Eaton lanserer en ny serie med avbruddsfrie strømforsyninger (UPS) for maritim sektor i Norge. Den nye produktserien fremmer energieffektivitet til sjøs og reduserer totale eierkostnader.
Nye skip inneholder stadig mer avansert elektronikk som er avgjørende både for drift og sikkerhet. En UPS sikrer kontinuerlig strømtilførsel til skipets kritiske funksjoner, og er en essensiell del av moderne skip.
– Den nye produktserien har store sko å fylle, da forgjengeren, 9×55 serien var svært driftssikker. Det er derfor gledelig at mange etterlengtede funksjoner er inkludert i den nye serien samtidig som virkningsgraden er forbedret – man får rett og slett mer igjen for oppgraderingen til 93PS marine, sier Svenn Ivar Carlsen, salgsleder for maritim sektor i Eaton i Norge, i en pressemelding.
Basert på utregninger fra Eaton kan man spare opptil 170.000 kroner i energikostnader i løpet av produktets levetid, sammenlignet med en eldre UPS. Den nye UPS-serien har en beregnet levetid på over 15 år ved døgnkontinuerlig drift, tilsvarende 130.000 timer.
I tillegg til bedre virkningsgrad har 93PS marine serien en Hot-Swap funksjon som muliggjør sømløs reparasjon og vedlikehold til sjøs, noe som er viktig når man er på sjøen i flere måneder.
– Nyheten Hot-Swap forenkler reparasjon og vedlikehold ved at man nå kan utføre reparasjoner når UPS-en er operativ, dette fører til betydelige besparelser. Enhver elektrokyndig person vil enkelt kunne operere enheten på en sikker måte – et intuitivt display veileder deg gjennom prosessen, forklarer Carlsen.
Den nye UPS serien tar opp mindre plass da det er mulig å bruke interne transformatorer, i tillegg kan produktet leveres med plasseffektive litium-ionbatterier.
– Vi har tradisjonelt levert bly/syre batterier, men nå kan man få UPS-er levert med litium-ionbatterier. Noe som er fordelaktig i en maritim installasjon fordi energitettheten er mye høyere og dermed sparer man både plass og vekt. Jeg er glad for at vi nå har lansert en ny UPS produktserie som gir maritim sektor et mer miljøvennlig fotavtrykk, samtidig som produktet reduserer de totale eierkostnadene, avslutter Carlsen.
Dette er nytt med produktserien:
Markedsledende på dobbelt-konvertering med opptil 96% virkningsgrad
Hot-Swap funksjon gjør det mulig å reparere og vedlikeholde enheten til sjøs
Enheten kan leveres med litium-ionbatterier som sparer plass og vekt
Advanced Battery Management (ABM) øker levetiden til batterisystemet og overvåker automatisk systemets helse
3D design ressurser gjør det lettere for skipsbyggere og systemintegratorer å designe inn UPS-en. UPS-en leveres også med et løfteverktøy for lett manøvrering på verftet.
DNV GL har på oppdrag fra NVE skrevet en rapport om eventuell bruk av batterier i distribusjonsnettet.
Der konkluderer de med at batterier allerede i dag kan være et kostnadseffektivt alternativ til tradisjonell utbygging, men at det fra regulatorisk side bør gis et klart signal om at batterier ikke bør eies av nettselskapene.
– Vi er opptatt av at nettselskapene gjør kostnadseffektive investeringer og ønsker å ha et regelverk for hvordan batterier i nettet skal reguleres, sier avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker.
Det begrunnes med at nettselskaper som eier egne batterier kan favorisere bruk av de fremfor andre fleksibilitetsløsninger, samt batterier som isteden eies av tredjepartsaktører sikrer teknologinøytralitet og reduserer eventuell mistanke om krysssubsidering og rolleblanding.
Så langt er batterier ikke en del av nettvirksomheten, og DNV GL skriver i sin rapport at det er viktig at aktørene gjør seg erfaringer med bruk av batterier før et eventuelt forbud blir håndhevet for strengt. Nettselskap som ønsker å teste ut batterier bør derfor få anledning til det i de nærmeste årene. Det kan imidlertid være nyttig for selskap som ønsker å prøve ut batterier, at de allerede nå får avklart regulators holdning til fremtidig regulering av batterier.
– Vi oppfordrer nettselskapene til å gjennomføre piloter og testprosjekter for å vinne erfaring med hvordan nettselskapene kan nyttiggjøre seg av batterier i nettdriften, sier Flataker.
Han er enig i DNV GL sin presisering om at det ikke kun er snakk om å få erfaring med teknisk drift, men vel så viktig å teste modeller og avtaler for organisering av tjenesteleveranser og vedlikehold.
Flataker oppfordrer derfor nettselskapene til å benytte seg av FoU-ordningen som NVE innførte i 2013.
