– Arundo kompletterer ABB med noe vi ikke har selv, forteller Borghild Lunde, leder for ABB Olje og gass.
Hun forteller at ABB ikke har applikasjon for maskinlæring.
– For å komme raskest mulig å komme ut til kundene våre inngår vi derfor et partnerskap med Arundo.
Hans Jakob Ramsøy er CEO i Arundo.
– Vi får tilgang til hele det globale distribusjonsnettverket til ABB, forteller Ramsøy.
Blant eierne av Arundo finner vi blant annet tidligere Statoilsjef Helge Lund.
Statoil
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Statoil endte på 175,85 kroner etter å ha vært nede i 175,85 og oppe i 179,40 kroner. 2.641.082 aksjer skiftet eiere i Statoil løpet av dagen. På det meste har aksjekursen vært oppe i 194,80 kroner, og den har vært nede i 97,90 kroner.
Statoil
AkerBP
Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet.
AkerBP svingte mellom 198,30 og 203,80 og avsluttet på 199,20 kroner. Totalt ble det omsatt for 95.480.036,90 kroner fordelt på 477.520 aksjer og 2.434 handler. AkerBP har vært nede i 28,20 og oppe i 234,40 kroner.
AkerBP
Aker Solutions
Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land.
Aker Solutions endte på 42,87 kroner etter å ha vært nede i 42,82 og oppe i 43,68 kroner. Det ble omsatt 644.365 aksjer i Aker Solutions med en total omsetning på 27.727.008,42 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner.
Aker Solutions
DNO
DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser.
DNO endte på 11,30 kroner etter å ha vært nede i 11,00 og oppe i 11,35 kroner. Det ble omsatt 11.436.208 aksjer i DNO med en total omsetning på 128.243.266,64 kroner. DNO har vært nede i 4,34 og oppe i 24,94 kroner.
DNO
PGS
Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet.
PGS svingte mellom 22,40 og 23,69 og avsluttet på 22,55 kroner. Det ble omsatt 4.294.839 aksjer i PGS med en total omsetning på 97.770.504,29 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 12,02 og oppe i 97,07 kroner.
PGS
Subsea 7
Subsea 7 falt med 2.3% prosent til 109,65 kroner. Det ble omsatt 1.762.397 aksjer i Subsea 7 med en total omsetning på 194.738.377,70 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 44,35 og oppe i 143,70 kroner.
Subsea 7
BW LPG
BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet.
BW LPG endte på 35,05 kroner etter å ha vært nede i 34,78 og oppe i 35,90 kroner. Det ble omsatt 686.032 aksjer i BW LPG med en total omsetning på 24.095.320,93 kroner. På det meste har aksjekursen vært oppe i 90,50 kroner, og den har vært nede i 18,62 kroner.
BW LPG
Questerre Energy
Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter.
Questerre Energy Corporation steg fra 6,80 til 6,83 kroner. Totalt ble det omsatt for 22.227.153,30 kroner fordelt på 3.241.639 aksjer og 921 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i NA kroner, og den har vært nede i NA kroner.
Questerre Energy
TGS
TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden.
TGS svingte mellom 195,30 og 199,75 og avsluttet på 196,05 kroner. 280.659 aksjer skiftet eiere i TGS løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 107,00 og oppe i 229,30 kroner.
TGS
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i norsk næringsliv og offentlig sektor, og over 8 000 energitiltak i norske hjem. Det er fasiten når Enova gjør opp status for 2017, et år hvor selskapet har investert mer enn 2,3 milliarder kroner i Norges omstilling mot lavutslippssamfunnet.
– På veien mot lavutslippssamfunnet skal Norge kutte utslipp samtidig som næringslivet må skape nye verdier. Skal vi klare det, må mange av oss ta viktigevalg som fører med seg reell endring. Disse valgene må vi se på tvers av hele samfunnet, i næringslivet og hjemme hos hver og en av oss. I så måte har 2017 vært et godt år for Norges ambisjoner og forpliktelser, oppsummerer administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova, i en pressemelding.
Totalt tildelte Enova i 2017 over 2,3 milliarder kroner i støtte.
165 millioner av disse går til boligeiere for gjennomføringen av i alt 8 123 energitiltak, mens de resterende midlene skal bidra til å sette i gang 931 energi- og klimaprosjekter i norske bedrifter – hvorav 108 teknologiprosjekter.
– Investeringsstøtten fra Enova utgjør bare én del av pengene som blir brukt inn i disse prosjektene. Brorparten av investeringskostnaden er det bedriftene selv som står for. Bare gjennom teknologiprosjektene utløser Enova til sammen 1,7 milliarder kroner i privat innovasjonskapital. Dette viser at norsk næringsliv ser verdien av å gå i bresjen for den grønne omstillingen, sier Nakstad.
Summen av tallene er imidlertid ikke viktige i seg selv, bedyrer Enova-sjefen:
– Viktigst er den langsiktige effekten av prosjektene. Når vi vurderer prosjekter, ser vi nettopp etter det potensialet for endring som hvert enkelt prosjekt kan føre til. På sikt må grønne løsninger være konkurransedyktige og bli det markedet velger, og det er i bunn og grunn denne markedsendringen Enova skal få til å skje.
For Enova har koblingen mellom det enkelte prosjektet og morgendagens lavutslippssamfunn blitt enda sterkere og tydeligere det siste året:
– For å kunne bidra til at Norge kan omstille seg på best mulig måte, prioriterer vi de prosjektene som utvikler og tar i bruk de teknologiene og løsningene som har størst potensial til å ta oss i retning av lavutslippssamfunnet.
I 2017 ble det gitt støtte til 177 prosjekter innenfor transportsektoren, med en samlet støtte på om lag 1,1 milliarder kroner. På de neste plassene finner vi industrisektoren og bygg og eiendom, som begge står for rundt 450 millioner kroner hver.
– Transportsektoren står for nærmere en tredel av norske klimagassutslipp. Sektoren blir derfor spesielt viktig for Enova i arbeidet for omstillingen mot lavutslippssamfunnet. Derfor setter vi pris på det høye aktivitetsnivået spesielt i maritim sektor, hvor vi opplever en imponerende risikovilje og kreativitet, sier Nakstad.
Enovas tre største prosjekter i 2017, målt etter tildelt støtte, er alle transportrelaterte: Det hel-elektriske og autonome logistikkonseptet Yara Birkeland er sammen med Teekays nye bøyelastere årets største tilsagn (begge 133 millioner kroner), mens biodrivstoff-pilotanlegget til Silva Green Fuel inntar tredjeplassen (117 millioner kroner). Bygg og eiendom er den sektoren med klart flest prosjekter. I alt 498 prosjekter i sektoren mottok støtte fra Enova i 2017.
Hele prosjektlisten ligger ute på enova.no. Der kan alle interesserte få full oversikt over hvilke prosjekter som fikk støtte fra Enova i 2017, og finne prosjektlister fordelt på sektorer, programtilbud og fylker og kommuner. Listene kan rangeres etter både støttebeløp og energi- og klimaresultater.
Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, ivaretar forsyningssikkerheten og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for at det utvikles nye energi- og klimateknologier og at de gode løsningene tas i bruk i markedet.