, mens hver femte kunde svarer at han/hun er utilfreds med sitt strømselskap. De godt tilfredse kundene er gjerne de som har vært kunde i samme strømselskap i mer enn 5 år, de opplever å ha en god avtale i forhold til deres bruk, og har tilgang på kundefordeler hos sin strømleverandør. De utilfredse kundene er noe vanskeligere å definere, men det viser seg at mange av dem har vært kunde hos sitt strømselskap i relativt kort tid, og de opplever å ha gått inn på en feil strømavtale eller en avtale de egentlig ikke har ønsket seg. I en del tilfeller så har de tatt over en avtale som allerede var i boligen, eller de har blitt kunde p.g.a. masete inn-salg eller rabatt ordninger.
Om strømstudien 2017
Feltarbeidet er gjort av Norstat i perioden fra 9. oktober til 21. november. Totalt er det gjennomført over 1900 telefonintervjuer av privatkunder i alderen 18 – 79 år. I bedriftsegmentet er det gjennomført nesten 700 intervjuer med bedrifter med én ansatt eller flere. Spørreskjemaene inneholder ca 70 spørsmål, og flertallet av spørsmålene besvares på en skala fra 1-10 der 1 er dårligst og 10 er best. Gjennomsnittlig intervju-tid for studien var ca 13 minutter. Tilsvarende studie er gjennomført i Sverige, Finland, og Danmark.
Generelt sett så har bransjer og bedrifter med en kundetilfredshetsskår under 60 store vanskeligheter med å motivere kundene til å bli, mens resultater over 75 peker på en sterk relasjon mellom leverandør og kunde. Videre så kan man si at forskjeller på 2,5 indekspoeng eller mer er signifikante. EPSI bruker 95 % signifikansnivå som standard.
Om EPSI Rating
EPSI Rating er en leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser og er en ekstern revisor av kundemassen. EPSI samler inn, analyserer og formidler informasjon om kunders forventninger, opplevd kvalitet og verdivurdering av produkter og tjenester. Det norske selskapet er en del av EPSI Rating Group som gjennomfører kundetilfredshetsstudier i hele Norden og i flere andre europeiske land. I Sverige jobber vi under navnet Svenskt Kvalitetsindex – SKI.
Hvordan beregnes kundetilfredsheten?
EPSI studiene er erfaringsbaserte målinger der de faktiske kundene intervjues angående deres kundeopplevelse. EPSIs modellanalyse, som er utviklet ved Handelshøgskolen i Stockholm, ligger til grunn for målingen. Modellanalysen henter frem informasjon og innsikt i forhold til hvem som er tilfredse eller utilfredse, og hva som skal til for å opprettholde og styrke kundetilfredsheten.
Den helhetlige analysen av brukeropplevelsen presenteres i en bransjerapport og i tilhørende presentasjoner for bedrifter som ønsker det. I tillegg til kundetilfredshet og kundelojalitet så måler EPSI også fem andre områder (aspekter) som bidrar til å forklare hva som gjør kunder tilfredse og lojale. Hvert aspekt består av et antall underliggende spørsmål. Figuren nedenfor viser de aspekter som EPSI-modellen bygger på
Følg oss på Facebook
Pr. oktober 2017 er det i forhold til normalen noe mindre vann i magasinene – men positiv hydrologisk balanse.
Magasinene i Skandinavia har noe mindre fyllingsgrad enn normalt for årstiden, men tar vi med snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er kraftmarkedet i en overskuddsituasjon.
På grunn av høyere strømpriser tidligere i år forventes strømregningen å bli litt høyere i år sammenlignet med fjoråret.
Tall og prognoser pr. 13.10.2017.
Til tross for at mange av oss synes det har regnet jevnt og trutt har strømprodusentene mindre vann i magasinene enn normalt for årstiden. Men ikke mye mindre.
Meteorologene melder om mere regn i tiden fremover og kraftanalytikerne forventer at vannet i magasinene vil ha en normal fyllingsgrad om en ukes tid hvis værprognosene slår til.
I Norge kommer godt over 90 % av strømproduksjonen fra vannkraft så det er liten tvil om at nedbøren har mye å si for prisutviklingen på strøm.
Som kurvene i diagrammet viser har spotprisene i Oslo- og Østlandsområdet for første gang på en god stund lagt seg på et lavere nivå enn de var i fjor på samme tidspunkt.
Spotprisene representerer innkjøpsprisen til strømleverandørene og er oppgitt uten påslag og mva.
Spotprisen i uke 41 for Sør-Norge ligger lavere enn på samme tid i fjor.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Spotprisene for kunder i Sør- og Midt-Norge har vært omtrent på samme nivå som prisene for Oslo og Østlandsområdet, mens strømprisen i Nord-Norge, Troms og Finnmark har over en lengre tidsperiode ligget på et lavere nivå. Men fra og med uke 39 ble det omvendt.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en styrket hydrologisk balanse for Skandinavia. Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er 3,6 TWh over normalen for årstiden. Overskuddet tilsvarer et årlig forbruk til 180 000 boliger med et årsforbruk på 20 000 kWh for å sette det i perspektiv, såpass mye at det har innvirkning på prisen. Det meldes om mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn.
Diagrammet under viser utviklingen i hydrologisk balanse i tiden fremover. Syntetic er den reelle balansen pr. dato, og den orange kurven er basert på værmeldingsprognosen EC12 ENS. Det er forventet at den hydrologiske balansen vil være positivt økende de neste dagene.
Magasinfyllingen alene er på 85,6 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 87,6 %.
God kjernekraftproduksjon er viktig for prisnivået her hjemme i Norge. Man må ha i tankene at det hver dag settes en felles spotpris for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at all produksjon og forbruk i disse landene basert på tilbud og etterspørsel er bestemmende for spotprisene.
Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går i øyeblikket på 62 % av full produksjon. Forsmark 2 og Oscarshamn 3 er nedstengt for årlig vedlikehold. Forsmark 3 ligger ute på grunn av teknisk feil, men er forventet å komme på nett senere denne måneden. Det kan være greit å vite at Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019.
Vi har fremdeles en god del termisk produksjon i Skandinavia. Kull, gass og oljefyrte produksjonsenheter. Marginalkostnaden for disse er på ca. 35,5 øre/kWh som er en del høyere enn spotprisene i øyeblikket.
Forbruket i Skandinavia 13.10.2017 er på 52 000 MW i høylasttimen. Det produsere ca. 33000 MW fra vannkraft, 8 500 MW fra termisk, 3 350 MW fra vind,7 000 MW fra kjernekraft og 7 00 MW uspesifisert. Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann.
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn.
Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et gunstig strømprisnivå for årstiden. Vi har et visst overskudd i ressurssituasjonen, og mer nedbør er meldt. Det vil dempe strømprisene i tiden fremover. Situasjonen i strømmarkedet, sett fra kunden sin side, ser bra ut i øyeblikket.
For priser ut til kunder, kan du se våre strømavtaler her.
Hvor høy blir strømregningen i 2017
Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 7 500 i årlige strømutgifter for 2017 hvis en forbruker 20 000 kWh. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose.
Skrevet av Jan Jansrud, daglig leder i Gudbrandsdal Energi AS.