– Det er bra dersom flere selskap går sammen og samarbeider om test- og pilotprosjekter. I tillegg er det viktig at resultatene gjøres tilgjengelig og deles, understreker Flataker.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
Digitalisering er et mye omtalt tema i både kraft- og oljebransjen nå for tiden. Det er et omfattende emne, og en del av det er bruken av kunstig intelligens i form av maskinlæring.
enerWE tok en prat med selskapet AiaScience som har spesialisert seg på å jobbe med løsninger for dette for å høre litt om hva oljebransjen og kraftbransjen bør bruke maskinlæring til, samt hvordan maskinlæring vil påvirke bransjen.
De slår raskt fast at det ikke er et spørsmål om hvorvidt bransjen må ta maskinlæring i bruk eller om de kan la være.
– Kraftselskapene bør ta maskinlæring i bruk så fort som mulig, sier Odd Johan Svendsli, CEO i AiaScience til enerWE.
Han får umiddelbart støtte av sin teknologidirektør.
– Enten må kraftselskapene ta tak i dette, eller så går pengene til kraftmeglerne som tar maskinlæring i bruk, sier Atle Vesterkjær, CTO i AiaScience.
Maskinlæring er enkelt
Maskinlæring har gitt imponerende løsninger innen for eksempel førerløse biler, ansiktsgjenkjenning, automatisk oversettelse av språk og søketeknologi. Når man får presentert matematikken som ligger til grunn, ser det fort veldig komplisert ut. Mange ser derfor på maskinlæring som noe spesielt komplisert, omtrent som programvarebransjens svar på rakettforskning.
i AiaScience har de en annen tilnærming. De mener tvert imot at maskinlæring er noe som er enklere enn vanlig programmering.
– Jeg vil si at maskinlæring er en enkel løsning. Jeg synes det er mye vanskeligere å bestemme på forhånd hvordan jeg vil ha det i alle mulige tilfeller, sier Svendsli.
CTO Vesterkjær viser til at man med maskinlæring ikke trenger å programmere en løsning på hvert eneste problem som programvaren vil møte på, men at man i steden kan programmere den til å lære seg selv.
– Den justerer seg, og så blir det nærmere og nærmere det optimale over tid, sier Vesterkjær.
Kraftstyring
I kraftbransjen er det mange områder der maskinlæring har et stort potensiale for å gi gode resultater.
Et av områdene som AiaScience trekker frem er kraftstyring, det vil si det å holde orden på strømnettet og gjøre justeringer for å dekke behovet og gjøre nødvendige justeringer underveis. Her kan det dukke opp mange utfordringer. For eksempel kan vind- og solforhold gi store utslag på hvor mye kraft som produseres fra vind og sol, samt at vedlikehold og problemer i nettet kan kreve grep for at strømnettet ikke bryter sammen.
I USA har de tatt maskinlæring i bruk for å styre dette, med godt resultat.
– De er nærmere sammenbrudd. Der må de være mye mer forsiktig, sier Svendsli.
I Norge har vi et stabilt og velfungerende nett, og selv om det nå står foran store oppgraderingskostnader, så er det ikke like presset som deler av det amerikanske strømnettet. Det betyr ikke at det norske strømnettet ikke trenger en bedre styring.
– Du har de samme utfordringene i Norge, ihvertfall når du har enkelte nett nede for vedlikehold, sier Vesterkjær.
Vedlikehold av strømnettet
Maskinlæring egner seg også veldig godt til å effektivisere vedlikeholdet av strømnettet.
– Med maskinlæring kan du overvåke når ting fungerer som vanlig. Finne ut hvilke sammenhenger og årsaker som er vanskelig å finne bare med lommelykt, sier vesterkjær.
Så kan man bruke maskinlæring til å gå over alle variabler på deler for å se når de bør byttes ut eller vedlikeholdes. Dette kan baseres på statistikk for når det er sannsynlig at noe feiler, men det kan også gå dypere til verks ved å se etter tegn på at noe er i ferd med å gå galt.
– Maskinlæring er god på å finne gradvis reduksjon i ytelse som skjer så sakte at vanlige mennesker ikke ser det, sier Svendsli.
– Når endringene begynner å aksellerere vet du at du nærmer deg et punkt der en feil kan skje. Så kan du fikse det før det blir totalt sammenbrudd, sier Vesterkjær.
Det betyr ikke automatisk at man bør rykke ut og fikse det der og da.
– Kanskje du har backup så det er bedre å la det skje, og så fikse når du har tid eller det er lyst og dagtid, sier Vesterkjær.
Flyvende automatiserte kikkere
Maskinlæring blir brukt på droner som inspiserer linjespennene, men i et energiperspektiv er det kanskje mer interessant at maskinlæring også brukes til å studere bildene som dronene tar.
– Maskinlæring brukes til å analysere bildene for å se etter typiske feilsituasjoner, og så ta ut områder der maskinlæringen ikke kjenner igjen. 99,9 prosent av bildene vil være uinteressante, og med maskinlæring slipper man å se på de, sier Svendsli.
Energifleksible hjem
Maskinlæring vil også bli viktig for strømforbruket i vanlige private hjem. Hvorvidt det er dagens kraftselskaper eller nye aktører som vinner frem med sine løsninger og tilbud gjenstår å se, men potensialet er i hvert fall der.
Det er fullt mulig å bruke maskinlæring på alt som finnes i huset, og samtidig sette opp et svært avansert hjem der alt er på nett og digitalisert.
Når det gjelder strømsparing og tilpasning til eventuell fremtidig timesprising og den varslede effektprisingen, tror ikke AiaScience at batteriene er den store løsningen.
– Batteriteknologi er en dyr løsning. Det er bedre å utnytte energifleksibiliten som allerede er der, sier Svendsli.
De trekker frem varmtvannstanken som en god batteriløsning.
– Det har ikke noe å si om den varmes opp klokken 09:00 eller 15:00, sier Vesterkjær.
Det samme gjelder også elbilen. Den må ikke nødvendigvis lades med en gang man kommer hjem. Ofte kan den vente til natten.
– Lyspærer spiller ingen rolle for totalforbruket. Det samme gjelder TV-en. Det som koster energi er varmtvannstanken, elbillading og varme/klimastyring. Alle andre ting drukner egentlig i de tre, sier Svendsli.
Disse tre er alle fleksible energiforbrukere. Det har ikke så mye å si når det blir gjort, og det kan utnyttes. AiaScience ser for seg en energifleksibilitet som utnyttes på lokalt nivå.
– Energifleksibiliteten kan utnyttes på enkeltbolig, i et nabolag eller en bondegård. Jo større samling jo lettere blir det, sier Svendsli.
Så lenge det er en lokal energiproduksjon, typisk i form av et solcelleanlegg, vil det egne seg godt til dette.
Smarte hjem
Maskinlæringsalgoritmer kan også bidra til smarte hjem. Den kan for eksempel koble seg opp mot strømforbruket og så justere bruken når det passer best i forholdt til øvrig strømforbruk og de varierende strømprisene.
Mage hvitevarer kommer allerede med primitive mekanismer for dette i form av tidsinstillinger. Det er for eksempel mange oppvaskmaskiner som har muligheten for å utsette oppstart med et par timer, eller som kan settes til å starte på natten.
– Oppvaskmaskiner er jeg litt skeptisk til. Det å sette på vaskemaskin midt på dagen når du er langt hjemmefra. Det blir jo ikke anbefalt blant annet på grunn av brannfare og fare for vannlekkasje. Dessuten utgjør det så liten forskjell, sier Svendsli.
Svendsli er forøvrig litt skeptisk til hvor avansert smarte hus trenger å være.
– Jeg tror ikke man trenger intelligent styring på hele huset. Det er bare masse trøbbel å sette opp, og så blir man lei og går tilbake til brukeren, sier Svendsli.
Han anslår at det kanskje er 3-5 ting det er verdt å styre, og at mye av dagens løsninger bærer preg av teknologer som synes det er gøy å sysle med det uten at det nødvendigvis gir så store konkrete resultater.
– Jeg går fort lei av sånt, og så går jeg tilbake til det gamle. Det er gøy å programmere det, og sette det opp, sier Svendsli.
I mange tilfeller kunne mye vært løst med langt enklere løsninger. Det kan for eksempel være å justere oppvarmingen av varmtvannsberederen.
– Et tidsur kan i praksis håndtere dette for det er bare to peaker, sier Svendsli.
I en mer avansert form kan den kobles opp med maskinlæring.
– For elbiler kommer dette inn som standard etterhvert, og det finnes gode løsninger allerede, sier Svendsli.
Kan løse effektprisingsproblemet
Slik strømprisingen fungerer i dag vil det ikke gi stort utslag for strømforbruket eller strømregningen å ta i bruk maskinlæring i hjemmet, men det kan få større effekt når eller hvis effektprising blir en realitet.
– Maskinlæring vil fjerne effektprisingsproblemet, sier Svendsli.
Helt perfekt blir det nok ikke, og det kan for eksempel bli nødvendig å overstyre på dager som er overraskende kalde. I hvert fall frem til maskinlæringen har tatt til seg denne læringen.
Slik er det alltid med maskinlæring. Den baserer seg på historiske erfaringer, og det vil alltid kunne dukke opp nye unntak hvor et menneske har en bedre vurderingsevne.
– Du må alltid ha en stemme som kan overstyre, sier Vesterkjær.
– En maskinlæringsalgoritme må hele tiden oppdateres slik at den er fersk og tar hensyn til nye data, sier Svendsli.
Start med maskinlæring nå
På spørsmål fra enerWE om hvor kraftselskapene bør begynne med maskinlæring – hvis de ikke allerede er i gang, er det nettverksovervåkningen som trekkes frem som det første området.
– Jeg ville sett på det å overvåke nettet ditt. Se på modellene du kjører i dag der man bruker mange timer på beregninger. For eksempel der du beregner overføringskapasitet. Hvor mye skal man produsere når? Har man muligheten til å flytte kraften dit det trengs. Vil det lønne seg å vente en dag?, sier Svendsli.
Han trekker også frem at det er lurt med en tilnærming er man prøver å automatisere tingene som de som jobber med det ser hver dag.
Og på det obligatoriske spørsmålet om hvorvidt maskinlæring kommer og tar jobbene fra folk, er AiaScience litt oppgitte over spørsmålsstillingen.
– I dag ansetter fire av fem bedrifter som har tatt i bruk maskinlæring flere folk fordi de driver bedre og får bedre økonomi og kan utvide driften sin, sier Svendsli.
– Det samme kommer til å skje denne gangen. Det blir flere jobber og folk får det bedre, sier Vesterkjær.
Ifølge nye tall fra SSBs månedlige elektrisitetsstatistikk hadde vindkraften en kraftig økning på hele 49,1 prosent fra november i 2016 til november i fjor. Dermed utgjorde den 2,5 prosent av den totale norske kraftproduksjonen, altså 1/40 av strømproduksjonen.
Vannkraften hadde en økning på 3,6 prosent, og sto for 95,4 prosent av strømproduksjonen. Resten kom fra varmekraft.
På forbrukssiden bruker olje- og gassutvinningen 6,1 prosent av strømmen, mens den kraftkrevende industrien sto for 25,6 prosent av forbruket. Den alminnelige kraftforsyningen sto for de resterende 68,3 prosentene.
Les også:
Norge importerer strøm på natten
Norge importerte strøm i hver femte time i fjor
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Norge er en energinasjon, og gjennom året produserer vi mer strøm enn vi forbruker. Det betyr ikke at vi ikke også importerer strøm fra våre naboland.
Tvert imot. I en gjennomgang av tallene for 2017 som enerWE gjorde i forrige uke viste det seg at Norge importerte mer strøm enn vi eksporterte i hver femte time i fjor.
Dette er interessante tall i lys av debatten rundt utenlandskabler som pågår i bransjen. Mange har en sterkt negativ mening om det å bygge ut flere slike utenlandskabler, og det begrunnes med en frykt for økte priser. Argumentet har mye for seg, men det er ikke nødvendigvis helt sort/hvitt.
På den ene siden vil økt eksport gjøre mer av den generelt sett billige norske strømmen på det relativt dyrere strømmarkedet i våre naboland kunne føre til økte strømpriser i Norge.
På den andre siden har Norge et stort fortrinn i at vi har regulerbar kraft i form av vannkraften. I motsetning til for eksempel sol- og vindkraft, kan vannkraftproduksjonen skrus opp og ned avhengig av behov ved å justere hvor mye vann som slippes gjennom vannkraftverkene. Det gjør det mulig for norske kraftverk å skru opp produksjonen når prisen er høy, og redusere produksjonen når våre naboland flommer over med overproduksjon av vindkraft.
Vi er nå i den kaldeste tiden på året, og ettersom mye av strømproduksjonen i Norge går til oppvarming er dette en tid på året der forbruket er relativt høyt.
Etter at årets første uke er unnagjort har vi likevel en uke der produksjonen er litt høyere enn forbruket. Totalt ble det produsert 3,304,761 MWh og forbrukt 3,214,867 MWh i uke 1.
Likevel ble det importert mer enn vi eksporterte i hele 78 av 168 timer i forrige uke. Det betyr at vi importerte mer enn vi eksporterte 45 prosent av tiden i forrige uke.
På dagsbasis ser det litt bedre ut. Da var det bare en dag der vi hadde strømunderskudd, og det var på lørdagen.
Forklaringen på dette finner vi på natten. Strømforbruket svinger ikke så kraftig i løpet av døgnet som mange kanskje tror, men produksjonen senkes relativt mye, og dermed blir det mer import for å dekke forbruket.
Dette er den norske strømproduksjonen og -forbruket i årets første uke
Norge importerer mer enn vi eksporterer på natten.
I Norge har det blitt produsert mindre enn vi forbukte på natten i årets første uke.
Les også:
2017 var et av de våteste årene noensinne
Norge importerte strøm i hver femte time i fjor
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest