Ap skal være klar til å støtte norsk tilslutning til EUs energipakke, selv om sterke krefter i partiet ikke vil ha den. Saken avgjøres i Stortinget denne uken.
Arbeiderpartiet får en nøkkelrolle når EUs omstridte tredje energimarkedspakke nå skal behandles ferdig i energi- og miljøkomiteen. I helgen forsøkte partileder Jonas Gahr Støre å overbevise skeptikere i Oppland Ap om at Norge bør si ja til pakken.
– Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen, skriver Støre i en epost til Ap-skeptikere.
Men Oppland Ap endte likevel med å vedta flere absolutter: Det skal være nasjonal politisk kontroll over Norges energiressurser, eierskapet til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og det er kun Norge som skal kunne fatte beslutninger om at utenlandskabler skal kunne bygges.
– Dersom disse forutsetningene ikke innfris, må Arbeiderpartiets stortingsgruppe stemme nei til tredje energimarkedspakke, skriver fylkeslaget.
– Noen vilkår
Flere andre Ap-fylkeslag har stilt lignende krav, og over 100 Ap-ordførere har sagt nei til pakken. Det har også LOs to største forbund Fellesforbundet og Fagforbundet gjort.
Nestleder Hadia Tajik ble utfordret av Acer-motstandere på fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane Ap.
– Acer er bare aktuelt på noen vilkår: At krafteierskapet er vårt. At det er vi som bestemmer om det blir utenlandskabler. Og at det er Statnett som skal bygge de eventuelle kablene, sa hun ifølge NRK.
Senterpartiet, SV og Rødt sier nei, mens NTB søndag kveld får opplyst at KrF ennå ikke har konkludert i saken om norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Ifølge Klassekampen kan imidlertid KrF ende med å gå mot energipakken.
– Forhandler intenst
Men motstand til tross: Det blir ifølge DN trolig flertall på Stortinget for energipakken, fordi Ap får gjennomslag for at eierskap til kraftkabler over landegrensene skal forbeholdes offentlige eiere.
– Vi forhandler fortsatt intenst med sikte på gjennomslag og avklaring av våre forutsetninger, er budskapet fra Aps Espen Barth Eide, som er første nestleder i energi- og miljøkomiteen.
Forhandlinger pågår først og fremst mellom Ap og regjeringspartiene.
– Mye er klart, men noen få viktige punkter må fortsatt falle på plass, særlig knyttet til nødvendige endringer i energiloven for å sikre statlig kontroll og eierskap. Når resultatet av forhandlingene er klart, bestemmer vi oss endelig, skriver han i en sms til NTB.
I tillegg til hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for eventuell bygging av nye utenlandskabler, handler samtalene blant annet om den nye norske, nasjonale reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Utsatt flere ganger
For regjeringspartiene handler norsk Acer-tilslutning om å sikre Norge en plass rundt bordet når viktige energipolitiske beslutninger tas i Europa. Norge vil imidlertid ikke få stemmerett.
Regjeringen er opptatt av å sikre like rammevilkår i Norge og EU og viser til at Norge vil beholde full suverenitet over sine energiressurser.
– Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk, heter det.
I februar konkluderte Justisdepartementets lovavdeling med at overføringen av myndighet til EU i forbindelse med Norges tilslutning til energipakken ikke er så inngripende at den er grunnlovsstridig.
Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars.
(©NTB)
Rett før årets lønnsoppgjør starter, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har vanskelig for å se for seg noe annet enn et nulloppgjør.
Lier-Hansen sier til VG at hans NHO-tilknyttede forbund maksimalt kan gi noen få tiører i sentralt tillegg i årets lønnsoppgjør.
– Resten må tas ut i de lokale forhandlingene. Egentlig kan jeg vanskelig se for meg at vi ikke ender med et nulloppgjør, altså null i sentrale tillegg i årets lønnsoppgjør, sier Lier-Hansen. Lederen for det ledende oppgjørsforbundet i NHO mener det likevel vil gi «god reallønnsvekst til alle».
Lier-Hansen sier lønnsveksten må ligge under de 2,7 prosentene som er anslått hos våre handelspartnere, dersom Norge skal klare å bedre konkurranseevnen. Med lokale tillegg pluss såkalte tekniske endringer og overheng, ser han for seg en lønnsvekst på 2,5 prosent, selv uten noe sentralt tillegg.
– Den gode nyheten er at også Norsk Industri ser at norske arbeidstakere kan få en reallønnsvekst i år, altså at lønningene kan stige mer enn prisene, sier han.
Motparten i oppgjøret er lite imponert over argumentasjonen og regnestykket til NHO-toppen.
– Vi er vant til at Stein Lier-Hansen driver forpostfektning i mediene i forkant av lønnsoppgjøret. Nå skal vi inn i forhandlinger med NHO. Der har vi med oss vedtaket fra representantskapet, om økt kjøpekraft til alle. Det er det som vil være styrende for LO, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
(©NTB)
Shell selger seg ut av Draugenfeltet i Nordsjøen og vil også kvitte seg med andeler i flere andre oljefelt på den norske sokkelen, ifølge Reuters.
Nyhetsbyrået viser til et salgsdokument de har fått tilgang til, men selv ønsker ikke oljeselskapet å kommentere salgsplanene. Shell er operatør på olje- og gassfeltet Draugen som ligger på Haltenbanken i Norskehavet, om lag 150 kilometer nord for Kristiansund.
Shell har en eierandel på 44,56 prosent i feltet, som ifølge dokumentet produserer om lag 225.000 fat per dag. Shell startet produksjonen på Draugenfeltet i 1993, og har ifølge selskapet fortsatt en levetid på 20 år igjen.
Ifølge Reuters jobber Shell også med å selge andeler i Gjøa, Kvitebjørn, Valemon og Sindre, alle oljefelt der selskapet ikke er operatør.
Ifølge Reuters er salgsprosessen et ledd i det britisk-nederlandske selskapets forsøk på å selge andeler for 30 milliarder dollar innen utgangen av 2018 i kjølvannet av oppkjøpet av det britiske petroleumskonsernet BG Group i 2016. Så langt har selskapet solgt eiendeler for over 25 milliarder dollar.
(©NTB)
Her kommer en skikkelig nerdete rant! : Jeg ser at noen driver og sprer løgner om hva som skjer når vi nå skal hjelpe Europa og kloden å bli grønnere ved å produsere (MYE) mer strøm i Norge som vi så kan selge til Europa.
De trenger mer av kraftoverskuddet fra Norge – vi produsere masse vann- og vindkraft (mye mer enn det vi trenger selv) – og mer skal det bli!
Til deg som tror at vi selger arvesølvet vårt: Feil!
Til deg som tror EU nå kan styre norsk kraftpolitikk: Feil!
Til deg som tror at samarbeid med EU om salg av strøm til de gjør vår kraft dyrere: Feil!
De som nå prøver å skremme partier fra å ville selge mer strøm til Europa bør skamme seg – hva slags ego-tripp er det? Og hva i huleste skal «Nei til EU» med all den strømmen de vil at vi skal beholde i Norge? Legge varmekabler i alle gatene? Sette på store varmluftsovner for å smelte snøen på takene på fjellhyttene våre? Eller hva?
Mens resten av Europa vil kjøpe vår kraft for å redusere CO2 utslipp, for å gjøre byluften renere og for å få renere strøm til el-biler de vil sette i drift. Så sier noen nei – vi vil ikke jobbe sammen med våre venner og allierte i Europa! De skal få seile sin egen sjø! Flere kabler med strøm til de? UHØRT. Mens de samme hvisker bak; – men fisken vår skal de få kjøpe, industriproduktene våre skal de få kjøpe, gassen vår skal de få kjøpe, turistene deres skal få kjøpe overnattinger og reiser. Men kraft til de samme folka: ALDRI!
Jeg sier: ja til salg av strøm til Europa, ja til samarbeid, ja til å sikre norske interesser, ja til å redde kloden og ja til å bidra til bedre byluft! Grrrrrrrr – godt å få det ut!
Og de løgnerene som driver å sprer Eurohat og #fakenews – ja de kan ta seg ei pera!
Som det heter på godt Rogalandsk! Jordal out!
—
Kommentaren ble først publisert på Facebook. Publisert på enerWE med tillatelse fra forfatteren.
Det blir trolig flertall i Stortinget for EUs tredje energimarkedspakke. Arbeiderpartiet får etter det Dagens Næringsliv kjenner til viktige gjennomslag.
Arbeiderpartiet vil ifølge Dagens Næringsliv få gjennomslag for at eierskap til kraftkabler over landegrensene skal forbeholdes offentlige eiere.
Dersom Norge sier ja til EUs tredje energimarkedspakke, vil det innebære at Norge blir underlagt EUs energitilsyn Acer. Ifølge avisen vil en lokal regjeringsmyndighet for energi (RME), som skal være en operativ enhet i Acer-samarbeidet, kunne få noe reduserte fullmakter.
– Forhandlingene foregår med full kraft. Det er gode forhandlinger, jeg er optimistisk, sier Aps forhandlingsleder Espen Barth Eide til avisen.
Advarer mot å si nei
Ifølge Høyres Tina Bru arbeides det med å sikre et bredt flertall. Hun mener det er viktig i en sak som er av så stor nasjonal betydning.
– Norge er en energinasjon. Vi har hatt et tett samarbeid i Norden i mange år. Vi eksporterer store mengder gass til Europa. Det er svært risikabelt å sette alt dette i spill ved å si nei, sier Bru.
Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer om at et norsk nei kan føre til at unionen svarer med å straffe norsk eksportindustri.
– Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen. Det vil trolig bety at andre deler av avtalen vil bli satt ut av kraft. Det er et betydelig usikkerhetsmoment, særlig for vår eksportindustri, skriver han i en epost til ordførerne, ifølge Klassekampen.
– Vi risikerer i større grad å måtte oppfylle klimaforpliktelsene fra Paris på egen hånd.
Motsvar en del av avtalen
Klassekampen skrev fredag at 97 ordførere har levert et opprop til stortingsgruppa der de krever at partiet sier nei. Også flere fylkeslag er imot.
Espen Barth Eide viser til at risikoen for et motsvar er bakt inn i EØS-avtalen:
– Så dersom Norge trekker seg ut av energisamarbeidet med EU, vil det trolig komme et motsvar som står i forhold. Vi vet ikke hva det blir, men det vil være en politisk reaksjon, sier Eide
Lederen for Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon peker på at EU ser på Norge som «først og fremst en energinasjon».
– Så man skulle kunne anta et svar av samme størrelse som de anser energisamarbeidet for å være.
Føre var
Det har vært uttrykt frykt for at Norge kan miste kontroll over vannkraften dersom Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke og dermed underlegges EUs energitilsyn Acer, men Acer har kun myndighet over grensekryssende infrastruktur.
SVs Lars Haltbrekken håper Arbeiderpartiet vender tommelen ned.
– Historien har vist at vi kan ha samarbeid med EU på energiområdet uten å avgi suverenitet slik vi står i fare for å gjøre nå. Hva vil Ap gjøre dersom det viser seg at Acer tar langt mer vidtrekkende beslutninger om noen år? Da har vi stilt oss selv i en svært vanskelig posisjon. Her må vi være føre var, derfor håper vi Ap går sammen oss og sier nei til norsk tilslutning til Acer, sier SVs Lars Haltbrekken.
I tillegg til SV har også Senterpartiet og Rødt allerede sagt nei, og ifølge Klassekampen ligger Kristelig Folkeparti også an til å gå imot Acer. Dermed vil Ap trolig bli tungen på vektskålen i avgjørelsen.
– Ikke i mål
Støre lover ordførerne at stortingsgruppa vil si nei «dersom kjerneverdiene som blant annet er nevnt i deres opprop er truet».
– Vi er nå i sluttfasen i forhandlingene i Stortinget. Rapportene jeg har fått, tyder på at vi har muligheter til å vinne gjennomslag for de strenge forutsetningene vi har stilt opp på vår liste. Men vi er ikke i mål, sier Støre.
(©NTB)
EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.
Byrået har hovedkvarter i Slovenias hovedstad Ljubljana. Direktør siden etableringen er Alberto Pototschnig.
Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.
Det er oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, skal tas inn i EØS-avtalen.
Formelt skal Stortinget behandle samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 5. mai 2017 om innlemmelse av energimarkedspakken i EØS-avtalen. Energi- og miljøkomiteen har frist til 15. mars med å avgi innstilling i saken, som skal behandles i plenum 22. mars.
(Kilder: ACER, Wikipedia, Stortinget)
Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett.
Anken fra Greenpeace Norge og Natur og Ungdom direkte til Høyesterett må forkastes, konkluderer regjeringsadvokaten i sitt tilsvar til Høyesteretts ankeutvalg.
Staten ble frifunnet i Norges første klimarettssak da Oslo tingrett i januar kom fram til at regjeringens tildeling av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet – også kjent som 23. konsesjonsrunde – ikke bryter med Grunnlovens paragraf 112.
Den såkalte miljøparagrafen slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas.
Klimaendringer
Miljøorganisasjonene frykter for konsekvensene dersom Høyesteretts ankeutvalg ikke slipper klimasøksmålet direkte inn.
– En behandling av saken i lagmannsretten kan forlenge prosessen med over et år. Flere selskaper har varslet at de ønsker å sette i gang oljeleting i et av våre mest sårbare områder allerede til våren. Derfor haster det med en avklaring, sier lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, til NTB.
Truls Gulowsen, som leder Greenpeace Norge, sier at klimaendringene ikke venter på ekstrarunder i domstolene.
– Klimautslippene fortsetter å øke, og penger blir investert i de tildelte lisensene. Vi ba om en direkte anke til Høyesterett for å få avklart dette viktige spørsmålet raskt. Det er synd at staten ønsker å ta lengste vei til målet, sier Gullowsen til NTB.
Ingen risiko
Regjeringsadvokaten argumenterer på sin side med at det uansett vil gå mange år med utredninger av lønnsomhet og klimakonsekvenser før det eventuelt blir snakk om mulig produksjon, og at leteboring ikke medfører noen miljørisiko som bryter med Grunnlovens klimaparagraf.
Dessuten er 23. konsesjonsrunde, som ble vedtatt av Stortinget i 2016, resultat av en omfattende runde, og sånn sett uansett gyldig, mener regjeringsadvokaten.
Som i tingretten, advarer statens jurister også mot en rettsliggjøring av demokratisk forankret politikk med brede og godt forankrede prosesser.
Ekstrakostnad
For miljøorganisasjonene innebærer det en stor ekstrakostnad å gå det normale rettsløpet.
– Rundt 3 millioner kroner er brukt på prosessen til nå. Det blir klart dyrere for oss med tre rettsprosesser enn med to. Men vi skal få det til, enten med kronerulling eller med en kombinasjon av kronerulling og kostnadskutt. Dette er viktig sak for oss, sier Gulowsen til NTB.
Han merker seg at regjeringsadvokaten i anketilsvaret går langt i å gi klimaorganisasjonene rett i at klimasøksmålet og spørsmål om tolking av Grunnlovens 112 er av prinsipiell betydning.
(©NTB)
Statoil
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Statoil endte på 178,90 kroner etter å ha vært nede i 178,35 og oppe i 180,70 kroner. 3.300.705 aksjer skiftet eiere i Statoil løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner.
TGS
AkerBP
Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet.
AkerBP svingte mellom 197,40 og 202,40 og avsluttet på 202,20 kroner. Totalt ble det omsatt for 127.541.752,30 kroner fordelt på 635.729 aksjer og 3.060 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 234,40 kroner, og den har vært nede i 28,20 kroner.
Aker Solutions
Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land.
Aker Solutions svingte mellom 43,58 og 44,96 og avsluttet på 44,53 kroner. 1.161.703 aksjer skiftet eiere i Aker Solutions løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner.
DNO
DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser.
DNO falt med 1.3% prosent til 10,70 kroner. Totalt ble det omsatt for 61.583.802,86 kroner fordelt på 5.752.365 aksjer og 2.651 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 4,34 og oppe i 24,94 kroner.
PGS
Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet.
PGS falt fra 26,29 til 25,87 kroner. Totalt ble det omsatt for 83.307.263,08 kroner fordelt på 3.251.345 aksjer og 3.368 handler. PGS har vært nede i 12,02 og oppe i 97,07 kroner.
Subsea 7
Subsea 7 falt fra 120,40 til 117,40 kroner. Det ble omsatt 1.792.292 aksjer i Subsea 7 med en total omsetning på 210.297.002,85 kroner. På det meste har aksjekursen vært oppe i 143,70 kroner, og den har vært nede i 44,35 kroner.
BW LPG
BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet.
BW LPG endte på 39,00 kroner etter å ha vært nede i 38,15 og oppe i 39,10 kroner. Totalt ble det omsatt for 41.639.315,54 kroner fordelt på 1.078.137 aksjer og 2.202 handler. BW LPG har vært nede i 18,62 og oppe i 90,50 kroner.
Questerre Energy
Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter.
Questerre Energy Corporation endte på 5,97 kroner etter å ha vært nede i 5,83 og oppe i 6,30 kroner. 5.024.196 aksjer skiftet eiere i Questerre Energy Corporation løpet av dagen.
TGS
TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden.
TGS endte på 198,15 kroner etter å ha vært nede i 195,50 og oppe i 198,85 kroner. Totalt ble det omsatt for 91.792.445,30 kroner fordelt på 464.895 aksjer og 3.868 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 229,30 kroner, og den har vært nede i 107,00 kroner.
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Arbeiderpartiet kan bli tungen på vektskålen i striden om norsk medlemskap i EUs energibyrå Acer. Nesten 100 Ap-ordførere ber partiet si nei.
LOs to største forbund, Fagforbundet og Fellesforbundet, vedtok torsdag at de også er imot et medlemskap. EL og IT Forbundet er allerede motstander, og dermed også LO som helhet dersom saken blir tatt opp der, skriver Klassekampen.
Stridens handler om norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, som vil føre til at Norge blir underlagt EUs energitilsyn Acer. Flere frykter at Norge dermed kan miste kontroll over vannkraften.
Sp, Rødt og SV har allerede sagt nei, og ifølge avisen ligger Kristelig Folkeparti også an til å gå imot Acer.
Innad i Ap er det uenighet om medlemskap. 97 ordførere har levert et opprop til stortingsgruppa der de krever at partiet sier nei. Også flere fylkeslag er imot.
Aps stortingsgruppe krever at regjeringen innfrir seks forutsetninger for at partiet skal kunne støtte EUs tredje energimarkedspakke, blant annet at private utenlandskabler skal stoppes.
Stortingets energi- og miljøkomité har fått utsatt fristen til 19. mars med å avgi innstilling i saken, ifølge avisen. Norge har aldri tidligere brukt reservasjonsretten i EØS-avtalen mot et EU-direktiv.
Organisasjonen Nei til EU merker engasjementet knyttet til spørsmålet om medlemskap i energibyrået, skriver Nationen. Blant 600 nye medlemmer i Nei til EU siden nyttår, oppgir de fleste energipakken som hovedgrunn.
(©NTB)
Det brenner fredag morgen fortsatt i avfallsanlegget i Haraldrudveien i Oslo. Brann- og redningsetaten tror det vil ta tid før brannen er slukket helt.
– Det er fortsatt mye hardpakket papir som brenner, sier brigadesjef Tor Arne Elvrum i Oslo brann- og redningsetat til NTB klokken 5.15 fredag morgen, rundt 20 timer etter at brannen oppsto. På grunn av et tak som delvis har rast, har det vært utrygt for brammannskapene å ta seg inn og slukke.
– Det har vært en utfordring med sikkerheten til mannskapet vårt, men nå har vi stor effektivitet i å få tak i det som brenner og få slukket det som er der.
Politiet og brannvesenet fikk melding om brannen i anlegget til Norsk Gjenvinning klokken 9.38 torsdag. Brannen var så kraftig at røyken kunne ses over store deler av byen, og på Nakholmen i Oslofjorden falt det svarte papirbiter ned fra himmelen, meldte NRK. Først langt utpå ettermiddagen begynte brannvesenet å få kontroll.
– Norsk Gjenvinning har stilt med maskiner som gjør arbeidet mye enklere. Det er tjukke sammenpressede klumper med papir som brenner, så når vi spyler dem, så går ikke vannet gjennom, men renner bare av. Men ved hjelp av maskinene henter de ut ballene og deler dem opp, slik at mannskapet lettere kan slukke dem, forklarer Elvrum til NTB.
Til tross for at arbeidet går lettere, tror brigadesjefen det vil ta lang tid før alt er slukket.
– Jeg tenker at det går langt utover dagen fredag, for det er store mengder med papir der.
(©NTB)
Gassplattformen Aasta Hansteen ble døpt torsdag. Plattformen skal etter planen ha produksjonsstart innen årets siste kvartal.
Dåpsseremonien foregikk i Digernessundet utenfor Stord. Der skal Aasta Hansteen ferdigstilles, før plattformen i april skal fraktes ut i Norskehavet rundt 320 kilometer vest for Bodø.
Plattformen skal driftes fra Harstad, og den kommer til å hente gass opp fra 1.270 meters dyp.
Gassplattformen er oppkalt etter den norske kvinnesakspioneren Aasta Hansteen. Hansteen ble født 12. desember 1824 i det daværende Christiania. Hun utdannet seg til profesjonell kunstmaler og var en av de første kvinnene som fikk en formell, faglig utdannelse.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon