Johan Sverdrup-feltet ligger 160 km vest for Stavanger. Produksjonsstart for første fase er planlagt sent i 2019. Gigantfeltet får en estimert produksjonstopp på rundt 660.000 fat oljeekvivalenter per døgn. Til sammenligning er dagens produksjon på norsk sokkel i underkant av to millioner fat. Første fase av utbyggingen består av fire plattformer. Dette vil gi enorme inntekter for Norge gjennom...
Source
Det nye senteret ved ABBs hovedkontor på Billingstad i Asker utenfor Oslo er utstyrt med det siste innen automatisering, elektroteknikk, kraftteknologi og digitalisering samt skreddersydde fasiliteter, verktøy og metoder for kreativ samhandling med kunder.
Tirsdag denne uken sto Asker-ordfører Lene Conradi for den offisielle åpningen, med litt hjelp fra en delvis samarbeidsvillig robot.
Asker-ordfører Lene Conradi klippet snoren og åpnet ABBs nye visningssenter for digitalisering på Billingstad.
Det nye senteret er innredet som et kundeopplevelsessenter der ABB tar med kunder og andre for å vise frem og diskutere muligheter innen digitaliseringsteknologi. Her jobber de med å finne frem til løsninger sammen med kunder innen forskjellige industrier, inkludert energiforsyning og olje/gass.
– Vi er stolte over å åpne et senter hvor vi i tett samarbeid med kunder kan skape verdier for dem. Kundene kommer med konkrete problemstillinger eller utfordringer som vi i fellesskap løser, sier Steffen Waal, administrerende direktør hos ABB i Norge.
Administrerende direktør Steffen Waal i ABB Norge.
Han er tydelig på at dette skal være et sted hvor ABB kan vise seg frem fra sin gode side, og at det skal brukes til å inspirere både egne ansatte og kunder.
– Dette skal være et inspirasjonssenter. Et sted vi kan vise frem hva vi har, sier Waal.
Han forteller også at de har tjuvstartet litt før den offisielle åpningen.
– Det er tydeligvis et initiativ kundene setter pris på, for de siste ukene før dagens offisielle åpning har vi hatt nærmere 30 samlinger med kunder som har presentert konkrete problemstillinger, sier Waal.
Senteret er også et levende laboratorium med blant annet trådløse smartsensorer for motorer, toarms samhandlingsroboter, styringssystemer for industri og bygg, kontrollromsløsninger, integrasjon av fornybar energi og smarte nettstasjoner.
ABB har også åpnet flere samhandlingssentre nylig. De er tett integrert via sikker kommunikasjonsteknologi til kundenes anlegg. Disse sentrene leverer digitale tjenester og løsninger for optimal drift og vedlikehold.
Erfaringer viser at slik samhandling kan bidra til halvering av vedlikeholdskostnadene, øke oppetiden på anlegg typisk fem prosent og utvide levetiden på utstyret med rundt 20 prosent. Det nye senteret på Bryn i Oslo støtter olje, gass og kjemiindustrien, et nytt senter i Västerås i Sverige håndterer prosessindustrien, mens det nye senteret i Genova i Italia kobles hovedsakelig til anlegg innen kraft og vann og avløp.
– Det handler om å gi ekspertene bedre verktøy, sier Espen Storkaas, leder for digital upstream i ABB på sin presentasjon.
Espen Storkaas i ABB.
Han forteller at ABB bygger en felles plattform på tvers av konsernet, og at de på den måten skal klare å utvikle og levere løsninger på tvers av flere industrier.
– Vi ønsker å aksellerere kontinuerlig forbedring prosessen, sier Storkaas.
Dette er utfordring som alle de store industriene jobber mye med for å hente ut effektiviseringsgevinster.
Med seg på åpningen av senteret hadde ABB også Statoil.
– Det gjelder å finne de konkrete eksemplene på bruksområder, sier Fredrik Støa, sjef for digitalisering, utvikling og produksjon internasjonalt i Statoil.
Fredrik Støa i Statoil.
Han sammenlignet den digitaliserte utviklingen i arbeidslivet med det langt mer digitaliserte privatlivet.
– I det øyeblikket vi går inn på jobben kan vi ofte føle at vi tar et steg tilbake fra vårt digitaliserte private liv, sier Støa.
Med det mener han at det ofte kan være mye uutnyttet potensiale på arbeidsplassen. Han mener da også at de i Statoil har kommet mer eller mindre så langt som man kan med den etablerte teknologien, og at man derfor må ta et skritt videre.
– Vi har tatt ut potensialet i dagens teknologi, sier Støa.
Han trekker frem tre teknologiområder der Statoil satser hardt på digitalisering:
Arbeidsprosesser – få mer ut av menneskene
Fjernstyring & roboter – fjerne mennesker fra farlige jobber og områder
Analyse av store datamengder.
På sistnevnte punkt trakk han spesielt frem viktigheten av å samarbeide med hele økosystemet av leverandører, og da aller helst med utgangspunkt i felles data som kan deles på tvers. For å få til det satser Statoil på en dataplattform som bygges med Microsofts nettsky Azure.
– Vi har nesten 3000 IT-systemer, sier Støa.
Hvis Statoil kan få leverandører som ABB og andre til å jobbe litt mer på tvers, tror han det er store gevinster å hente ut sammenlignet med en situasjon der alle leverandørene forholder seg til sine egne løsninger og er eksperter utelukkende på de.
Før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og energibransjen. Der fortalte Oliver Halvorsrud fra ABB og Brede Lærum fra Statoil om hvordan de har samarbeidet det siste året.
I foredraget gjorde de det klart at bransjen var på ville veier i kostnadsbildet, men at man nå har klart å snu dette. En av grunnene til dette er en overgang fra timesbasert fakturering til fastpris.
– Rundt dette med endring av forretningsmodeller har det vært en liten skjevhet i mange år. Det har vært mange aktører som har gått fra timesbasert modell til fastpris. Gralen for mange leverandører er performance-baserte kontrakter, og det har ikke helt gått som ønsket. Bransjen har vært ganske stiv, sier Halvorsrud.
Som kunde er det ikke gunstig med timefakturering for Statoil, og de mener at det heller ikke er optimalt for leverandørene.
– En timebasert belønning er ikke en god modell for å fremme effektivitet. Den gir en trygghet for leverandørene, men den er også vanskelig å få en god margin med den fordi marginen ligger i timesraten. Hele modellen er ikke god hvis du ønsker å fremme effektive løsninger og effektiv samhandling, sier Lærum.
Se videointervjuet øverst i artikkelen.
Denne uken åpnet ABB sitt nye samhandlingsenter i Oslo.
Borghild Lunde leder ABB Olje og gass.
– Vi ønsker å hjelpe kundene våre til å få mer ut av sine anlegg, forteller hun til enerWE.
Espen Storkaas er Vice President Digital, Upstream Oil & Gas, ABB.
– Nå kan vi innovere raskere og levere bedre verdi, forteller Storkaas til enerWE. Vi kan utvikle teknologi raskere ved å putte tjenesteleveranser sammen med innovasjonsprosesser.
Borghild Lunde forteller at kundene nå skal kunne abonnere på en tjeneste som kombinerer software og eksperter.
– Dette har først blitt mulig nå fordi oljeselskapene trenger å få mer ut av sine penger.
Se intervju fra åpningen øverst i saken.
– Arundo kompletterer ABB med noe vi ikke har selv, forteller Borghild Lunde, leder for ABB Olje og gass.
Hun forteller at ABB ikke har applikasjon for maskinlæring.
– For å komme raskest mulig å komme ut til kundene våre inngår vi derfor et partnerskap med Arundo.
Hans Jakob Ramsøy er CEO i Arundo.
– Vi får tilgang til hele det globale distribusjonsnettverket til ABB, forteller Ramsøy.
Blant eierne av Arundo finner vi blant annet tidligere Statoilsjef Helge Lund.
ABB og BKK Nett samarbeider om heldigitalisering av Langedalen koblingsstasjon. Den nye ABB Ability™ digitale koblingsstasjonen bygges i Arna i Bergen med tre 132 kilovolt (kV) bryterfelt. Prosjektet støttes økonomisk av Norges forskningsråd gjennom Skattefunn-ordningen.
– Vi er stolte over å være første norske nettselskap som satser på denne teknologien. Vi har samarbeidet med ABB i mange år om digitalisering. Nå bruker de sitt kompetente fagmiljø for å bygge opp en heldigitalisert koblingsstasjon, sier Svein Morten Strømsnes, fagansvarlig for vern og kontrollanlegg i BKK Nett i en pressemelding. – Teknologien ligger helt i forkant av utviklingen, og nå bygger vi sammen med ABB opp et solid fagmiljø med ekspertkompetanse.
– Vi setter stor pris på at BKK Nett satser på ABB som partner i dette banebrytende prosjektet. Foruten selve leveransen skal vi sammen jobbe frem nye metoder for test og drift av digitale koblings- og transformatorstasjoner. Dette vil skape kompetanse i Norge innenfor digitalisering av slike anlegg, forteller Steffen Waal, administrerende direktør i ABB i Norge.
ABB Ability er ABBs forente digitale løsninger og tjenester på tvers av ulike bransjer, som strekker seg fra enkeltkomponenter helt til dataskyen, med komponenter, systemer, tjenester og en it-plattform som gjør at kundene kan øke produktiviteten og redusere kostnader. Det er hittil lansert over 210 løsninger for ABB Ability.
Prosjektgruppen for BKKs digitale Langedalen koblingsstasjon på befaring på anleggsområdet. Fra venstre: Kjartan Andersland (BKK Nett), Geir Arild Austgulen (BKK Nett), Atle Holth (ABB), Rolf Terje Anderssen (BKK Nett), Anders Dynge (ABB) og Svein Morten Strømsnes (BKK Nett).
Colombiegg
ABB leverer vern og kontrollanlegg med prosessbuss basert på kommunikasjonsstandarden IEC 61850, ingeniørtjenester, montasje, testing og igangkjøring til Langedalen digitale koblingsstasjon. Etter planen skal den settes i drift 20. september 2018. Å erstatte signalkabler mellom koblingsanlegget og vern- og kontrollanlegget med en digital, fiberoptisk bussløsning kan være rene columbiegget.
– Det øker sikkerheten ved at strømførende kabler ikke trekkes over lange avstander og inn i kontrollrommet. Løsningen reduserer også plassbehov for stasjonen og kabelbehov og kan derfor bidra til reduserte investerings- og driftskostnader i fremtidige prosjekter, forklarer Strømsnes i BKK Nett. – Digitaliseringen muliggjør også at vern- og kontrollanleggsmiljøet kan utføre diagnostikk og testing fra driftssentralen på Kokstad istedenfor å reise ut i felten.
Tradisjonelt koples relevern og instrumenter for måling av strøm, spenning og energi i apparatanlegg via individuelle kobberkabler med analog signaloverføring. For vern- og kontrollanlegg som står plassert innendørs kan disse kablene være flere hundre meter lange. Langedalen digitale koblingsstasjon utrustes isteden med en fiberoptisk prosessbuss som sender måle- og statussignaler samt kommandoer digitalt.
Digitalt fra sensor til vern og kontroll
Leveransen inkluderer utendørs feltskap, beskyttet mot elektromagnetisk stråling (EMC), i selve koblingsanlegget. Skapene inneholder blant annet IEC 61850-baserte prosessbussmoduler hvor strøm- og spenningstransformatorer tilkobles og målesignalene omvandles til digitale verdier.
Til samme prosessbuss kobles også et sett optiske strømtransformatorer fra ABB. Og prosjektet skal teste ut bruk av energimåler med strøm og spenning tilkoblet samme bussen.
Langedalen digitale koblingsstasjon bygges for å forsyne Bane NORs nye omformerstasjon i samme område. Denne skal gi kraft til et nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna i en ny tunnel gjennom Ulriken. Det vil muliggjøre økt trafikk og hastighet på strekningen, og dette skaper behov for økt elektrisk kraft.
Like før jul intervjuet vi Borghild Lunde,leder for ABB sin olje- og gassvirksomhet i Norge i forbindelse med at de har gjort vellykket testing av undervanns frekvensomformere på havbunnsfabrikker. Vi ønsker å forstå mer av hva dette er, og besøker ABB.
– Man kan sammenlikne det med å sette et sikringsskap i et hus på havbunnen, forteller Borghild Lunde til enerWE. Vi har bygget en ny type «sikringsskap» med komponenter som tåler vann og trykk.
Forskningsrådet har gjennom DEMO 2000-programmet bidratt med støtte til prosjektet. I tillegg har også Statoil, Total og Chevron deltatt.
– Dette er det mest omfattende utviklingsprosjektet vi har hatt i ABB noensinne, forteller hun. Vi har trukket på ekspertise i en rekke land og innenfor en rekke produktområder.
Hun forteller at det gjenstår mye tester.
– Det har vært et langt løp. Vi har bygget stein på stein og testet større og større deler.
Mer enn 100 millioner dollar er investert i prosjektet. Dersom prosjektet lykkes i fullskala vil det bety mye for både norsk og internasjonal olje- og gassvirksomhet.
– Det kan muliggjøre feltutvikling du ikke kan gjøre med dagens teknologi, og det kan gi billigere feltutvikling som du for så vidt kunne gjort i dag, men som ville blitt for dyrt.
Teknologien kan også benyttes innen fiskeoppdrett, offshore vind og annet.
– Det er en av grunnene til at vi i ABB er interessert i å kjøre dette prosjektet. Olje- og gass har en fremtid. Vi kommer til å jobbe med olje og gass i mange tiår fremover. Samtidig er det også andre applikasjoner som kan trenge samme type teknologi.
ABB leverer hurtigladere for banebrytende, selvkjørende elbusser i Singapore, skriver selskapet i en pressemelding.
ABB viser igjen sin ledende rolle innen bærekraftige, globale transportløsninger i et nytt prosjekt sammen med Volvo Bussar, denne gang for Nanyang Technological University (NTU) i Singapore. ABB skal levere sin toppmoderne nyttekjøretøylader HVC 300P til prosjektet for to autonome, elektriske busser til øystaten i begynnelsen av 2019.
Med dette prosjektet tar ABB nok et skritt mot bærekraftig transport, bare dager etter at selskapet ble hovedsponsor for verdens første helelektriske, internasjonale FIA-motorsportserie, Formel E.
Hurtigladesystemet HVC 300P leverer 300 kilowatt (kW) likestrøm og vil lade batteriet på tre til seks minutter. Det er basert på OppCharge (Opportunity Charge), et åpent grensesnitt for likestrømslading av elbusser, som blant annet benyttes i Singapore og Stillehavsområet. Ved å benytte en såkalt pantograf montert ved endestasjonen kan elbussen lades uten å påvirke driften langs ruten.
Autonom erfaring
Systemet vil lade to helelektriske, tolv meters Volvo 7900 busser, og Volvo vil sammen med NTU bygge den autonome løsningen på bussleverandørens plattform. Dette er Volvos første selvkjørende leveranse til kollektivtransporten, som etterfølger suksesser med autonom teknologi innen gruver, steinbrudd og avfallshenting.
– Interessen for både selvkjørende og elektrisk drevne kjørtetøy øker raskt i byer over hele verden. Sammen med NTU (et av verdens ledende tekniske universitet), SMRT (Singapores ledende kollektivtransportselskap) og ABB har vi nå mulighet for å teste ulike løsninger under realistiske forhold i en storby med høye ambisjoner for kollektivtrafikken, sier Håken Agnevall, konsernsjef i Volvo Bussar.
En av de selvkjørende elbussene skal brukes ved Centre of Excellence for Testing and Research of Autonomous Vehicles (CETRAN), Singapores avanserte, nye testanlegg, hvor forskere vil teste nye funksjoner og studere hvordan bussen samspiller med andre veitrafikanter. Den andre elbussen skal benyttes i et bussdepot, i partnerskap med SMRT. Formålet med prosjektet er å gjøre det mulig for fremtidens selvkjørende elbusser å lade batteriene, kjøre til vaskeanlegg og parkere, helt autonomt.
Nanyang Technological University estimerer at elektriske kjøretøy kan utgjøre så mye som halvparten av Singapores motoriserte transport i 2050, og ABB er stolte over å bidra til å gjøre visjonen til virkelighet.
– ABB har lenge vært i forkant med utvikling av grønnere løsninger. Med dette prosjektet bekrefter vi vår intensjon om å utvikle den elektriske kjøretøyindustrien i Stillehavsområdet. Våre høykvalitetsladesystemer, kombinert med vår skybaserte plattform ABB Ability™, baner veien for at kjøretøy blir renere, mer effektive og mer kostnadseffektive enn noensinne, forteller Tarak Mehta, leder for divisjon Electrification Products i ABB.
Skytilkobling
ABB skal levere de to første HVC 300P hurtigladerne mot slutten av 2018, når samarbeidet mellom Volvo Bussar og NTU er i gang. De selvkjørende bussene skal leveres tidlig i 2019. Hittil har ABB solgt mer enn 6000 skytilkoblede likestrømshurtigladere for biler og nyttekjøretøy, hvorav nærmere ti prosent i Norge. ABB har også gått inn som hovedsponsor for Formel E, verdens første helelektriske, internasjonale FIA-motorsportserie, som en del av den kontinuerlige satsingen på bærekraftig transport.
ABB FIA Formula E Championship er mesterskapet for de som er interessert i raske biler, banebrytende teknologi og miljø.
Verdens første!
Racet er verdens første fullt elektriske internasjonale singleseterrace. Racet skal arrangeres i en rekke storbyer som New York, Hong Kong, Paris og Zürich.
ABB signerer partnerskap
Det er nå offisielt at ABB går inn som partner på bilracet.
– Vi er svært glade for å samarbeide med Formel E for å skrive fremtiden for e-mobilitet, sier ABBs administrerende direktør Ulrich Spiesshofer i en pressemelding. I dag forener vi to pionerer. ABB og Formula E passer naturlig sammen som spydspisser i det nyeste innen elektrifisering- og digitalteknologi.
– Neste race finner sted i Marrakesh 13. januar forteller, Helene Gunther Merg, Informasjonsdirektør til enerWE.
Videre vil løpet arrangeres på disse lokasjonene:
MARRAKESH,13, JAN 2018
SANTIAGO,03 MAR 2018
MEXICO CITY, 17 MAR 2018
PUNTA DEL ESTE, 14 APR 2018
ROME, 28 APR 2018
PARIS, 19 MAY 2018
BERLIN, 10 JUN 2018
ZURICH, 14 JUL 2018
NEW YORK CITY, 15 JUL 2018
NEW YORK CITY, 28 JUL 2018
TBA, 29 JUL 2018
Større enn Formel 1?
På sikt kommer elbiler til å overta for fossilbiler.
– Tror du ABB FIA Formula E Championship kommer til å bli større enn Formel 1?
– Personlig håper jeg jo at Formel E blir større enn Formel 1. Jeg tror på helelektrisk bilpark – uavhengig av bruksområde. Og en elektrisk racerbilkonkurranse er jo superkult, sier Helen Gunther Merg.
Hun forteller at det nå er rundt 130.000 rene elbiler i Norge nå. Dette utgjør omkring 5 % av bilparken i Norge.
Men Norge sitter foreløpig ikke i førersetet
– Nei, Norge har ingen førere i dette racet, forteller hun.
Klikk her for se teamene og førerne.
– Alle prater om at det snart kommer selvkjørende biler. Tror du også dette blir gjeldende for bilrace?
– Autonome Formel E biler vil helt klart være mulig teknologisk sett. Men blir ikke det litt som å kjøre racerbilbane i stua? Man mister vel poenget med en idrettsutøver kanskje? avslutter hun.
Den første fullskala prototypetesten av undervanns frekvensomformere ble vellykket gjennomført i Vasa i Finland, skriver ABB i en pressemelding. Med det rykker visjonen om en helelektrisk havbunnsfabrikk nærmere. Frekvensomformere, eller Variable Speed Drives (VSD), er nødvendige for å øke produktiviteten i produksjonsprosessen, forbedre energieffektiviteten og redusere vedlikeholdskostnadene for elektrisk utstyr.
– Vi jobber tett med våre partnere i forskningsprogrammet, og ser på flere mulige områder hvor disse løsningene kan tas i bruk. Nordsjøen kan være et sannsynlig område, men uavhengig av geografi er våre innovative kraftløsninger en viktig brikke for å realisere havbunnnsfabrikken, sier Borghild Lunde, leder for ABB sin olje- og gassvirksomhet i Norge til enerWE.
Undervannstesten er det nyeste i et femårs, felles industriprosjekt (JIP) som ble startet av Chevron, Statoil, Total og ABB i 2013. Industriprosjektets formål er å utvikle overførings-, distribusjons- og kraftomformersystemer for undervannspumper og –gasskompressorer for drift på 3000 meters dyp og over lange avstander. Ved å ha store kraftmengder tilgjengelig nærmere reservoarene vil brønnstrømmene øke i volum og trykk og derved gi større olje- og/eller gassproduksjon.
Undervannsfrekvensomformeren, som er designet for undervanns gasskompresjon, ble kjørt i tre uker i november 2017, direkte tilkoblet kraftnettet i begge ender, uten motorlaster.
– Vanntesten ble vellykket, og alle mål ble oppnådd, sier Bazmi Husain, teknologisjef i ABB. – Vi har demonstrert vellykket og pålitelig drift i et antall stressituasjoner. Resultatene understreker vår evne til å skyve teknologien til sitt ytterste.
Store kraftmengder over lange avstander på 3000 meters dyp
Undervannsfrekvensformeren er trykkompensert, med oljekjøling av all kraftelektronikk. Vanntestene beviste at elektronikk og kraftelektronikk tåler de termiske kravene. Før testen ble hoveddelene trykktestet til 300 bar i Statoils forskningslaboratorium i Trondheim.
– Dette er en milepæl for å løse en stor utfording. Den tar teknologi fra laboratoriet til felttesting gjennom en strukturert kvalifiseringsprosess, via prototyper og flere demonstrasjoner, sier Bazmi Husain.
Kraft fra land til havbunnen, med opptil 100 megawatt (MW) over ca. 600 km, frigjør den begrensede plassen på installasjoner på overflaten. Kostnadene reduseres ved å benytte kun én kabel til mange undervannnslaster. I tillegg reduseres driftskostnadene kraftig samtidig som energiforbruk og CO2-utslipp senkes, mens marin forurensing kuttes og framtidig fjerning av utstyr etter endt bruk forenkles.
Et komplekst system i slike ekstreme omgivelser må være pålitelig og designet for langvarig drift med minium, om noe, behov for vedlikehold eller reparasjon.
– Vi må bevise for våre kunder at hele installasjonen vil bli ultrapålitelig fordi heving av utstyr fra 3000 meters dyp er dyrt, forklarer Per Erik Holsten, leder for olje-, gass- og kjemivirksomheten hos ABB.
Havbunnsfabrikk fra 2020
Teamet skyver grensene for tradisjonell produktutvikling, spesielt for å oppnå best mulig pålitelighet. For å sikre konkurransekraftig havbunnsproduksjon må installasjonen ha lav vekt og kompakte fysiske mål for enkel logistikk.
Etter den vellykkede testen planlegger industriprosjektet en 3000 timers test på grunt vann av et undervannskraftsystem med to frekvensomformere i parallell i begynnelsen av 2018. Den første installasjonen av det nye undervannskraftsystemet på et felt i produksjon forventes å starte i 2020.
– Selv om utviklingen av teknologien og fremdriften i prosjektet baserer seg på erfaring, kunnskap og evnen til å levere, er det kritiske elementet samhandlingen blant medlemmene i industriprosjektet. Det styrkes ved regelmessig og dypt engasjement på alle nivåer, forklarer Holsten.
